Dommernes bok 20:9
Men nå er dette hva vi skal gjøre med Gibea: Vi skal gå opp mot den ved lodd.
Men nå er dette hva vi skal gjøre med Gibea: Vi skal gå opp mot den ved lodd.
Dette er det vi vil gjøre med Gibea: Vi vil gå opp mot den etter loddtrekning.
Dette er det vi vil gjøre mot Gibea: Vi går mot den ved loddtrekning.
Dette er det vi vil gjøre mot Gibea: Vi går mot den fordelt ved lodd.
'Dette er hva vi skal gjøre mot Gibea: Vi vil trekke lodd om byen.'
Men nå skal vi gjøre dette mot Gibea: Vi vil gå opp dit etter loddkasting.
Men nå er dette planen vår mot Gibeah;
Dette er hva vi vil gjøre mot Gibea: Vi vil trekke lodd og dra mot dem.
"Dette er hva vi skal gjøre mot Gibea: vi skal gå opp mot den etter loddtrekning."
Men dette er hva vi skal gjøre med Gibea; vi vil gå opp imot det ved loddkasting.
Men nå skal vi gjøre følgende med Gibeah: Vi skal ved loddtrekning angripe den.
Men dette er hva vi skal gjøre med Gibea; vi vil gå opp imot det ved loddkasting.
Nå skal vi gjøre dette mot Gibea: Vi vil kaste lodd for å bestemme hvem som skal gå.
This is what we will do to Gibeah: We will decide by casting lots.
Dette er hva vi skal gjøre med Gibea: Vi skal trekke lodd over den.'
Men det er nu den Gjerning, som vi ville gjøre mod Gibea: (vi ville drage) imod den efter Lod.
But now this shall be the thing which we will do to Gibeah; we will go up by lot against it;
Men nå skal dette være den tingen vi skal gjøre mot Gibea; vi vil gå opp mot det ved loddtrekning;
But now this is what we will do to Gibeah: we will go up by lot against it;
But now this shall be the thing which we will do to Gibeah; we will go up by lot against it;
Men nå er dette det vi skal gjøre mot Gibea: Vi skal gå imot det ved loddtrekning.
Nå skal vi gjøre slik med Gibea: Vi går mot dem etter loddtrekning.
Men dette er hva vi vil gjøre med Gibea: Vi vil gå mot det etter Herrens beslutning;
But now this is the thing{H1697} which we will do{H6213} to Gibeah:{H1390} [we will go up] against it by lot;{H1486}
But now this shall be the thing{H1697} which we will do{H6213}{(H8799)} to Gibeah{H1390}; we will go up by lot{H1486} against it;
but this wil we do now agaynst Gibea: Let vs cast lot,
But now this is that thing which we will do to Gibeah: we wil goe vp by lot against it,
But this shalbe it that we will do to Gibea: we will go vp by lot against it:
But now this [shall be] the thing which we will do to Gibeah; [we will go up] by lot against it;
But now this is the thing which we will do to Gibeah: [we will go up] against it by lot;
and now, this `is' the thing which we do to Gibeah -- against it by lot!
But now this is the thing which we will do to Gibeah: [we will go up] against it by lot;
But this is what we will do to Gibeah: we will go up against it by the decision of the Lord;
But now this is the thing which we will do to Gibeah: [we will go up] against it by lot;
Now this is what we will do to Gibeah: We will attack the city as the lot dictates.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10 Og vi vil ta ti mann av hundre fra alle Israels stammer, og hundre av tusen, og tusen av ti tusen, for å hente forsyninger til folket, så de kan gjøre det når de kommer til Gibea i Benjamin, i henhold til all den dårskap de har gjort i Israel.
11 Så samlet alle Israels menn seg mot byen, forent som én mann.
12 Israels stammer sendte menn gjennom hele Benjamins stamme og sa: Hva er denne ugjerningen som har skjedd blant dere?
13 Gi nå fra dere de onde mennene som er i Gibea, så vi kan forfølge dem med døden og fjerne ondskapen fra Israel. Men Benjamin ville ikke høre på sine brødre, Israels barn.
14 Og Benjamin-folket samlet seg fra byene til Gibea, for å dra ut til kamp mot Israels barn.
15 Og Benjamin-folket ble talt den dagen, fra byene, tjue-seks tusen menn som bar sverd, i tillegg til innbyggerne i Gibea, som ble talt til syv hundre utvalgte menn.
8 Da reiste hele folket seg som én mann og sa: Ingen av oss går til sine telt, og ingen av oss vender tilbake til sitt hus.
17 Og Israels menn, bortsett fra Benjamin, ble talt til fire hundre tusen menn som bar sverd: alle disse var krigsfolk.
18 Israels barn dro opp til Betel og spurte Herren til råds og sa: Hvem skal først dra opp i strid mot Benjamins barn for oss? Og Herren sa: Juda skal gå opp først.
19 Israels barn sto opp om morgenen og slo leir mot Gibea.
20 Israels menn gikk ut til strid mot Benjamin, og Israels menn stilte seg opp til kamp mot dem ved Gibea.
21 Benjamins barn kom ut fra Gibea og la i grus tjue to tusen av Israels menn den dagen.
28 og Pinehas, sønn av Eleasar, sønn av Aron, stod foran den i de dager), og sa: Skal jeg enda én gang gå ut til strid mot Benjamins barn, min bror, eller skal jeg avstå? Og Herren sa: Dra opp, for i morgen vil jeg gi ham i din hånd.
29 Da satte Israel folk i bakhold rundt omkring Gibea.
30 Israels barn dro opp mot Benjamins barn den tredje dagen, og stilte seg opp mot Gibea som de hadde gjort tidligere.
31 Benjamins barn dro ut mot folket og ble lokket bort fra byen; og de begynte å slå og drepe folk, som tidligere, på veiene som en gikk opp til Betel og den andre til Gibea, på marken, omtrent tretti israelitter.
32 Benjamins barn sa: De er slått ned for oss som først. Men Israels barn sa: La oss flykte, og trekke dem bort fra byen til veiene.
33 Og alle Israels menn reiste seg fra sitt sted og stilte seg opp ved Baal-Tamar; og Israels bakholdsfolk brøt fram fra sitt sted, selv fra Maareh-Geba.
34 Og ti tusen utvalgte menn fra hele Israel kom foran Gibea, og slaget var hardt; men de visste ikke at ulykken var nær dem.
35 Herren slo Benjamin foran Israel; og Israels barn ødela av Benjamin den dagen tjue-fem tusen og ett hundre menn; alle disse bar sverd.
36 Da så Benjamin-folket at de var slått; for Israels menn ga dem vei, fordi de stolte på bakholdsfolkene de hadde stilt opp mot Gibea.
37 Og bakholdsfolkene skyndte seg og slo til mot Gibea; og de trengte inn i byen og slo alle innbyggerne i byen med sverdets egg.
38 Nå var det bestemt tegn mellom Israels menn og bakholdsfolkene at de skulle få en stor røyksky til å stige opp fra byen.
39 Og Israels menn snudde seg i kampen, og Benjamin begynte å slå og drepe om lag tretti menn fra Israels utvalgte menn; for de sa: Sannelig, de er slått ned for oss som i det første slaget.
3 (Benjamin-folket hadde hørt at Israels barn hadde dratt opp til Mispa.) Og Israels barn sa: Fortell oss hvordan denne ugjerningen skjedde.
12 Men hans herre sa til ham: Vi skal ikke gå inn i en fremmed by som ikke tilhører Israels barn; la oss dra videre til Gibea.
13 Og han sa til sin tjener: Kom, la oss nærme oss en av disse stedene; vi kan overnatte i Gibea eller Rama.
14 Så dro de videre på sin vei; og solen gikk ned over dem nær Gibea, som tilhører Benjamin.
15 De tok av veien for å overnatte i Gibea; han gikk inn og satte seg i byens gate, for det var ingen som tok dem inn i sitt hus for natten.
16 Se, en gammel mann kom fra arbeid på marken om kvelden; mannen var fra Efraims høyland og bodde midlertidig i Gibea, men mennenene der var benjamitter.
25 Og Benjamin kom ut mot dem fra Gibea den andre dagen og la i grus ytterligere atten tusen av Israels barn; alle disse bar sverd.
11 Lotten falt på Benjamins stamme etter deres familier, og grensene for deres lodd gikk mellom Judas barn og Josefs barn.
23 Og Israels barn gikk opp og gråt for Herren til kvelden, og de spurte Herren og sa: Skal jeg igjen gå fram mot Benjamins barn, min bror, til kamp? Og Herren sa: Dra opp mot ham.
5 og jeg, og alt folket som er med meg, vil nærme oss byen. Og det skal skje, når de kommer ut mot oss, som første gang, at vi vil flykte for dem;
12 Så skal vi komme over ham på et sted der han blir funnet, og vi vil gå til angrep som dugg faller på jorden; og av ham og av alle de mennene som er med ham, vil vi ikke etterlate oss så mye som én.
10 Mennene i Jabesj sa: I morgen skal vi komme ut til dere, så skal dere gjøre med oss hva dere synes er godt.
3 Og Juda sa til sin bror Simeon: Kom opp med meg til mitt lodd, så vi kan kjempe mot kanaaneerne; så vil jeg også gå med deg til ditt lodd. Så Simeon gikk med ham.
6 Dere skal beskrive landet i syv deler og gi beskrivelsen til meg her, så skal jeg kaste lodd for dere foran Herren, vår Gud.
10 Men hvis de sier: Kom opp til oss; da vil vi gå opp, for Herren har gitt dem i vår hånd. Dette skal være tegnet for oss.
5 Og mennene i Gibea reiste seg mot meg, omringet huset om natten; de hadde til hensikt å drepe meg, men de krenket min medhustru, og hun døde.
32 Nå, stå opp om natten, du og de folk som er med deg, og legg dere i bakhold på marken.
9 Og se om den går oppover langs sin egen grense til Bet-Semes. Da har han gjort denne store ondskapen mot oss. Men hvis ikke, så skal vi vite at det ikke var hans hånd som slo oss, men det hendte ved en tilfeldighet.
13 For vi vil ødelegge dette stedet, fordi klageropet over dem har blitt stort for Herren, og Herren har sendt oss for å ødelegge det.
4 «Kom opp til meg og hjelp meg, så vi kan slå Gibeon, for de har sluttet fred med Josva og Israels folk.»
9 Å Israel, du har syndet siden Gibeahs dager: der sto de; slaget mot de urettferdiges barn når dem ikke i Gibeah.
9 Og de sa: Gå til side. Og de sa: Denne mannen kom hit for å bo som fremmed, og nå vil han dømme oss. Nå skal vi behandle deg verre enn dem. Og de trengte hardt mot mannen Lot og nærmet seg for å bryte opp døren.
20 slik at vi også kan være som alle andre folkeslag, at vår konge kan dømme oss, gå foran oss og føre våre kriger.
20 Så førte Samuel Israels stammer fram, og Benjamins stamme ble valgt.
43 De omsluttet benjaminittene, jaget dem og trampet dem ned på hvilestedet deres, til de kom overfor Gibea mot soloppgangen.
14 Du skal legge din lodd blant oss, vi skal alle ha en felles kasse.