Lukas 19:25
De sa til ham: Herre, han har ti pund.
De sa til ham: Herre, han har ti pund.
De sa til ham: Herre, han har jo ti miner.
De sa til ham: ‘Herre, han har jo ti pund.’
De sa til ham: ‘Herre, han har jo ti pund!’
Og de sa til ham: «Herre, han har ti pund.»
(De sa til ham: "Herre, han har ti miner.")
Og de sa til ham: «Herre, han har ti miner.»
De sa til ham: ‘Herre, han har allerede ti pund.’
De sa til ham: Herre, han har ti pund.
(De sa til ham: 'Herre, han har ti pund.')
De sa til ham: Herre, han har ti pund.
Og de svarte: 'Herre, han har ti pund.'
De sa til ham: ‘Herre, han har allerede ti pund.’
De sa til ham: ‘Herre, han har allerede ti pund.’
De sa til ham: 'Herre, han har ti miner.'
(They said to him, 'Master, he already has ten minas!')
(De sa til ham: 'Herre, han har jo ti pund!')
— og de sagde til ham: Herre! han haver ti Pund; —
(And they said unto him, Lord, he hath ten pounds.)
('Herre, han har ti pund,' sa de.)
And they said to him, Lord, he has ten pounds.
And they said unto him, Lord, he hath ten pounds.)
De sa til ham: 'Herre, han har ti miner!'
(De sa til ham: Herre, han har ti pund.)
De sa til ham: ‘Herre, han har allerede ti pund.’
And{G2532} they said{G2036} unto him,{G846} Lord,{G2962} he hath{G2192} ten{G1176} pounds.{G3414}
(And{G2532} they said{G2036}{(G5627)} unto him{G846}, Lord{G2962}, he hath{G2192}{(G5719)} ten{G1176} pounds{G3414}.)
And they sayd vnto him: Lorde he hath ten pounde.
And they sayde vnto him: Syr, he hath ten pounde already.
(And they sayd vnto him, Lord, hee hath ten pieces.)
And they sayde vnto hym: Lorde he hath ten peeces.
‹(And they said unto him, Lord, he hath ten pounds.)›
"They said to him, 'Lord, he has ten minas!'
(and they said to him, Sir, he hath ten pounds) --
And they said unto him, Lord, he hath ten pounds.
And they say to him, Lord, he has ten pounds.
"They said to him, 'Lord, he has ten minas!'
But they said to him,‘Sir, he has ten minas already!’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23 Hvorfor satte du da ikke pengene mine i banken, så jeg kunne få dem tilbake med renter når jeg kom?
24 Han sa til dem som sto der: Ta pundet fra ham og gi det til den som har ti pund.
12 Han sa: En mann av høy byrd dro til et land langt borte for å få kongemakten og så komme tilbake.
13 Han kalte til seg ti av sine tjenere og ga dem ti pund og sa til dem: Gå i handel med dette til jeg kommer tilbake.
14 Men hans borgere hatet ham og sendte en utsending etter ham, for de ville ikke at han skulle være konge over dem.
15 Da han kom tilbake etter å ha fått kongemakten, kalte han til seg de tjenerne som han hadde gitt pengene, for å få vite hva hver av dem hadde tjent.
16 Den første kom fram og sa: Herre, ditt pund har gitt ti pund til.
17 Han svarte: Godt gjort, du gode tjener! Fordi du har vært tro i smått, skal du ha myndighet over ti byer.
18 Den andre kom og sa: Herre, ditt pund har gitt fem pund.
19 Han sa til ham: Vær også du herre over fem byer.
20 En annen kom og sa: Herre, her er ditt pund, som jeg har hatt gjemt i et tørkle.
26 Jeg sier dere: Enhver som har, han skal få, men den som ikke har, fra ham skal selv det han har bli tatt.
14 For det er som en mann som dro til et fremmed land. Han kalte på tjenerne sine og overlot dem sine eiendeler.
15 Til en ga han fem talenter, til en annen to, og til en annen én, hver etter deres evne. Så reiste han.
16 Straks gikk han som hadde fått fem talenter og drev handel med dem, og han tjente fem talenter til.
17 På samme måte gikk han som hadde fått to talenter, og tjente to til.
18 Men han som hadde fått én talent, gikk bort, gravde et hull i jorden, og gjemte sin herres penger.
19 En lang tid etterpå kom herren til disse tjenerne og holdt regnskap med dem.
20 Han som hadde fått fem talenter kom og hadde med seg fem talenter til. Han sa: Herre, du overlot meg fem talenter. Se, jeg har tjent fem talenter til.
21 Hans herre sa til ham: Godt gjort, du gode og tro tjener. Du har vært tro i smått, jeg vil sette deg over mye. Gå inn til din herres glede.
22 Han som hadde fått to talenter kom også og sa: Herre, du overlot meg to talenter. Se, jeg har tjent to talenter til.
23 Hans herre sa til ham: Godt gjort, du gode og tro tjener. Du har vært tro i smått, jeg vil sette deg over mye. Gå inn til din herres glede.
24 Men han som hadde fått én talent, kom og sa: Herre, jeg visste at du er en hard mann, som høster hvor du ikke sådde, og samler hvor du ikke strødde.
25 Jeg ble redd og gikk og gjemte talenten din i jorden. Her har du ditt.
26 Hans herre svarte og sa til ham: Du onde og late tjener, du visste at jeg høster hvor jeg ikke sådde, og samler hvor jeg ikke strødde?
27 Da burde du ha satt pengene mine i banken, så jeg ved min komme kunne fått mitt igjen med renter.
28 Ta derfor talenten fra ham, og gi den til ham som har ti talenter.
29 For til hver den som har, skal det bli gitt, og han skal ha overflod. Men fra den som ikke har, skal selv det han har bli tatt bort.
24 Da han begynte oppgjøret, ble en ført fram for ham som skyldte ti tusen talenter.
25 Fordi han ikke hadde noe å betale med, befalte herren at han skulle selges, og hans kone og barn og alt han eide, og at gjelden skulle betales.
26 Da kastet tjeneren seg ned for ham og sa: Herre, ha tålmodighet med meg, så skal jeg betale deg alt.
9 Da de som var leid ved den ellevte timen kom, fikk de hver en denar.
10 Og da de første kom, trodde de at de ville få mer; men de fikk også hver en denar.
11 Da de fikk det, murret de mot husbonden,
25 For den som har, til ham skal det gis; og den som ikke har, fra ham skal selv det tas bort som han har.
5 Så kalte han til seg hver av sin herres skyldnere og sa til den første: Hvor mye skylder du min herre?
6 Han svarte: Hundre tønner olje. Da sa han: Ta gjeldsbrevet ditt, sett deg ned og skriv femti.
7 Deretter sa han til en annen: Og du, hvor mye skylder du? Han svarte: Hundre tønner hvete. Da sa han: Ta gjeldsbrevet ditt og skriv åtti.
41 En utlåner hadde to skyldnere. Den ene skyldte fem hundre denarer, og den andre femti.
13 Men han svarte en av dem: Venn, jeg gjør deg ingen urett; ble du ikke enig med meg om en denar?
14 Ta det som er ditt, og gå. Jeg vil gi denne siste like mye som deg.
19 Vis meg mynten som skatten betales med. Og de brakte til ham en denar.
37 Men han svarte og sa til dem: Gi dere dem noe å spise. De sa til ham: Skal vi gå og kjøpe brød for to hundre denarer og gi dem å spise?
1 Han sa også til disiplene: Det var en rik mann som hadde en forvalter, og denne ble anklaget for å sløse bort rikmannens eiendeler.
2 Da kalte han ham til seg og sa: Hva er dette jeg hører om deg? Gi regnskap for din forvaltning, for du kan ikke lenger være min forvalter.
12 For den som har, til ham skal det bli gitt, og han skal ha overflod. Men den som ikke har, fra ham skal det bli tatt, selv det han har.
35 Neste morgen tok han frem to denarer, ga dem til verten og sa: Sørg for ham, og det du legger ut mer, skal jeg betale deg når jeg kommer tilbake.
25 Da sa han til dem: Gi da til keiseren det som tilhører keiseren, og til Gud det som tilhører Gud.
3 Så fortalte han dem denne lignelsen:
47 Jeg sier dere i sannhet, han vil sette ham over alt det han eier.