Lukas 4:41
Også demoner kom ut av mange og skrek: Du er Guds Sønn! Men han truet dem og tillot dem ikke å tale, fordi de visste at han var Kristus.
Også demoner kom ut av mange og skrek: Du er Guds Sønn! Men han truet dem og tillot dem ikke å tale, fordi de visste at han var Kristus.
Også demoner fór ut av mange, mens de ropte og sa: "Du er Kristus, Guds Sønn." Men han truet dem og tillot dem ikke å tale, for de visste at han var Kristus.
Det fór også ut demoner av mange; de ropte og sa: Du er Kristus, Guds Sønn! Men han truet dem og lot dem ikke få tale, fordi de visste at han var Kristus.
Det kom også ut demoner av mange, mens de ropte og sa: Du er Messias, Guds Sønn! Men han truet dem og lot dem ikke få tale, fordi de visste at han var Messias.
Og også onde ånder kom ut av mange, som skrek og sa: «Du er Kristus, Guds Sønn!» Og han irettesatte dem og lot dem ikke tale, for de visste at han var Kristus.
Og fra mange gikk også onde ånder ut, og ropte: «Du er Kristus, Guds Sønn.» Og han forbød dem å tale, fordi de visste at han var Kristus.
Og onde ånder kom også ut av mange, og ropte og sa: Du er Kristus, Guds Sønn. Og han irettesatte dem og lot dem ikke tale, for de visste at han var Kristus.
Også mange demoner kom ut av folk og ropte: Du er Kristus, Guds Sønn! Men han truet dem og tillot dem ikke å snakke, fordi de visste at han var Kristus.
Også demoner fór ut av mange, mens de ropte og sa: Du er Kristus, Guds Sønn. Og han truet dem og tillot dem ikke å tale; for de visste at han var Kristus.
Demonskriker kom også ut av mange og ropte: «Du er Guds Sønn!» Men han refset dem og lot dem ikke snakke, for de visste at han var Kristus.
Demoner kom også ut av mange mens de ropte: 'Du er Kristus, Guds Sønn.' Men han irettesatte dem og tillot dem ikke å tale, for de visste at han var Kristus.
Også mange demoner forlot de syke, ropende: «Du er Kristus, Guds Sønn.» Men han forhindret dem fra å tale, for de visste at han var Kristus.
Fra mange fór også onde ånder ut, og de skrek og sa: «Du er Guds Sønn!» Men han truet dem og lot dem ikke tale, for de visste at han var Kristus.
Fra mange fór også onde ånder ut, og de skrek og sa: «Du er Guds Sønn!» Men han truet dem og lot dem ikke tale, for de visste at han var Kristus.
Demonene kom ut av mange og ropte: "Du er Kristus, Guds Sønn!" Men han truet dem og tillot dem ikke å snakke, fordi de visste at han var Kristus.
Demons also came out of many people, crying out, 'You are the Son of God!' But He rebuked them and would not allow them to speak, because they knew He was the Christ.
Også demoner fór ut av mange og ropte: 'Du er Guds Sønn!' Men han truet dem og tillot dem ikke å tale, for de visste at han var Messias.
Men ogsaa Djævle fore ud af Mange, raabte og sagde: Du er Christus, den Guds Søn; og han truede dem og lod dem ikke tale, thi de vidste, at han var Christus.
And devils also came out of many, crying out, and saying, Thou art Christ the Son of God. And he rebuking them suffered them not to speak: for they knew that he was Christ.
Også onde ånder forlot mange og ropte: "Du er Kristus, Guds Sønn." Men han truet dem og tillot dem ikke å tale, for de visste at han var Kristus.
And demons also came out of many, crying out and saying, You are Christ the Son of God. And he, rebuking them, did not allow them to speak, because they knew he was the Christ.
And devils also came out of many, crying out, and saying, Thou art Christ the Son of God. And he rebuking them suffered them not to speak: for they knew that he was Christ.
Dem er kom også ut av mange, og ropte: "Du er Kristus, Guds Sønn!" Men han truet dem og tillot dem ikke å snakke, for de visste at han var Kristus.
Også demoner kom ut av mange, mens de ropte og sa: 'Du er Kristus, Guds Sønn.' Men han truet dem og tillot dem ikke å tale, fordi de visste at han var Kristus.
Demoner kom også ut av mange og ropte: Du er Guds Sønn. Men han forbød dem å tale, for de visste at han var Messias.
And{G1161} demons{G1140} also{G2532} came out{G1831} from{G575} many,{G4183} crying out,{G2896} and{G2532} saying,{G3754} Thou{G4771} art{G1488} the Son{G5207} of God.{G2316} And{G2532} rebuking{G2008} them,{G846} he suffered{G1439} them{G846} not{G3756} to speak,{G2980} because{G3754} they knew{G1492} that he{G846} was{G1511} the Christ.{G5547}
And{G1161} devils{G1140} also{G2532} came{G1831}{(G5711)} out of{G575} many{G4183}, crying out{G2896}{(G5723)}, and{G2532} saying{G3004}{(G5723)},{G3754} Thou{G4771} art{G1488}{(G5748)} Christ{G5547} the Son{G5207} of God{G2316}. And{G2532} he rebuking{G2008}{(G5723)} them suffered{G1439}{(G5707)} them{G846} not{G3756} to speak{G2980}{(G5721)}: for{G3754} they knew{G1492}{(G5715)} that he{G846} was{G1511}{(G5750)} Christ{G5547}.
And devils also cam out of many of them crying and saying: thou arte Christ the sonne of God. And he rebuked them and suffered them not to speake: for they knewe that he was Christ.
The deuels also departed out of many, criege and sayenge: Thou art Christ the sonne of God. And he rebuked the, & suffred them not to speake: for they knewe that he was Christ.
And deuils also came out of many, crying, and saying, Thou art that Christ that Sonne of God: but he rebuked them, and suffered them not to say that they knewe him to be that Christ.
And deuyls also came out of many, crying & saying: Thou art that Christe, the sonne of God. And he rebuked the, and suffred them not to speake: For they knewe that he was Christe.
And devils also came out of many, crying out, and saying, Thou art Christ the Son of God. And he rebuking [them] suffered them not to speak: for they knew that he was Christ.
Demons also came out from many, crying out, and saying, "You are the Christ, the Son of God!" Rebuking them, he didn't allow them to speak, because they knew that he was the Christ.
And demons also were coming forth from many, crying out and saying -- `Thou art the Christ, the Son of God;' and rebuking, he did not suffer them to speak, because they knew him to be the Christ.
And demons also came out from many, crying out, and saying, Thou art the Son of God. And rebuking them, he suffered them not to speak, because they knew that he was the Christ.
And evil spirits came out of a number of them, crying out and saying, You are the Son of God. But he gave them sharp orders not to say a word, because they had knowledge that he was the Christ.
Demons also came out from many, crying out, and saying, "You are the Christ, the Son of God!" Rebuking them, he didn't allow them to speak, because they knew that he was the Christ.
Demons also came out of many, crying out,“You are the Son of God!” But he rebuked them, and would not allow them to speak, because they knew that he was the Christ.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
34 Han helbredet mange som led av ulike sykdommer, og drev ut mange onde ånder. Han tillot ikke de onde åndene å tale, for de kjente ham.
10 For han hadde helbredet mange, så alle som hadde sykdommer, trengte seg inn på ham for å røre ved ham.
11 Og de urene åndene falt ned foran ham når de så ham, og ropte ut: Du er Guds Sønn!
12 Han påla dem strengt at de ikke skulle gjøre ham kjent.
42 Ved daggry gikk han ut til et ensomt sted. Folkeskarene søkte ham og kom til ham, og prøvde å holde tilbake så han ikke skulle forlate dem.
33 I synagogen var det en mann med en uren ånds demon, og han ropte med høy røst,
34 Ah! Hva har vi med deg å gjøre, Jesus fra Nasaret? Er du kommet for å ødelegge oss? Jeg vet hvem du er, Guds Hellige.
35 Jesus truet ham og sa: Vaer stille og kom ut av ham! Demonen kastet mannen ned midt i blant dem og kom ut av ham, uten å skade ham.
36 Alle ble grepet av forundring og sa til hverandre: Hva slags ord er dette? For med autoritet og kraft befaler han de urene ånder, og de kommer ut.
23 I synagogen var det en mann med en uren ånd, som ropte,
24 Hva har vi med deg å gjøre, Jesus fra Nasaret? Er du kommet for å ødelegge oss? Jeg vet hvem du er, Guds Hellige.
25 Jesus talte strengt til den, sa: Ti stille og kom ut av ham!
26 Den urene ånden rev og slet i ham og skrek høyt før den kom ut.
27 Alle ble forskrekket så de diskuterte seg imellom: Hva er dette? Ny lære med myndighet! Han befaler til og med de urene åndene, og de adlyder ham.
27 Så snart han kom i land, møtte han en mann fra byen som var besatt av demoner. I lang tid hadde han ikke gått med klær, og bodde ikke i noe hus, men blant gravene.
28 Da han så Jesus, skrek han ut, falt ned for ham og ropte med høy røst: Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, du Den Høyestes Sønn? Jeg ber deg, ikke plag meg!
29 For han var i ferd med å befale den urene ånden å fare ut av mannen. Oftere hadde denne ånden grepet ham. Han ble da holdt i forvaring og bundet med lenker og fotjern, men sprengte bindingene og ble drevet av demonen ut i ødemarken.
30 Jesus spurte ham: Hva er ditt navn? Han svarte: Legion, fordi mange demoner hadde gått inn i ham.
31 De ba ham om ikke å befale dem å fare ned i avgrunnen.
40 Da solen gikk ned, førte alle som hadde syke med ulike plager dem til ham, og han la hendene på hver av dem og helbredet dem.
39 Han reiste rundt i hele Galilea, forkynte i synagogene deres og drev ut onde ånder.
7 Og han ropte med høy røst: Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, du Den høyeste Guds Sønn? Jeg ber deg ved Gud, ikke plage meg.
8 For han hadde sagt til ham: Kom ut av mannen, du urene ånd.
28 Da han kom til den andre siden, til gadarenernes område, møtte han to mennesker som var besatt av demoner; de kom ut fra gravene, og var så ville at ingen kunne gå den veien forbi.
29 Og se, de ropte ut og sa: Hva har vi med deg å gjøre, Guds Sønn? Er du kommet hit for å pine oss før tiden?
16 Da det ble kveld, brakte de til ham mange som var besatt av demoner; og han drev ut åndene med et ord og helbredet alle de syke,
18 Og Jesus truet ånden, og den fór ut av ham, og gutten ble frisk fra det øyeblikket.
35 Folk kom da ut for å se hva som hadde skjedd, og de kom til Jesus og fant mannen som demonene hadde forlatt, sittende ved Jesu føtter, kledd og ved sans og samling; og de ble grepet av frykt.
36 De som hadde sett det, fortalte hvordan den besatte mannen var blitt helbredet.
42 Mens gutten ennå kom, kastet demonen ham ned og slet voldsomt i ham. Men Jesus refset den urene ånden, helbredet gutten og ga ham tilbake til faren.
25 Da Jesus så folkemengden strømme til, refset han den urene ånden og sa: Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg, kom ut av ham og kom aldri mer inn i ham.
26 Ånden skrek og rev i ham voldsomt og kom ut; barnet lå som dødt, slik at mange sa: Han er død.
38 Mannen som demonene hadde forlatt, ba om å få være med ham, men Jesus sendte ham hjem og sa:
34 Da kom hele byen ut for å møte Jesus, og da de så ham, ba de ham om å dra bort fra deres område.
22 De skriftlærde som kom ned fra Jerusalem, sa: Han har Beelzebul, og ved demonenes fyrste driver han ut demonene.
32 På kvelden, da solen gikk ned, brakte de til ham alle som var syke og dem som var besatt av onde ånder.
39 en ånd griper ham, og han skriker plutselig; den river og sliter ham så han skummer, og den forlater ham knapt etter å ha påført ham hard medfart.
40 Jeg ba dine disipler å drive den ut, men de kunne ikke.
17 Så begynte de å be ham om å forlate deres grenser.
18 Da han gikk om bord i båten, ba mannen som hadde vært besatt, om å få være med ham.
19 Men han tillot det ikke, og sa til ham: Gå hjem til dine, og fortell dem hvilke store ting Herren har gjort for deg, hvordan han har vist deg miskunn.
31 Demonene ba ham og sa: Hvis du driver oss ut, send oss bort til griseflokken.
14 Og han drev ut en demon som var stum. Da demonen var drevet ut, talte den stumme, og folkemengden undret seg.
39 De som gikk foran, irettesatte ham for at han skulle tie, men han ropte enda høyere: Du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg.
48 Mange skjelte ham ut for at han skulle tie, men han ropte bare enda høyere: Davids sønn, miskunn deg over meg!
24 Men da fariseerne hørte det, sa de: Denne mannen driver ikke ut demoner, uten ved Beelzebub, demonens fyrste.
21 I den samme timen helbredet han mange for sykdommer, plager og onde ånder, og lot mange blinde få synet igjen.
31 Men folkemengden truet dem til å tie; men de ropte enda høyere: Herre, miskunn deg over oss, du Davids sønn!
34 Men fariseerne sa: Ved høvdingen over demonene driver han ut demonene.
20 Mange av dem sa: Han har en demon og er gal. Hvorfor hører dere på ham?