Lukas 8:23
Mens de seilte, sovnet han, og en storm kastet seg over innsjøen, slik at de begynte å ta vann og var i fare.
Mens de seilte, sovnet han, og en storm kastet seg over innsjøen, slik at de begynte å ta vann og var i fare.
Mens de seilte, sovnet han. Da kom en storm av vind ned over innsjøen; båten holdt på å fylles med vann, og de var i fare.
Mens de seilte, sovnet han. Da kom et voldsomt uvær ned over sjøen; båten holdt på å fylles, og de var i fare.
Mens de seilte, sovnet han. Da kom en voldsom storm ned over sjøen; de holdt på å fylles, og de var i fare.
Men mens de seilte, falt han i søvn: og det kom en storm av vind på sjøen; og de ble fylt med vann, og var i fare.
Mens de seilte, la han seg til å sove; og det kom en storm av vind over innsjøen, og båten begynte å fylles med vann, og de var i fare.
Men mens de seilte, falt han i søvn; og det kom en storm av vind over innsjøen, og de ble fylt med vann og var i fare.
Mens de seilte, sovnet han. En virvelvind kom ned over sjøen, og de var i fare da båten fyltes med vann.
Men mens de seilte, sovnet han. Da kom det en stormvind ned over innsjøen, de fylltes av vann og var i fare.
Mens de seilte, sovnet han, og en storm av vind kom ned over sjøen, og de ble fylt opp og var i fare.
Mens de seilte, sovnet han. En storm av vind kom over sjøen, og de ble fylt med vann og var i fare.
Mens de seilte, la han seg til å sove, og en voldsom storm brøt ut over sjøen. Båten fyltes med vann, og de var i stor fare.
Mens de seilte, sovnet han. Da kom en kraftig vindstorm over sjøen, og båten fyltes med vann, og de var i fare.
Mens de seilte, sovnet han. Da kom en kraftig vindstorm over sjøen, og båten fyltes med vann, og de var i fare.
Mens de seilte, sovnet han. Og en voldsom storm kom over sjøen, og båten begynte å fylles med vann, og de var i fare.
As they sailed, He fell asleep. A fierce storm came down on the lake, and they were being swamped and were in great danger.
Mens de seilte, sovnet han. En sterk storm kom ned over sjøen, og båten begynte å bli fylt med vann, så de var i fare.
Men der de seilede, sov han ind; og en Hvirvelvind kom ned paa Søen, og de fik meget Vand ind og vare i Fare.
But as they sailed he fell asleep: and there came down a storm of wind on the lake; and they were filled with water, and were in jeopardy.
Men mens de seilte, falt han i søvn; og en storm kastet seg over innsjøen, og de ble fylt med vann og var i fare.
But as they sailed he fell asleep: and there came down a storm of wind on the lake; and they were filled with water, and were in danger.
But as they sailed he fell asleep: and there came down a storm of wind on the lake; and they were filled with water, and were in jeopardy.
Men mens de seilte, sovnet han. Da kom en stormvind ned over sjøen, og båten fyltes, så de var i fare.
Og mens de seilte, sovnet han, og en storm av vind kom ned over innsjøen, og de var i fare.
Mens de seilte, sovnet han. En stor vindstorm kom over sjøen, båten ble fylt med vann, og de var i fare.
But{G1161} as they{G846} sailed{G4126} he fell asleep:{G879} and{G2532} there came down{G2597} a storm{G2978} of wind{G417} on{G1519} the lake;{G3041} and{G2532} they were filling{G4845} [with water], and{G2532} were in jeopardy.{G2793}
But{G1161} as they{G846} sailed{G4126}{(G5723)} he fell asleep{G879}{(G5656)}: and{G2532} there came down{G2597}{(G5627)} a storm{G2978} of wind{G417} on{G1519} the lake{G3041}; and{G2532} they were filled{G4845}{(G5712)} with water, and{G2532} were in jeopardy{G2793}{(G5707)}.
And as they sayled he fell a slepe and there arose a storme of wynde in ye lake and they were fylled with water and were in ieopardy.
And as they sayled, he slepte. And there came a storme of wynde vpon ye lake, and the wawes fell vpon the, and they stode in greate ioperdy.
And as they sayled, he fell a sleepe, and there came downe a storme of winde on the lake, and they were filled with water, and were in ieopardie.
And they lauched foorth: But as they sayled he fell a slepe, and there came downe a storme on the lake, and they were fylled with water, and were in ieoperdie.
But as they sailed he fell asleep: and there came down a storm of wind on the lake; and they were filled [with water], and were in jeopardy.
But as they sailed, he fell asleep. A wind storm came down on the lake, and they were taking on dangerous amounts of water.
and as they are sailing he fell deeply asleep, and there came down a storm of wind to the lake, and they were filling, and were in peril.
But as they sailed he fell asleep: and there came down a storm of wind on the lake; and they were filling [with water], and were in jeopardy.
But while they were sailing he went to sleep: and a storm of wind came down on the sea, and the boat became full of water and they were in danger.
But as they sailed, he fell asleep. A wind storm came down on the lake, and they were taking on dangerous amounts of water.
and as they sailed he fell asleep. Now a violent windstorm came down on the lake, and the boat started filling up with water, and they were in danger.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23 Og da han steg inn i en båt, fulgte disiplene ham.
24 Og se, det oppstod en voldsom storm på sjøen, slik at båten dekket av bølgene; men han sov.
25 Disiplene gikk da bort og vekket ham og sa: Herre, frels oss, vi går under!
26 Han sa til dem: Hvorfor er dere redde, dere lite troende? Så reiste han seg og talte myndig til vindene og sjøen, og det ble blikk stille.
27 Mennene undret seg og sa: Hva slags mann er dette, at til og med vindene og sjøen lyder ham?
24 De gikk da bort og vekket han opp og sa: Mester, mester, vi omkommer! Han reiste seg, truet vinden og bølgene, og de la seg, og det ble stille.
25 Han sa til dem: Hvor er deres tro? I frykt og undring sa de til hverandre: Hvem er han, som selv vinden og vannet adlyder?
26 De kom da til gerasenernes område, som ligger rett overfor Galilea.
22 En dag gikk han ombord i en båt sammen med disiplene sine, og han sa til dem: La oss dra over til den andre siden av innsjøen. Så satte de ut.
35 På den samme dagen, da det ble kveld, sa han til dem: La oss dra over til den andre siden.
36 De forlot folkemengden, og tok ham med seg i båten, slik han var. Andre båter var også med ham.
37 En stor storm av vind oppsto, og bølgene slo inn i båten, slik at den ble fylt.
38 Men han lå bak i båten og sov på puten, og de vekket ham og sa til ham: Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?
39 Han reiste seg, truet vinden, og sa til sjøen: Fred, vær stille. Vinden la seg, og det ble en dyp ro.
40 Og han sa til dem: Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ikke tro?
41 De ble grepet av stor frykt og sa til hverandre: Hvem er da dette, som både vinden og havet adlyder ham?
24 Båten var nå langt fra land, og den ble presset av bølgene, for vinden var i mot.
25 Men i den fjerde nattevakt kom han til dem, vandrende på sjøen.
26 Da disiplene så ham gå på sjøen, ble de forferdet og sa: Det er et spøkelse! Og de skrek av frykt.
47 Da kvelden kom, var båten midt på sjøen, og han var alene på land.
48 Han så at de slet tungt med å ro, for vinden var imot dem. Og ved den fjerde nattevakten kom han til dem, gående på sjøen, og han ville gå forbi dem.
49 Men da de så ham gå på sjøen, trodde de det var et gjenferd og skrek opp.
50 For de så ham alle og ble skremt. Men straks talte han til dem og sa: Vær ved godt mot! Det er meg, frykt ikke.
51 Han gikk om bord i båten til dem, og vinden stilnet. Og de var meget forundret.
16 Da det ble kveld, gikk disiplene ned til sjøen.
17 De steg om bord i en båt og dro over sjøen mot Kapernaum. Det var blitt mørkt, og Jesus hadde ennå ikke kommet til dem.
18 Sjøen begynte å gå høyt, for det blåste en sterk vind.
19 Da de hadde rodd omtrent 25 eller 30 stadier, så de Jesus gå på sjøen, nærme seg båten, og de ble redde.
20 Men han sa til dem: Det er meg, vær ikke redde.
21 Så ville de ta ham inn i båten, og straks var båten ved land dit de skulle.
11 Så sa de til ham: Hva skal vi gjøre med deg, for at havet skal bli rolig for oss? For havet ble mer og mer stormfullt.
12 Han sa til dem: Ta meg opp og kast meg i havet, da vil havet bli rolig for dere. For jeg vet at det er på grunn av meg denne store stormen har kommet over dere.
13 Mennene rodde likevel hardt for å komme tilbake til land, men de klarte det ikke, for havet ble mer og mer stormfullt mot dem.
32 Da de kom inn i båten, stilnet vinden.
33 Og de som var i båten tilba ham og sa: Sannelig, du er Guds Sønn.
34 Og da de hadde krysset over, kom de til landet, til Gennesaret.
30 Men da han så stormen, ble han redd; og begynte å synke, og ropte: Herre, frels meg!
17 Etter å ha heist den opp, brukte de tauverk for å sikre skipet og fryktet for å bli drevet mot Syrteskjeret, senket de seilet, og slik ble vi drevet av gårde.
18 Da stormen raste voldsomt, begynte de neste dag å kaste lasten over bord.
6 Da de hadde gjort dette, fanget de så mange fisker at garnene begynte å revne.
7 De vinket til partnerne i den andre båten, for at de skulle komme og hjelpe dem. Og de kom og fylte begge båtene, så de nesten sank.
41 Men de støtte på et sted der to hav strømmet sammen, og de kjørte skipet på grunn. Forskibet satt fast og kunne ikke beveges, mens akterskipet brøt opp under bølgenes vold.
13 Så forlot han dem, gikk inn i båten igjen og dro over til den andre siden.
14 De hadde glemt å ta med brød, og hadde ikke mer enn ett brød med seg i båten.
4 Men Herren sendte en mektig vind over havet, og det ble en voldsom storm på havet, så skipet holdt på å brytes i stykker.
5 Sjømennene ble redde, og ropte hver til sin gud, og kastet varene som var på skipet, over bord for å lette det. Men Jona hadde gått ned i skipets innerste deler og lå der og sov tungt.
39 Da det ble dag, kjente de ikke igjen landet, men de så en bukt med en strand, og de planla å sette skipet på land der om mulig.
3 Han gikk inn i en av båtene, som tilhørte Simon, og ba ham om å legge litt ut fra land. Så satte han seg og underviste folket fra båten.
14 Men kort etter slo en voldsom vind fra nordøst, kalt Euraquilo, ned på oss.
29 I frykt for å bli kastet på klippene slapp de fire ankre fra hekken og ønsket at det skulle bli dag.