Lukas 8:24

Norsk oversettelse av ASV1901

De gikk da bort og vekket han opp og sa: Mester, mester, vi omkommer! Han reiste seg, truet vinden og bølgene, og de la seg, og det ble stille.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

  • Norsk KJV Aug 2025

    De gikk bort til ham, vekket ham og sa: Mester, mester, vi går under! Han reiste seg og truet vinden og bølgene, og de la seg, og det ble blikk stille.

  • Norsk lingvistic Aug 2025

    Da gikk de bort og vekket ham og sa: Mester, mester, vi går under! Han reiste seg og truet vinden og bølgene; de la seg, og det ble stille.

  • Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

    De gikk bort og vekket ham og sa: Mester, Mester, vi går under! Han reiste seg og truet vinden og bølgene; da la det seg, og det ble blikk stille.

  • Bibeloversettelse fra KJV1611 og Textus Receptus

    Og de kom til ham og vekket ham og sa, Mester, Mester, vi går under. Da sto han opp og irettesatte vinden og vannets raserianfall: og de stilnet, og det ble ro.

  • NT, oversatt fra gresk

    De gikk til ham og vekket ham, og sa: Mester, Mester, vi går under! Men han reiste seg og talte strengt til vinden og til bølgene, og de stilnet, og det ble ro.

  • Norsk King James

    Og de kom til ham og vekket ham, og sa: Mester, Mester, vi går under. Da stod han opp og irettesatte vinden og vannets raseri; og det opphørte, og det ble stille.

  • Modernisert Norsk Bibel 1866

    De gikk til ham, vekket ham og sa: Mester, Mester, vi går under! Da reiste han seg og befalte vinden og bølgene, og det ble stille.

  • KJV/Textus Receptus til norsk

    De gikk da bort til ham og vekket ham og sa: Mester, mester, vi omkommer. Da reiste han seg og truet vinden og bølgene; og de la seg, og det ble blikk stille.

  • Den norske oversettelsen av Det Nye Testamente

    De gikk da bort til ham og vekket ham og sa: Mester, mester, vi går til grunne. Han sto opp og befalte vinden og vannets bølger, og de roet seg, og det ble stille.

  • Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

    De gikk bort til ham og vekket ham og sa: Mester, mester, vi går under. Da reiste han seg og truet vinden og vannets flodbølge, og de stilnet, og alt ble rolig.

  • o3-mini KJV Norsk

    Disiplene gikk til ham og vekket ham: «Mester, mester, vi går til grunne!» Han reiste seg, gjenklaget vinden og bølgene, og straks stilnet de, slik at det ble rolig.

  • gpt4.5-preview

    De gikk bort og vekket ham og ropte: «Mester, Mester, vi går under!» Da reiste han seg og refset vinden og bølgene, og de la seg, og det ble blikkstille.

  • En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

    De gikk bort og vekket ham og ropte: «Mester, Mester, vi går under!» Da reiste han seg og refset vinden og bølgene, og de la seg, og det ble blikkstille.

  • Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

    De gikk til ham og vekket ham og sa: Mester, mester, vi går under! Da sto han opp, truet vinden og bølgene, og de la seg, og det ble stille.

  • Linguistic Bible Translation from Source Texts

    The disciples went to Him and woke Him up, saying, "Master, Master, we’re going to drown!" He got up, rebuked the wind and the raging waters, and they subsided, and it became calm.

  • NT, oversatt fra gresk Aug2024

    De gikk bort og vekket ham og sa: "Mester, mester, vi går under!" Han reiste seg og truet vinden og stormen; de la seg, og det ble stille.

  • Original Norsk Bibel 1866

    Da traadte de til ham, og vakte ham op og sagde: Mester! Mester! vi forgaae. Men han stod op og truede Vinden og Vandets Bølger; og de lagde sig, og det blev blikstille.

  • King James Version 1769 (Standard Version)

    And they came to him, and awoke him, saying, Master, master, we perish. Then he arose, and rebuked the wind and the raging of the water: and they ceased, and there was a calm.

  • KJV 1769 norsk

    Og de kom til ham, vekket ham og sa: Mester, mester, vi går under! Da sto han opp og truet vinden og bølgene, og de la seg, og det ble stille.

  • KJV1611 – Modern English

    And they came to him, and awoke him, saying, Master, master, we perish. Then he arose, and rebuked the wind and the raging of the water: and they ceased, and there was a calm.

  • King James Version 1611 (Original)

    And they came to him, and awoke him, saying, Master, master, we perish. Then he arose, and rebuked the wind and the raging of the water: and they ceased, and there was a calm.

  • Norsk oversettelse av Webster

    De kom til ham og vekket ham, og sa: "Mester, mester, vi går under!" Han våknet, bød vinden og vannets bølger å roe seg, og de stilnet, og det ble stillhet.

  • Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

    Og de gikk til ham og vekket ham, og sa, 'Mester, mester, vi går under;' men han reiste seg, trøstet vinden og vanns bølger, og det ble stille.

  • Norsk oversettelse av BBE

    Da kom de til ham og vekket ham og sa: Mester, mester, vi går under! Han våknet og truet vinden og bølgene, og stormen la seg, og det ble stille.

  • American Standard Version with Strong's Numbers

    And{G1161} they came to him,{G4334} and awoke{G1326} him,{G846} saying,{G3004} Master,{G1988} master,{G1988} we perish.{G622} And{G1161} he awoke,{G1453} and rebuked{G2008} the wind{G417} and{G2532} the raging{G2830} of the water:{G5204} and{G2532} they ceased,{G3973} and{G2532} there was{G1096} a calm.{G1055}

  • King James Version with Strong's Numbers

    And{G1161} they came to him{G4334}{(G5631)}, and awoke{G1326}{(G5656)} him{G846}, saying{G3004}{(G5723)}, Master{G1988}, master{G1988}, we perish{G622}{(G5731)}. Then{G1161} he arose{G1453}{(G5685)}, and rebuked{G2008}{(G5656)} the wind{G417} and{G2532} the raging{G2830} of the water{G5204}: and{G2532} they ceased{G3973}{(G5668)}, and{G2532} there was{G1096}{(G5633)} a calm{G1055}.

  • Tyndale Bible (1526/1534)

    And they went to him and awoke him sayinge: Master Master we are loost. Then he arose and rebuked the wynde and the tempest of water and they ceased and it wexed calme.

  • Coverdale Bible (1535)

    Then wete they vnto him, and waked him vp, & sayde: Master master, we perishe. Then he arose, and rebuked the wynde, and the tepest of water, and they ceassed, and it waxed calme.

  • Geneva Bible (1560)

    Then they went to him, and awoke him, saying, Master, Master, we perish; he arose, and rebuked the winde, and the waues of water: and they ceased, and it was calme.

  • Bishops' Bible (1568)

    And they came to hym, and awoke hym, saying: Maister, Maister, we are lost. Then he arose, and rebuked the wynde, & the tempest of water, and they ceassed, and it waxed calme.

  • Authorized King James Version (1611)

    And they came to him, and awoke him, saying, Master, master, we perish. Then he arose, and rebuked the wind and the raging of the water: and they ceased, and there was a calm.

  • Webster's Bible (1833)

    They came to him, and awoke him, saying, "Master, master, we are dying!" He awoke, and rebuked the wind and the raging of the water, and they ceased, and it was calm.

  • Young's Literal Translation (1862/1898)

    And having come near, they awoke him, saying, `Master, master, we perish;' and he, having arisen, rebuked the wind and the raging of the water, and they ceased, and there came a calm,

  • American Standard Version (1901)

    And they came to him, and awoke him, saying, Master, master, we perish. And he awoke, and rebuked the wind and the raging of the water: and they ceased, and there was a calm.

  • Bible in Basic English (1941)

    Then they came to him and, awaking him out of his sleep, said, Master, Master, destruction is near. And he, when he was awake, gave orders to the wind and the rolling waves, and the storm came to an end, and all was calm.

  • World English Bible (2000)

    They came to him, and awoke him, saying, "Master, master, we are dying!" He awoke, and rebuked the wind and the raging of the water, and they ceased, and it was calm.

  • NET Bible® (New English Translation)

    They came and woke him, saying,“Master, Master, we are about to die!” So he got up and rebuked the wind and the raging waves; they died down, and it was calm.

Henviste vers

  • Sal 65:7 : 7 du som stiller havets brusing, bølgenes larm og folkenes opprør.
  • Luk 4:39 : 39 Han bøyde seg over henne og truet feberen, og den forlot henne. Straks sto hun opp og tjente dem.
  • 2 Kor 1:9-9 : 9 Ja, vi hadde selv dødsdommen i oss, for at vi ikke skulle stole på oss selv, men på Gud som oppvekker de døde: 10 Han som fridde oss fra så stor en død, og fremdeles vil frie oss; vi har satt vårt håp til at han også i fremtiden vil frie oss;
  • Luk 5:5 : 5 Simon svarte: "Mester, vi har strevd hele natten uten å få noe, men på ditt ord vil jeg kaste ut garnene."
  • Joh 2:2-6 : 2 Jesus og hans disipler var også invitert til bryllupet. 3 Da vinen tok slutt, sa Jesu mor til ham: De har ikke mer vin. 4 Jesus sa til henne: Kvinne, hva har jeg med deg å gjøre? Min tid er ennå ikke kommet. 5 Hans mor sa til tjenerne: Gjør det han sier til dere. 6 Det sto seks vannkar av stein der, som jødene pleide å bruke til renselse, hvert på to eller tre mål.
  • Sal 69:1-2 : 1 Frels meg, Gud, for vannet når meg til sjelen. 2 Jeg synker ned i dyp gjørme, hvor det ikke er noe fast grunnlag; jeg har kommet inn i dype vann, hvor flomvannene oversvømmer meg.
  • Sal 104:6-9 : 6 Du dekket den med dypet som med et klede; vannene stod over fjellene. 7 For din trussel flyktet de; ved lyden av ditt torden for de bort i hast. 8 Fjellene steg opp, dalene sank ned, til stedet du hadde grunnlagt for dem. 9 Du satte en grense som de ikke kan krysse, så de ikke skal dekke jorden igjen.
  • Sal 107:25-29 : 25 For han taler, og hever stormvinden, som løfter opp bølgene. 26 De stiger opp til himmelen, synker ned til dypet: deres sjel smelter bort på grunn av nød. 27 De tumler og vakler som en drukken mann, og er ved enden av sin kløkt. 28 Da roper de til Herren i sin nød, og han fører dem ut av deres trengsler. 29 Han gjør stormen til stillhet, så bølgene klamrer seg fast.
  • Sal 116:3-4 : 3 Dødens bånd omsluttet meg, og dødsrikets redsler grep meg; jeg fant nød og sorg. 4 Da påkalte jeg Herrens navn: Å Herre, jeg ber deg, fri min sjel.
  • Sal 142:4-5 : 4 Se til høyre og se; for det er ingen som kjenner meg: Tilflukten svikter meg; ingen bryr seg om min sjel. 5 Jeg ropte til deg, Herre; jeg sa: Du er min tilflukt, min del i de levendes land.
  • Jes 50:2 : 2 Hvorfor, når jeg kom, var det ingen der? Når jeg kalte, var det ingen som svarte? Er hånden min for kort til å gjenløse, eller har jeg ingen kraft til å befri? Se, ved mitt tilrop tørker jeg ut havet, jeg gjør elvene til en ørken: deres fisk blir stinkende fordi det ikke finnes vann, og de dør av tørst.
  • Jer 5:22 : 22 Frykter dere ikke meg? sier Herren. Skal dere ikke skjelve foran mitt åsyn, som har satt sand som grense for havet, med en evig forordning, slik at det ikke kan overskride den? Og selv om bølgene bruser, kan de ikke seire; selv om de brøler, kan de ikke overskride det.
  • Klag 3:54-56 : 54 Vann har strømmet over hodet mitt; jeg sa: Jeg er avskåret. 55 Jeg ropte på ditt navn, Herre, fra den dypeste fangehullet. 56 Du hørte min røst; skjul ikke ditt øre for min sukk, for min rop.
  • Nah 1:4 : 4 Han truer havet og tørker det ut, og tørker opp alle elvene: Bashan blekner, og Karmel, og blomstene i Libanon visner.
  • Matt 14:30 : 30 Men da han så stormen, ble han redd; og begynte å synke, og ropte: Herre, frels meg!

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Matt 8:23-27
    5 vers
    90%

    23 Og da han steg inn i en båt, fulgte disiplene ham.

    24 Og se, det oppstod en voldsom storm på sjøen, slik at båten dekket av bølgene; men han sov.

    25 Disiplene gikk da bort og vekket ham og sa: Herre, frels oss, vi går under!

    26 Han sa til dem: Hvorfor er dere redde, dere lite troende? Så reiste han seg og talte myndig til vindene og sjøen, og det ble blikk stille.

    27 Mennene undret seg og sa: Hva slags mann er dette, at til og med vindene og sjøen lyder ham?

  • Mark 4:35-41
    7 vers
    90%

    35 På den samme dagen, da det ble kveld, sa han til dem: La oss dra over til den andre siden.

    36 De forlot folkemengden, og tok ham med seg i båten, slik han var. Andre båter var også med ham.

    37 En stor storm av vind oppsto, og bølgene slo inn i båten, slik at den ble fylt.

    38 Men han lå bak i båten og sov på puten, og de vekket ham og sa til ham: Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?

    39 Han reiste seg, truet vinden, og sa til sjøen: Fred, vær stille. Vinden la seg, og det ble en dyp ro.

    40 Og han sa til dem: Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ikke tro?

    41 De ble grepet av stor frykt og sa til hverandre: Hvem er da dette, som både vinden og havet adlyder ham?

  • Luk 8:22-23
    2 vers
    88%

    22 En dag gikk han ombord i en båt sammen med disiplene sine, og han sa til dem: La oss dra over til den andre siden av innsjøen. Så satte de ut.

    23 Mens de seilte, sovnet han, og en storm kastet seg over innsjøen, slik at de begynte å ta vann og var i fare.

  • Luk 8:25-26
    2 vers
    88%

    25 Han sa til dem: Hvor er deres tro? I frykt og undring sa de til hverandre: Hvem er han, som selv vinden og vannet adlyder?

    26 De kom da til gerasenernes område, som ligger rett overfor Galilea.

  • Matt 14:24-34
    11 vers
    84%

    24 Båten var nå langt fra land, og den ble presset av bølgene, for vinden var i mot.

    25 Men i den fjerde nattevakt kom han til dem, vandrende på sjøen.

    26 Da disiplene så ham gå på sjøen, ble de forferdet og sa: Det er et spøkelse! Og de skrek av frykt.

    27 Men straks talte Jesus til dem og sa: Vær ved godt mot; det er jeg, frykt ikke.

    28 Peter svarte ham og sa: Herre, hvis det er deg, så byd meg å komme til deg på vannet.

    29 Han sa: Kom! Og Peter steg ut av båten, gikk på vannet for å komme til Jesus.

    30 Men da han så stormen, ble han redd; og begynte å synke, og ropte: Herre, frels meg!

    31 Straks rakte Jesus ut hånden, grep fatt i ham og sa: Du lite troende, hvorfor tvilte du?

    32 Da de kom inn i båten, stilnet vinden.

    33 Og de som var i båten tilba ham og sa: Sannelig, du er Guds Sønn.

    34 Og da de hadde krysset over, kom de til landet, til Gennesaret.

  • Mark 6:47-51
    5 vers
    81%

    47 Da kvelden kom, var båten midt på sjøen, og han var alene på land.

    48 Han så at de slet tungt med å ro, for vinden var imot dem. Og ved den fjerde nattevakten kom han til dem, gående på sjøen, og han ville gå forbi dem.

    49 Men da de så ham gå på sjøen, trodde de det var et gjenferd og skrek opp.

    50 For de så ham alle og ble skremt. Men straks talte han til dem og sa: Vær ved godt mot! Det er meg, frykt ikke.

    51 Han gikk om bord i båten til dem, og vinden stilnet. Og de var meget forundret.

  • Jona 1:11-13
    3 vers
    80%

    11 Så sa de til ham: Hva skal vi gjøre med deg, for at havet skal bli rolig for oss? For havet ble mer og mer stormfullt.

    12 Han sa til dem: Ta meg opp og kast meg i havet, da vil havet bli rolig for dere. For jeg vet at det er på grunn av meg denne store stormen har kommet over dere.

    13 Mennene rodde likevel hardt for å komme tilbake til land, men de klarte det ikke, for havet ble mer og mer stormfullt mot dem.

  • Joh 6:17-21
    5 vers
    80%

    17 De steg om bord i en båt og dro over sjøen mot Kapernaum. Det var blitt mørkt, og Jesus hadde ennå ikke kommet til dem.

    18 Sjøen begynte å gå høyt, for det blåste en sterk vind.

    19 Da de hadde rodd omtrent 25 eller 30 stadier, så de Jesus gå på sjøen, nærme seg båten, og de ble redde.

    20 Men han sa til dem: Det er meg, vær ikke redde.

    21 Så ville de ta ham inn i båten, og straks var båten ved land dit de skulle.

  • Sal 107:29
    76%

    29 Han gjør stormen til stillhet, så bølgene klamrer seg fast.

  • Matt 17:7
    73%

    7 Men Jesus kom og rørte ved dem og sa: Reis dere opp, og frykt ikke.

  • Sal 107:25
    73%

    25 For han taler, og hever stormvinden, som løfter opp bølgene.

  • Jona 1:15
    73%

    15 Så tok de Jona og kastet ham i havet, og havet sluttet med sitt raseri.

  • Jona 1:6
    72%

    6 Da kom skipsføreren til ham og sa: Hva mener du med å sove sånn? Stå opp, kall på din Gud! Kanskje Gud vil tenke på oss, slik at vi ikke går under.

  • Apg 27:41
    72%

    41 Men de støtte på et sted der to hav strømmet sammen, og de kjørte skipet på grunn. Forskibet satt fast og kunne ikke beveges, mens akterskipet brøt opp under bølgenes vold.

  • Apg 27:14
    72%

    14 Men kort etter slo en voldsom vind fra nordøst, kalt Euraquilo, ned på oss.

  • Luk 5:7
    72%

    7 De vinket til partnerne i den andre båten, for at de skulle komme og hjelpe dem. Og de kom og fylte begge båtene, så de nesten sank.

  • Jona 1:4
    72%

    4 Men Herren sendte en mektig vind over havet, og det ble en voldsom storm på havet, så skipet holdt på å brytes i stykker.

  • Mark 8:13
    72%

    13 Så forlot han dem, gikk inn i båten igjen og dro over til den andre siden.