4 Mosebok 16:4
Da Moses hørte dette, falt han ned på sitt ansikt.
Da Moses hørte dette, falt han ned på sitt ansikt.
Da Moses hørte det, kastet han seg ned med ansiktet mot jorden.
Da Moses hørte det, falt han på sitt ansikt.
Da Moses hørte det, kastet han seg ned med ansiktet mot jorden.
Da Moses hørte dette, kastet han seg ned med ansiktet mot jorden.
Da Moses hørte dette, falt han på sitt ansikt.
Og da Moses hørte dette, falt han ned med ansiktet mot jorden:
Da Moses hørte dette, falt han på sitt ansikt.
Da Moses hørte dette, falt han på sitt ansikt.
Da Moses hørte dette, falt han på sitt ansikt.
Da Moses hørte dette, falt han på sitt ansikt.
Da Moses hørte dette, falt han på sitt ansikt.
Da Moses hørte dette, falt han ned på sitt ansikt.
When Moses heard this, he fell face down.
Da Moses hørte dette, falt han ned på sitt ansikt.
Der Mose det hørte, da faldt han paa sit Ansigt.
And when Moses heard it, he fell upon his face:
Da Moses hørte dette, falt han ned på sitt ansikt:
And when Moses heard it, he fell upon his face.
And when Moses heard it, he fell upon his face:
Da Moses hørte dette, falt han på sitt ansikt;
Da Moses hørte dette, falt han ned på sitt ansikt.
Da Moses hørte dette, bøyde han seg ned med ansiktet mot jorden.
When Moses herde it he fell apon his face
Whan Moses herde yt, he fell vpo his face,
But when Moses heard it, hee fell vpon his face,
And when Moyses hearde it, he fell vpon his face,
And when Moses heard [it], he fell upon his face:
When Moses heard it, he fell on his face:
And Moses heareth, and falleth on his face,
And when Moses heard it, he fell upon his face:
And Moses, hearing this, went down on his face;
When Moses heard it, he fell on his face:
When Moses heard it he fell down with his face to the ground.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Da falt Moses og Aron på sitt ansikt foran hele menigheten av Israels barn.
6Moses og Aron gikk bort fra menighetens nærvær til inngangen til møteteltet og falt ned på sine ansikter. Herrens herlighet viste seg for dem.
7Og Herren talte til Moses og sa,
19Korah samlet hele menigheten mot dem ved inngangen til møteteltet, og Herrens herlighet viste seg for hele menigheten.
20Herren talte til Moses og Aron og sa:
21Skil dere ut fra denne menigheten, så vil jeg tilintetgjøre dem på et øyeblikk.
22Og de falt på sitt ansikt og sa: Å Gud, gud over alle levendes ånd, skal én manns synd føre til at du blir vred på hele menigheten?
23Herren talte til Moses og sa:
8Og Moses sa til Korah: Hør nå, dere Levi-sønner.
41Men dagen etter begynte hele Israels barn å klage mot Moses og Aron, og sa: Dere har drept Herrens folk.
42Da hele menigheten samlet seg mot Moses og Aron og vendte seg mot møteteltet, så de at skyen dekket det, og Herrens herlighet viste seg.
43Moses og Aron gikk til forsiden av møteteltet.
44Herren talte til Moses og sa:
45Gå vekk fra denne menigheten, så vil jeg tilintetgjøre dem på et øyeblikk. Og de falt på sine ansikter.
16Moses sa til Korah: Vær du og hele flokken din foran Herren i morgen, du og de og Aron.
3De samlet seg mot Moses og Aron og sa til dem: Dere tar på dere for mye. Hele menigheten er hellig, alle sammen, og Herren er med dem. Hvorfor setter dere dere da over Herrens forsamling?
8Moses bøyde seg raskt til jorden og tilba.
29Da Moses kom ned fra Sinaifjellet med de to vitnesbyrdstablene i hånden, visste han ikke at huden på ansiktet hans skinte etter at han hadde talt med Herren.
30Da Aron og alle Israels barn så Moses, se, huden på hans ansikt skinte. Og de var redde for å nærme seg ham.
31Moses ropte på dem, og Aron og alle menighetens høvdinger kom tilbake til ham, og Moses talte til dem.
15Moses talte til Herren og sa:
9Og Moses sa til Aron: «Si til hele menigheten av Israels barn: Kom fram for Herren, for han har hørt deres murmureringer.»
31Da Moses så dette, undret han seg over synet, og mens han nærmet seg for å se nærmere, hørtes Herrens røst:
21Og Herren talte til Moses, og sa:
20Og Herren steg ned på Sinai-fjellet, til fjellets topp; og Herren kalte på Moses til fjellets topp; og Moses gikk opp.
21Og Herren sa til Moses: Gå ned og advar folket slik at de ikke trenger gjennom for å se Herren og mange av dem faller.
25Så gikk Moses ned til folket og sa det til dem.
11Og Herren talte til Moses og sa:
33Da Moses var ferdig med å tale til dem, la han et slør over ansiktet.
34Men når Moses gikk inn for Herrens åsyn for å tale med ham, tok han sløret av til han gikk ut. Og når han kom ut, talte han til Israels barn alt det som var blitt befalt.
35Og Israels barn så Moses' ansikt, at huden på Moses' ansikt skinte. Og Moses la sløret over ansiktet sitt igjen, til han gikk inn for å tale med Herren.
36Herren talte til Moses og sa:
10Og Jehova talte til Moses og sa:
1Og Herren talte til Moses og sa:
1Og Herren talte til Moses og til Aron, og sa:
13Moses sa til Herren: Da vil egypterne høre det; for du førte dette folket opp fra dem med din styrke.
4Da Herren så at han gikk nærmere for å se, ropte Gud til ham fra midten av busken og sa: Moses, Moses. Og han svarte: Her er jeg.
26Og Herren talte til Moses og Aron og sa:
25Moses reiste seg og gikk til Datan og Abiram, og Israels eldste fulgte ham.
3Mannen Moses var meget ydmyk, mer enn alle mennesker på jorden.
6Da disiplene hørte det, falt de ned på ansiktet og ble svært redde.
7Moses kom og kalte til seg folkets eldste og la fram for dem alle disse ordene som Herren hadde befalt ham.
5Han sa til Korah og hele hans flokk: I morgen skal Herren vise hvem som tilhører ham, og hvem som er hellig, og han skal la ham komme nær til seg. Den han velger, skal få komme nær til ham.
13Og Herren talte til Moses og sa,
21Og så fryktinngytende var synet at Moses sa: Jeg frykter meget og er meget forskrekket.
3Moses sa til Aron: Dette er det Herren talte om da han sa: Ved dem som kommer nær meg, vil jeg bli helliget, og for hele folket vil jeg bli herliggjort. Og Aron holdt fred.
11Og Herren talte til Moses og sa:
2Og Moses alene skal komme nær til Herren; men de andre skal ikke komme nær, og folket skal ikke gå opp med ham.
29Moses og Aron gikk og samlet alle Israels barns eldste.
16Og Jehova talte til Moses og sa: