4 Mosebok 30:7
og hennes mann hører det og tier om det den dagen han hører det, da skal hennes løfter stå fast og hennes bånd som hun har bundet sin sjel med stå fast.
og hennes mann hører det og tier om det den dagen han hører det, da skal hennes løfter stå fast og hennes bånd som hun har bundet sin sjel med stå fast.
og ektemannen hørte det og forholdt seg taus den dagen han hørte det, da skal løftene hennes gjelde, og båndene hun bandt seg med, skal gjelde.
Og dersom hun blir gift mens løftene hennes er over henne, eller på grunn av det som er uttalt med leppene hennes, som hun har bundet seg med:
Og dersom hun blir gift med en mann, og hennes løfter hviler over henne, eller det hun har uttalt med sine lepper og bundet seg med,
Hvis hun gifter seg mens hun har slike løfter eller forpliktelser, og hennes ektemann hører om det,
og hennes mann hører det og ikke sier noe til henne den dagen han hører det, da skal hennes løfter gjelde, og hva hun har bundet sin sjel med, skal gjelde.
Og hennes ektemann hørte det og holdt seg taus den dagen han hørte det: da skal hennes løfter stå, og de forpliktelsene hun har bundet sin sjel med skal være gyldige.
Men hvis hun er gift, og hennes løfter er på henne, eller et tankeløst ord kommer fra hennes lepper, som hun har forpliktet seg med,
Og hvis hun blir gift med en mann mens hennes løfter er bindende over henne, eller en uforsiktig ytring av hennes lepper som hun har bundet sin sjel med,
og hennes mann hører det og holder fred med henne den dagen han hører det, da skal hennes løfter stå, og løftene hun har bundet seg med skal stå.
Og hvis ektemannen hørte det og forble taus om det den dagen han hørte det, da skal hennes ed gjelde, og hvert bånd med hvilket hun bandt sin sjel, skal stå ved lag.
og hennes mann hører det og holder fred med henne den dagen han hører det, da skal hennes løfter stå, og løftene hun har bundet seg med skal stå.
Hvis hun gifter seg med en mann mens hennes løfter er i kraft, eller uten å ha fullført det hun har bundet seg til,
If she marries after making a vow or rashly uttering a binding obligation by which she binds herself,
Hvis hun gifter seg mens hennes løfter står ved makt, eller noen bindende ord utgår fra hennes lepper som hun har pålagt seg selv,
Men dersom hun er en Mands (Hustru), og hendes Løfter ere paa hende, eller et ubetænksomt Ord (udfalder) af hendes Læber, med hvilket hun har forpligtet sig paa sin Sjæl,
And her husband heard it, and held his peace at her in the day that he heard it: then her vows shall stand, and her bonds wherewith she bound her soul shall stand.
og hennes ektemann hører om det og forholder seg taus samme dag, da skal hennes løfter stå ved lag, og enhver forpliktelse hun har bundet seg til skal gjelde.
And her husband heard it and held his peace at her in the day that he heard it, then her vows shall stand, and her bonds with which she bound her soul shall stand.
And her husband heard it, and held his peace at her in the day that he heard it: then her vows shall stand, and her bonds wherewith she bound her soul shall stand.
og hennes mann hører det og holder fred samme dag han hørte det, skal hennes løfter stå, og hennes bindinger som hun har bundet seg med skal stå.
og hennes ektemann hører det, og han forblir taus på den dagen han hører det, da er hennes løfter og forpliktelser gyldige.
Og hvis hun er gift på det tidspunktet når hun er under en ed eller et løfte gitt uten ettertanke,
and her husband{H376} hear{H8085} it, and hold his peace{H2790} at her in the day{H3117} that he heareth{H8085} it; then her vows{H5088} shall stand,{H6965} and her bonds{H632} wherewith she hath bound{H631} her soul{H5315} shall stand.{H6965}
And her husband{H376} heard{H8085}{(H8804)} it, and held his peace{H2790}{(H8689)} at her in the day{H3117} that he heard{H8085}{(H8800)} it: then her vows{H5088} shall stand{H6965}{(H8804)}, and her bonds{H632} wherewith she bound{H631}{(H8804)} her soul{H5315} shall stand{H6965}{(H8799)}.
and hir husbonde herde it and helde his peace thereat the same daye he herde it: Then hir vowes and hir bondes wherewith she bounde hir soule shal stonde in effecte.
& hir hu?bande heare it, & holdeth his peace ther at, the same daye that he heareth it, then hir vowe & bonde wherwith she hath boude hir self ouer hir soule, shal stonde in effecte.
(30:8) If her husband heard it, & holdeth his peace concerning her, the same day he heareth it, then her vowe shall stande, and her bondes wherewith she bindeth her selfe shall stand in effect.
And her husbande hearde it, and helde his peace therat the same day he hearde it: then her vowes shall stande, and her bondes wherwith she bounde her soule, shall stande in effect.
And her husband heard [it], and held his peace at her in the day that he heard [it]: then her vows shall stand, and her bonds wherewith she bound her soul shall stand.
and her husband hear it, and hold his peace at her in the day that he hears it; then her vows shall stand, and her bonds with which she has bound her soul shall stand.
and her husband hath heard, and in the day of his hearing, he hath kept silent at her, then have her vows been established, and her bonds which she hath bound on her soul are established.
and her husband hear it, and hold his peace at her in the day that he heareth it; then her vows shall stand, and her bonds wherewith she hath bound her soul shall stand.
And if she is married to a husband at the time when she is under an oath or an undertaking given without thought;
and her husband hear it, and hold his peace at her in the day that he hears it; then her vows shall stand, and her bonds with which she has bound her soul shall stand.
and her husband hears about it, but remains silent about her when he hears about it, then her vows will stand and her obligations which she has pledged for herself will stand.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8 Men hvis hennes mann avviser det den dagen han hører det, skal han gjøre hennes løfte som er over henne, og det hastige ordet fra hennes lepper som hun har bundet sin sjel med, ugyldig. Herren vil tilgi henne.
9 Men enke eller skilte, enhver forpliktelse hun har bundet sin sjel med, skal stå fast mot henne.
10 Og hvis hun ga et løfte i sin manns hus, eller bundet sin sjel med et bånd ved en ed,
11 og hennes mann hørte det og tier om det og ikke avviser det, da skal alle hennes løfter stå fast og hvert bånd hun har bundet sin sjel med stå fast.
12 Men hvis hennes mann gjorde dem ugyldige den dagen han hørte dem, da skal hva som enn kom fra hennes lepper angående hennes løfter eller båndet av hennes sjel ikke stå fast: hennes mann har gjort dem ugyldige, og Herren vil tilgi henne.
13 Hvert løfte og hver bindende ed til å plage sjelen kan hennes mann stadfeste eller gjøre ugyldig.
14 Men hvis hennes mann holder fred med henne dag etter dag, da stadfester han alle hennes løfter eller bånd som er over henne: han har stadfestet dem fordi han holdt fred med henne den dagen han hørte dem.
15 Men hvis han deretter gjør dem ugyldige etter at han har hørt dem, da skal han bære hennes skyld.
2 Når en mann gir et løfte til Herren, eller sverger en ed for å binde sin sjel med et løfte, skal han ikke bryte sitt ord; han skal gjøre alt som har kommet fra hans munn.
3 Når en kvinne gir et løfte til Herren og binder seg med et løfte mens hun er i sin fars hus, i sin ungdom,
4 og hennes far hører hennes løfte og båndet hun har bundet sin sjel med, og hennes far tier om det, da skal alle hennes løfter stå fast, og hvert bånd hun har bundet sin sjel med skal stå fast.
5 Men hvis faren avviser det den dagen han hører det, skal ingen av hennes løfter eller de bånd hun har bundet sin sjel med stå fast. Herren vil tilgi henne, fordi hennes far avviste det.
6 Og hvis hun blir gift med en mann mens hennes løfter er over henne, eller det hastige ordet fra hennes lepper som hun har bundet sin sjel med,
13 og en mann ligger med henne kjødelig, uten at hennes mann vet det, og det holdes skjult, og hun er blitt uren, og det ikke er noe vitne mot henne, og hun ikke blir grepet på fersk gjerning,
11 (men hvis hun forlater ham, la henne forbli ugift, eller la henne bli forsonet med sin mann); og at mannen ikke skal forlate sin kone.
10 Hvis han tar seg en annen hustru, skal han ikke redusere hennes mat, klær eller hustruplikter.
11 Hvis han ikke gjør disse tre tingene for henne, skal hun gå ut uten betaling, uten penger.
14 og anklager henne for skammelig adferd ved å si: 'Jeg tok denne kvinnen, men da jeg kom nær henne, fant jeg ikke bevis for at hun var jomfru',
2 For en kvinne som har en ektemann, er bundet av loven til mannen så lenge han lever; men hvis mannen dør, er hun løst fra ektemannens lov.
3 Så hvis hun blir med en annen mann mens mannen lever, kalles hun en ekteskapsbryterinne. Men hvis mannen dør, er hun fri fra loven, slik at hun ikke er en ekteskapsbryterinne selv om hun blir med en annen mann.
13 og hun skal ta av seg fangeklærne og være i ditt hus og gråte over sin far og mor i en hel måned. Deretter kan du gå inn til henne, være hennes ektemann, og hun skal være din hustru.
31 Og mannen skal være fri fra skyld, men kvinnen skal bære sin skyld.
13 Og en kvinne som har en ikke-troende mann, og han er villig til å bo med henne, skal ikke forlate mannen sin.
21 Mannen betraktet henne i stillhet for å se om Herren hadde gjort reisen hans vellykket eller ikke.
23 Hennes mann er kjent i byportene når han sitter med landets eldste.
1 Når en mann gifter seg med en kvinne, og hun ikke finner nåde i hans øyne fordi han har funnet noe anstøtelig hos henne, skal han skrive et skilsmissebrev, gi det til henne og sende henne bort fra sitt hus.
2 Når hun har forlatt hans hus, kan hun gifte seg med en annen mann.
3 Og hvis denne andre mannen misliker henne, og skriver et skilsmissebrev, gir det til henne og sender henne bort fra sitt hus, eller hvis den andre mannen dør, kan han som giftet seg med henne først ikke gifte seg med henne igjen.
3 Mannen skal gi sin kone det som tilkommer henne, og på samme måte skal kona gi mannen det som tilkommer ham.
4 Kona har ikke myndighet over sin egen kropp, men mannen; og på samme måte har mannen ikke myndighet over sin egen kropp, men kona.
39 En kone er bundet så lenge hennes mann lever; men hvis mannen er død, er hun fri til å gifte seg med hvem hun vil, bare i Herren.
19 Og presten skal la henne sverge, og si til kvinnen: Hvis ingen mann har ligget med deg, og du ikke har vært utro og blitt uren under din mann, da være du fri fra dette bitre vannet som bringer forbannelsen.
20 Men hvis du har vært utro under din mann, og du er blitt uren, og en mann har ligget med deg utenom din mann,
17 Hvis hennes far nekter å gi henne til ham, skal han betale penger tilsvarende jomfruers medgift.
11 Hennes manns hjerte stoler på henne, og han mangler ikke vinning.
12 Hun gjør godt mot ham og ikke ondt alle hennes livsdager.
7 Er det noen som har forlovet seg med en kvinne og ikke tatt henne til hustru? La ham gå hjem igjen, så han ikke dør i krigen, og en annen tar henne til hustru.
27 Og når han har fått henne til å drikke vannet, da skal det skje, hvis hun er blitt uren og har syndet mot sin mann, at det vannet som bringer forbannelsen, skal gå inn i henne og bli bittert, og hennes kropp skal svulme opp og hennes lår falle bort, og kvinnen skal bli en forbannelse blant sitt folk.
37 Men den som står fast i sitt hjerte, har ingen nødvendighet, men har makt over sin egen vilje, og har bestemt i sitt hjerte å bevare sin jomfrudatter, han gjør godt.
19 De skal bøtelegge ham hundre sjekel sølv og gi dem til jentas far, fordi han har gitt en jomfru i Israel et dårlig rykte. Hun skal være hans kone, og han kan ikke skille seg fra henne hele sitt liv.
20 Men hvis anklagen er sann og det ikke er funnet bevis på jentas jomfrudom,
7 Dersom mannen ikke ønsker å ta sin brors hustru, skal hun gå til de eldste ved byporten og si: Min manns bror nekter å bevare sin brors navn i Israel; han vil ikke oppfylle svogersplikten overfor meg.
29 skal mannen som lå med henne gi jentas far femti sjekel sølv, og hun skal være hans kone, fordi han ydmyket henne. Han kan ikke skille seg fra henne hele sitt liv.
30 Du skal forlove deg med en kvinne, og en annen mann skal ligge med henne: du skal bygge et hus, men ikke bo der; du skal plante en vingård, men ikke spise av frukten.
23 Om en jomfru er forlovet med en mann og en annen mann finner henne i byen og ligger med henne,
1 Hvis noen synder ved å høre en forbannelse og er et vitne, enten han har sett eller kjent til det, og han ikke sier det, da skal han bære sin skyld.
10 La da min kone male for en annen, og la andre bøye seg over henne.
5 Når en mann tar en ny kone, skal han ikke gå ut i hæren eller bli pålagt noen form for arbeid. Han skal være fri til å bli hjemme i ett år og gjøre sin kone glad.
3 Og jeg sa til henne: Du skal leve hos meg i mange dager; du skal ikke drive hor, og du skal ikke være noen manns kone, slik skal jeg også være mot deg.
27 For det var ute på marken han fant henne; den forlovede jenta ropte, men det var ingen som reddet henne.