1 Kongebok 13:4

Norsk oversettelse av BBE

Da kongen hørte Guds mannen rope ut mot alteret i Betel, rakte han ut hånden fra alteret og sa: Grip ham! Men hånden som han rakte ut mot ham, ble vissen og han kunne ikke trekke den tilbake.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

  • Norsk KJV Aug 2025

    Da kong Jeroboam hørte det Guds mann sa, han som hadde ropt mot alteret i Betel, rakte han hånden ut fra alteret og sa: Grip ham! Men hånden han rakte ut mot ham, visnet, så han ikke kunne trekke den tilbake.

  • Norsk lingvistic Aug 2025

    Da kongen hørte ordet fra Guds mann, det han hadde ropt mot alteret i Betel, rakte Jeroboam hånden ut fra alteret og sa: Grip ham! Men hånden som han hadde rakt ut mot ham, visnet, og han klarte ikke å trekke den tilbake.

  • Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

    Da kongen hørte ordet som Guds mann hadde ropt mot alteret i Betel, rakte Jeroboam hånden ut fra alteret og sa: Grip ham! Men hånden som han hadde rakt ut mot ham, visnet, og han kunne ikke trekke den til seg igjen.

  • GT, oversatt fra Hebraisk

    Da kongen hørte de ordene som gudsmannen ropte ut mot alteret i Betel, rakte Jeroboam ut hånden fra alteret og sa: 'Grip ham!' Men hånden hans, som han rakte ut mot ham, ble lammet, så han ikke kunne trekke den tilbake.

  • Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

    Da kong Jeroboam hørte ordet fra Guds mann, som ropte mot alteret i Betel, rakte han ut hånden fra alteret, og sa: Grip ham! Da tørket hånden hans ut, så han ikke kunne trekke den tilbake til seg.

  • Norsk King James

    Og det skjedde, da kong Jeroboam hørte ordene fra mannen av Gud som hadde ropt mot alteret i Betel, at han rakk ut hånden sin fra alteret og sa: Ta ham! Hånden hans, som han strakk ut mot ham, ble tørket ned, så han ikke lenger kunne trekke den tilbake.

  • Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

    Da kongen hørte ordene fra gudsmannen som han ropte ut mot alteret i Betel, rakte Jeroboam ut hånden fra alteret og sa: 'Grip ham!' Men hånden han rakte ut mot ham, visnet, og han kunne ikke trekke den tilbake.

  • Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

    Da kong Jeroboam hørte ordene fra gudsmannen som ropte mot alteret i Betel, rakte han hånden ut fra alteret og sa: Ta ham! Og hånden som han rakte ut mot ham, visnet, så han ikke kunne trekke den tilbake.

  • o3-mini KJV Norsk

    Da kong Jeroboam hørte hva Guds mann hadde sagt mot alteret i Betel, strakte han hånden sin ut fra alteret og sa: «Ta tak i ham!» Men hånden han strakte ut, ble tørket og kunne ikke trekkes tilbake.

  • En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

    Da kong Jeroboam hørte ordene fra gudsmannen som ropte mot alteret i Betel, rakte han hånden ut fra alteret og sa: Ta ham! Og hånden som han rakte ut mot ham, visnet, så han ikke kunne trekke den tilbake.

  • Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

    Da kong Jeroboam hørte ordene som Guds mannen ropte mot alteret i Betel, rakte han ut hånden fra alteret og sa: 'Grip ham!' Men hånden han rakte ut mot ham, visnet, og han kunne ikke trekke den tilbake.

  • Linguistic Bible Translation from Source Texts

    When King Jeroboam heard the message from the man of God who cried out against the altar at Bethel, he stretched out his hand from the altar and said, 'Seize him!' But his hand, which he had stretched out against the man, withered so that he could not pull it back to himself.

  • GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

    Da kong Jeroboam hørte hva gudsmannen ropte ut mot alteret i Betel, rakte han hånden ut fra alteret og sa: 'Grip ham!' Men hånden han rakte ut mot ham, visnet, og han kunne ikke trekke den tilbake.

  • Original Norsk Bibel 1866

    Og det skede, der Kongen hørte den Guds Mands Ord, som raabte imod Alteret i Bethel, da rakte Jeroboam sin Haand ud fra Alteret og sagde: Griber ham; og hans Haand visnede, som han udrakte imod ham, saa han ikke kunde drage den tilbage til sig.

  • King James Version 1769 (Standard Version)

    And it came to pass, when king Jeroboam heard the saying of the man of God, which had cried against the altar in Beth-el, that he put forth his hand from the altar, saying, Lay hold on him. And his hand, which he put forth against him, dried up, so that he could not pull it in again to him.

  • KJV 1769 norsk

    Da kong Jeroboam hørte utsagnet fra gudsmannen som han ropte mot alteret i Betel, rakte han ut hånden fra alteret og sa: Grip ham! Da tørket hånden han rakte ut mot ham inn, slik at han ikke kunne trekke den tilbake.

  • KJV1611 – Modern English

    And it came to pass, when King Jeroboam heard the saying of the man of God, which had cried against the altar in Bethel, that he stretched out his hand from the altar, saying, Seize him. And his hand, which he stretched out against him, withered, so that he could not pull it back to himself.

  • King James Version 1611 (Original)

    And it came to pass, when king Jeroboam heard the saying of the man of God, which had cried against the altar in Bethel, that he put forth his hand from the altar, saying, Lay hold on him. And his hand, which he put forth against him, dried up, so that he could not pull it in again to him.

  • Norsk oversettelse av Webster

    Da kongen hørte hva gudsmannen sa mot alteret i Betel, rakte Jeroboam ut hånden fra alteret og sa: Grip ham! Hånden som han rakte ut mot ham ble stiv, så han ikke kunne trekke den tilbake.

  • Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

    Da kongen hørte ordet fra Guds mann som han ropte mot alteret i Betel, rakte Jeroboam ut hånden fra alteret og sa: 'Grip ham;' men hånden som han rakte ut mot ham, visnet, og han kunne ikke trekke den tilbake til seg.

  • Norsk oversettelse av ASV1901

    Da kongen hørte hva Guds mann sa mot alteret i Betel, rakte Jeroboam ut hånden fra alteret og sa: Grip ham! Men hånden han rakte ut mot ham, tørket ut, så han ikke kunne trekke den tilbake til seg.

  • American Standard Version with Strong's Numbers

    And it came to pass, when the king{H4428} heard{H8085} the saying{H1697} of the man{H376} of God,{H430} which he cried{H7121} against the altar{H4196} in Beth-el,{H1008} that Jeroboam{H3379} put forth{H7971} his hand{H3027} from the altar,{H4196} saying,{H559} Lay hold{H8610} on him. And his hand,{H3027} which he put forth{H7971} against him, dried up,{H3001} so that he could{H3201} not draw it back again{H7725} to him.

  • King James Version with Strong's Numbers

    And it came to pass, when king{H4428} Jeroboam{H3379} heard{H8085}{(H8800)} the saying{H1697} of the man{H376} of God{H430}, which had cried{H7121}{(H8804)} against the altar{H4196} in Bethel{H1008}, that he put forth{H7971}{(H8799)} his hand{H3027} from the altar{H4196}, saying{H559}{(H8800)}, Lay hold{H8610}{(H8798)} on him. And his hand{H3027}, which he put forth{H7971}{(H8804)} against him, dried up{H3001}{(H8799)}, so that he could{H3201}{(H8804)} not pull it in again{H7725}{(H8687)} to him.

  • Coverdale Bible (1535)

    But whan the kynge herde the worde of the man of God, that cried agaynst the altare at Bethel, he stretched out his hande by ye altare, and sayde: Laye hondes on him. And his hande that he stretched out, wythered, and he coulde not drawe it vnto him agayne.

  • Geneva Bible (1560)

    And when the King had heard the saying of the man of God, which he had cryed against the altar in Beth-el, Ieroboam stretched out his hand from the altar, saying, Lay holde on him: but his hande which he put foorth against him, dryed vp, and he could not pull it in againe to him.

  • Bishops' Bible (1568)

    And when the king hearde the saying of the man of God whiche had cryed against the aulter in Bethel, he stretched out his hande from the aulter, saying, Holde him: And his hand which he put foorth against him dried vp, & he coulde not pull it in againe to him.

  • Authorized King James Version (1611)

    And it came to pass, when king Jeroboam heard the saying of the man of God, which had cried against the altar in Bethel, that he put forth his hand from the altar, saying, Lay hold on him. And his hand, which he put forth against him, dried up, so that he could not pull it in again to him.

  • Webster's Bible (1833)

    It happened, when the king heard the saying of the man of God, which he cried against the altar in Bethel, that Jeroboam put forth his hand from the altar, saying, Lay hold on him. His hand, which he put forth against him, dried up, so that he could not draw it back again to him.

  • Young's Literal Translation (1862/1898)

    And it cometh to pass, at the king's hearing the word of the man of God that he calleth against the altar in Beth-El, that Jeroboam putteth forth his hand from off the altar, saying, `Catch him;' and his hand is dried up that he hath put forth against him, and he is not able to bring it back unto him,

  • American Standard Version (1901)

    And it came to pass, when the king heard the saying of the man of God, which he cried against the altar in Beth-el, that Jeroboam put forth his hand from the altar, saying, Lay hold on him. And his hand, which he put forth against him, dried up, so that he could not draw it back again to him.

  • American Standard Version (1901)

    And it came to pass, when the king heard the saying of the man of God, which he cried against the altar in Beth-el, that Jeroboam put forth his hand from the altar, saying, Lay hold on him. And his hand, which he put forth against him, dried up, so that he could not draw it back again to him.

  • World English Bible (2000)

    It happened, when the king heard the saying of the man of God, which he cried against the altar in Bethel, that Jeroboam put out his hand from the altar, saying, "Seize him!" His hand, which he put out against him, dried up, so that he could not draw it back again to himself.

  • NET Bible® (New English Translation)

    When the king heard the prophet’s message that he had cried out against the altar in Bethel, Jeroboam took his hand from the altar and pointed it saying,“Seize him!” Then the hand that he had pointed at him stiffened up and he could not pull it back.

Henviste vers

  • 1 Mos 19:11 : 11 De slo blindhet over mennene ved døren, både små og store, slik at de strevde forgjeves for å finne døren.
  • 2 Kong 6:18-20 : 18 Da arameerne kom mot ham, ba Elisa til Herren: Gjør dette folket blinde. Og han gjorde dem blinde etter Elisas ord. 19 Elisa sa til dem: Dette er ikke veien, og dette er ikke byen. Følg meg, så skal jeg føre dere til mannen dere leter etter. Og han ledet dem til Samaria. 20 Da de kom til Samaria, sa Elisa: Herre, åpne disse menns øyne, så de kan se. Og Herren åpnet deres øyne, og de så at de var midt i Samaria.
  • 2 Krøn 16:10 : 10 Da ble Asa sint på seeren og satte ham i fengsel, full av vrede mot ham på grunn av dette. Og samtidig var Asa hard mot noen av folket.
  • 2 Krøn 18:25-27 : 25 Og Israels konge sa: Ta Mika og før ham tilbake til Amon, byens høvding, og til Joas, kongens sønn; 26 Og si: Etter kongens ordre skal denne mannen settes i fengsel, og få fengselsmat til jeg kommer tilbake i fred. 27 Og Mika sa: Hvis du kommer tilbake i fred, så har ikke Herren talt gjennom meg.
  • 2 Krøn 25:15-16 : 15 Dermed ble Herrens vrede tent mot Amazja, og han sendte en profet til ham, som sa: Hvorfor har du vendt deg til folkets guder som ikke har reddet folket fra dine hender? 16 Men mens han talte til ham, sa kongen: Har vi gjort deg til en del av kongens regjering? Si ikke mer, ellers blir det din død. Da sluttet profeten å protestere og sa: Det er klart for meg at Guds hensikt er din undergang, fordi du har gjort dette og ikke har lyttet til mine ord.
  • Sal 105:15 : 15 og sa: Rør ikke dem som er salvet av meg, og gjør ikke mine profeter noe ondt.
  • Jer 20:2-6 : 2 Da slo Pashhur Jeremia og satte hans føtter i trestokker i den øvre porten til Benjamin, som var i Herrens hus. 3 Dagen etter slapp Pashhur Jeremia løs. Da sa Jeremia til ham: Herren har ikke gitt deg navnet Pashhur, men Magor-Missabib (Frykt-på-alle-kanter). 4 For Herren har sagt: Se, jeg vil gjøre deg til en årsak til frykt for deg selv og alle dine venner: De skal falle for sine fienders sverd, og dine øyne skal se det. Jeg vil gi hele Juda i hendene på kongen av Babylon, og han skal føre dem bort som fanger til Babylon og slå dem med sverd. 5 I tillegg vil jeg gi all rikdommen i denne byen og alle dens inntekter og alle dens kostbare ting, ja, alle skattene til Judas konger, i hendene på deres fiender, som skal ta dem og føre dem bort til Babylon. 6 Og du, Pashhur, og alle som bor i ditt hus, skal bli bortført. Du skal komme til Babylon, og der skal du dø og bli begravet, du og alle dine venner, som du har løyet for.
  • Jer 26:8-9 : 8 Da Jeremia var ferdig med å si alt Herren hadde befalt ham å si til hele folket, grep prestene og profetene og hele folket ham og sa: Din skjebne er døden. 9 Hvorfor har du sagt i Herrens navn at dette huset vil bli som Silo, og at dette landet vil ligge øde uten noen som bor der? Og hele folket samlet seg mot Jeremia i Herrens hus. 10 Da lederne i Juda hørte om disse tingene, kom de fra kongens hus til Herrens hus, og satte seg ved den nye porten i Herrens hus. 11 Så sa prestene og profetene til lederne og til hele folket: Dette menneskets rette skjebne er døden; for han har talt mot denne byen i deres nærvær.
  • Jer 26:20-23 : 20 Og det var en annen mann som var en profet for Herren, Uria, Sjemajas sønn fra Kirjat-Jearim; han talte mot denne byen og dette landet alle de ordene som Jeremia hadde sagt: 21 Og da hans ord nådde ørene til kong Jojakim og alle hans krigere og ledere, ønsket kongen å drepe ham; men Uria, som hørte om det, ble fylt med frykt og flyktet til Egypt. 22 Og kong Jojakim sendte Elnatan, Akbors sønn, sammen med noen menn, til Egypt. 23 Og de tok Uria med ut av Egypt og kom tilbake med ham til kong Jojakim; som drepte ham med sverdet og kastet hans døde kropp i de vanlige folks grav.
  • Jer 38:4-6 : 4 Da sa lederne til kongen: La denne mannen dø, for han vekker frykt hos soldatene som ennå er i byen, og hos folket, ved å si slike ting til dem. Denne mannen arbeider ikke for folkets vel, men til deres skade. 5 Da sa kong Sedekia: Se, han er i deres hender, for kongen kunne ikke gjøre noe mot dem. 6 Så tok de Jeremia og kastet ham i cisternen til Malkia, kongens sønn, på vaktenes plass. De firte Jeremia ned med tau, og i cisternen var det ikke vann, bare gjørme, og Jeremia sank ned i gjørma.
  • Amos 7:10-17 : 10 Da sendte prest Amazja i Betel til Jeroboam, Israels konge, og sa: Amos har laget råd mot deg blant folket i Israel: landet er bekymret av hans ord. 11 For Amos har sagt, Jeroboam skal falle for sverdet, og Israel skal sikkert bli bortført som fanger fra sitt land. 12 Og Amazja sa til Amos: Å, seer, fly til Juda og tjen deg til livets opphold der som profet. 13 Men vær ikke lenger profet i Betel, for det er kongens hellige sted, og kongens hus. 14 Da svarte Amos til Amazja: Jeg er ingen profet, heller ikke sønn av profeter; jeg er en gjeter og en som passer morbærtrær. 15 Og Herren tok meg fra flokken, og Herren sa til meg: Gå, vær profet for mitt folk Israel. 16 Så hør nå Herrens ord: Dere sier, Vær ikke profet for Israel, og tal ikke mot Isaks folk. 17 Så dette er hva Herren har sagt: Din kone skal bli en løs kvinne i byen, og dine sønner og døtre skal falle for sverdet, og ditt land skal deles opp i deler med et lodd; og du selv skal ende dine dager i et urent land, og Israel skal sikkert bli bortført som fanger fra sitt land.
  • Matt 25:40 : 40 Og kongen skal svare dem: Sannelig, jeg sier dere: Alt dere gjorde mot én av disse mine minste brødre, det gjorde dere mot meg.
  • Matt 26:57 : 57 Og de som hadde tatt Jesus, førte ham til Kaifas, øverstepresten, der skriftlærde og eldste var samlet.
  • Mark 14:44-46 : 44 Den som skulle forråde ham, hadde gitt dem et tegn: Den jeg kysser, er han. Grip ham og før ham bort under vakt. 45 Og da han kom, gikk han straks bort til Jesus og sa: Rabbi! Og kysset ham. 46 Da la de hender på ham og grep ham.
  • Luk 3:19-20 : 19 Men Herodes, landsfyrsten, ble irettesatt av Johannes for Herodias, hans brors hustru, og for alle de onde gjerningene Herodes hadde gjort. 20 Og til alt dette la Herodes også det å sette Johannes i fengsel.
  • Luk 6:10 : 10 Han så på dem alle og sa til mannen: Strekk ut hånden din. Mannen gjorde det, og hånden hans ble frisk.
  • Joh 13:20 : 20 Sannelig, jeg sier dere: Den som tar imot den jeg sender, tar imot meg, og den som tar imot meg, tar imot ham som sendte meg.
  • Joh 18:6 : 6 Da han sa til dem: Det er jeg, trakk de seg tilbake og falt til jorden.
  • Apg 6:12-14 : 12 De hisset opp folket, lederne og de skriftlærde, og kom og tok ham med til Rådet. 13 De satte fram falske vitner som sa: Denne mannen taler stadig mot dette hellige stedet og loven. 14 For vi har hørt ham si at denne Jesus fra Nasaret skal ødelegge dette stedet og endre lovene som Moses ga oss.
  • Apg 9:4-5 : 4 Og han falt til jorden, og en stemme sa til ham: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg så grusomt? 5 Og han sa: Hvem er du, Herre? Og han svarte: Jeg er Jesus, han som du forfølger.
  • Apg 13:8-9 : 8 Men Elymas, magikeren — for det er navnets betydning — stilte seg imot dem og forsøkte å vende stattholderen bort fra troen. 9 Men Saulus, som også er kjent som Paulus, fylt av Den Hellige Ånd, så skarpt på ham. 10 Og han sa: 11 Se, Herrens hånd er over deg, og du skal være blind, uten å se solen for en tid.
  • Åp 11:5 : 5 Hvis noen vil skade dem, kommer ild ut av deres munn og fortærer deres fiender. Slik må den som vil skade dem, bli drept.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 82%

    5 Og alteret revnet, og asken på det ble spredt; dette var tegnet som Guds mannen hadde gitt på Herrens befaling.

    6 Kongen svarte og sa til Guds mannen: Be nå om Herrens, din Guds, nåde for meg, så hånden min kan bli hel igjen. Og etter mannens bønn til Gud, ble kongens hånd igjen som før.

  • 77%

    1 Da kom en Guds mann fra Juda på Herrens befaling til Betel, hvor Jeroboam var ved alteret for å brenne røkelse.

    2 På Herrens befaling ropte han ut mot alteret og sa: Å, alter, alter! Så sier Herren: Fra Davids ætt skal det fødes et barn, ved navn Josjia, og han skal ofre de prestene fra offerhaugene som brenner røkelse på deg, og menneskebein skal brennes på deg.

    3 Samme dag ga han dem et tegn og sa: Dette er tegnet Herren har gitt: Se, alteret skal revne, og asken som er på det, skal spres.

  • 75%

    32 For det ropet han ropte på Herrens ord mot alteret i Betel og mot alle husene i Samarias offerhauger, skal visselig gå i oppfyllelse.

    33 Etter dette vendte ikke Jeroboam om fra sine onde veier, men ble ved å lage prester til haugene blant folket; han gjorde hvem som helst som ønsket det, til prester for offerhaugene.

    34 Og dette ble en synd for Jeroboams hus, så det ble avskåret og utslettet fra jordens overflate.

  • 71%

    6 Så sa Herren til ham igjen: Stikk hånden inn i kappen din. Han stakk hånden inn i kappen sin, og da han tok den ut, var den som en spedalsk hÃ¥nd, hvit som snø.

    7 Han sa: Stikk hånden inn i kappen igjen. (Han stakk hans hånd inn i kappen igjen, og da han tok den ut så han at den hadde blitt som hans andre hud.)

  • 7 Da sa han: Ta det opp. Så rakte han ut hånden og tok det.

  • 15 Kongen lyttet ikke til folket; for dette skjedde etter Guds vilje, slik at Herren kunne gjennomføre sitt ord som han hadde sagt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.

  • 16 Og han sa til Israels konge, Legg hånden på buen; og han la hånden på den; og Elisja la sine hender på kongens hender.

  • 15 Og alteret i Betel, og offerhaugen som Jeroboam, Nebats sønn, som fikk Israel til å synde, hadde reist, ble revet ned; han brente haugen og knuste den til støv, og Asjera-statuen ble også brent.

  • 14 Herren vil reise en konge over Israel som vil ødelegge Jeroboams hus den dagen.

  • 7 Gå og si til Jeroboam: Dette er ordene fra Herren, Israels Gud: Selv om jeg tok deg fra folkemengden og løftet deg opp til å være hersker over mitt folk Israel,

  • 21 Han ropte til Guds mannen som kom fra Juda, og sa: Så sier Herren: Fordi du har trosset Herrens røst, og ikke gjort som Herren befalte deg,

  • 15 Slik nektet kongen å høre på folket, og dette skjedde etter Herrens vilje, for at det som var sagt gjennom Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn, skulle bli oppfylt.

  • 8 Og nå har dere til hensikt å gå imot den autoritet som Herren har gitt Davids etterkommere, og dere er mange, og dere har med dere de gullkalvene som Jeroboam laget til deres guder.

  • 13 Så sa han til mannen, Strekk ut hånden din. Han strakte den ut, og den ble frisk som den andre.

  • 15 Og Judas menn ropte høyt; og ved deres rop, la Gud frykt i Jeroboam og hele Israel foran Abia og Juda.

  • 68%

    3 Si til Rehabeam, sønn av Salomo, kongen av Juda, og til hele Israel i Juda og Benjamin:

    4 Så sier Herren: Dere skal ikke gå til krig mot deres brødre. La hver mann vende tilbake til sitt hus, for dette er min hensikt. Så de lyttet til Herrens ord og vendte tilbake fra å kjempe mot Jeroboam.

  • 17 Hva er det gravminnet jeg ser der borte? Og byens menn svarte ham: Det er gravminnet til Guds mann fra Juda som forutsa alt dette som du har gjort med Betel-alteret.

  • 10 Derfor vil jeg sende ulykke over Jeroboams ætt og avskjære hver mann derfra, enten de er innesperret eller går fri i Israel; Jeroboams hus vil bli fjernet som man feier bort avfall, til alt er borte.

  • 17 Kongen satte kapteinen, som han støtte seg på, til å ha kontroll ved byporten; men folket trampet ham ihjel der, slik mannen fra Gud hadde sagt da kongen kom ned til ham.

  • 21 For Israel ble skilt fra Davids hus, og de gjorde Jeroboam, Nebats sønn, til konge; han fikk dem til å begå en stor synd og få dem bort fra Herrens vei.

  • 28 Og Jeroboam var en dyktig mann, og da Salomo så at denne unge mannen var flittig, ga han ham tilsyn over alt arbeidet til Josefs hus.

  • 14 For den dagen jeg straffer Israel for hans synder, vil jeg straffe Bet-Els altre, og alterets horn skal kuttes av og falle til jorden.

  • 68%

    2 Da Jeroboam, sønn av Nebat, hørte nyheten, (for han var i Egypt hvor han hadde flyktet fra kong Salomo,) vendte han tilbake fra Egypt.

    3 De sendte bud etter ham; og Jeroboam og hele Israel kom til Rehabeam og sa,

  • 20 Og Jeroboam gjenvant ikke sin makt i Abias levetid; og Herren sendte døden over ham.

  • 68%

    2 Da Jeroboam, sønn av Nebat, som fortsatt var i Egypt hvor han hadde flyktet fra Salomo, fikk høre dette, kom han tilbake til sin hjemby Sereda i Efraims fjellområde.

    3 Og hele Israel kom til Rehabeam og sa,

  • 4 Og Abia stilte seg på fjellet Semaraim, i fjellandet Efraim, og sa: Hør på meg, Jeroboam og hele Israel:

  • 68%

    26 Jeroboam tenkte med seg selv: Nå vil kongeriket vende tilbake til Davids hus.

    27 Hvis dette folket drar opp for å ofre i Herrens hus i Jerusalem, vil deres hjerter vende seg til deres herre, Rehabeam, Judas konge. Da vil de drepe meg og vende tilbake til Rehabeam, Judas konge.

  • 26 Og det var Jeroboam, Nebats sønn, en efraimitt fra Sereda, en Salomos tjener, hvis mor het Serua, og var enke; og han løftet hånden mot kongen.

  • 67%

    16 Han vil gi Israel opp på grunn av syndene som Jeroboam har gjort, og som han har fått Israel til å begå.

    17 Så Jeroboams kone reiste seg og dro til Tirsa; og da hun kom til husets dør, døde barnet.

  • 27 Herren hadde ikke sagt at Israels navn skulle utslettes fra jorden; men han ga dem en frelser i Jeroboam, sønn av Joasj.

  • 11 Det bodde en gammel profet i Betel, og en av hans sønner kom og fortalte ham alt Guds mannen hadde gjort den dagen i Betel, og de fortalte faren om ordene han hadde sagt til kongen.

  • 30 Dette skjedde på grunn av de syndene som Jeroboam hadde gjort, og som han hadde fått Israel til å gjøre, og som hadde vakt Herrens, Israels Guds, vrede.

  • 4 Så Jeroboams kone gjorde som han sa, reiste seg og dro til Silo og kom til Ahijas hus. Ahija var nå ute av stand til å se, fordi han var meget gammel.

  • 12 Reis deg nå og gå hjem igjen; og i det øyeblikket du trår inn i byen, vil barnet dø.

  • 14 For levittene forlot sine hjem og sin eiendom, og kom til Juda og Jerusalem. Jeroboam og hans sønner hadde sendt dem bort, slik at de ikke kunne være prester for Herren.

  • 31 Og han sa til Jeroboam: Ta ti av delene, for dette sier Herren: Se, jeg vil rive riket fra Salomo og gi deg ti stammer.

  • 5 Herren sendte sykdom over kongen, og han ble spedalsk til sin dødsdag. Han bodde adskilt i sitt eget hus, og Jotam, hans sønn, styrte huset og dømte folkene i landet.

  • 10 Da sendte prest Amazja i Betel til Jeroboam, Israels konge, og sa: Amos har laget råd mot deg blant folket i Israel: landet er bekymret av hans ord.

  • 4 Og min hånd vil strekke seg ut mot Juda og over alle innbyggerne i Jerusalem, og jeg vil fjerne navnet til Baal fra dette stedet, og navnet til de falske prestene,