1 Kongebok 13:4
Da kongen hørte Guds mannen rope ut mot alteret i Betel, rakte han ut hånden fra alteret og sa: Grip ham! Men hånden som han rakte ut mot ham, ble vissen og han kunne ikke trekke den tilbake.
Da kongen hørte Guds mannen rope ut mot alteret i Betel, rakte han ut hånden fra alteret og sa: Grip ham! Men hånden som han rakte ut mot ham, ble vissen og han kunne ikke trekke den tilbake.
Da kong Jeroboam hørte det Guds mann sa, han som hadde ropt mot alteret i Betel, rakte han hånden ut fra alteret og sa: Grip ham! Men hånden han rakte ut mot ham, visnet, så han ikke kunne trekke den tilbake.
Da kongen hørte ordet fra Guds mann, det han hadde ropt mot alteret i Betel, rakte Jeroboam hånden ut fra alteret og sa: Grip ham! Men hånden som han hadde rakt ut mot ham, visnet, og han klarte ikke å trekke den tilbake.
Da kongen hørte ordet som Guds mann hadde ropt mot alteret i Betel, rakte Jeroboam hånden ut fra alteret og sa: Grip ham! Men hånden som han hadde rakt ut mot ham, visnet, og han kunne ikke trekke den til seg igjen.
Da kongen hørte de ordene som gudsmannen ropte ut mot alteret i Betel, rakte Jeroboam ut hånden fra alteret og sa: 'Grip ham!' Men hånden hans, som han rakte ut mot ham, ble lammet, så han ikke kunne trekke den tilbake.
Da kong Jeroboam hørte ordet fra Guds mann, som ropte mot alteret i Betel, rakte han ut hånden fra alteret, og sa: Grip ham! Da tørket hånden hans ut, så han ikke kunne trekke den tilbake til seg.
Og det skjedde, da kong Jeroboam hørte ordene fra mannen av Gud som hadde ropt mot alteret i Betel, at han rakk ut hånden sin fra alteret og sa: Ta ham! Hånden hans, som han strakk ut mot ham, ble tørket ned, så han ikke lenger kunne trekke den tilbake.
Da kongen hørte ordene fra gudsmannen som han ropte ut mot alteret i Betel, rakte Jeroboam ut hånden fra alteret og sa: 'Grip ham!' Men hånden han rakte ut mot ham, visnet, og han kunne ikke trekke den tilbake.
Da kong Jeroboam hørte ordene fra gudsmannen som ropte mot alteret i Betel, rakte han hånden ut fra alteret og sa: Ta ham! Og hånden som han rakte ut mot ham, visnet, så han ikke kunne trekke den tilbake.
Da kong Jeroboam hørte hva Guds mann hadde sagt mot alteret i Betel, strakte han hånden sin ut fra alteret og sa: «Ta tak i ham!» Men hånden han strakte ut, ble tørket og kunne ikke trekkes tilbake.
Da kong Jeroboam hørte ordene fra gudsmannen som ropte mot alteret i Betel, rakte han hånden ut fra alteret og sa: Ta ham! Og hånden som han rakte ut mot ham, visnet, så han ikke kunne trekke den tilbake.
Da kong Jeroboam hørte ordene som Guds mannen ropte mot alteret i Betel, rakte han ut hånden fra alteret og sa: 'Grip ham!' Men hånden han rakte ut mot ham, visnet, og han kunne ikke trekke den tilbake.
When King Jeroboam heard the message from the man of God who cried out against the altar at Bethel, he stretched out his hand from the altar and said, 'Seize him!' But his hand, which he had stretched out against the man, withered so that he could not pull it back to himself.
Da kong Jeroboam hørte hva gudsmannen ropte ut mot alteret i Betel, rakte han hånden ut fra alteret og sa: 'Grip ham!' Men hånden han rakte ut mot ham, visnet, og han kunne ikke trekke den tilbake.
Og det skede, der Kongen hørte den Guds Mands Ord, som raabte imod Alteret i Bethel, da rakte Jeroboam sin Haand ud fra Alteret og sagde: Griber ham; og hans Haand visnede, som han udrakte imod ham, saa han ikke kunde drage den tilbage til sig.
And it came to pass, when king Jeroboam heard the saying of the man of God, which had cried against the altar in Beth-el, that he put forth his hand from the altar, saying, Lay hold on him. And his hand, which he put forth against him, dried up, so that he could not pull it in again to him.
Da kong Jeroboam hørte utsagnet fra gudsmannen som han ropte mot alteret i Betel, rakte han ut hånden fra alteret og sa: Grip ham! Da tørket hånden han rakte ut mot ham inn, slik at han ikke kunne trekke den tilbake.
And it came to pass, when King Jeroboam heard the saying of the man of God, which had cried against the altar in Bethel, that he stretched out his hand from the altar, saying, Seize him. And his hand, which he stretched out against him, withered, so that he could not pull it back to himself.
And it came to pass, when king Jeroboam heard the saying of the man of God, which had cried against the altar in Bethel, that he put forth his hand from the altar, saying, Lay hold on him. And his hand, which he put forth against him, dried up, so that he could not pull it in again to him.
Da kongen hørte hva gudsmannen sa mot alteret i Betel, rakte Jeroboam ut hånden fra alteret og sa: Grip ham! Hånden som han rakte ut mot ham ble stiv, så han ikke kunne trekke den tilbake.
Da kongen hørte ordet fra Guds mann som han ropte mot alteret i Betel, rakte Jeroboam ut hånden fra alteret og sa: 'Grip ham;' men hånden som han rakte ut mot ham, visnet, og han kunne ikke trekke den tilbake til seg.
Da kongen hørte hva Guds mann sa mot alteret i Betel, rakte Jeroboam ut hånden fra alteret og sa: Grip ham! Men hånden han rakte ut mot ham, tørket ut, så han ikke kunne trekke den tilbake til seg.
And it came to pass, when the king{H4428} heard{H8085} the saying{H1697} of the man{H376} of God,{H430} which he cried{H7121} against the altar{H4196} in Beth-el,{H1008} that Jeroboam{H3379} put forth{H7971} his hand{H3027} from the altar,{H4196} saying,{H559} Lay hold{H8610} on him. And his hand,{H3027} which he put forth{H7971} against him, dried up,{H3001} so that he could{H3201} not draw it back again{H7725} to him.
And it came to pass, when king{H4428} Jeroboam{H3379} heard{H8085}{(H8800)} the saying{H1697} of the man{H376} of God{H430}, which had cried{H7121}{(H8804)} against the altar{H4196} in Bethel{H1008}, that he put forth{H7971}{(H8799)} his hand{H3027} from the altar{H4196}, saying{H559}{(H8800)}, Lay hold{H8610}{(H8798)} on him. And his hand{H3027}, which he put forth{H7971}{(H8804)} against him, dried up{H3001}{(H8799)}, so that he could{H3201}{(H8804)} not pull it in again{H7725}{(H8687)} to him.
But whan the kynge herde the worde of the man of God, that cried agaynst the altare at Bethel, he stretched out his hande by ye altare, and sayde: Laye hondes on him. And his hande that he stretched out, wythered, and he coulde not drawe it vnto him agayne.
And when the King had heard the saying of the man of God, which he had cryed against the altar in Beth-el, Ieroboam stretched out his hand from the altar, saying, Lay holde on him: but his hande which he put foorth against him, dryed vp, and he could not pull it in againe to him.
And when the king hearde the saying of the man of God whiche had cryed against the aulter in Bethel, he stretched out his hande from the aulter, saying, Holde him: And his hand which he put foorth against him dried vp, & he coulde not pull it in againe to him.
And it came to pass, when king Jeroboam heard the saying of the man of God, which had cried against the altar in Bethel, that he put forth his hand from the altar, saying, Lay hold on him. And his hand, which he put forth against him, dried up, so that he could not pull it in again to him.
It happened, when the king heard the saying of the man of God, which he cried against the altar in Bethel, that Jeroboam put forth his hand from the altar, saying, Lay hold on him. His hand, which he put forth against him, dried up, so that he could not draw it back again to him.
And it cometh to pass, at the king's hearing the word of the man of God that he calleth against the altar in Beth-El, that Jeroboam putteth forth his hand from off the altar, saying, `Catch him;' and his hand is dried up that he hath put forth against him, and he is not able to bring it back unto him,
And it came to pass, when the king heard the saying of the man of God, which he cried against the altar in Beth-el, that Jeroboam put forth his hand from the altar, saying, Lay hold on him. And his hand, which he put forth against him, dried up, so that he could not draw it back again to him.
And it came to pass, when the king heard the saying of the man of God, which he cried against the altar in Beth-el, that Jeroboam put forth his hand from the altar, saying, Lay hold on him. And his hand, which he put forth against him, dried up, so that he could not draw it back again to him.
It happened, when the king heard the saying of the man of God, which he cried against the altar in Bethel, that Jeroboam put out his hand from the altar, saying, "Seize him!" His hand, which he put out against him, dried up, so that he could not draw it back again to himself.
When the king heard the prophet’s message that he had cried out against the altar in Bethel, Jeroboam took his hand from the altar and pointed it saying,“Seize him!” Then the hand that he had pointed at him stiffened up and he could not pull it back.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5 Og alteret revnet, og asken på det ble spredt; dette var tegnet som Guds mannen hadde gitt på Herrens befaling.
6 Kongen svarte og sa til Guds mannen: Be nå om Herrens, din Guds, nåde for meg, så hånden min kan bli hel igjen. Og etter mannens bønn til Gud, ble kongens hånd igjen som før.
1 Da kom en Guds mann fra Juda på Herrens befaling til Betel, hvor Jeroboam var ved alteret for å brenne røkelse.
2 På Herrens befaling ropte han ut mot alteret og sa: Å, alter, alter! Så sier Herren: Fra Davids ætt skal det fødes et barn, ved navn Josjia, og han skal ofre de prestene fra offerhaugene som brenner røkelse på deg, og menneskebein skal brennes på deg.
3 Samme dag ga han dem et tegn og sa: Dette er tegnet Herren har gitt: Se, alteret skal revne, og asken som er på det, skal spres.
32 For det ropet han ropte på Herrens ord mot alteret i Betel og mot alle husene i Samarias offerhauger, skal visselig gå i oppfyllelse.
33 Etter dette vendte ikke Jeroboam om fra sine onde veier, men ble ved å lage prester til haugene blant folket; han gjorde hvem som helst som ønsket det, til prester for offerhaugene.
34 Og dette ble en synd for Jeroboams hus, så det ble avskåret og utslettet fra jordens overflate.
6 Så sa Herren til ham igjen: Stikk hånden inn i kappen din. Han stakk hånden inn i kappen sin, og da han tok den ut, var den som en spedalsk hÃ¥nd, hvit som snø.
7 Han sa: Stikk hånden inn i kappen igjen. (Han stakk hans hånd inn i kappen igjen, og da han tok den ut så han at den hadde blitt som hans andre hud.)
7 Da sa han: Ta det opp. Så rakte han ut hånden og tok det.
15 Kongen lyttet ikke til folket; for dette skjedde etter Guds vilje, slik at Herren kunne gjennomføre sitt ord som han hadde sagt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
16 Og han sa til Israels konge, Legg hånden på buen; og han la hånden på den; og Elisja la sine hender på kongens hender.
15 Og alteret i Betel, og offerhaugen som Jeroboam, Nebats sønn, som fikk Israel til å synde, hadde reist, ble revet ned; han brente haugen og knuste den til støv, og Asjera-statuen ble også brent.
14 Herren vil reise en konge over Israel som vil ødelegge Jeroboams hus den dagen.
7 Gå og si til Jeroboam: Dette er ordene fra Herren, Israels Gud: Selv om jeg tok deg fra folkemengden og løftet deg opp til å være hersker over mitt folk Israel,
21 Han ropte til Guds mannen som kom fra Juda, og sa: Så sier Herren: Fordi du har trosset Herrens røst, og ikke gjort som Herren befalte deg,
15 Slik nektet kongen å høre på folket, og dette skjedde etter Herrens vilje, for at det som var sagt gjennom Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn, skulle bli oppfylt.
8 Og nå har dere til hensikt å gå imot den autoritet som Herren har gitt Davids etterkommere, og dere er mange, og dere har med dere de gullkalvene som Jeroboam laget til deres guder.
13 Så sa han til mannen, Strekk ut hånden din. Han strakte den ut, og den ble frisk som den andre.
15 Og Judas menn ropte høyt; og ved deres rop, la Gud frykt i Jeroboam og hele Israel foran Abia og Juda.
3 Si til Rehabeam, sønn av Salomo, kongen av Juda, og til hele Israel i Juda og Benjamin:
4 Så sier Herren: Dere skal ikke gå til krig mot deres brødre. La hver mann vende tilbake til sitt hus, for dette er min hensikt. Så de lyttet til Herrens ord og vendte tilbake fra å kjempe mot Jeroboam.
17 Hva er det gravminnet jeg ser der borte? Og byens menn svarte ham: Det er gravminnet til Guds mann fra Juda som forutsa alt dette som du har gjort med Betel-alteret.
10 Derfor vil jeg sende ulykke over Jeroboams ætt og avskjære hver mann derfra, enten de er innesperret eller går fri i Israel; Jeroboams hus vil bli fjernet som man feier bort avfall, til alt er borte.
17 Kongen satte kapteinen, som han støtte seg på, til å ha kontroll ved byporten; men folket trampet ham ihjel der, slik mannen fra Gud hadde sagt da kongen kom ned til ham.
21 For Israel ble skilt fra Davids hus, og de gjorde Jeroboam, Nebats sønn, til konge; han fikk dem til å begå en stor synd og få dem bort fra Herrens vei.
28 Og Jeroboam var en dyktig mann, og da Salomo så at denne unge mannen var flittig, ga han ham tilsyn over alt arbeidet til Josefs hus.
14 For den dagen jeg straffer Israel for hans synder, vil jeg straffe Bet-Els altre, og alterets horn skal kuttes av og falle til jorden.
2 Da Jeroboam, sønn av Nebat, hørte nyheten, (for han var i Egypt hvor han hadde flyktet fra kong Salomo,) vendte han tilbake fra Egypt.
3 De sendte bud etter ham; og Jeroboam og hele Israel kom til Rehabeam og sa,
20 Og Jeroboam gjenvant ikke sin makt i Abias levetid; og Herren sendte døden over ham.
2 Da Jeroboam, sønn av Nebat, som fortsatt var i Egypt hvor han hadde flyktet fra Salomo, fikk høre dette, kom han tilbake til sin hjemby Sereda i Efraims fjellområde.
3 Og hele Israel kom til Rehabeam og sa,
4 Og Abia stilte seg på fjellet Semaraim, i fjellandet Efraim, og sa: Hør på meg, Jeroboam og hele Israel:
26 Jeroboam tenkte med seg selv: Nå vil kongeriket vende tilbake til Davids hus.
27 Hvis dette folket drar opp for å ofre i Herrens hus i Jerusalem, vil deres hjerter vende seg til deres herre, Rehabeam, Judas konge. Da vil de drepe meg og vende tilbake til Rehabeam, Judas konge.
26 Og det var Jeroboam, Nebats sønn, en efraimitt fra Sereda, en Salomos tjener, hvis mor het Serua, og var enke; og han løftet hånden mot kongen.
16 Han vil gi Israel opp på grunn av syndene som Jeroboam har gjort, og som han har fått Israel til å begå.
17 Så Jeroboams kone reiste seg og dro til Tirsa; og da hun kom til husets dør, døde barnet.
27 Herren hadde ikke sagt at Israels navn skulle utslettes fra jorden; men han ga dem en frelser i Jeroboam, sønn av Joasj.
11 Det bodde en gammel profet i Betel, og en av hans sønner kom og fortalte ham alt Guds mannen hadde gjort den dagen i Betel, og de fortalte faren om ordene han hadde sagt til kongen.
30 Dette skjedde på grunn av de syndene som Jeroboam hadde gjort, og som han hadde fått Israel til å gjøre, og som hadde vakt Herrens, Israels Guds, vrede.
4 Så Jeroboams kone gjorde som han sa, reiste seg og dro til Silo og kom til Ahijas hus. Ahija var nå ute av stand til å se, fordi han var meget gammel.
12 Reis deg nå og gå hjem igjen; og i det øyeblikket du trår inn i byen, vil barnet dø.
14 For levittene forlot sine hjem og sin eiendom, og kom til Juda og Jerusalem. Jeroboam og hans sønner hadde sendt dem bort, slik at de ikke kunne være prester for Herren.
31 Og han sa til Jeroboam: Ta ti av delene, for dette sier Herren: Se, jeg vil rive riket fra Salomo og gi deg ti stammer.
5 Herren sendte sykdom over kongen, og han ble spedalsk til sin dødsdag. Han bodde adskilt i sitt eget hus, og Jotam, hans sønn, styrte huset og dømte folkene i landet.
10 Da sendte prest Amazja i Betel til Jeroboam, Israels konge, og sa: Amos har laget råd mot deg blant folket i Israel: landet er bekymret av hans ord.
4 Og min hånd vil strekke seg ut mot Juda og over alle innbyggerne i Jerusalem, og jeg vil fjerne navnet til Baal fra dette stedet, og navnet til de falske prestene,