Se, det kom en mann fra Gud ut av Juda med et ord fra Herren til Betel: og Jeroboam sto ved alteret for å brenne røkelse.

Og han ropte mot alteret med Herrens ord og sa: Alter, alter, slik sier Herren; Se, en sønn skal bli født til Davids hus ved navn Josjia; han skal ofre prestene som tenner røkelse på deg, og han skal brenne knoklene til mennesker på deg.

Og han ga et tegn og sa: Dette er tegnet som Herren har talt om; Se, alteret skal bli revet, og asken som er på det, skal bli helt ut.

Og det skjedde, da kong Jeroboam hørte ordene fra mannen av Gud som hadde ropt mot alteret i Betel, at han rakk ut hånden sin fra alteret og sa: Ta ham! Hånden hans, som han strakk ut mot ham, ble tørket ned, så han ikke lenger kunne trekke den tilbake.

Alteret ble også revet, og asken ble helt ut fra alteret, i henhold til tegnet som mannen av Gud hadde gitt ved Herrens ord.

Og kongen svarte mannen av Gud: Be til Gud for meg, så hånden min kan bli frisk igjen. Mannen av Gud ba til Herren, og kongens hånd ble gjenopprettet og var som den var før.

Og kongen sa til mannen av Gud: Kom hjem til meg og hvil deg, så vil jeg gi deg en belønning.

Og mannen av Gud sa til kongen: Hvis du gir meg halve huset ditt, vil jeg ikke gå inn med deg, og jeg vil ikke spise brød eller drikke vann på dette stedet.

For jeg fikk beskjed om ved Herrens ord: Spis ikke brød, drikk ikke vann, og vend ikke tilbake den veien du kom.

Så han gikk en annen vei, og kom ikke tilbake den veien han kom til Betel.

Det bodde en gammel profet i Betel; sønnene hans kom og fortalte ham alt det som mannen av Gud hadde gjort den dagen i Betel, og ordene som han hadde talt til kongen.

Og faren sa til dem: Hvilken vei gikk han? For sønnene hans hadde sett hvilken vei mannen av Gud gikk da han kom fra Juda.

Og han sa til sønnene sine: Sadel meg eselet. Så de sadlet ham eselet, og han red avgårde.

Og han fulgte etter mannen av Gud og fant ham sittende under en eik. Og han sa til ham: Er du mannen av Gud som kom fra Juda? Og han svarte: Ja, det er jeg.

Da sa han til ham: Kom hjem til meg og spis brød.

Og han sa: Jeg kan ikke vende tilbake med deg, ei heller gå inn med deg; ei heller vil jeg spise brød eller drikke vann med deg her.

For det ble sagt til meg ved Herrens ord: Du skal ikke spise brød eller drikke vann der, og du skal ikke vende tilbake for å gå den veien du kom.

Han sa til ham: Jeg er også en profet, som deg; en engel sa til meg med Herrens ord: Bring ham tilbake til ditt hus, så han kan spise brød og drikke vann. Men han løy for ham.

Så vendte han tilbake med ham, og spiste brød i huset hans og drakk vann.

Og det skjedde, mens de satt ved bordet, at Herrens ord kom til profeten som hadde brakt ham tilbake.

Og han ropte til mannen av Gud som kom fra Juda, og sa: Så sier Herren: Fordi du har vært ulydig mot Herren og ikke har holdt budet som Herren din Gud ga deg,

Men du kom tilbake og har spist brød og drukket vann på stedet som Herren sa til deg: Spis ikke brød og drikk ikke vann; din kropp skal ikke komme til graven din.

Og det skjedde, etter at han hadde spist brød og drukket, at han sadlet eselet for profeten som han hadde brakt tilbake.

Og mens han var gått, møtte en løve ham på veien og drepte ham; kroppen hans ble kastet på veien, og eselet stod ved siden av, og løven stod også ved kroppen.

Og se, det kom menn forbi, og de så kroppen kastet ned på veien, og løven sto ved kroppen; og de kom og fortalte det i byen hvor den gamle profeten bodde.

Og da profeten som hadde brakt ham tilbake fra veien, hørte dette, sa han: Det er mannen av Gud som var ulydig mot Herrens ord; derfor har Herren overgitt ham til løven, som har revet ham i stykker og drept ham, i samsvar med ordet som Herren sa til ham.

Og han sa til sønnene sine: Sadel meg eselet. Og de sadlet ham.

Og han gikk og fant liket hans liggende på veien, og eselet og løven sto ved liket; løven hadde ikke spist liket, og ikke revet i eselet.

Og profeten tok opp liket til mannen av Gud og la det på eselet, og brakte det tilbake; og den gamle profeten kom til byen for å sørge over ham og begrave ham.

Og han la liket hans i sin egen grav; de gråt over ham og sa: Ve, min bror!

Og det skjedde, etter at han hadde begravet ham, at han sa til sønnene sine: Når jeg dør, begrav meg ved graven der mannen av Gud er begravet; legg benene mine ved siden av hans ben.

For budskapet han ropte ved Herrens ord mot alteret i Betel, og mot alle husene til de høye stedene i byene i Samaria, vil helt sikkert skje.

Etter dette vendte ikke Jeroboam tilbake fra sin onde vei, men han gjorde på nytt prester av vanlige folk til de høye stedene; hvem som helst ville, vigslet han, og han ble en av prestene ved de høye stedene.

Og denne saken ble en synd for Jeroboams hus, da den skapte en avskåret etterkommere, og ødela det fra jordens overflate.