1 Samuelsbok 11:1
Omtrent en måned senere kom Nahas, ammonitten, og stilte sitt folk opp for å angripe Jabesj i Gilead. Alle mennene i Jabesj sa til Nahas: Gjør en avtale med oss, så skal vi bli dine tjenere.
Omtrent en måned senere kom Nahas, ammonitten, og stilte sitt folk opp for å angripe Jabesj i Gilead. Alle mennene i Jabesj sa til Nahas: Gjør en avtale med oss, så skal vi bli dine tjenere.
Da kom Nahasj, ammonitten, og slo leir mot Jabesj i Gilead. Alle mennene i Jabesj sa til Nahasj: Slutt en pakt med oss, så skal vi tjene deg.
Nahasj, ammonitten, dro opp og beleiret Jabesj i Gilead. Da sa alle mennene i Jabesj til Nahasj: Slutt en avtale med oss, så skal vi tjene deg.
Nahasj, ammonitten, dro opp og slo leir mot Jabesj i Gilead. Da sa alle mennene i Jabesj til Nahasj: «Slutt en avtale med oss, så vil vi tjene deg.»
Da angrep Nahas fra Ammonittfolket Jabesj i Gilead. Alle mennene i Jabesj sa til Nahas: «Inngå en pakt med oss, så skal vi tjene deg.»
Da kom Nahas, ammonitten, opp og beleiret Jabesh Gilead, og alle mennene i Jabesh sa til Nahas: "Gjør en avtale med oss, så skal vi tjene deg."
Da kom Nahash, ammonitten, opp og angrep Jabeshgilead; og alle mennene i Jabesh sa til Nahash: "Lag en avtale med oss, så skal vi tjene deg."
Nahas, ammonitten, marsjerte mot Jabes i Gilead og beleiret byen. Menneskene der sa til Nahas: 'Lag en avtale med oss, så skal vi tjene deg.'
Nahash, ammonitten, dro opp og beleiret Jabesj i Gilead. Da sa alle mennene i Jabesj til Nahash: "Inngå en pakt med oss, så skal vi tjene deg."
Da kom Nahas fra Ammonittene og slo leir mot Jabesj i Gilead. Og alle mennene i Jabesj sa til Nahas: Gjør en pakt med oss, så skal vi tjene deg.
Da kom Nahash, ammonitten, opp og leirla seg ved Jabeshgilead; og alle mennene i Jabesh sa til Nahash: «Inngå en pakt med oss, så vil vi tjene deg.»
Da kom Nahas fra Ammonittene og slo leir mot Jabesj i Gilead. Og alle mennene i Jabesj sa til Nahas: Gjør en pakt med oss, så skal vi tjene deg.
Nahash ammonitten gikk opp og beleiret Jabesh i Gilead. Og alle mennene i Jabesh sa til Nahash: 'Gjør en avtale med oss, så skal vi tjene deg.'
Nahash the Ammonite went up and besieged Jabesh-Gilead. All the men of Jabesh said to Nahash, "Make a treaty with us, and we will serve you."
Nahash ammonitten dro opp og beleiret Jabesh-Gilead. Alle mennene i Jabesh sa til Nahash: «Inngå en pakt med oss, så skal vi tjene deg.»
Men Nahas, den Ammoniter, drog op og leirede sig mod Jabes i Gilead; og alle Mænd i Jabes sagde til Nahas: Gjør en Pagt med os, saa ville vi tjene dig.
Then Nahash the Ammonite came up, and encamped against Jabesh-gilead: and all the men of Jabesh said unto Nahash, Make a covenant with us, and we will serve thee.
Da dro Nahash, ammonitten, opp og beleiret Jabesh-gilead. Alle mennene i Jabesh sa til Nahash: Lag en avtale med oss, så skal vi tjene deg.
Then Nahash the Ammonite came up and encamped against Jabesh-gilead, and all the men of Jabesh said to Nahash, "Make a covenant with us, and we will serve you."
Then Nahash the Ammonite came up, and encamped against Jabeshgilead: and all the men of Jabesh said unto Nahash, Make a covenant with us, and we will serve thee.
Da kom Nahas, ammonitten, og slo leir mot Jabesh i Gilead, og alle mennene i Jabesh sa til Nahas: Gjør en pakt med oss, så skal vi tjene deg.
Nahash, ammonitten, rykket opp og beleiret Jabesj i Gilead, og alle mennene i Jabesj sa til Nahash: 'Inngå en avtale med oss, så vil vi tjene deg.'
Da kom Nahas, ammonitten, og slo leir mot Jabesj i Gilead. Alle mennene i Jabesj sa til Nahas: Lag en pakt med oss, så skal vi tjene deg.
Then Nahash{H5176} the Ammonite{H5984} came up,{H5927} and encamped{H2583} against Jabesh-gilead:{H3003} and all the men{H582} of Jabesh{H3003} said{H559} unto Nahash,{H5176} Make{H3772} a covenant{H1285} with us, and we will serve{H5647} thee.
Then Nahash{H5176} the Ammonite{H5984} came up{H5927}{(H8799)}, and encamped{H2583}{(H8799)} against Jabeshgilead{H3003}{H1568}: and all the men{H582} of Jabesh{H3003} said{H559}{(H8799)} unto Nahash{H5176}, Make{H3772}{(H8798)} a covenant{H1285} with us, and we will serve{H5647}{(H8799)} thee.
Nahas ye Ammonite wete vp & layed sege vnto Iabes in Gilead. And all the men of Iabes sayde vnto Nahas: Be at one with vs, & we wyll serue the.
Then Nahash the Ammonite came vp, and besieged Iabesh Gilead: and all the men of Iabesh saide vnto Nahash, Make a couenant with vs, and we will be thy seruants.
Then Nahas ye Ammonite came vp, & besieged Iabes in Gilead: And all the men of Iabes sayd vnto Nahas, Make a couenaut with vs, and we wilbe thy seruauntes.
¶ Then Nahash the Ammonite came up, and encamped against Jabeshgilead: and all the men of Jabesh said unto Nahash, Make a covenant with us, and we will serve thee.
Then Nahash the Ammonite came up, and encamped against Jabesh Gilead: and all the men of Jabesh said to Nahash, Make a covenant with us, and we will serve you.
And Nahash the Ammonite cometh up, and encampeth against Jabesh-Gilead, and all the men of Jabesh say unto Nahash, `Make with us a covenant, and we serve thee.'
Then Nahash the Ammonite came up, and encamped against Jabesh-gilead: and all the men of Jabesh said unto Nahash, Make a covenant with us, and we will serve thee.
Then Nahash the Ammonite came up, and encamped against Jabesh-gilead: and all the men of Jabesh said unto Nahash, Make a covenant with us, and we will serve thee.
Then Nahash the Ammonite came up, and encamped against Jabesh Gilead: and all the men of Jabesh said to Nahash, "Make a covenant with us, and we will serve you."
Saul Comes to the Aid of Jabesh Nahash the Ammonite marched against Jabesh Gilead. All the men of Jabesh Gilead said to Nahash,“Make a treaty with us and we will serve you.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2 Men Nahas, ammonitten, svarte: Jeg vil gjøre en avtale med dere på den betingelsen at jeg stikker ut det høyre øyet på dere alle, for å legge skam over hele Israel.
3 De eldste i Jabesj sa til ham: Gi oss sju dager, så vi kan sende bud rundt omkring i Israel. Om ingen kommer oss til hjelp, skal vi overgi oss til deg.
4 Da sendte de bud til Sauls by, Gibea, og fortalte folket nyhetene. Hele folket brast ut i gråt.
5 Saul kom fra marken med oksene sine og spurte: Hvorfor gråter folket? Da fikk han høre hva mennene i Jabesj hadde sagt.
9 Han sa til budbringerne som hadde kommet: Si til mennene i Jabesj i Gilead at i morgen, når solen står høyt, vil dere bli frelst. Budbringerne dro tilbake og ga nyheten til mennene i Jabesj, og de ble glade.
10 Mennene i Jabesj sa: I morgen skal vi overgi oss til dere, og dere kan gjøre med oss som dere synes er best.
11 Neste dag delte Saul folket i tre grupper. I morgenvakten angrep de ammonittene i leiren og fortsatte å kjempe frem til det ble hett på dagen. De som overlevde, flyktet i alle retninger, så ingen to var sammen.
1 Nå skjedde det etter dette at Nahasj, kongen av Ammonittene, døde, og hans sønn ble konge i hans sted.
4 Etter en tid gikk Ammonittene til krig mot Israel.
5 Da ammonittene gikk til krig mot Israel, dro lederne i Gilead for å hente Jefta tilbake fra landet Tob;
6 Og de sa til Jefta: Kom og bli vår høvding, så vi kan kjempe mot ammonittene.
11 Våre ledere og hele vårt folk sa til oss: Ta med mat til reisen og gå til dem, og si: Vi er deres tjenere; inngå en pakt med oss.
12 Og da dere så at Nahasj, ammonittenes konge, kom imot dere, sa dere til meg: Ikke mer av dette; vi vil ha en konge til hersker: når Herren deres Gud var deres konge.
17 Da samlet ammonittene seg og gjorde seg klar til kamp i Gilead. Og israelittene samlet seg og gjorde seg klar i Mispa.
18 Og Israels folk sa til hverandre: Hvem vil være den første til å angripe ammonittene? Vi vil gjøre ham til leder over hele Gilead.
8 Lederne i Gilead sa til Jefta: Det er derfor vi har kommet tilbake til deg; så bli med oss og kjemp mot ammonittene, og vi vil gjøre deg til vår leder over hele Gileads folk.
9 Da sa Jefta til lederne i Gilead: Hvis dere tar meg med tilbake for å kjempe mot ammonittene, og om Herren gir dem i min hånd, vil dere da gjøre meg til deres leder?
10 Lederne i Gilead sa til Jefta: Herren skal være vårt vitne: vi vil gjøre som du sier.
11 Så dro Jefta med lederne i Gilead, og folket gjorde ham til deres leder og høvding; og Jefta gjentok alt foran Herren i Mispa.
12 Da sendte Jefta menn til ammonittenes konge og sa: Hva har du mot meg siden du har kommet for å kjempe mot vårt land?
13 Og ammonittenes konge sa til mennene som Jefta hadde sendt: Fordi Israel, da de kom opp fra Egypt, tok mitt land, fra Arnon til Jabbok og helt til Jordan: gi meg nå de landene tilbake i fred.
14 Og Jefta sendte igjen til ammonittenes konge,
15 Og sa til ham: Dette sier Jefta: Israel tok ikke landet til Moab eller ammonittenes land;
27 Jeg har derfor ikke gjort noe galt mot deg, men du gjør galt mot meg ved å kjempe mot meg: må Herren, som er dommer i dag, dømme mellom Israels barn og ammonittenes barn.
28 Men ammonittenes konge ville ikke høre på de ordene som Jefta sendte til ham.
29 Da kom Herrens ånd over Jefta, han gikk gjennom Gilead og Manasse, og kom til Mispa i Gilead; og fra Mispa i Gilead dro han over til ammonittene.
30 Jefta avla et løfte til Herren og sa: Hvis du gir ammonittene i min hånd,
31 Så skal den som først kommer ut fra døren til mitt hus for å møte meg når jeg kommer tilbake i fred fra ammonittene, tilhøre Herren, og jeg skal ofre ham som et brennoffer.
32 Så dro Jefta over til ammonittene for å kjempe mot dem; og Herren ga dem i hans hånd.
11 Da folket i Jabesj-Gilead fikk høre hva filisterne hadde gjort med Saul,
36 Og hun sa til ham: Min far, du har avlagt et løfte til Herren; gjør deretter med meg som du har sagt, for Herren har gitt dine fiender, Ammonittene, i din hånd.
8 De sa: Hvilken av Israels stammer kom ikke opp til Herren i Mispa? Det viste seg at ingen fra Jabesj-Gilead hadde kommet til møtet.
9 Når folket ble talt opp, var det ikke én mann fra Jabesj-Gilead til stede.
10 Så sendte forsamlingen tolv tusen av de beste krigerne og ga dem ordre: Gå og slå Jabesj-Gilead med sverdet, både kvinner og barn,.
19 Alle kongene som hadde tjent Hadadeser, så at de var blitt overvunnet av Israel. De sluttet fred med Israel og ble deres tjenere. Etter dette våget ikke arameerne å hjelpe ammonittene mer.
9 Og ammonittene gikk over Jordan for å føre krig mot Juda, Benjamin og Efraims hus; og Israel var i stor nød.
11 Da innbyggerne i Jabesh-gilead fikk høre hva filisterne hadde gjort mot Saul,
2 Og Jefta svarte dem: Jeg og mitt folk var i fare, og ammonittene var svært grusomme mot oss. Da jeg sendte bud til dere, ga dere meg ingen hjelp mot dem.
3 Så da jeg så at det ikke var noen hjelp å få fra dere, satte jeg livet på spill og dro over mot ammonittene, og Herren ga dem i mine hender. Hvorfor har dere så kommet opp til meg i dag for å føre krig mot meg?
1 Etter dette døde kongen av ammonittene, og hans sønn Hanun ble konge etter ham.
2 David sa: Jeg vil vise vennlighet mot Hanun, Nahasj' sønn, slik hans far viste mot meg. Så David sendte tjenere for å trøste ham i sorgen over faren. Davids tjenere kom da til ammonittenes land.
1 Da Jabin, kongen i Hasor, hørte om disse tingene, sendte han bud til Jobab, kongen i Madon, til kongen i Simron, og til kongen i Aksaf,
11 Han sa: Hvis arameerne blir for sterke for meg, skal du komme og hjelpe meg. Men hvis ammonittene blir for sterke for deg, vil jeg komme og hjelpe deg.
6 De kom til Josva i leiren ved Gilgal og sa til ham og israelittene: Vi har kommet fra et fjernt land, så nå inngå en pakt med oss.
7 Men israelittene sa til hevittene: Kanskje dere bor blant oss; hvordan kan vi da inngå en pakt med dere?
6 Da ammonittene skjønte at de var blitt foraktet av David, sendte de bud til arameerne i Bet-Rehob og Soba og leide tjue tusen fotsoldater av dem, og fra kongen i Maaka leide de tusen mann, og fra Tob tolv tusen.
4 Kom opp til meg og hjelp meg, la oss angripe Gibeon, for de har inngått fred med Josva og Israels barn.
15 Og da Ammonittene så at arameerne flyktet, flyktet de også for Abishai, hans bror, og kom inn i byen. Da vendte Joab tilbake til Jerusalem.
11 Men Asarja lyttet ikke. Så Joasar, konge over Israel, dro opp, og han og Asarja, konge over Juda, møtte hverandre ved Bet-Shemesh, som er i Juda.
5 De sa til kongen: Mannen som ødela oss, og som la planer om å fullstendig utrydde oss fra Israels land—