1 Samuelsbok 25:11
Skal jeg ta mitt brød og mitt vann og mitt kjøtt som jeg har tilberedt til klipperne mine, og gi det til menn som jeg ikke vet hvor kommer fra?
Skal jeg ta mitt brød og mitt vann og mitt kjøtt som jeg har tilberedt til klipperne mine, og gi det til menn som jeg ikke vet hvor kommer fra?
Skulle jeg da ta mitt brød og mitt vann og kjøttet som jeg har slaktet for klipperne mine, og gi det til menn som jeg ikke vet hvor er fra?
Skulle jeg ta mitt brød og mitt vann og mitt slaktekjøtt, som jeg har slaktet for mine klippere, og gi det til menn som jeg ikke vet hvor er fra?
Skulle jeg ta mitt brød, mitt vann og mitt slaktede kjøtt som jeg har til saueklipperne mine, og gi det til menn som jeg ikke vet hvor er fra?
Skal jeg ta mitt brød, mitt vann og mitt slaktede kjøtt som jeg har tilberedt for mine saueklippere, og gi det til menn jeg ikke vet hvor kommer fra?
Skulle jeg da ta mitt brød, mitt vann og mitt kjøtt som jeg har slaktet for mine klippere, og gi det til mennesker som jeg ikke vet hvor er fra?
Skal jeg ta mitt brød og mitt vann, og det kjøttet jeg har slaktet for mine klippere, og gi det til menn jeg ikke vet hvor kommer fra?
Skulle jeg ta mitt brød og mitt vann og kjøttet jeg har slaktet for mine saueklippere, og gi det til folk jeg ikke vet hvor kommer fra?
Skulle jeg ta mitt brød, mitt vann og mitt kjøtt jeg har slaktet til mine saueklippere, og gi det til menn som jeg ikke vet hvor kommer fra?"
Skal jeg ta mitt brød, mitt vann og mitt kjøtt som jeg har slaktet for mine saueklippere, og gi det til menn som jeg ikke vet hvor kommer fra?
Skal jeg da ta mitt brød, mitt vann og kjøttet jeg har slaktet for mine seieskjøtere, og gi det til menn jeg ikke vet hvor de kommer fra?
Skal jeg ta mitt brød, mitt vann og mitt kjøtt som jeg har slaktet for mine saueklippere, og gi det til menn som jeg ikke vet hvor kommer fra?
Skulle jeg ta mitt brød, mitt vann og det slaktede kjøttet jeg har forberedt for mine klippere, og gi det til mennesker jeg ikke vet hvor kommer fra?'
Should I take my bread, my water, and the meat I’ve slaughtered for my shearers and give it to men from who knows where?"
Skal jeg ta mitt brød og mitt vann og mitt slakt som jeg har slaktet til mine saueklippere og gi det til menn som kommer fra hvem vet hvor?
Og skulde jeg tage mit Brød og mit Vand og mit slagtede (Fæ), som jeg haver slagtet til dem, som klippe for mig, og give de Mænd, som jeg ikke veed, hvorfra de ere?
Shall I then take my bread, and my water, and my flesh that I have killed for my shearers, and give it unto men, whom I know not whence they be?
Skal jeg ta mitt brød, mitt vann og mitt kjøtt som jeg har slaktet for saueklipperne mine, og gi det til menn jeg ikke vet hvor kommer fra?»
Shall I take my bread, my water, and the meat I have prepared for my shearers, and give it to men whom I do not know from where they are?
Shall I then take my bread, and my water, and my flesh that I have killed for my shearers, and give it unto men, whom I know not whence they be?
Skal jeg da ta mitt brød og mitt vann, og mitt kjøtt som jeg har slaktet for mine saueklippere, og gi det til folk som jeg ikke vet hvor de kommer fra?
Skulle jeg ta mitt brød, mitt vann og mitt slaktede kjøtt som jeg har sørget for mine klippere, og gi det til menn jeg ikke vet hvor er fra?'
Skulle jeg ta mitt brød og mitt vann og det kjøttet jeg har slaktet for mine saueklippere, og gi det til folk jeg ikke vet hvor kommer fra?
Shall I then take{H3947} my bread,{H3899} and my water,{H4325} and my flesh{H2878} that I have killed{H2873} for my shearers,{H1494} and give{H5414} it unto men{H582} of whom I know{H3045} not whence they are?
Shall I then take{H3947}{(H8804)} my bread{H3899}, and my water{H4325}, and my flesh{H2878} that I have killed{H2873}{(H8804)} for my shearers{H1494}{(H8802)}, and give{H5414}{(H8804)} it unto men{H582}, whom I know{H3045}{(H8804)} not whence they be?
Shulde I take my bred, water and flesh, that I haue slayne for my clyppers, & geue it vnto me whom I knowe not whence they are?
Shall I then take my bread, and my water, and my flesh that I haue killed for my sherers, and giue it vnto men, whom I know not whence they be?
Shal I then take my bread, my water, and my fleshe that I haue killed for my shearers, and geue it vnto men whom I wot not whence they be?
Shall I then take my bread, and my water, and my flesh that I have killed for my shearers, and give [it] unto men, whom I know not whence they [be]?
Shall I then take my bread, and my water, and my meat that I have killed for my shearers, and give it to men who I don't know where they come from?
and I have taken my bread, and my water, and my flesh, which I slaughtered for my shearers, and have given `it' to men whom I have not known whence they `are'!'
Shall I then take my bread, and my water, and my flesh that I have killed for my shearers, and give it unto men of whom I know not whence they are?
Shall I then take my bread, and my water, and my flesh that I have killed for my shearers, and give it unto men of whom I know not whence they are?
Shall I then take my bread, and my water, and my meat that I have killed for my shearers, and give it to men who I don't know where they come from?"
Should I take my bread and my water and my meat that I have slaughtered for my shearers and give them to these men? I don’t even know where they came from!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4 David fikk høre i ødemarken at Nabal var i ferd med å klippe sauene sine.
5 Da sendte David ti unge menn og sa til dem: Gå opp til Karmel, til Nabal, og gi ham vennlige ord fra meg.
6 Si til ham: Måtte det være godt for deg; fred for deg og ditt hus og alt du eier.
7 Jeg har hørt at du har saueklippere. Gjeterne dine har vært med oss, og vi har ikke gjort dem noe vondt, heller ikke tatt noe fra dem mens de var i Karmel.
8 Spør de unge mennene dine, så vil de si det samme. La nå mine unge menn finne velvilje i dine øyne, for vi har kommet hit i en høytid. Vær så snill å gi noe av det du har for hånden til dine tjenere og til din sønn David.
9 Da Davids unge menn kom, sa de alt dette til Nabal i Davids navn, og ventet.
10 Men Nabal svarte dem: Hvem er David? Hvem er Isais sønn? Det er så mange tjenere nå til dags som rømmer fra sine herrer.
25 Vær så snill, herre, ikke bry deg om denne onde mannen Nabal, for slik som hans navn er, slik er han: sanseløs er hans navn, og sanseløs oppfører han seg. Jeg, din tjener, så ikke de unge mennene du sendte.
26 Så nå, min herre, ved den levende Gud og ved din sjel som lever: Herren har holdt deg tilbake fra blodgjerninger og fra å hevne deg selv. Måtte alle dine fiender og de som ønsker å skade deg, bli som Nabal.
27 Ta denne gaven som din tjenestejente bringer til min herre, og gi den til de unge mennene som følger deg.
12 Så vendte Davids unge menn tilbake og fortalte ham alt hva Nabal hadde sagt.
13 Da sa David til sine menn: Spenn sverdene på dere, hver eneste en. Og de spente på seg sverdene, og David gjorde det samme. Rundt fire hundre menn fulgte med David, mens to hundre ble igjen for å passe på utstyret.
14 En av de unge mennene sa til Nabals kone Abigail: David sendte menn fra ødemarken med vennlige ord til vår herre, men han svarte dem grovt.
15 Men disse mennene har vært meget gode mot oss. De gjorde oss ikke noe vondt, og vi mistet ingenting mens vi var med dem ute på markene.
31 Vil du unngå å få hjertesorg og at gjengjeldelse faller deg tungt. Og når Herren har gjort vel mot deg, så husk din tjener.
32 David sa til Abigail: Lovet være Herren, Israels Gud, som har sendt deg til meg i dag.
33 Velsignet være din kloke handling og du, som har holdt meg tilbake fra blodgjerninger og fra å ta hevn med egen hånd.
34 Sannelig, ved den levende Gud, Israels Gud, som har holdt meg tilbake fra å gjøre deg vondt, hadde det ikke vært for at du kom imot meg så snart, så ville det ved daggry ikke vært en eneste mann igjen hos Nabal.
35 David tok imot det hun hadde med til ham og sa: Gå i fred hjem igjen, jeg har lyttet til deg og tatt imot gaven din med respekt.
36 Da Abigail kom hjem til Nabal, holdt han et festmåltid som en konge; han var glad i hjertet, for han var meget beruset. Derfor sa hun ingenting til ham før dagen grydde.
37 Neste morgen, da vinen gikk ut av Nabal, fortalte hans kone ham alt dette, og hjertet hans slo ham, og han ble som en stein.
38 Omtrent ti dager senere, rammet Herren Nabal med en sykdom, og han døde.
39 Da David hørte at Nabal var død, sa han: Lovet være Herren, som har tatt seg av saken min mot Nabal for den skammen han påførte meg, og Han har holdt sin tjener fra ondskap og latt straffen for Nabals ondskap falle på hans eget hode. David sendte bud til Abigail for å ta henne til hustru.
40 Da Davids tjenere kom til Abigail i Karmel, sa de: David har sendt oss til deg for å ta deg som hans hustru.
17 Tenk nå over hva du skal gjøre, for ondskap truer vår herre og hele huset hans. Han er en slik ubrukelig mann at ingen kan tale til ham.
18 Da tok Abigail raskt to hundre brød, to skinnsekker med vin, fem ferdiglagde sauer, fem mål tørrkorn, hundre pakker med rosiner og to hundre kaker av tørkede fiken, og la dem på esler.
19 Hun sa til sine unge menn: Gå foran meg, jeg kommer etter dere. Men hun sa ikke noe til ektemannen Nabal.
20 Mens hun red nedover fjellet på eselet sitt, kom David og mennene hans imot henne, og plutselig møtte de hverandre.
21 David hadde sagt: Hvorfor har jeg beskyttet denne mannens eiendeler i ødemarken, så ingenting av det som tilhørte ham gikk tapt? Han har bare gjengjeldt meg ondskap for godhet.
2 Det var en mann i Maon som drev sin virksomhet i Karmel. Han var en rik mann og eide tre tusen sauer og tusen geiter, og han drev med saueklipping i Karmel.
23 Men David sa: Dere skal ikke gjøre slik, mine brødre, med det som Herren har gitt oss. Han har bevart oss og overgitt denne røverflokken som kom mot oss, i vår hånd.
11 Vil Saul virkelig komme, som de har sagt til meg? Herre, Israels Gud, hør din tjener og si om dette er sant. Og Herren sa: Han vil komme.
12 Så spurte David: Vil mennene i Ke'ila utlevere meg og mine menn til Saul? Og Herren sa: De vil gi deg fra seg.
13 Skal jeg spise oksenes kjøtt eller drikke geitenes blod?
2 David svarte presten Ahimelek: Kongen har gitt meg et oppdrag og har sagt til meg: Ikke si noe til noen om saken jeg sender deg ut på, og de instruksene jeg har gitt deg. Et bestemt sted er fastsatt der de unge mennene skal møte meg.
3 Hvis du har fem brød her, så gi dem til meg, eller hva du enn har.
15 Var det første gang jeg spurte Gud for ham? Nei, langt ifra! La ikke kongen legge noen anklage mot sin tjener eller min fars hus, for din tjener visste intet om dette, verken stort eller smått.
19 Men vi har tørt gress og mat til eslene våre, samt brød og vin for meg, kvinnen og den unge mannen som er med oss: vi mangler ingenting.
24 Ikke noe annet enn det maten som mennene som var med meg har spist; men la Aner, Eskol og Mamre få sin del av byttet.
4 Så kom en reisende til den rike mannen. Men han ville ikke ta noe av sine egne dyr for å lage til et måltid for den reisende som hadde kommet til ham. I stedet tok han det fattige mannens lam og forberedte det for gjesten.
23 Og Ornan sa til David: Ta det, og la min herre kongen gjøre som han finner rett. Se, jeg gir deg oksene til brennoffer og treskeredskapene til brensel, og kornet til grødeofferet; jeg gir alt.
13 Hvor skal jeg få kjøtt til hele dette folket fra? For de gråter til meg og sier, Gi oss kjøtt å spise.
15 David sa til ham: Vil du føre meg til denne røverflokken? Han svarte: Sverg ved Gud at du ikke vil drepe meg eller overgi meg til min herre, så skal jeg føre deg ned til dem.
35 Folket kom for å få David til å spise mat mens det ennå var dag, men David sverget og sa: Måtte Guds straff komme over meg hvis jeg smaker brød eller noe annet før solen er gått ned!
18 Og han sa: Hvorfor forfølger min herre sin tjener? Hva har jeg gjort? Eller hva ondt er det i meg?
31 Og Laban sa: Hva skal jeg gi deg? Og Jakob sa: Ikke gi meg noe; men hvis du vil gjøre dette for meg, skal jeg fortsette å ta vare på flokken din.
15 Så nå, la min herre sende sine tjenere korn og olje og vin som min herre har sagt.
7 Du gir ikke vann til den trette vandreren, og fra den som ikke har mat holder du tilbake brød.
21 Så tok han dem inn i sitt hus og ga eslene mat; og etter å ha vasket føttene, spiste og drakk de.
18 Og David sa til Saul: Hvem er jeg, og hva er min fars slekt i Israel, at jeg skulle bli svigersønn til kongen?