1 Samuelsbok 25:22
Måtte Guds vrede ramme David om det ved morgenens lys finnes en eneste mann igjen i Nabals hus.
Måtte Guds vrede ramme David om det ved morgenens lys finnes en eneste mann igjen i Nabals hus.
Gud gjøre så og mer med Davids fiender, om jeg lar noen mannsperson bli igjen av alt som tilhører ham når morgenen gryr.
Så må Gud gjøre med Davids fiender og enda mer, om jeg lar det bli igjen av alt han har en eneste av mannkjønn til i morgen tidlig!»
Så må Gud gjøre med Davids fiender og enda mer, om jeg lar noen av mannkjønn bli igjen hos ham til i morgen tidlig!
Måtte Gud straffe meg, om jeg lar noen av hans mannlige familiemedlemmer være i live til morgenen.
Så må Gud gjøre mer også med Davids fiender om jeg lar en eneste mann bli tilbake til morgenlyset av alle som tilhører ham.
Slik og mer skal Gud gjøre med Davids fiender, dersom jeg lar noen av de som urinerer mot muren, bli igjen av alt som tilhører ham, ved morgenlyset.
Måtte Gud gjøre mot Davids fiender, og mer til, om jeg lar noen mann bli levende hos ham til morgenen gryr!
Måtte Gud gjøre med Davids fiender dette og mer til hvis jeg lar én mann bli tilbake av dem som urinerer mot veggen, før morgengry.»
Måtte Gud gjøre det samme og mer til Davids fiender, om jeg lar en mann bli igjen av alle som tilhører ham ved morgenlys, noen som urinerer mot veggen.
«Og enda mer skal Gud straffe Davids fiender dersom jeg ved daggry lar igjen noe av hans eiendom, selv om det er så ubetydelig som den som tisser mot veggen.»
Måtte Gud gjøre det samme og mer til Davids fiender, om jeg lar en mann bli igjen av alle som tilhører ham ved morgenlys, noen som urinerer mot veggen.
Gud ramme Davids fiender hardt dersom jeg lar en eneste mann bli tilbake hos Nabal før morgengry!'
May God punish David’s enemies severely if by morning I leave even one male of all who belong to him alive."
Gud ramme Davids fiender hardt om jeg lar en eneste mannbli tilbake til morgenlys fra alt som tilhører Nabal.'
Gud gjøre Davids Fjender saa og lægge saa dertil, om jeg skal lade overblive indtil Morgen, naar det bliver lyst, af alt det, han haver, den, som pisser paa Væggen!
So and more also do God unto the enemies of David, if I leave of all that pertain to him by the morning light any that pisseth against the wall.
Måtte Gud gjøre så, ja enda mer, med Davids fiender, hvis jeg lar en eneste mann bli igjen til morgengry fra dem som tilhører ham.»
So may God do to David's enemies, and more also, if by morning I leave anyone who urinates against the wall, of all who belong to him.
So and more also do God unto the enemies of David, if I leave of all that pertain to him by the morning light any that pisseth against the wall.
Gud gjøre slik med Davids fiender og enda mer, dersom jeg lar noe som helst mannfolk bli igjen hos ham til morgengryet.
Måtte Gud la det gå Davids fiender ille, og måtte det enda mer som dette skje, dersom jeg lar noen av de som tilhører ham bli igjen til morgengry.'
Måtte Gud gjøre Davids fiender sånn og mer enn det, om jeg lar noe mannfolk blant dem som tilhører ham, bli i live til i morgen tidlig.
God{H430} do{H6213} so{H3541} unto the enemies{H341} of David,{H1732} and more{H3254} also, if I leave{H7604} of all that pertain to him by{H5704} the morning{H1242} light{H216} so much as one {H8366} man-child.{H7023}
So{H3541} and more{H3254}{(H8686)} also do{H6213}{(H8799)} God{H430} unto the enemies{H341}{(H8802)} of David{H1732}, if I leave{H7604}{(H8686)} of all that pertain to him by{H5704} the morning{H1242} light{H216} any that pisseth{H8366}{(H8688)} against the wall{H7023}.
God do this and yet more vnto the enemies of Dauid, yf vntyll tomorow in the mornynge I leaue this man (of all that he hath) so moch as one that maketh water agaynst ye wall.
So and more also doe God vnto the enemies of Dauid: for surely I will not leaue of all that he hath, by the dawning of the day, any that pisseth against the wall.
So and more also do God vnto the enemies of Dauid, if I leaue of all that pertayne to him by the dawnyng of the day, any that pysseth against the wall.
So and more also do God unto the enemies of David, if I leave of all that [pertain] to him by the morning light any that pisseth against the wall.
God do so to the enemies of David, and more also, if I leave of all that belongs to him by the morning light so much as one man-child.
thus doth God do to the enemies of David, and thus He doth add, if I leave of all that he hath till the light of the morning -- of those sitting on the wall.'
God do so unto the enemies of David, and more also, if I leave of all that pertain to him by the morning light so much as one man-child.
God do so unto the enemies of David, and more also, if I leave of all that pertain to him by the morning light so much as one man-child.
God do so to the enemies of David, and more also, if I leave of all that belongs to him by the morning light so much as one who urinates on a wall."
God will severely punish David, if I leave alive until morning even one male from all those who belong to him!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
30 Når Herren har fullført for min herre alt det gode Han har lovet deg, og satt deg som høvding over Israel,
31 Vil du unngå å få hjertesorg og at gjengjeldelse faller deg tungt. Og når Herren har gjort vel mot deg, så husk din tjener.
32 David sa til Abigail: Lovet være Herren, Israels Gud, som har sendt deg til meg i dag.
33 Velsignet være din kloke handling og du, som har holdt meg tilbake fra blodgjerninger og fra å ta hevn med egen hånd.
34 Sannelig, ved den levende Gud, Israels Gud, som har holdt meg tilbake fra å gjøre deg vondt, hadde det ikke vært for at du kom imot meg så snart, så ville det ved daggry ikke vært en eneste mann igjen hos Nabal.
21 David hadde sagt: Hvorfor har jeg beskyttet denne mannens eiendeler i ødemarken, så ingenting av det som tilhørte ham gikk tapt? Han har bare gjengjeldt meg ondskap for godhet.
8 Ahabs hus skal bli utryddet; hver mannlig etterkommer av Ahabs familie vil bli drept, innestengt eller fri i Israel.
9 Måtte Guds straff ramme Abner hvis jeg ikke handler for David som Herren har sverget,
10 Derfor vil jeg sende ulykke over Jeroboams ætt og avskjære hver mann derfra, enten de er innesperret eller går fri i Israel; Jeroboams hus vil bli fjernet som man feier bort avfall, til alt er borte.
19 Du har vist meg i dag hvor god du har vært mot meg: for da Herren ga meg i dine hender, drepte du meg ikke.
21 Se, jeg vil bringe ondt over deg og utslette deg fullstendig, avskjære fra Akab enhver mannlig etterkommer, både dem som er innelukket og dem som er fri i Israel;
22 Da sa de onde og udugelige mennene som hadde vært med David: Fordi de ikke dro med oss, vil vi ikke gi dem noe av byttet vi har tatt, bortsett fra hver manns kone og barn, så de kan ta dem med og dra.
23 Men David sa: Dere skal ikke gjøre slik, mine brødre, med det som Herren har gitt oss. Han har bevart oss og overgitt denne røverflokken som kom mot oss, i vår hånd.
11 David sa til Abisjai og alle sine tjenere: 'Se hvordan min egen sønn, som er av mitt kjøtt, har planer om å ta livet mitt. Hvor mye mer kan ikke denne benjaminitten gjøre det? La ham fortsette å forbanne; for Herren har gitt ham ordre.'
12 Det kan være at Herren legger merke til mine urettferdigheter og gir meg noe godt som svar på hans forbannelser i dag.
10 Og David sa videre: Så sant Herren lever, Herren vil felle ham; den naturlige dagen for hans død vil komme, eller han vil gå ut i kamp og omkomme.
12 Så vil vi komme over ham på ethvert sted hvor han måtte være, og falle over ham som dugg på jorden: og av ham og alle mennene som er med ham, vil ikke én slippe unna med livet.
12 David sa til Uria: "Bli her i dag også, så skal jeg la deg dra i morgen." Uria ble da i Jerusalem den dagen og dagen etter.
35 Folket kom for å få David til å spise mat mens det ennå var dag, men David sverget og sa: Måtte Guds straff komme over meg hvis jeg smaker brød eller noe annet før solen er gått ned!
15 Og når Herren har utryddet alle Davids fiender fra jordens overflate, må du aldri ta bort din kjærlighet fra min familie.
10 Så stå tidlig opp i morgen, sammen med din herres tjenere som er med deg, og dra til det stedet jeg har gitt deg, med et rent hjerte, for du er god i mine øyne. Men dra av sted så snart det blir lys.
9 David angrep stadig landet til ingen mann eller kvinne var igjen. Han tok sauer, storfe, esler, kameler og klær, og vendte tilbake til Akisj.
10 Nå skal sverdet aldri vike fra din slekt fordi du har foraktet meg og tatt Uria hetittens kone til din kone.
11 Herren sier: Fra ditt eget hus skal jeg bringe ulykker over deg. Foran dine egne øyne vil jeg ta dine koner og gi dem til en annen, og han skal ligge med dem i fullt dagslys.
31 Han sa: Måtte Gud straffe meg hardt om Elisas hode forblir på hans skuldre i dag.
11 Skal jeg ta mitt brød og mitt vann og mitt kjøtt som jeg har tilberedt til klipperne mine, og gi det til menn som jeg ikke vet hvor kommer fra?
12 Så vendte Davids unge menn tilbake og fortalte ham alt hva Nabal hadde sagt.
13 Da sa David til sine menn: Spenn sverdene på dere, hver eneste en. Og de spente på seg sverdene, og David gjorde det samme. Rundt fire hundre menn fulgte med David, mens to hundre ble igjen for å passe på utstyret.
22 David sa: Hva har jeg med dere å gjøre, dere sønner av Seruja, at dere i dag er imot meg? Skal noen bli dømt til døden i Israel i dag? For jeg vet sannelig at jeg er konge i Israel i dag.
11 Hvor mye mer, når onde menn har drept en rettskaffen mann, i hans eget hus, når han sov på sengen, vil jeg ta hevn fra dere for hans blod, og utrydde dere fra jorden?
29 Måtte dette komme over Joab og hele hans familie: blant Joabs slekt må det alltid være noen med sykdom eller spedalskhet, eller som gjør kvinners arbeid, eller som dør ved sverdet, eller som mangler mat.
25 David sa til budbæreren: "Si til Joab: 'La det ikke bekymre deg, for sverdet fortærer den ene som den andre. Forsterk angrepet mot byen og innta den.'" "Sett mot i ham."
5 Da ble David rasende og sa til Natan: Så sant Herren lever, den mannen som har gjort dette fortjener å dø!
6 Han skal betale fire ganger verdien av lammet fordi han gjorde dette og ikke viste medfølelse.
8 Spør de unge mennene dine, så vil de si det samme. La nå mine unge menn finne velvilje i dine øyne, for vi har kommet hit i en høytid. Vær så snill å gi noe av det du har for hånden til dine tjenere og til din sønn David.
9 Da Davids unge menn kom, sa de alt dette til Nabal i Davids navn, og ventet.
7 Reis deg nå, gå ut og si noen gode ord til dine tjenere; for jeg sverger ved Herren, at hvis du ikke går ut, vil ingen bli hos deg i natt, og det vil bli verre for deg enn all den ulykken som har rammet deg fra din ungdom.
14 Likevel, fordi du ikke viste respekt for Herren, skal barnet som nettopp er født for deg, dø.
17 David angrep dem fra skumringen til kvelden dagen etter. Ingen av dem kom unna, unntatt fire hundre unge menn som flyktet på kamelene.
15 David kalte på en av sine unge menn og sa: Gå nær og ta livet av ham. Og han slo ham i hjel.
4 Og på veien kom han til et sted der sauer ble holdt, hvor det var en hule i fjellet. Saul gikk inn der for å dekke sine behov. Nå var David og mennene hans dypt inne i hulen.
13 Måtte Herren la det gå Jonatan ille om min far vil gjøre deg vondt uten at jeg varsler deg og sender deg bort i fred. Må Herren være med deg slik han har vært med min far.
26 Og David sa til mennene rundt ham: Hva skal gjøres for denne mannen som overvinner denne filisteren og fjerner skammen fra Israel? For hvem er denne uomskårne filister, som har hånet den levende Guds hærer?
32 Herren vil la hans blod komme tilbake over hans eget hode, fordi han uten min fars vitende angrep og drepte to menn som var bedre og mer rettskafne enn ham, Abner, Ners sønn, hærfører for Israel, og Amasa, Jeters sønn, hærfører for Juda.
8 Da sa Abisjai til David: Gud har i dag gitt din fiende i din hånd; la meg nå stikke ham til jorden med spydet i ett slag, og det vil ikke være nødvendig å gjøre det en gang til.
26 Så nå, min herre, ved den levende Gud og ved din sjel som lever: Herren har holdt deg tilbake fra blodgjerninger og fra å hevne deg selv. Måtte alle dine fiender og de som ønsker å skade deg, bli som Nabal.
5 Nå vet du hva Joab, Serujas sønn, gjorde mot meg, hva han gjorde med de to hærførerne i Israel, Abner, Ners sønn, og Amasa, Jeters sønn, som han drepte. Han utøste krigsblod i fredstid og lot krigsblod komme på beltet om hoftene og på sandalene på føttene mine.
7 Hvis han sier: Det er greit, da kan jeg være trygg. Men hvis han blir sint, så vet du at han har onde tanker mot meg.
11 David brakte aldri noen mann eller kvinne levende tilbake til Gat, for han fryktet at de kunne fortelle hva som hadde skjedd, og si: Dette er hva David har gjort hele den tiden han har bodd i filisternes land.
22 Så gikk David og alle som var med ham over Jordan: ved morgengry var alle kommet over.