1 Samuelsbok 25:9
Da Davids unge menn kom, sa de alt dette til Nabal i Davids navn, og ventet.
Da Davids unge menn kom, sa de alt dette til Nabal i Davids navn, og ventet.
Da Davids unge menn kom fram, talte de til Nabal etter alle disse ordene i Davids navn og tidde.
Davids unge menn kom og talte til Nabal etter alle disse ordene i Davids navn, og de ventet.
Da Davids unge menn kom, talte de til Nabal etter alle disse ordene i Davids navn, og så ventet de.
Da Davids unge menn kom til Nabal, sa de alt dette til ham i Davids navn, og ventet på hans svar.
Da Davids unge menn kom dit, talte de til Nabal etter alle disse ordene i Davids navn, og de ventet.
Og da Davids unge menn kom, talte de til Nabal i samsvar med alt dette i Davids navn.
Da Davids unge menn kom, talte de til Nabal slik som David hadde sagt, og deretter ventet de.
Da Davids unge menn kom, sa de alt dette til Nabal i Davids navn, og de ventet.
Da Davids unge menn kom, talte de til Nabal etter disse ordene i Davids navn, og ventet.
Da Davids unge menn kom, talte de til Nabal etter alle disse ordene i Davids navn, og stoppet der.
Da Davids unge menn kom, talte de til Nabal etter disse ordene i Davids navn, og ventet.
Da Davids unge menn kom, sa de alt dette til Nabal i Davids navn. Deretter ventet de.
When David’s young men arrived, they delivered this message to Nabal in David’s name and waited.
Davids unge menn gikk av sted, hilste Nabal i Davids navn og ventet.
Og Davids unge Karle kom og talede til Nabal efter alle disse Ord i Davids Navn; og de lode af.
And when David's young men came, they spake to Nabal according to all those words in the name of David, and ceased.
Da Davids unge menn kom, talte de til Nabal med disse ordene i Davids navn og ventet.
And when David's young men came, they spoke to Nabal according to all these words in the name of David, and then they stopped.
And when David's young men came, they spake to Nabal according to all those words in the name of David, and ceased.
Da Davids unge menn kom, talte de til Nabal i henhold til alle disse ordene i Davids navn, og ventet.
Davids unge menn kom og talte til Nabal etter alle disse ordene i Davids navn, og ventet.
Da Davids unge menn kom fram, sa de alt dette til Nabal i Davids navn, og de ventet.
And when David's{H1732} young men{H5288} came,{H935} they spake{H1696} to Nabal{H5037} according to all those words{H1697} in the name{H8034} of David,{H1732} and ceased.{H5117}
And when David's{H1732} young men{H5288} came{H935}{(H8799)}, they spake{H1696}{(H8762)} to Nabal{H5037} according to all those words{H1697} in the name{H8034} of David{H1732}, and ceased{H5117}{(H8799)}.
And wha Dauids yonge men came, and spake all these wordes on Dauids behalfe vnto Nabal, they lefte of.
And when Dauids yong men came, they tolde Nabal all those wordes in the name of Dauid, and helde their peace.
And when Dauids young men came, they told Nabal all those wordes in the name of Dauid: and helde their peace.
And when David's young men came, they spake to Nabal according to all those words in the name of David, and ceased.
When David's young men came, they spoke to Nabal according to all those words in the name of David, and ceased.
And the young men of David come in, and speak unto Nabal according to all these words, in the name of David -- and rest.
And when David's young men came, they spake to Nabal according to all those words in the name of David, and ceased.
And when David's young men came, they spake to Nabal according to all those words in the name of David, and ceased.
When David's young men came, they spoke to Nabal according to all those words in the name of David, and ceased.
So David’s servants went and spoke all these words to Nabal in David’s name. Then they paused.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3 Mannen het Nabal, og hans kone het Abigail. Hun var en klok og vakker kvinne, men mannen var hardhjertet og ond i sine gjerninger; han tilhørte Kalebs slekt.
4 David fikk høre i ødemarken at Nabal var i ferd med å klippe sauene sine.
5 Da sendte David ti unge menn og sa til dem: Gå opp til Karmel, til Nabal, og gi ham vennlige ord fra meg.
6 Si til ham: Måtte det være godt for deg; fred for deg og ditt hus og alt du eier.
7 Jeg har hørt at du har saueklippere. Gjeterne dine har vært med oss, og vi har ikke gjort dem noe vondt, heller ikke tatt noe fra dem mens de var i Karmel.
8 Spør de unge mennene dine, så vil de si det samme. La nå mine unge menn finne velvilje i dine øyne, for vi har kommet hit i en høytid. Vær så snill å gi noe av det du har for hånden til dine tjenere og til din sønn David.
10 Men Nabal svarte dem: Hvem er David? Hvem er Isais sønn? Det er så mange tjenere nå til dags som rømmer fra sine herrer.
11 Skal jeg ta mitt brød og mitt vann og mitt kjøtt som jeg har tilberedt til klipperne mine, og gi det til menn som jeg ikke vet hvor kommer fra?
12 Så vendte Davids unge menn tilbake og fortalte ham alt hva Nabal hadde sagt.
13 Da sa David til sine menn: Spenn sverdene på dere, hver eneste en. Og de spente på seg sverdene, og David gjorde det samme. Rundt fire hundre menn fulgte med David, mens to hundre ble igjen for å passe på utstyret.
14 En av de unge mennene sa til Nabals kone Abigail: David sendte menn fra ødemarken med vennlige ord til vår herre, men han svarte dem grovt.
15 Men disse mennene har vært meget gode mot oss. De gjorde oss ikke noe vondt, og vi mistet ingenting mens vi var med dem ute på markene.
23 Da Abigail så David, steg hun raskt ned av eselet og kastet seg ned med ansiktet mot jorden for ham.
24 Hun kastet seg ned ved hans føtter og sa: La skylden være på meg, herre, på meg alene. La din tjener få tale til deg, og lytt til din tjeners ord.
25 Vær så snill, herre, ikke bry deg om denne onde mannen Nabal, for slik som hans navn er, slik er han: sanseløs er hans navn, og sanseløs oppfører han seg. Jeg, din tjener, så ikke de unge mennene du sendte.
26 Så nå, min herre, ved den levende Gud og ved din sjel som lever: Herren har holdt deg tilbake fra blodgjerninger og fra å hevne deg selv. Måtte alle dine fiender og de som ønsker å skade deg, bli som Nabal.
27 Ta denne gaven som din tjenestejente bringer til min herre, og gi den til de unge mennene som følger deg.
31 Vil du unngå å få hjertesorg og at gjengjeldelse faller deg tungt. Og når Herren har gjort vel mot deg, så husk din tjener.
32 David sa til Abigail: Lovet være Herren, Israels Gud, som har sendt deg til meg i dag.
33 Velsignet være din kloke handling og du, som har holdt meg tilbake fra blodgjerninger og fra å ta hevn med egen hånd.
34 Sannelig, ved den levende Gud, Israels Gud, som har holdt meg tilbake fra å gjøre deg vondt, hadde det ikke vært for at du kom imot meg så snart, så ville det ved daggry ikke vært en eneste mann igjen hos Nabal.
35 David tok imot det hun hadde med til ham og sa: Gå i fred hjem igjen, jeg har lyttet til deg og tatt imot gaven din med respekt.
36 Da Abigail kom hjem til Nabal, holdt han et festmåltid som en konge; han var glad i hjertet, for han var meget beruset. Derfor sa hun ingenting til ham før dagen grydde.
37 Neste morgen, da vinen gikk ut av Nabal, fortalte hans kone ham alt dette, og hjertet hans slo ham, og han ble som en stein.
38 Omtrent ti dager senere, rammet Herren Nabal med en sykdom, og han døde.
39 Da David hørte at Nabal var død, sa han: Lovet være Herren, som har tatt seg av saken min mot Nabal for den skammen han påførte meg, og Han har holdt sin tjener fra ondskap og latt straffen for Nabals ondskap falle på hans eget hode. David sendte bud til Abigail for å ta henne til hustru.
40 Da Davids tjenere kom til Abigail i Karmel, sa de: David har sendt oss til deg for å ta deg som hans hustru.
41 Hun reiste seg, kastet seg ned for dem og sa: Se, jeg er klar til å være en tjenestejente og vaske føttene til min herres tjenere.
19 Hun sa til sine unge menn: Gå foran meg, jeg kommer etter dere. Men hun sa ikke noe til ektemannen Nabal.
20 Mens hun red nedover fjellet på eselet sitt, kom David og mennene hans imot henne, og plutselig møtte de hverandre.
21 David hadde sagt: Hvorfor har jeg beskyttet denne mannens eiendeler i ødemarken, så ingenting av det som tilhørte ham gikk tapt? Han har bare gjengjeldt meg ondskap for godhet.
24 Sauls tjenere kom og fortalte ham hva David hadde sagt.
9 Etterpå kom David ut av hulen og ropte etter Saul: Min herre kongen. Når Saul snudde seg, bøyde David seg ned med ansiktet mot jorden og viste ham respekt.
21 Da David kom til de to hundre mennene som hadde blitt igjen ved Besorbekken fordi de var for utmattet til å følge med, gikk de ut for å møte David og folket med ham, og da David nærmet seg dem, hilste han på dem.
7 David sa til mennene sine: For Herrens skyld, det må aldri bli sagt at jeg løftet hånden mot min herre, Herrens salvede, for Herrens hellige olje er plassert på ham.
31 Og da de hørte hva David hadde sagt, fortalte de det til Saul, og han sendte bud etter ham.
23 Men David sa: Dere skal ikke gjøre slik, mine brødre, med det som Herren har gitt oss. Han har bevart oss og overgitt denne røverflokken som kom mot oss, i vår hånd.
15 David kalte på en av sine unge menn og sa: Gå nær og ta livet av ham. Og han slo ham i hjel.
12 Så spurte David: Vil mennene i Ke'ila utlevere meg og mine menn til Saul? Og Herren sa: De vil gi deg fra seg.
13 Da dro David og hans menn, omtrent seks hundre i tallet, ut av Ke'ila og flyttet hvor de kunne. Og da Saul fikk vite at David hadde flyktet ut av Ke'ila, lot han være å dra dit.
9 David angrep stadig landet til ingen mann eller kvinne var igjen. Han tok sauer, storfe, esler, kameler og klær, og vendte tilbake til Akisj.
15 Så fortalte Natan David alt disse ord og denne visjon.
22 Så sverg ved Herren at du ikke vil utrydde min ætt etter meg og ikke la mitt navn bli utslettet fra min fars slekt.
16 Så la Herren være dommer og felle en dom mellom meg og deg, og se til min sak og beskytte meg fra å falle i dine hender.
10 Da sa David: Herre, Israels Gud, din tjener har hørt at Saul har tenkt å komme til Ke'ila for å ødelegge byen på grunn av meg.
3 Men Davids menn sa til ham: Selv her i Juda er vi redde. Hvordan blir det ikke da om vi går til Ke'ila mot filisternes hærer?
4 Og på veien kom han til et sted der sauer ble holdt, hvor det var en hule i fjellet. Saul gikk inn der for å dekke sine behov. Nå var David og mennene hans dypt inne i hulen.
17 Og David gikk ut til dem og sa: Hvis dere kommer i fred for å hjelpe meg, vil mitt hjerte være forent med deres; men hvis dere har kommet for å overgi meg til dem som søker mitt liv, selv om jeg ikke har gjort noe galt, må våre fedres Gud se det og gi dere straff.
27 Men noen verdiløse menn sa: Hvordan kan denne mannen frelse oss? De ringeaktet ham og ga ham ingen gave.
29 Og David svarte: Hva har jeg nå gjort? Var det ikke bare et ord?