Apostlenes gjerninger 25:12
Da hadde Festus en samtale med rådet og svarte: Du har anket til keiseren; til keiseren skal du gå.
Da hadde Festus en samtale med rådet og svarte: Du har anket til keiseren; til keiseren skal du gå.
Da Festus hadde rådført seg med rådet, sa han: «Du har anket til keiseren – til keiseren skal du dra.»
Da sa Festus, etter å ha rådført seg med rådet: Du har anket til keiseren; til keiseren skal du reise.
Da konfererte Festus med rådet og svarte: Til keiseren har du anket; til keiseren skal du reise.
Da Festus hadde rådført seg med rådet, svarte han: "Har du appellert til Cæsar? Til Cæsar skal du gå."
Da samtalte Festus med rådsherrene, og han svarte: «Har du påkalt keiseren? Til keiseren skal du dra!»
Da Festus hadde rådført seg med rådet, svarte han: 'Har du appellert til Cesar? Til Cesar skal du gå.'
Da rådførte Festus seg med sitt råd og svarte: Siden du har anket til keiseren, skal du reise til keiseren.
Da rådførte Festus seg med rådet og svarte: Har du appellert til keiseren? Til keiseren skal du gå.
Festus rådførte seg da med rådet og svarte: Du har anket til keiseren; til keiseren skal du dra.
Da Festus hadde konferert med rådet, svarte han: Har du anket til keiseren? Til keiseren skal du dra.
Da Festus hadde rådført seg med rådet, svarte han: «Har du anket til keiseren? Da skal du til keiseren.»
Festus rådførte seg da med sitt råd, og svarte: «Du har anket til keiseren, til keiseren skal du da dra.»
Festus rådførte seg da med sitt råd, og svarte: «Du har anket til keiseren, til keiseren skal du da dra.»
Da snakket Festus med sitt råd og svarte: "Du har anket til keiseren, til keiseren skal du gå."
Then Festus, after conferring with his council, replied, 'You have appealed to Caesar; to Caesar you will go.'
Da snakket Festus med sitt råd og svarte: "Til keiseren har du anket; til keiseren skal du dra."
Da talede Festus med Raadet og svarede: Du haver indskudt din Sag for Keiseren; du skal reise til Keiseren.
Then Festus, when he had conferred with the council, answered, Hast thou appealed unto Caesar? unto Caesar shalt thou go.
Da Festus hadde rådført seg med rådet, svarte han: Du har anket til keiseren, til keiseren skal du dra.
Then Festus, after he had conferred with the council, answered, Have you appealed to Caesar? To Caesar you shall go.
Then Festus, when he had conferred with the council, answered, Hast thou appealed unto Caesar? unto Caesar shalt thou go.
Da Festus hadde rådført seg med rådet, svarte han: "Du har appellerte til keiseren. Til keiseren skal du dra."
Etter å ha rådført seg med rådet, svarte Festus: 'Du har anket til keiseren; til keiseren skal du dra.'
Da Festus hadde rådført seg med rådet, svarte han: «Du har anket til keiseren, til keiseren skal du gå.»
Then{G5119} Festus,{G5347} when he had conferred{G4814} with{G3326} the council,{G4824} answered,{G611} Thou hast appealed{G1941} unto Caesar:{G2541} unto{G1909} Caesar{G2541} shalt thou go.{G4198}
Then{G5119} Festus{G5347}, when he had conferred{G4814}{(G5660)} with{G3326} the council{G4824}, answered{G611}{(G5662)}, Hast thou appealed unto{G1941}{(G5764)} Caesar{G2541}? unto{G1909} Caesar{G2541} shalt thou go{G4198}{(G5695)}.
Then spake Festus with deliberacion and answered. Thou hast appealed vnto Cesar: vnto Cesar shalt thou goo.
Then spake Festus with the Councell, and answered: Thou hast appealed vnto the Emperoure, to the Emperoure shalt thou go.
Then when Festus had spoken with the Council, hee answered, Hast thou appealed vnto Cæsar? vnto Cæsar shalt thou goe.
Then spake Festus, with the counsell, and aunswered: Hast thou appealed vnto Caesar? vnto Caesar shalt thou go.
Then Festus, when he had conferred with the council, answered, Hast thou appealed unto Caesar? unto Caesar shalt thou go.
Then Festus, when he had conferred with the council, answered, "You have appealed to Caesar. To Caesar you shall go."
then Festus, having communed with the council, answered, `To Caesar thou hast appealed; to Caesar thou shalt go.'
Then Festus, when he had conferred with the council, answered, Thou hast appealed unto Caesar: unto Caesar shalt thou go.
Then Festus, when he had conferred with the council, answered, Thou hast appealed unto Caesar: unto Caesar shalt thou go.
Then Festus, when he had conferred with the council, answered, "You have appealed to Caesar. To Caesar you shall go."
Then, after conferring with his council, Festus replied,“You have appealed to Caesar; to Caesar you will go!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8 Paulus svarte dem: Jeg har ikke gjort noe galt mot jødenes lov, tempelet eller keiseren.
9 Men Festus, som ønsket å få jødenes gunst, sa til Paulus: Vil du dra opp til Jerusalem og bli dømt der foran meg i disse sakene?
10 Og Paulus sa: Jeg står foran keiserens dommersete, der jeg skal dømmes. Jeg har ikke gjort noe galt mot jødene, som du godt kan se.
11 Hvis jeg har gjort noe galt og fortjener døden, er jeg klar til å dø; men hvis det ikke er som de anklager meg for, kan ingen gi meg over til dem. Jeg anker til keiseren.
30 Kongen, guvernøren, Bernike og de andre som satt der reiste seg opp.
31 Da de hadde gått ut, sa de til hverandre: Denne mannen gjør ingenting som fortjener død eller fengsel.
32 Agrippa sa til Festus: Denne mannen kunne ha blitt løslatt hvis han ikke hadde anket til Cæsar.
20 Og siden jeg ikke hadde nok kunnskap til å diskutere disse tingene, foreslo jeg for ham å dra til Jerusalem og bli dømt der for disse spørsmålene.
21 Da Paulus anmodet om å bli holdt i varetekt for keiserens dom, ga jeg ordre om at han skulle holdes til jeg kunne sende ham til keiseren.
22 Agrippa sa til Festus: Jeg ønsker selv å høre mannen. I morgen, svarte han, skal du få høre ham.
23 Dagen etter, da Agrippa og Berenike med stor prakt var kommet inn i høringssalen sammen med hærens ledere og de prominente mennene i byen, beordret Festus at Paulus skulle føres fram.
24 Festus sa: Kong Agrippa og alle dere tilstedeværende, her er mannen som hele den jødiske folkemengden har protestert mot, både i Jerusalem og her, og sier at det ikke er passende at han lever lenger.
25 Men etter min mening har han ikke gjort noe som fortjener døden, og siden han selv har anmodet om å bli dømt av keiseren, har jeg besluttet å sende ham.
26 Men jeg har ingen bestemt anklage å sende til keiseren. Derfor har jeg ført ham frem for dere, spesielt for deg, kong Agrippa, slik at jeg etter vår gjennomgåelse har noe å skrive.
27 For det virker meningsløst for meg å sende en fange uten å gjøre klart hva anklagen mot ham er.
4 Men Festus svarte at Paulus ble holdt i fengsel i Cæsarea, og at han snart selv skulle dra dit.
5 Han sa derfor: La de av dere som har autoritet bli med meg, og om det er noe galt ved denne mannen, la dem legge fram anklager mot ham.
6 Da han hadde vært hos dem i åtte eller ti dager, dro han ned til Cæsarea; og dagen etter tok han plass på dommersetet og beordret Paulus ført fram.
13 Da det var gått noen dager, kom Kong Agrippa og Berenike til Cæsarea for å hilse på Festus.
14 Mens de var der i flere dager, fortalte Festus dem om Paulus' sak, og sa: Det er en mann her som ble satt i fengsel av Feliks.
15 Mot ham la overprestene og jødenes ledere frem anklager da jeg var i Jerusalem, og ba meg dømme mot ham.
16 Jeg svarte dem at det ikke er romersk sedvane å gi en mann opp før han har møtt dem som anklager ham, og har fått anledning til å forsvare seg mot anklagene.
17 Da de kom sammen her, tok jeg neste dag straks plass på dommersetet og beordret mannen ført fram.
18 Disse ville frigi meg etter å ha forhørt meg, for det var ikke noen dødsskyld i meg.
19 Men da jødene protesterte, måtte jeg anke til keiseren, men ikke fordi jeg hadde noe å klage på mot mitt eget folk.
1 Da Festus hadde kommet til den delen av landet som var under hans styre, dro han etter tre dager opp til Jerusalem fra Cæsarea.
35 sa han: Jeg skal høre din sak når dine anklagere også er kommet. Og han befalte at han skulle holdes i Herodes' pretorium.
1 Agrippa sa til Paulus: Du kan legge fram din sak for oss. Da rakte Paulus ut hånden og begynte å tale.
2 Konge Agrippa, jeg er glad for at jeg i dag kan forsvare meg overfor deg mot alt det jødene anklager meg for.
3 Særlig fordi du er ekspert på alle spørsmål angående jødene og deres skikker. Derfor ber jeg deg lytte tålmodig til meg.
25 Som han talte om rettferdighet, selvkontroll og den kommende dommen, ble Felix redd og sa: Gå vekk for nå, og når tiden er passende, skal jeg sende bud på deg igjen.
24 Han sa: Vær ikke redd, Paulus, du skal stå fram for keiseren. Gud har gitt deg alle dem som seiler med deg.
10 Da guvernøren ga ham et tegn om å svare, sa Paulus: Fordi jeg vet at du har vært dommer over dette folket i mange år, svarer jeg gladelig:
19 Det ville vært best om de var kommet for å vitne om de har noe imot meg.
20 Eller la disse mennene her si hvilken urettferdighet de har sett hos meg da jeg sto foran Sanhedrinet,
21 Bortsett fra denne ene ting jeg ropte ut blant dem: 'Jeg blir dømt i dag på grunn av troen på oppstandelsen fra de døde.'
22 Men Felix, som hadde mer inngående kjennskap til Veien, utsatte dem og sa: Når Lysias, kommandanten, kommer ned, vil jeg gi oppmerksomhet til saken deres.
8 Ved å avhøre ham selv vil du kunne få kunnskap om alt vi sier mot ham.
26 Claudius Lysias, til den ærverdige landshøvdingen Felix: Hilsener.
28 Og jeg ville gjerne få grunnen til deres anklage mot ham, så jeg førte ham ned til deres Råd.
29 Da ble det klart for meg at anklagen handlet om spørsmål i deres lov, og at det ikke var anklaget noe som kunne fortjene fengsel eller død.
30 Og da jeg fikk vite at det ble lagt en hemmelig plan mot denne mannen, sendte jeg ham straks til deg, og ga ordre til dem som er mot ham om å legge sine klager frem for deg.
27 Etter to år tok Porcius Festus over for Felix, som, for å vinne jødenes gunst, lot Paulus bli sittende i fengsel.
24 Mens Paulus forsvarte seg på denne måten, ropte Festus høyt: Paulus, du er fra vettet; all din lærdom gjør deg gal.
26 Når offiseren hørte dette, gikk han til kommandanten og sa: Hva har du tenkt å gjøre? Denne mannen er en romer.
18 Han tok ham til kommandanten og sa: Fangen Paulus ba meg ta denne unge mannen til deg, for han har noe å fortelle deg.
19 Kommandanten tok ham i hånden, førte ham til side og spurte: Hva er det du har å fortelle meg?
1 Mine brødre og fedre, hør på beretningen om mitt liv som jeg nå legger frem for dere.
4 For ikke å gjøre deg trett, ber jeg deg vise nåde og høre en kort uttalelse.
30 Dagen etter ville han få klarhet i hva jødene anklaget ham for. Derfor løslot han Paulus og befalte at yppersteprestene og hele Rådet skulle samles, og han førte Paulus frem for dem.