Apostlenes gjerninger 25:11
Hvis jeg har gjort noe galt og fortjener døden, er jeg klar til å dø; men hvis det ikke er som de anklager meg for, kan ingen gi meg over til dem. Jeg anker til keiseren.
Hvis jeg har gjort noe galt og fortjener døden, er jeg klar til å dø; men hvis det ikke er som de anklager meg for, kan ingen gi meg over til dem. Jeg anker til keiseren.
«For er jeg en forbryter og har gjort noe som fortjener døden, nekter jeg ikke å dø. Men er det ikke noe i de anklagene disse retter mot meg, kan ingen utlevere meg til dem. Jeg anker til keiseren.»
Hvis jeg gjør urett og har gjort noe som er dødsverdig, nekter jeg ikke å dø; men er det ikke noe i det disse anklager meg for, har ingen myndighet til å gi meg i deres hånd. Jeg anker til keiseren.
Er jeg derimot skyldig og har gjort noe som fortjener døden, nekter jeg ikke å dø. Men hvis det ikke er hold i det disse anklager meg for, har ingen rett til å overgi meg til dem. Jeg anker til keiseren.
For dersom jeg har gjort noe galt, eller har begått noe som er verdt døden, nekter jeg ikke å dø; men hvis det ikke er noe av dette som de anklager meg for, kan ingen gi meg til dem. Jeg appellerer til Cæsar."
For hvis jeg har gjort noe galt, eller har gjort noe som er verdt døden, nekter jeg ikke å dø. Men hvis det ikke er noe av det som disse anklager meg for, kan ingen gi dem noe som helst i gave. Jeg påkaller keiseren.»
For hvis jeg har gjort noe som fortjener døden, nekter jeg ikke for døden, men hvis de ikke har bevis for anklagene mot meg, kan ingen levere meg til dem. Jeg appellerer til Caesar.
Hvis jeg har gjort noe urett eller noe som fortjener døden, nekter jeg ikke å dø; men hvis det ikke er noe i anklagene mot meg, kan ingen overgi meg til dem av politiske grunner. Jeg anker til keiseren.
For hvis jeg er en forbryter og har gjort noe som fortjener døden, nekter jeg ikke å dø; men hvis det ikke er noe i de anklagene de fremmer mot meg, kan ingen overgi meg til dem. Jeg appellerer til keiseren.
Hvis jeg gjør urett og har gjort noe for å fortjene døden, så nekter jeg ikke å dø. Men dersom det ikke er noe i det de anklager meg for, kan ingen overgi meg til dem. Jeg anker til keiseren.
Hvis jeg har gjort noe galt eller har gjort noe som fortjener døden, nekter jeg ikke å dø. Men hvis det ikke er noe om det de anklager meg for, kan ingen overgi meg til dem. Jeg anker til keiseren.
For om jeg er en forbryter, eller har gjort noe som fortjener døden, vil jeg ikke nekte å dø; men om det ikke finnes noe av det de anklager meg for, skal ingen kunne overlevere meg til dem. Jeg henvender meg til keiseren.
For hvis jeg er skyldig og har gjort det som er verdt døden, nekter jeg ikke å dø. Men dersom det ikke finnes noe i disse anklagene som de fører mot meg, kan ingen utlevere meg til dem. Jeg anker min sak inn for keiseren.»
For hvis jeg er skyldig og har gjort det som er verdt døden, nekter jeg ikke å dø. Men dersom det ikke finnes noe i disse anklagene som de fører mot meg, kan ingen utlevere meg til dem. Jeg anker min sak inn for keiseren.»
Hvis jeg har gjort noe galt eller gjort noe som fortjener døden, nekter jeg ikke å dø. Men hvis ikke noe av det disse anklager meg for er sant, kan ingen gi meg til dem. Jeg anker til keiseren."
If I am guilty and have done anything deserving of death, I do not refuse to die. But if there is nothing to their accusations against me, no one has the right to hand me over to them. I appeal to Caesar.
Hvis jeg har gjort noe galt og fortjener døden, nekter jeg ikke å dø. Men hvis det ikke er noe i de anklagene de har mot meg, kan ingen overgi meg til dem. Jeg appellerer til keiseren."
Thi haver jeg handlet Uret, eller gjort Noget, som fortjener Døden, vægrer jeg mig ikke ved at døe; men er det Intet, hvorfor disse anklage mig, da kan Ingen overgive mig til dem af Gunst. Jeg indskyder min Sag for Keiseren.
For if I be an offender, or have committed any thing worthy of death, I refuse not to die: but if there be none of these things whereof these cuse me, no man may deliver me unto them. I appeal unto Caesar.
Hvis jeg er skyldig eller har gjort noe som fortjener døden, nekter jeg ikke å dø. Men hvis det ikke er sant, det de anklager meg for, kan ingen overgi meg til dem. Jeg anker til keiseren.
For if I am an offender, or have committed anything worthy of death, I do not refuse to die: but if there is nothing of these charges against me, no one can deliver me to them. I appeal to Caesar.
For if I be an offender, or have committed any thing worthy of death, I refuse not to die: but if there be none of these things whereof these accuse me, no man may deliver me unto them. I appeal unto Caesar.
For hvis jeg har gjort noe galt og har gjort meg fortjent til døden, nekter jeg ikke å dø; men hvis ingenting av det de anklager meg for er sant, kan ingen overgi meg til dem. Jeg appellerer til keiseren!"
Om jeg har gjort noe urett eller noe som fortjener døden, nekter jeg ikke å dø. Men hvis det ikke finnes noen grunnlag for anklagene mot meg, kan ingen overgi meg til dem. Jeg anker til keiseren!'
«Hvis jeg nå er en lovbryter, og har gjort noe som fortjener dødsstraff, nekter jeg ikke å dø; men hvis ingen av de tingene de anklager meg for er sant, kan ingen gi meg opp til dem. Jeg anker til keiseren.»
{G1063} If{G1487} then {G3303} I am a wrong-doer,{G91} and{G2532} have committed{G4238} anything{G5100} worthy{G514} of death,{G2288} I refuse{G3868} not{G3756} to die;{G599} but{G1161} if{G1487} none{G3762} of those things is{G2076} [true] whereof{G3739} these{G3778} accuse{G2723} me,{G3450} no man{G3762} can{G1410} give{G5483} me{G3165} up unto them.{G846} I appeal unto{G1941} Caesar.{G2541}
For{G1063} if{G1487}{G3303} I be an offender{G91}{(G5719)}, or{G2532} have committed{G4238}{(G5758)} any thing{G5100} worthy{G514} of death{G2288}, I refuse{G3868}{(G5736)} not{G3756} to die{G599}{(G5629)}: but{G1161} if{G1487} there be{G2076}{(G5748)} none{G3762} of these things{G3739} whereof these{G3778} accuse{G2723}{(G5719)} me{G3450}, no man{G3762} may{G1410}{(G5736)} deliver{G5483}{(G5664)} me{G3165} unto them{G846}. I appeal unto{G1941}{(G5731)} Caesar{G2541}.
If I have hurte them or comitted eny thinge worthy of deeth I refuse not to dye. If none of these thinges are where of they accuse me no man owght to delyver me to them. I appeale vnto Cesar.
Yf I haue hurte eny man, or committed eny thinge worthy off death, I refuse not to dye. But yf there are no soch thinges as they accuse me off, then maye no man delyuer me vnto them. I appeale vnto the Emperoure.
For if I haue done wrong, or committed any thing worthie of death, I refuse not to die: but if there be none of these things whereof they accuse me, no man, to pleasure them, can deliuer me to them: I appeale vnto Cæsar.
For yf I had done any hurt, or committed any thyng worthy of death, I refuse not to dye: But yf there be none of these thinges, wherof they accuse me, no man may delyuer me to them. I appeale vnto Caesar.
For if I be an offender, or have committed any thing worthy of death, I refuse not to die: but if there be none of these things whereof these accuse me, no man may deliver me unto them. I appeal unto Caesar.
For if I have done wrong, and have committed anything worthy of death, I don't refuse to die; but if none of those things is true that they accuse me of, no one can give me up to them. I appeal to Caesar!"
for if indeed I am unrighteous, and anything worthy of death have done, I deprecate not to die; and if there is none of the things of which these accuse me, no one is able to make a favour of me to them; to Caesar I appeal!'
If then I am a wrong-doer, and have committed anything worthy of death, I refuse not to die; but if none of those things is `true' whereof these accuse me, no man can give me up unto them. I appeal unto Caesar.
If then I am a wrong-doer, and have committed anything worthy of death, I refuse not to die; but if none of those things is [true] whereof these accuse me, no man can give me up unto them. I appeal unto Caesar.
For if I have done wrong, and have committed anything worthy of death, I don't refuse to die; but if none of those things is true that they accuse me of, no one can give me up to them. I appeal to Caesar!"
If then I am in the wrong and have done anything that deserves death, I am not trying to escape dying, but if not one of their charges against me is true, no one can hand me over to them. I appeal to Caesar!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8 Paulus svarte dem: Jeg har ikke gjort noe galt mot jødenes lov, tempelet eller keiseren.
9 Men Festus, som ønsket å få jødenes gunst, sa til Paulus: Vil du dra opp til Jerusalem og bli dømt der foran meg i disse sakene?
10 Og Paulus sa: Jeg står foran keiserens dommersete, der jeg skal dømmes. Jeg har ikke gjort noe galt mot jødene, som du godt kan se.
12 Da hadde Festus en samtale med rådet og svarte: Du har anket til keiseren; til keiseren skal du gå.
24 Festus sa: Kong Agrippa og alle dere tilstedeværende, her er mannen som hele den jødiske folkemengden har protestert mot, både i Jerusalem og her, og sier at det ikke er passende at han lever lenger.
25 Men etter min mening har han ikke gjort noe som fortjener døden, og siden han selv har anmodet om å bli dømt av keiseren, har jeg besluttet å sende ham.
26 Men jeg har ingen bestemt anklage å sende til keiseren. Derfor har jeg ført ham frem for dere, spesielt for deg, kong Agrippa, slik at jeg etter vår gjennomgåelse har noe å skrive.
27 For det virker meningsløst for meg å sende en fange uten å gjøre klart hva anklagen mot ham er.
17 Etter tre dager innkalte Paulus de fremste blant jødene, og da de var samlet, sa han til dem: «Brødre, selv om jeg ikke har gjort noe mot vårt folk eller fedrenes skikker, ble jeg arrestert i Jerusalem og overgitt til romerne.
18 Disse ville frigi meg etter å ha forhørt meg, for det var ikke noen dødsskyld i meg.
19 Men da jødene protesterte, måtte jeg anke til keiseren, men ikke fordi jeg hadde noe å klage på mot mitt eget folk.
30 Kongen, guvernøren, Bernike og de andre som satt der reiste seg opp.
31 Da de hadde gått ut, sa de til hverandre: Denne mannen gjør ingenting som fortjener død eller fengsel.
32 Agrippa sa til Festus: Denne mannen kunne ha blitt løslatt hvis han ikke hadde anket til Cæsar.
14 Mens de var der i flere dager, fortalte Festus dem om Paulus' sak, og sa: Det er en mann her som ble satt i fengsel av Feliks.
15 Mot ham la overprestene og jødenes ledere frem anklager da jeg var i Jerusalem, og ba meg dømme mot ham.
16 Jeg svarte dem at det ikke er romersk sedvane å gi en mann opp før han har møtt dem som anklager ham, og har fått anledning til å forsvare seg mot anklagene.
17 Da de kom sammen her, tok jeg neste dag straks plass på dommersetet og beordret mannen ført fram.
18 Men da de sto opp, reiste de ingen anklager om slike forbrytelser som jeg hadde antatt.
20 Og siden jeg ikke hadde nok kunnskap til å diskutere disse tingene, foreslo jeg for ham å dra til Jerusalem og bli dømt der for disse spørsmålene.
21 Da Paulus anmodet om å bli holdt i varetekt for keiserens dom, ga jeg ordre om at han skulle holdes til jeg kunne sende ham til keiseren.
19 Det ville vært best om de var kommet for å vitne om de har noe imot meg.
20 Eller la disse mennene her si hvilken urettferdighet de har sett hos meg da jeg sto foran Sanhedrinet,
21 Bortsett fra denne ene ting jeg ropte ut blant dem: 'Jeg blir dømt i dag på grunn av troen på oppstandelsen fra de døde.'
28 Og jeg ville gjerne få grunnen til deres anklage mot ham, så jeg førte ham ned til deres Råd.
29 Da ble det klart for meg at anklagen handlet om spørsmål i deres lov, og at det ikke var anklaget noe som kunne fortjene fengsel eller død.
30 Og da jeg fikk vite at det ble lagt en hemmelig plan mot denne mannen, sendte jeg ham straks til deg, og ga ordre til dem som er mot ham om å legge sine klager frem for deg.
1 Agrippa sa til Paulus: Du kan legge fram din sak for oss. Da rakte Paulus ut hånden og begynte å tale.
2 Konge Agrippa, jeg er glad for at jeg i dag kan forsvare meg overfor deg mot alt det jødene anklager meg for.
4 Men Festus svarte at Paulus ble holdt i fengsel i Cæsarea, og at han snart selv skulle dra dit.
5 Han sa derfor: La de av dere som har autoritet bli med meg, og om det er noe galt ved denne mannen, la dem legge fram anklager mot ham.
6 Da han hadde vært hos dem i åtte eller ti dager, dro han ned til Cæsarea; og dagen etter tok han plass på dommersetet og beordret Paulus ført fram.
10 Da guvernøren ga ham et tegn om å svare, sa Paulus: Fordi jeg vet at du har vært dommer over dette folket i mange år, svarer jeg gladelig:
13 Og de er ikke i stand til å legge frem bevis for alt det de nå anklager meg for.
14 Men én ting bekjenner jeg overfor deg: jeg tilber våre fedres Gud i henhold til den Veien, som de mener ikke er den rette tro; men jeg tror på alt som står i loven og profetenes bøker.
13 Men Paulus svarte: 'Hva gjør dere, gråter og bryter mitt hjerte? For jeg er villig, ikke bare til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for Herrens Jesu navn.'
15 Heller ikke Herodes har funnet noe, for han har sendt ham tilbake til oss. Han har ikke gjort noe som fortjener dødsstraff.
11 Den natten kom Herren til ham og sa: Vær ved godt mot, for som du har vitnet om meg i Jerusalem, så skal du også vitne i Roma.
25 Da de hadde bundet ham med remmer, sa Paulus til den tilstedeværende offiseren: Er det tillatt å piske en romersk borger som ikke har blitt dømt?
26 Når offiseren hørte dette, gikk han til kommandanten og sa: Hva har du tenkt å gjøre? Denne mannen er en romer.
27 Kommandanten kom til ham og sa: Si meg, er du en romer? Og han svarte: Ja.
39 Men Paulus sa: 'Jeg er en jøde fra Tarsus i Kilikia, en borger av en ikke ubetydelig by. Jeg ber deg om å la meg tale til folket.'
25 Paulus svarte: Jeg er ikke gal, ærede Festus, men taler sanne og fornuftige ord.
26 Kongen er kjent med disse tingene, og derfor taler jeg fritt til ham. For jeg er overbevist om at dette ikke er ukjent for ham, da det ikke har foregått i en krok.
6 Og nå er jeg her for å bli dømt på grunn av håpet i det løftet Gud ga våre fedre.
1 Mine brødre og fedre, hør på beretningen om mitt liv som jeg nå legger frem for dere.
15 Men jeg har ikke benyttet meg av noen av disse rettighetene, og jeg skriver ikke dette for å få dem nå heller. Jeg ville heller dø enn å miste denne herlige grunnen til stolthet.
3 Dette er mitt svar til dem som dømmer meg.
24 Men jeg gir ingen verdi til mitt liv, bare jeg ved dets ende kan se verket ferdigstilt som ble gitt meg av Herren Jesus, å være et vitne om Guds nådes gode nyheter.
30 Dagen etter ville han få klarhet i hva jødene anklaget ham for. Derfor løslot han Paulus og befalte at yppersteprestene og hele Rådet skulle samles, og han førte Paulus frem for dem.