Apostlenes gjerninger 25:10
Og Paulus sa: Jeg står foran keiserens dommersete, der jeg skal dømmes. Jeg har ikke gjort noe galt mot jødene, som du godt kan se.
Og Paulus sa: Jeg står foran keiserens dommersete, der jeg skal dømmes. Jeg har ikke gjort noe galt mot jødene, som du godt kan se.
Da sa Paulus: «Jeg står for keiserens domstol, der jeg bør bli dømt. Jeg har ikke gjort jødene noe urett, det vet du godt.»
Paulus sa: For keiserens domstol står jeg, der jeg skal dømmes. Jeg har ikke gjort jødene noe urett, det vet du svært godt.
Paulus sa: Jeg står for keiserens domstol, der jeg skal dømmes. Jødene har jeg ikke gjort urett, det vet du godt.
Da sa Paulus: "Jeg står for Cæsars dommersete, hvor jeg har rett til å bli dømt. Jeg har ikke gjort noen urett mot jødene, som du meget vel vet."
Men Paulus sa: «Jeg står foran keiserens domstol, der jeg må bli dømt. Jeg har ikke gjort jødene noe galt, som du også vet meget godt.»
Da sa Paulus: 'Jeg står foran Cesars domstol, hvor jeg bør bli dømt. Jeg har ikke gjort noe galt mot jødene, som du vet meget godt.'
Men Paulus svarte: Jeg står for keiserens domstol, der jeg bør dømmes. Jeg har ikke gjort noe galt mot jødene, som du vet meget godt.
Paulus sa: Jeg står foran keiserens dommersete, der jeg bør dømmes. Jeg har ikke gjort noe galt mot jødene, som du vet meget godt.
Paulus svarte: Jeg står foran keiserens dommersete, der jeg bør dømmes. Jeg har ikke gjort noe galt mot jødene, som du selv svært godt vet.
Da sa Paulus: Jeg står foran keiserens dommersete, hvor jeg burde bli dømt. Jeg har ikke gjort urett mot jødene, som du godt vet.
Da sa Paul: «Jeg står for keiserens domstol, hvor jeg skal dømmes. Mot jødene har jeg gjort intet galt, slik du selv vet.»
Da sa Paulus: «Jeg står ved keiserens domstol, der jeg skal bli dømt. Mot jødene har jeg ikke gjort noen urett, noe også du selv meget godt vet.
Da sa Paulus: «Jeg står ved keiserens domstol, der jeg skal bli dømt. Mot jødene har jeg ikke gjort noen urett, noe også du selv meget godt vet.
Paulus svarte: "Jeg står for keiserens dommersete, hvor jeg skal dømmes. Jødene har jeg ikke gjort noe galt, slik du vet."
Paul said, 'I am standing before Caesar's judgment seat, where I ought to be tried. I have done no wrong to the Jews, as you yourself clearly know.'
Paulus svarte: "Jeg står for keiserens domstol, der jeg bør dømmes. Jeg har ikke gjort jødene noe galt, som du selv godt vet.
Men Paulus sagde: Jeg staaer for Keiserens Domstol, hvor mig bør at dømmes. Jeg haver ingen Uret gjort Jøderne, som du og bedre veed.
Then said Paul, I stand at Caesar's judgment seat, where I ought to be judged: to the Jews have I done no wrong, as thou very well knowest.
Paulus svarte: Jeg står foran keiserens dommersete, der jeg bør bli dømt. Jeg har ikke gjort noe galt mot jødene, slik du selv vet godt.
Then said Paul, I stand at Caesar's judgment seat, where I ought to be judged: I have done no wrong to the Jews, as you very well know.
Then said Paul, I stand at Caesar's judgment seat, where I ought to be judged: to the Jews have I done no wrong, as thou very well knowest.
Men Paulus sa: "Jeg står foran keiserens dommersete, hvor jeg bør bli dømt. Jeg har ikke gjort noe galt mot jødene, som du også vet svært godt.
Men Paulus svarte: 'Jeg står for keiserens domstol, hvor jeg bør bli dømt. Jeg har ikke gjort noe galt mot jødene, som du også vet godt.
Men Paulus sa: «Jeg står for keiserens domstol, hvor jeg bør bli dømt. Jødene har jeg ikke gjort noe galt mot, som du også godt vet.»
Then sayd Paul: I stonde at Cesars iudgemet seate where I ought to be iudged. To ye Iewes have I no harme done as thou verely well knowest.
But Paul sayde: I stonde at the Emperours iudgmet seate, where I ought to be iudged: to the Iewes haue I done no harme, as thou also knowest very well.
Then said Paul, I stand at Cæsars iudgment seate, where I ought to be iudged: to the Iewes I haue done no wrong, as thou very well knowest.
Then said Paul: I stande at Caesars iudgement seate, where I ought to be iudged: To the Iewes haue I no harme done, as thou very wel knowest.
Then said Paul, I stand at Caesar's judgment seat, where I ought to be judged: to the Jews have I done no wrong, as thou very well knowest.
But Paul said, "I am standing before Caesar's judgment seat, where I ought to be tried. I have done no wrong to the Jews, as you also know very well.
and Paul said, `At the tribunal of Caesar I am standing, where it behoveth me to be judged; to Jews I did no unrighteousness, as thou dost also very well know;
But Paul said, I am standing before Caesar's judgment-seat, where I ought to be judged: to the Jews have I done no wrong, as thou also very well knowest.
But Paul said, I am standing before Caesar's judgment-seat, where I ought to be judged: to the Jews have I done no wrong, as thou also very well knowest.
But Paul said, "I am standing before Caesar's judgment seat, where I ought to be tried. I have done no wrong to the Jews, as you also know very well.
Paul replied,“I am standing before Caesar’s judgment seat, where I should be tried. I have done nothing wrong to the Jews, as you also know very well.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Hvis jeg har gjort noe galt og fortjener døden, er jeg klar til å dø; men hvis det ikke er som de anklager meg for, kan ingen gi meg over til dem. Jeg anker til keiseren.
12Da hadde Festus en samtale med rådet og svarte: Du har anket til keiseren; til keiseren skal du gå.
4Men Festus svarte at Paulus ble holdt i fengsel i Cæsarea, og at han snart selv skulle dra dit.
5Han sa derfor: La de av dere som har autoritet bli med meg, og om det er noe galt ved denne mannen, la dem legge fram anklager mot ham.
6Da han hadde vært hos dem i åtte eller ti dager, dro han ned til Cæsarea; og dagen etter tok han plass på dommersetet og beordret Paulus ført fram.
7Da han kom, samlet jødene som hadde reist fra Jerusalem seg rundt ham og fremførte alvorlige anklager mot ham som de ikke kunne bevise.
8Paulus svarte dem: Jeg har ikke gjort noe galt mot jødenes lov, tempelet eller keiseren.
9Men Festus, som ønsket å få jødenes gunst, sa til Paulus: Vil du dra opp til Jerusalem og bli dømt der foran meg i disse sakene?
17Etter tre dager innkalte Paulus de fremste blant jødene, og da de var samlet, sa han til dem: «Brødre, selv om jeg ikke har gjort noe mot vårt folk eller fedrenes skikker, ble jeg arrestert i Jerusalem og overgitt til romerne.
18Disse ville frigi meg etter å ha forhørt meg, for det var ikke noen dødsskyld i meg.
19Men da jødene protesterte, måtte jeg anke til keiseren, men ikke fordi jeg hadde noe å klage på mot mitt eget folk.
10Da guvernøren ga ham et tegn om å svare, sa Paulus: Fordi jeg vet at du har vært dommer over dette folket i mange år, svarer jeg gladelig:
14Mens de var der i flere dager, fortalte Festus dem om Paulus' sak, og sa: Det er en mann her som ble satt i fengsel av Feliks.
15Mot ham la overprestene og jødenes ledere frem anklager da jeg var i Jerusalem, og ba meg dømme mot ham.
16Jeg svarte dem at det ikke er romersk sedvane å gi en mann opp før han har møtt dem som anklager ham, og har fått anledning til å forsvare seg mot anklagene.
17Da de kom sammen her, tok jeg neste dag straks plass på dommersetet og beordret mannen ført fram.
18Men da de sto opp, reiste de ingen anklager om slike forbrytelser som jeg hadde antatt.
19Det ville vært best om de var kommet for å vitne om de har noe imot meg.
20Eller la disse mennene her si hvilken urettferdighet de har sett hos meg da jeg sto foran Sanhedrinet,
21Bortsett fra denne ene ting jeg ropte ut blant dem: 'Jeg blir dømt i dag på grunn av troen på oppstandelsen fra de døde.'
22Men Felix, som hadde mer inngående kjennskap til Veien, utsatte dem og sa: Når Lysias, kommandanten, kommer ned, vil jeg gi oppmerksomhet til saken deres.
1Agrippa sa til Paulus: Du kan legge fram din sak for oss. Da rakte Paulus ut hånden og begynte å tale.
2Konge Agrippa, jeg er glad for at jeg i dag kan forsvare meg overfor deg mot alt det jødene anklager meg for.
3Særlig fordi du er ekspert på alle spørsmål angående jødene og deres skikker. Derfor ber jeg deg lytte tålmodig til meg.
20Og siden jeg ikke hadde nok kunnskap til å diskutere disse tingene, foreslo jeg for ham å dra til Jerusalem og bli dømt der for disse spørsmålene.
21Da Paulus anmodet om å bli holdt i varetekt for keiserens dom, ga jeg ordre om at han skulle holdes til jeg kunne sende ham til keiseren.
24Festus sa: Kong Agrippa og alle dere tilstedeværende, her er mannen som hele den jødiske folkemengden har protestert mot, både i Jerusalem og her, og sier at det ikke er passende at han lever lenger.
25Men etter min mening har han ikke gjort noe som fortjener døden, og siden han selv har anmodet om å bli dømt av keiseren, har jeg besluttet å sende ham.
26Men jeg har ingen bestemt anklage å sende til keiseren. Derfor har jeg ført ham frem for dere, spesielt for deg, kong Agrippa, slik at jeg etter vår gjennomgåelse har noe å skrive.
27For det virker meningsløst for meg å sende en fange uten å gjøre klart hva anklagen mot ham er.
28Og jeg ville gjerne få grunnen til deres anklage mot ham, så jeg førte ham ned til deres Råd.
29Da ble det klart for meg at anklagen handlet om spørsmål i deres lov, og at det ikke var anklaget noe som kunne fortjene fengsel eller død.
30Og da jeg fikk vite at det ble lagt en hemmelig plan mot denne mannen, sendte jeg ham straks til deg, og ga ordre til dem som er mot ham om å legge sine klager frem for deg.
30Kongen, guvernøren, Bernike og de andre som satt der reiste seg opp.
31Da de hadde gått ut, sa de til hverandre: Denne mannen gjør ingenting som fortjener død eller fengsel.
32Agrippa sa til Festus: Denne mannen kunne ha blitt løslatt hvis han ikke hadde anket til Cæsar.
6Og nå er jeg her for å bli dømt på grunn av håpet i det løftet Gud ga våre fedre.
14Men like før Paulus skulle si noe, sa Gallio til jødene: Hvis dette hadde handlet om en forbrytelse eller alvorlig forseelse, ville jeg ha behandlet saken,
15men siden det dreier seg om ord, navn og deres egen lov, ta dere av det selv; jeg vil ikke være dommer i slike saker.
30Dagen etter ville han få klarhet i hva jødene anklaget ham for. Derfor løslot han Paulus og befalte at yppersteprestene og hele Rådet skulle samles, og han førte Paulus frem for dem.
11Den natten kom Herren til ham og sa: Vær ved godt mot, for som du har vitnet om meg i Jerusalem, så skal du også vitne i Roma.
25Paulus svarte: Jeg er ikke gal, ærede Festus, men taler sanne og fornuftige ord.
26Kongen er kjent med disse tingene, og derfor taler jeg fritt til ham. For jeg er overbevist om at dette ikke er ukjent for ham, da det ikke har foregått i en krok.
25Da de hadde bundet ham med remmer, sa Paulus til den tilstedeværende offiseren: Er det tillatt å piske en romersk borger som ikke har blitt dømt?
26Når offiseren hørte dette, gikk han til kommandanten og sa: Hva har du tenkt å gjøre? Denne mannen er en romer.
27Kommandanten kom til ham og sa: Si meg, er du en romer? Og han svarte: Ja.
8Ved å avhøre ham selv vil du kunne få kunnskap om alt vi sier mot ham.
1Paulus så fast på Rådet og sa: Mine brødre, jeg har levd et liv rettferdig for Gud til denne dagen.
19Og jeg sa: Herre, de vet jo at jeg fengslet og pisket de som trodde på deg i synagogene.
12Men da Gallio var landshøvding i Akaia, reiste jødene seg samlet mot Paulus og førte ham fram for dommersetet,