Apostlenes gjerninger 26:6
Og nå er jeg her for å bli dømt på grunn av håpet i det løftet Gud ga våre fedre.
Og nå er jeg her for å bli dømt på grunn av håpet i det løftet Gud ga våre fedre.
Og nå står jeg og blir dømt for håpet om det løftet Gud ga våre fedre.
Og nå står jeg her som tiltalt for håpet om det løftet Gud gav våre fedre,
Og nå står jeg for retten for håpet om det løftet Gud gav våre fedre.
Og nå står jeg her og blir dømt for håpet om det løfte som Gud ga våre fedre.
Og nå står jeg her på grunn av håpet om løftet som Gud ga til våre fedre, og jeg blir stilt for retten.
Og nå står jeg her og blir forfulgt for håpet om det løftet Gud ga våre fedre:
Nå står jeg her for retten på grunn av håpet om det løfte som Gud ga til fedrene,
Og nå står jeg og blir dømt for håpet om løftet som Gud gjorde til våre fedre:
Og nå står jeg tiltalt på grunn av håpet om det løfte som Gud ga til våre fedre,
Og nå står jeg her og blir dømt for håpet om løftet Gud ga våre fedre:
Og nå står jeg her og blir dømt for det håpet som er forankret i Guds løfte til våre fedre.
Og nå står jeg her og blir dømt på grunn av håpet om løftet som ble gitt av Gud til våre fedre.
Og nå står jeg her og blir dømt på grunn av håpet om løftet som ble gitt av Gud til våre fedre.
Og nå står jeg her og blir dømt for håpet om det løftet Gud ga våre fedre.
And now I stand here on trial because of the hope in the promise God made to our ancestors.
Nå står jeg her og blir dømt for mitt håp til løftet Gud ga våre fedre.
Og nu staaer jeg og dømmes for Haabet til den Forjættelse, som er given af Gud til Fædrene,
And now I stand and am judged for the hope of the promise made of God unto our fathers:
Nå står jeg her og blir dømt for håpet om det løftet Gud ga våre fedre.
And now I stand and am judged for the hope of the promise made by God to our fathers:
And now I stand and am judged for the hope of the promise made of God unto our fathers:
Nå står jeg her for å bli dømt for håpet om det løftet Gud ga våre fedre,
Og nå står jeg her for håpet om det løfte Gud ga til fedrene,
Og nå står jeg her for å bli dømt for håpet til løftet Gud ga til våre fedre;
And{G2532} now{G3568} I stand{G2476} [here] to be judged{G2919} for{G1909} the hope{G1680} of the promise{G1860} made{G1096} of{G5259} God{G2316} unto{G4314} our fathers;{G3962}
And{G2532} now{G3568} I stand{G2476}{(G5758)} and am judged{G2919}{(G5746)} for{G1909} the hope{G1680} of the promise{G1860} made{G1096}{(G5637)} of{G5259} God{G2316} unto{G4314} our fathers{G3962}:
And now I stond and am iudged for the hope of the promes made of God vnto oure fathers:
And now stonde I, and am iudged because of the hope of the promes, that was made of God vnto oure fathers,
And now I stand and am accused for the hope of the promes made of God vnto our fathers.
And nowe I stande and am iudged, for the hope of the promise made of God vnto our fathers:
And now I stand and am judged for the hope of the promise made of God unto our fathers:
Now I stand here to be judged for the hope of the promise made by God to our fathers,
and now for the hope of the promise made to the fathers by God, I have stood judged,
And now I stand `here' to be judged for the hope of the promise made of God unto our fathers;
And now I stand [here] to be judged for the hope of the promise made of God unto our fathers;
Now I stand here to be judged for the hope of the promise made by God to our fathers,
And now I stand here on trial because of my hope in the promise made by God to our ancestors,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7 Det håpet som våre tolv stammer arbeider for natten og dagen, å se oppfylt. Det er på grunn av dette håpet, konge, at jeg blir anklaget av jødene.
8 Hvorfor mener dere det er umulig for Gud å vekke opp de døde?
19 Men da jødene protesterte, måtte jeg anke til keiseren, men ikke fordi jeg hadde noe å klage på mot mitt eget folk.
20 Derfor har jeg innkalt dere for å se og tale med dere. Det er for håpet om Israel at jeg er bundet i disse lenkene.»
19 Det ville vært best om de var kommet for å vitne om de har noe imot meg.
20 Eller la disse mennene her si hvilken urettferdighet de har sett hos meg da jeg sto foran Sanhedrinet,
21 Bortsett fra denne ene ting jeg ropte ut blant dem: 'Jeg blir dømt i dag på grunn av troen på oppstandelsen fra de døde.'
1 Agrippa sa til Paulus: Du kan legge fram din sak for oss. Da rakte Paulus ut hånden og begynte å tale.
2 Konge Agrippa, jeg er glad for at jeg i dag kan forsvare meg overfor deg mot alt det jødene anklager meg for.
3 Særlig fordi du er ekspert på alle spørsmål angående jødene og deres skikker. Derfor ber jeg deg lytte tålmodig til meg.
4 Alle jøder kjenner til hvordan jeg har levd fra ungdommen av, slik det har vært fra begynnelsen blant mitt folk og i Jerusalem.
5 De kan bekrefte, hvis de vil, at jeg har levd som fariseer, etter den strengeste retningen i vår tro.
10 Og Paulus sa: Jeg står foran keiserens dommersete, der jeg skal dømmes. Jeg har ikke gjort noe galt mot jødene, som du godt kan se.
11 Hvis jeg har gjort noe galt og fortjener døden, er jeg klar til å dø; men hvis det ikke er som de anklager meg for, kan ingen gi meg over til dem. Jeg anker til keiseren.
6 Men da Paulus forsto at halvparten av dem var saddukeere og resten fariseere, sa han til Rådet: Mine brødre, jeg er en fariseer, og fariseernes sønn. Jeg står her for å bli dømt for håpet om de dødes oppstandelse.
1 Mine brødre og fedre, hør på beretningen om mitt liv som jeg nå legger frem for dere.
14 Men én ting bekjenner jeg overfor deg: jeg tilber våre fedres Gud i henhold til den Veien, som de mener ikke er den rette tro; men jeg tror på alt som står i loven og profetenes bøker.
15 Jeg setter mitt håp til Gud, slik også de håper, at det vil finne sted en oppstandelse både for rettferdige og urettferdige.
19 Derfor, konge Agrippa, var jeg ikke ulydig mot den himmelske visjonen.
21 Det er grunnen til at jødene grep meg i tempelet og forsøkte å drepe meg.
22 Men Gud har hjulpet meg til denne dag, og jeg står her som vitne for både store og små, og sier ikke noe annet enn det profetene og Moses sa skulle skje.
26 Men jeg har ingen bestemt anklage å sende til keiseren. Derfor har jeg ført ham frem for dere, spesielt for deg, kong Agrippa, slik at jeg etter vår gjennomgåelse har noe å skrive.
15 Mot ham la overprestene og jødenes ledere frem anklager da jeg var i Jerusalem, og ba meg dømme mot ham.
16 Jeg svarte dem at det ikke er romersk sedvane å gi en mann opp før han har møtt dem som anklager ham, og har fått anledning til å forsvare seg mot anklagene.
17 Da de kom sammen her, tok jeg neste dag straks plass på dommersetet og beordret mannen ført fram.
18 Men da de sto opp, reiste de ingen anklager om slike forbrytelser som jeg hadde antatt.
16 Men reis deg opp, for jeg har vist meg for deg for dette: å gjøre deg til en tjener og et vitne om det du har sett, og det du skal få se av meg.
17 Jeg vil redde deg fra folket og fra hedningene, til hvem jeg sender deg,
7 Og nå, Herre, hva håper jeg på? Mitt håp er i deg.
26 Kongen er kjent med disse tingene, og derfor taler jeg fritt til ham. For jeg er overbevist om at dette ikke er ukjent for ham, da det ikke har foregått i en krok.
27 Konge Agrippa, tror du på profetene? Jeg vet at du gjør det.
2 I håpet om evig liv, som ble gitt løfte om før evige tider, av Guds ord som alltid er sant;
17 Etter tre dager innkalte Paulus de fremste blant jødene, og da de var samlet, sa han til dem: «Brødre, selv om jeg ikke har gjort noe mot vårt folk eller fedrenes skikker, ble jeg arrestert i Jerusalem og overgitt til romerne.
13 Jeg gir deg påbud for Gud, som gir liv til alt, og for Kristus Jesus, som bekjente troen foran Pontius Pilatus,
29 Paulus svarte: Jeg ønsker for Gud at både du og alle som hører meg i dag, ble som jeg, bortsett fra disse lenker.
30 Kongen, guvernøren, Bernike og de andre som satt der reiste seg opp.
10 Da guvernøren ga ham et tegn om å svare, sa Paulus: Fordi jeg vet at du har vært dommer over dette folket i mange år, svarer jeg gladelig:
11 Den natten kom Herren til ham og sa: Vær ved godt mot, for som du har vitnet om meg i Jerusalem, så skal du også vitne i Roma.
24 For vi ble frelst i håp. Men håpet som sees er ikke håp; for hvem håper på noe en ser?
1 Paulus, en apostel av Jesus Kristus, etter Guds, vår frelser, og Kristus Jesu, vårt håps befaling;
13 Må nå håpets Gud fylle dere med all glede og fred i troen, slik at dere kan bli rike på håp i Den Hellige Ånds kraft.
23 For i natt sto en engel fra Gud, som jeg tilhører og tjener, ved min side.
13 Abrahams, Isaks, og Jakobs Gud, våre fedres Gud, har gitt ære til sin tjener Jesus, som dere ga opp. Dere vendte dere bort fra ham foran Pilatus, etter at han hadde bestemt å sette ham fri.
32 Og vi forkynner dere det gode budskapet om løftet som ble gitt til fedrene.
12 Da jeg reiste til Damaskus med fullmakt og oppdrag fra yppersteprestene,
22 Og nå, som dere ser, er jeg på vei til Jerusalem, fanget i ånden, uten å vite hva som skal skje med meg der:
1 Paulus så fast på Rådet og sa: Mine brødre, jeg har levd et liv rettferdig for Gud til denne dagen.
29 Da ble det klart for meg at anklagen handlet om spørsmål i deres lov, og at det ikke var anklaget noe som kunne fortjene fengsel eller død.
8 Paulus svarte dem: Jeg har ikke gjort noe galt mot jødenes lov, tempelet eller keiseren.
25 Så, menn, vær ved godt mot! For jeg har tro på Gud, at det vil bli som det ble sagt til meg.