Apostlenes gjerninger 22:1
Mine brødre og fedre, hør på beretningen om mitt liv som jeg nå legger frem for dere.
Mine brødre og fedre, hør på beretningen om mitt liv som jeg nå legger frem for dere.
Brødre og fedre, hør mitt forsvar som jeg nå framfører for dere.
Brødre og fedre, hør hva jeg nå har å si til mitt forsvar.
Brødre og fedre, hør nå på min forsvarstale til dere.
Men, brødre og fedre, hør min forsvarstale som jeg nå fremlegger for dere.
Menn, brødre og fedre, hør nå mitt forsvar.
Men, brødre og fedre, hør på mitt forsvar.
Menn, brødre og fedre! Hør nå på mitt forsvar for dere!
Menn, brødre og fedre, hør på min forsvarstale foran dere nå.
Menn, brødre og fedre, lytt til mitt forsvar som jeg nå vil fremføre for dere.
Brødre og fedre, hør mitt forsvar som jeg nå legger frem for dere.
Mine brødre og fedre, hør mitt forsvar som jeg nå fremlegger for dere.
Menn, brødre og fedre, hør mitt forsvar som jeg nå holder for dere.
Menn, brødre og fedre, hør mitt forsvar som jeg nå holder for dere.
Menn, brødre og fedre, hør nå min forsvarstale til dere.
Brothers and fathers, listen now to my defense before you.
Menn, brødre og fedre, hør nå på mitt forsvar til dere.
I Mænd, Brødre og Fædre! hører nu mit Forsvar til eder!
Men, brethren, and fathers, hear ye my defence which I make now unto you.
Menn, brødre og fedre, hør mitt forsvar som jeg nå legger fram for dere.
Men, brothers, and fathers, listen to my defense which I now present to you.
Men, brethren, and fathers, hear ye my defence which I make now unto you.
"Brødre og fedre, lytt til forsvaret jeg nå fremfører for dere."
Menn, brødre og fedre, hør mitt forsvar til dere nå.
Brødre og fedre, hør det forsvar som jeg nå gir dere.
{G435} Brethren{G80} and{G2532} fathers,{G3962} hear ye{G191} the{G3450} defence{G627} which I now{G3568} make unto{G4314} you.{G5209}
Men{G435}, brethren{G80}, and{G2532} fathers{G3962}, hear ye{G191}{(G5657)} my{G3450} defence{G627} which I make now{G3568} unto{G4314} you{G5209}.
Ye men brethre and fathers heare myne answere which I make vnto you.
Ye men, brethren, and fathers, heare myne answere which I make vnto you.
Ye men, brethren and Fathers, heare my defence nowe towards you.
Men, brethren, & fathers, heare ye mine aunswer whiche I make vnto you.
¶ Men, brethren, and fathers, hear ye my defence [which I make] now unto you.
"Brothers and fathers, listen to the defense which I now make to you."
`Men, brethren, and fathers, hear my defence now unto you;' --
Brethren and fathers, hear ye the defence which I now make unto you.
Brethren and fathers, hear ye the defence which I now make unto you.
"Brothers and fathers, listen to the defense which I now make to you."
Paul’s Defense“Brothers and fathers, listen to my defense that I now make to you.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2 Da de hørte ham tale på hebraisk, ble de enda roligere, og han sa,
3 Jeg er en jøde født i Tarsus i Kilikia, men fikk min utdannelse i denne byen hos Gamaliel, opplært i å følge alle lovens regler etter våre fedres tradisjon; jeg var helhjertet i Guds sak, slik dere er i dag.
19 Det ville vært best om de var kommet for å vitne om de har noe imot meg.
20 Eller la disse mennene her si hvilken urettferdighet de har sett hos meg da jeg sto foran Sanhedrinet,
21 Bortsett fra denne ene ting jeg ropte ut blant dem: 'Jeg blir dømt i dag på grunn av troen på oppstandelsen fra de døde.'
35 Så sa han: Israelitter, pass på hva dere gjør med disse mennene.
15 Paulus reiste seg, gjorde tegn til stillhet, og sa:
16 Israels menn og dere som frykter Gud, hør etter.
15 Mot ham la overprestene og jødenes ledere frem anklager da jeg var i Jerusalem, og ba meg dømme mot ham.
16 Jeg svarte dem at det ikke er romersk sedvane å gi en mann opp før han har møtt dem som anklager ham, og har fått anledning til å forsvare seg mot anklagene.
17 Da de kom sammen her, tok jeg neste dag straks plass på dommersetet og beordret mannen ført fram.
14 Da reiste Peter seg med de elleve, løftet stemmen og talte til dem: Jøder og alle som bor i Jerusalem, la dette være kjent for dere, og lytt til mine ord.
17 Etter tre dager innkalte Paulus de fremste blant jødene, og da de var samlet, sa han til dem: «Brødre, selv om jeg ikke har gjort noe mot vårt folk eller fedrenes skikker, ble jeg arrestert i Jerusalem og overgitt til romerne.
3 Dette er mitt svar til dem som dømmer meg.
1 Paulus så fast på Rådet og sa: Mine brødre, jeg har levd et liv rettferdig for Gud til denne dagen.
1 Agrippa sa til Paulus: Du kan legge fram din sak for oss. Da rakte Paulus ut hånden og begynte å tale.
2 Konge Agrippa, jeg er glad for at jeg i dag kan forsvare meg overfor deg mot alt det jødene anklager meg for.
3 Særlig fordi du er ekspert på alle spørsmål angående jødene og deres skikker. Derfor ber jeg deg lytte tålmodig til meg.
4 Alle jøder kjenner til hvordan jeg har levd fra ungdommen av, slik det har vært fra begynnelsen blant mitt folk og i Jerusalem.
15 For du skal være hans vitne for alle mennesker om det du har sett og hørt.
13 Da de var ferdige, svarte Jakob og sa: Mine brødre, lytt til meg:
8 Paulus svarte dem: Jeg har ikke gjort noe galt mot jødenes lov, tempelet eller keiseren.
10 Da guvernøren ga ham et tegn om å svare, sa Paulus: Fordi jeg vet at du har vært dommer over dette folket i mange år, svarer jeg gladelig:
19 Men da jødene protesterte, måtte jeg anke til keiseren, men ikke fordi jeg hadde noe å klage på mot mitt eget folk.
6 Og nå er jeg her for å bli dømt på grunn av håpet i det løftet Gud ga våre fedre.
13 Og de er ikke i stand til å legge frem bevis for alt det de nå anklager meg for.
14 Men én ting bekjenner jeg overfor deg: jeg tilber våre fedres Gud i henhold til den Veien, som de mener ikke er den rette tro; men jeg tror på alt som står i loven og profetenes bøker.
26 Brødre, barn av Abrahams slekt, og dere som blant dere frykter Gud: Dette budskapet om frelsing er sendt til oss.
27 Da de hadde hentet dem, stilte de dem fram for rådet. Og øverstepresten spurte dem,
33 Noen i folkemengden fikk Alexander, som jødene presset frem, til å tale. Alexander vinket med hånden og prøvde å gi en forklaring til folket.
35 sa han: Jeg skal høre din sak når dine anklagere også er kommet. Og han befalte at han skulle holdes i Herodes' pretorium.
39 Men Paulus sa: 'Jeg er en jøde fra Tarsus i Kilikia, en borger av en ikke ubetydelig by. Jeg ber deg om å la meg tale til folket.'
40 Da han ga tillatelse, sto Paulus på trappen og gjorde tegn til folket med hånden, og da det ble stille, talte han til dem på hebraisk.
21 De sa til ham: «Vi har ikke fått noen brev fra Judea om deg, og ingen av brødrene som har kommet har fortalt eller sagt noe ondt om deg.
22 De hørte på ham inntil dette ordet, men da ropte de høyt og sa: Bort med denne mannen fra jorden; han fortjener ikke å leve.
1 Da sa øverstepresten: Er dette sant?
19 De tok ham til Areopagos og sa: Vil du forklare oss hva dette nye læresettene dine er?
29 Da ble det klart for meg at anklagen handlet om spørsmål i deres lov, og at det ikke var anklaget noe som kunne fortjene fengsel eller død.
30 Og da jeg fikk vite at det ble lagt en hemmelig plan mot denne mannen, sendte jeg ham straks til deg, og ga ordre til dem som er mot ham om å legge sine klager frem for deg.
13 Abrahams, Isaks, og Jakobs Gud, våre fedres Gud, har gitt ære til sin tjener Jesus, som dere ga opp. Dere vendte dere bort fra ham foran Pilatus, etter at han hadde bestemt å sette ham fri.
18 og jeg så ham si til meg: Skynd deg å forlate Jerusalem, for de vil ikke høre ditt vitnesbyrd om meg.
19 Og jeg sa: Herre, de vet jo at jeg fengslet og pisket de som trodde på deg i synagogene.
11 Hvis jeg har gjort noe galt og fortjener døden, er jeg klar til å dø; men hvis det ikke er som de anklager meg for, kan ingen gi meg over til dem. Jeg anker til keiseren.
21 Det er grunnen til at jødene grep meg i tempelet og forsøkte å drepe meg.
15 Gode folk, hvorfor gjør dere dette? Vi er mennesker med samme følelser som dere, og vi kommer med det gode budskapet til dere for at dere skal vende dere bort fra disse meningsløse ting til den levende Gud, som skapte himmelen og jorden og havet og alt som er i dem.
8 Ved å avhøre ham selv vil du kunne få kunnskap om alt vi sier mot ham.
24 Festus sa: Kong Agrippa og alle dere tilstedeværende, her er mannen som hele den jødiske folkemengden har protestert mot, både i Jerusalem og her, og sier at det ikke er passende at han lever lenger.
30 Kongen, guvernøren, Bernike og de andre som satt der reiste seg opp.
40 For nå er vi i fare for å bli stilt til ansvar for dagens opptøyer, da det ikke finnes noen grunn som vi kan gi som forklaring på denne folkemengden.
22 Hva skal vi gjøre? De vil sikkert få høre at du er her.