Apostlenes gjerninger 23:29

Norsk oversettelse av BBE

Da ble det klart for meg at anklagen handlet om spørsmål i deres lov, og at det ikke var anklaget noe som kunne fortjene fengsel eller død.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Apg 18:15 : 15 men siden det dreier seg om ord, navn og deres egen lov, ta dere av det selv; jeg vil ikke være dommer i slike saker.
  • Apg 26:31 : 31 Da de hadde gått ut, sa de til hverandre: Denne mannen gjør ingenting som fortjener død eller fengsel.
  • Apg 25:25 : 25 Men etter min mening har han ikke gjort noe som fortjener døden, og siden han selv har anmodet om å bli dømt av keiseren, har jeg besluttet å sende ham.
  • Apg 28:18 : 18 Disse ville frigi meg etter å ha forhørt meg, for det var ikke noen dødsskyld i meg.
  • Apg 23:6-9 : 6 Men da Paulus forsto at halvparten av dem var saddukeere og resten fariseere, sa han til Rådet: Mine brødre, jeg er en fariseer, og fariseernes sønn. Jeg står her for å bli dømt for håpet om de dødes oppstandelse. 7 Da han sa dette, oppsto det en strid mellom fariseerne og saddukeerne, og forsamlingen ble delt. 8 For saddukeerne sier at det ikke er noen oppstandelse, ingen engler og ingen ånder, mens fariseerne tror på alt dette. 9 Det oppsto et stort rop; og noen av de skriftlærde som tilhørte fariseernes parti, reiste seg og sa: Vi finner ingenting galt hos denne mannen. Kanskje han har fått en åpenbaring fra en engel eller en ånd?
  • Apg 24:5-6 : 5 For denne mannen er, etter vår oppfatning, en kilde til trøbbel, en oppvigler blant jødene i hele riket, og en hovedleder i nasareernes sekt. 6 Han forsøkte også å vanhellige tempelet: ham grep vi.
  • Apg 24:10-21 : 10 Da guvernøren ga ham et tegn om å svare, sa Paulus: Fordi jeg vet at du har vært dommer over dette folket i mange år, svarer jeg gladelig: 11 Du kan bekrefte at det ikke er mer enn tolv dager siden jeg dro opp til Jerusalem for å tilbe. 12 De har ikke sett meg i diskusjon med noen i tempelet, eller oppildne folket, verken i synagogene eller i byen: 13 Og de er ikke i stand til å legge frem bevis for alt det de nå anklager meg for. 14 Men én ting bekjenner jeg overfor deg: jeg tilber våre fedres Gud i henhold til den Veien, som de mener ikke er den rette tro; men jeg tror på alt som står i loven og profetenes bøker. 15 Jeg setter mitt håp til Gud, slik også de håper, at det vil finne sted en oppstandelse både for rettferdige og urettferdige. 16 Med dette for øye bestreber jeg meg alltid på å ha en ren samvittighet overfor Gud og mennesker. 17 Etter flere år kom jeg for å gi almisser og offergaver til mitt folk. 18 Da ble jeg funnet ren i tempelet, uten en stor mengde og uten oppstyr; men det var noen jøder fra Asia, 19 Det ville vært best om de var kommet for å vitne om de har noe imot meg. 20 Eller la disse mennene her si hvilken urettferdighet de har sett hos meg da jeg sto foran Sanhedrinet, 21 Bortsett fra denne ene ting jeg ropte ut blant dem: 'Jeg blir dømt i dag på grunn av troen på oppstandelsen fra de døde.'
  • Apg 25:7-8 : 7 Da han kom, samlet jødene som hadde reist fra Jerusalem seg rundt ham og fremførte alvorlige anklager mot ham som de ikke kunne bevise. 8 Paulus svarte dem: Jeg har ikke gjort noe galt mot jødenes lov, tempelet eller keiseren.
  • Apg 25:11 : 11 Hvis jeg har gjort noe galt og fortjener døden, er jeg klar til å dø; men hvis det ikke er som de anklager meg for, kan ingen gi meg over til dem. Jeg anker til keiseren.
  • Apg 25:19-20 : 19 De hadde noen spørsmål mot ham om deres egen religion og om en død person ved navn Jesus, som Paulus sa var levende. 20 Og siden jeg ikke hadde nok kunnskap til å diskutere disse tingene, foreslo jeg for ham å dra til Jerusalem og bli dømt der for disse spørsmålene.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 86%

    26Claudius Lysias, til den ærverdige landshøvdingen Felix: Hilsener.

    27Denne mannen ble tatt til fange av jødene og skulle bli drept av dem, da jeg kom over dem med soldater og reddet ham, fordi jeg hadde fått vite at han var romer.

    28Og jeg ville gjerne få grunnen til deres anklage mot ham, så jeg førte ham ned til deres Råd.

  • 30Og da jeg fikk vite at det ble lagt en hemmelig plan mot denne mannen, sendte jeg ham straks til deg, og ga ordre til dem som er mot ham om å legge sine klager frem for deg.

  • 83%

    24Festus sa: Kong Agrippa og alle dere tilstedeværende, her er mannen som hele den jødiske folkemengden har protestert mot, både i Jerusalem og her, og sier at det ikke er passende at han lever lenger.

    25Men etter min mening har han ikke gjort noe som fortjener døden, og siden han selv har anmodet om å bli dømt av keiseren, har jeg besluttet å sende ham.

    26Men jeg har ingen bestemt anklage å sende til keiseren. Derfor har jeg ført ham frem for dere, spesielt for deg, kong Agrippa, slik at jeg etter vår gjennomgåelse har noe å skrive.

    27For det virker meningsløst for meg å sende en fange uten å gjøre klart hva anklagen mot ham er.

  • 82%

    17Etter tre dager innkalte Paulus de fremste blant jødene, og da de var samlet, sa han til dem: «Brødre, selv om jeg ikke har gjort noe mot vårt folk eller fedrenes skikker, ble jeg arrestert i Jerusalem og overgitt til romerne.

    18Disse ville frigi meg etter å ha forhørt meg, for det var ikke noen dødsskyld i meg.

    19Men da jødene protesterte, måtte jeg anke til keiseren, men ikke fordi jeg hadde noe å klage på mot mitt eget folk.

  • 80%

    15Mot ham la overprestene og jødenes ledere frem anklager da jeg var i Jerusalem, og ba meg dømme mot ham.

    16Jeg svarte dem at det ikke er romersk sedvane å gi en mann opp før han har møtt dem som anklager ham, og har fått anledning til å forsvare seg mot anklagene.

    17Da de kom sammen her, tok jeg neste dag straks plass på dommersetet og beordret mannen ført fram.

    18Men da de sto opp, reiste de ingen anklager om slike forbrytelser som jeg hadde antatt.

    19De hadde noen spørsmål mot ham om deres egen religion og om en død person ved navn Jesus, som Paulus sa var levende.

    20Og siden jeg ikke hadde nok kunnskap til å diskutere disse tingene, foreslo jeg for ham å dra til Jerusalem og bli dømt der for disse spørsmålene.

    21Da Paulus anmodet om å bli holdt i varetekt for keiserens dom, ga jeg ordre om at han skulle holdes til jeg kunne sende ham til keiseren.

  • 80%

    14og sa: Dere har ført denne mannen til meg som en som villeder folket; men jeg har undersøkt ham foran dere og ikke funnet ham skyldig i noe av det dere anklager ham for.

    15Heller ikke Herodes har funnet noe, for han har sendt ham tilbake til oss. Han har ikke gjort noe som fortjener dødsstraff.

    16Så jeg vil straffe ham og deretter løslate ham.

  • 79%

    30Kongen, guvernøren, Bernike og de andre som satt der reiste seg opp.

    31Da de hadde gått ut, sa de til hverandre: Denne mannen gjør ingenting som fortjener død eller fengsel.

  • 77%

    6Han forsøkte også å vanhellige tempelet: ham grep vi.

    7[]

    8Ved å avhøre ham selv vil du kunne få kunnskap om alt vi sier mot ham.

  • 8Paulus svarte dem: Jeg har ikke gjort noe galt mot jødenes lov, tempelet eller keiseren.

  • 77%

    29De som skulle forhøre ham trakk seg straks unna, og kommandanten ble redd da han forsto at han hadde lagt lenker på en romersk borger.

    30Dagen etter ville han få klarhet i hva jødene anklaget ham for. Derfor løslot han Paulus og befalte at yppersteprestene og hele Rådet skulle samles, og han førte Paulus frem for dem.

  • 76%

    19Det ville vært best om de var kommet for å vitne om de har noe imot meg.

    20Eller la disse mennene her si hvilken urettferdighet de har sett hos meg da jeg sto foran Sanhedrinet,

    21Bortsett fra denne ene ting jeg ropte ut blant dem: 'Jeg blir dømt i dag på grunn av troen på oppstandelsen fra de døde.'

    22Men Felix, som hadde mer inngående kjennskap til Veien, utsatte dem og sa: Når Lysias, kommandanten, kommer ned, vil jeg gi oppmerksomhet til saken deres.

  • 75%

    10Og Paulus sa: Jeg står foran keiserens dommersete, der jeg skal dømmes. Jeg har ikke gjort noe galt mot jødene, som du godt kan se.

    11Hvis jeg har gjort noe galt og fortjener døden, er jeg klar til å dø; men hvis det ikke er som de anklager meg for, kan ingen gi meg over til dem. Jeg anker til keiseren.

  • 13Og de er ikke i stand til å legge frem bevis for alt det de nå anklager meg for.

  • 35sa han: Jeg skal høre din sak når dine anklagere også er kommet. Og han befalte at han skulle holdes i Herodes' pretorium.

  • 22Han sa til dem for tredje gang: Hva ondt har han gjort? Jeg har ikke funnet noen grunn til å dømme ham til døden. Jeg vil straffe ham og deretter løslate ham.

  • 21De sa til ham: «Vi har ikke fått noen brev fra Judea om deg, og ingen av brødrene som har kommet har fortalt eller sagt noe ondt om deg.

  • 5Han sa derfor: La de av dere som har autoritet bli med meg, og om det er noe galt ved denne mannen, la dem legge fram anklager mot ham.

  • 72%

    19Kommandanten tok ham i hånden, førte ham til side og spurte: Hva er det du har å fortelle meg?

    20Han sa: Jødene har blitt enige om å be deg føre Paulus neste dag til Rådet, som om de vil undersøke hans sak grundigere.

  • 29Pilatus kom da ut til dem og sa: Hva gjør dere krav på mot denne mannen?

  • 15Så nå, ber vi dere med Rådet om å be overordnet myndighet om å la ham bli ført ned til dere, som om dere ønsket å undersøke saken nærmere; så vil vi drepe ham før han kommer fram.

  • 19Han satt i fengsel på grunn av et opprør i byen og drap.

  • 4Pilatus sa til overprestene og folket: Jeg finner ingen skyld hos denne mannen.

  • 2Da Paulus ble hentet inn, begynte Tertullus sitt innlegg og sa: På grunn av deg lever vi i fred, og ved din kløkt blir urett ferdig for dette folket.

  • 40For nå er vi i fare for å bli stilt til ansvar for dagens opptøyer, da det ikke finnes noen grunn som vi kan gi som forklaring på denne folkemengden.

  • 3Særlig fordi du er ekspert på alle spørsmål angående jødene og deres skikker. Derfor ber jeg deg lytte tålmodig til meg.

  • 33Kommandanten kom nær og tok Paulus og beordret at han skulle bindes med to lenker, og han spurte hvem han var og hva han hadde gjort.