Apostlenes gjerninger 22:2
Da de hørte ham tale på hebraisk, ble de enda roligere, og han sa,
Da de hørte ham tale på hebraisk, ble de enda roligere, og han sa,
Da de hørte at han talte til dem på hebraisk, ble de enda stillere. Og han sa:
Da de hørte at han talte til dem på hebraisk, ble det enda stillere. Og han sa:
Da de hørte at han talte til dem på hebraisk, ble det enda stillere. Og han sa:
Og da de hørte at han talte til dem på hebraisk, ble de enda mer stille; og han sier,
(Da de hørte at han talte til dem på hebraisk, ble de stille.)
Og da de hørte at han talte til dem på hebraisk, ble de stille, og han sa,
Da de hørte at han snakket til dem på hebraisk, ble de enda mer stille. Og han sa:
Og da de hørte at han talte til dem på hebraisk, ble de enda mer stille. Og han sa:
Da de hørte at han talte til dem på deres hebraiske språk, ble de enda roligere. Og han fortsatte,
Da de hørte at han talte til dem på hebraisk, ble de enda stillere. Og han sa:
Da de hørte at han talte med dem på hebraisk, ble de enda mer stille; og han sa:
Og da de hørte at han talte på hebraisk, ble de enda mer stille, og han sa:
Og da de hørte at han talte på hebraisk, ble de enda mer stille, og han sa:
Da de hørte at han talte til dem på hebraisk, ble de enda roligere, og han fortsatte å si:
When they heard that he was speaking to them in the Hebrew language, they became even more quiet, and he said:
Da de hørte at han talte til dem på hebraisk, ble de enda mer stille. Og han sa:
— Men der de hørte, at han talede til dem i det ebraiske Sprog, holdt de sig end mere stille. — Og han sagde:
(And when they heard that he spake in the Hebrew tongue to them, they kept the more silence: and he saith,)
(Og da de hørte at han talte til dem på hebraisk, ble de enda roligere, og han sa,
And when they heard that he spoke to them in the Hebrew language, they became even more silent. And he said,
And when they heard that he spake in the Hebrew tongue to them, they kept the more silence: and he saith,)
Da de hørte at han talte til dem på hebraisk, ble de enda roligere. Han sa,
Da de hørte at han talte til dem på hebraisk, ble det enda stillere. Og han sa,
Og da de hørte at han talte til dem på hebraisk, ble de enda mer stille. Og han sa,
And{G1161} when they heard{G191} that{G3754} he spake{G4377} unto them{G846} in the Hebrew{G1446} language,{G1258} they were{G3930} the more{G3123} quiet:{G2271} and{G2532} he saith,{G5346}
(And{G1161} when they heard{G191}{(G5660)} that{G3754} he spake{G4377}{(G5707)} in the Hebrew{G1446} tongue{G1258} to them{G846}, they kept{G3930}{(G5627)} the more{G3123} silence{G2271}: and{G2532} he saith{G5346}{(G5748)},)
Whe they hearde that he spake in ye Ebrue tonge to them they kept the moore silence. And he sayde:
Whan they herde that he spake vnto them in the Hebrue, they kepte the more sylence. And he sayde:
(And when they heard that he spake in the Hebrewe tongue to them, they kept the more silence, and he sayd)
(And when they heard that he spake in the Hebrue tongue to the, they kept ye more scilence. And he saith:)
(And when they heard that he spake in the Hebrew tongue to them, they kept the more silence: and he saith,)
When they heard that he spoke to them in the Hebrew language, they were even more quiet. He said,
and they having heard that in the Hebrew dialect he was speaking to them, gave the more silence, and he saith, --
And when they heard that he spake unto them in the Hebrew language, they were the more quiet: and he saith,
And when they heard that he spake unto them in the Hebrew language, they were the more quiet: and he saith,
When they heard that he spoke to them in the Hebrew language, they were even more quiet. He said,
(When they heard that he was addressing them in Aramaic, they became even quieter.) Then Paul said,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Mine brødre og fedre, hør på beretningen om mitt liv som jeg nå legger frem for dere.
39 Men Paulus sa: 'Jeg er en jøde fra Tarsus i Kilikia, en borger av en ikke ubetydelig by. Jeg ber deg om å la meg tale til folket.'
40 Da han ga tillatelse, sto Paulus på trappen og gjorde tegn til folket med hånden, og da det ble stille, talte han til dem på hebraisk.
3 Jeg er en jøde født i Tarsus i Kilikia, men fikk min utdannelse i denne byen hos Gamaliel, opplært i å følge alle lovens regler etter våre fedres tradisjon; jeg var helhjertet i Guds sak, slik dere er i dag.
4 Og alle ble fylt av Den Hellige Ånd og begynte å tale på ulike språk, etter som Ånden ga dem å tale.
5 I Jerusalem bodde det jøder, gudfryktige menn, fra alle nasjoner under himmelen.
6 Da lyden nådde dem, kom de sammen, forbauset, fordi hver og en hørte dem tale på sitt eget språk.
7 Alle var forundret og sa: Er ikke alle disse som taler galileere?
8 Hvordan kan da hver eneste en av oss høre dem på det språket vi er født med?
12 Alle var stille mens Barnabas og Paulus fortalte om tegn og under som Gud hadde gjort blant hedningene gjennom dem.
13 Da de var ferdige, svarte Jakob og sa: Mine brødre, lytt til meg:
19 Og jeg sa: Herre, de vet jo at jeg fengslet og pisket de som trodde på deg i synagogene.
20 Og da Stefanus, ditt vitne, ble drept, var jeg der og ga min støtte, og passet på klærne deres som steinet ham.
33 Men da de hørte dette, ble de så rasende at de vurderte å drepe dem.
34 Men en i rådet, en fariseer ved navn Gamaliel, en lovlærd som alle respekterte, reiste seg og ba om at mennene skulle bli sendt ut en stund.
35 Så sa han: Israelitter, pass på hva dere gjør med disse mennene.
20 Da de hørte dette, priste de Gud, og de sa til ham: 'Bror, du ser hvor mange tusen jøder som har kommet til troen, og de er alle nidkjære for loven.
14 Da reiste Peter seg med de elleve, løftet stemmen og talte til dem: Jøder og alle som bor i Jerusalem, la dette være kjent for dere, og lytt til mine ord.
9 De som var med meg så lyset, men de hørte ikke stemmen til den som snakket med meg.
11 kretere og arabere, vi hører dem tale om Guds store gjerninger på våre egne språk.
12 Alle var forbløffet og i tvil, og spurte hverandre: Hva kan dette bety?
22 De hørte på ham inntil dette ordet, men da ropte de høyt og sa: Bort med denne mannen fra jorden; han fortjener ikke å leve.
23 Mens de ropte, rev de av seg klærne og kastet støv i luften.
7 Og mennene som var med ham kunne ikke si noe; de hørte stemmen, men så ingen.
27 Da de hadde hentet dem, stilte de dem fram for rådet. Og øverstepresten spurte dem,
46 De hørte dem tale i tunger og prise Gud. Da sa Peter:
17 Da jeg kom tilbake til Jerusalem og ba i templet, fikk jeg et syn,
15 Paulus reiste seg, gjorde tegn til stillhet, og sa:
16 Israels menn og dere som frykter Gud, hør etter.
3 Særlig fordi du er ekspert på alle spørsmål angående jødene og deres skikker. Derfor ber jeg deg lytte tålmodig til meg.
4 Alle jøder kjenner til hvordan jeg har levd fra ungdommen av, slik det har vært fra begynnelsen blant mitt folk og i Jerusalem.
29 og han forkynte uten frykt i Herrens navn; og han diskuterte med de gresktalende jødene; men de planla å ta livet av ham.
30 Og da brødrene fikk vite det, tok de ham til Cæsarea og sendte ham til Tarsus.
12 De hisset opp folket, lederne og de skriftlærde, og kom og tok ham med til Rådet.
14 Og siden de så mannen som var blitt helbredet, stå der sammen med dem, kunne de ikke si noe imot det.
15 Da befalte de dem å forlate Rådet, og de rådslo seg imellom.
5 Omskåret på den åttende dag, av Israels folk, av Benjamins stamme, en hebreer blant hebreere; i forhold til loven, en fariseer:
22 Hva skal vi gjøre? De vil sikkert få høre at du er her.
21 Og alle som hørte ham, var forundret og sa: Er ikke dette mannen som i Jerusalem forfulgte alle som tilbad dette navnet? Og han hadde kommet hit for å ta dem som fanger til yppersteprestene.
21 Det er grunnen til at jødene grep meg i tempelet og forsøkte å drepe meg.
14 Vi falt alle til jorden, og jeg hørte en stemme som sa til meg på hebraisk: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg så nådeløst? Det er hardt for deg å stå imot drivkraften.
21 De sa til ham: «Vi har ikke fått noen brev fra Judea om deg, og ingen av brødrene som har kommet har fortalt eller sagt noe ondt om deg.
22 Men vi ønsker å høre hva du mener, for det er kjent at denne læren blir motsagt overalt.»
20 Eller la disse mennene her si hvilken urettferdighet de har sett hos meg da jeg sto foran Sanhedrinet,
21 Bortsett fra denne ene ting jeg ropte ut blant dem: 'Jeg blir dømt i dag på grunn av troen på oppstandelsen fra de døde.'
54 Da de hørte dette, ble de såret i sitt hjerte og ble rasende på ham.
35 sa han: Jeg skal høre din sak når dine anklagere også er kommet. Og han befalte at han skulle holdes i Herodes' pretorium.
10 Men de kunne ikke motstå visdommen og Ånden som hans ord var fulle av.
21 Da de hørte dette, gikk de inn i templet ved daggry og underviste. Men øverstepresten og hans følge kalte sammen rådet og alle de eldste blant Israels barn og sendte til fengselet for å få dem brakt ut.
37 Da Paulus skulle føres inn i bygningen, sa han til kommandanten: 'Kan jeg si deg noe?' Han svarte: 'Kan du gresk?