Apostlenes gjerninger 22:19
Og jeg sa: Herre, de vet jo at jeg fengslet og pisket de som trodde på deg i synagogene.
Og jeg sa: Herre, de vet jo at jeg fengslet og pisket de som trodde på deg i synagogene.
Jeg sa: Herre, de vet at jeg fengslet og slo dem som trodde på deg, i synagoge etter synagoge.
Jeg sa: Herre, de vet selv at jeg i synagogene fengslet og pisket dem som trodde på deg.
Jeg sa: «Herre, de vet selv at jeg fengslet og slo dem som trodde på deg, rundt om i synagogene.»
Og jeg sa: Herre, de vet at jeg fengslet og pisket de som trodde på deg i hver synagoge.
Og jeg sa: Herre, de vet at jeg var fengslet og slo ned på dem som trodde på deg i synagogene.
Og jeg sa: Herre, de vet at jeg fengslet og slo dem som trodde på deg.
Jeg sa: Herre, de vet selv at jeg fengslet og pisket dem i synagogene som trodde på deg;
Og jeg sa: Herre, de vet at jeg fengslet og slo dem som trodde på deg i synagogene,
Og jeg sa: Herre, de vet at jeg fengslet og slo de som trodde på deg i synagogene.
Jeg sa: Herre, de vet at jeg fengslet og slo dem som trodde på deg i hver synagoge;
Jeg svarte: Herre, de vet at jeg la dem i fengsel og slo dem i hver synagoge, de som trodde på deg.
Da sa jeg: 'Herre, de vet jo at jeg fengslet og slo i synagogene dem som trodde på deg.
Da sa jeg: 'Herre, de vet jo at jeg fengslet og slo i synagogene dem som trodde på deg.
Jeg sa: Herre, de vet selv at jeg har kastet dem som tror på deg i fengsel og slått dem i synagogene.
But I said, 'Lord, they themselves know that I used to imprison and beat those who believed in You in the synagogues.
Jeg sa: ‘Herre, de vet selv at jeg kastet de som trodde på deg i fengsel og slo dem i synagogene.
Og jeg sagde: Herre, de vide selv, at jeg satte i Fængsel og hudflettede i Synagogerne dem, som troede paa dig;
And I said, Lord, they know that I imprisoned and beat in every synagogue them that believed on thee:
Og jeg sa: Herre, de vet at jeg fengslet og slo dem som trodde på deg i hver synagoge,
And I said, Lord, they know that I imprisoned and beat in every synagogue those who believed in you.
And I said, Lord, they know that I imprisoned and beat in every synagogue them that believed on thee:
Jeg sa: 'Herre, de vet selv at jeg har fengslet og slått dem i hver synagoge som trodde på deg.
Og jeg sa: Herre, de vet at jeg holdt dem i fengsel og pisket dem, i hver synagoge, som trodde på deg;
Og jeg sa: Herre, de vet selv at jeg fengslet og slo i synagogene dem som trodde på deg.
And I{G2504} said,{G2036} Lord,{G2962} they{G846} themselves know{G1987} that{G3754} I{G1473} {G2252} imprisoned{G5439} and{G2532} beat{G1194} in every{G2596} synagogue{G4864} them that{G3588} believed{G4100} on{G1909} thee:{G4571}
And I{G2504} said{G2036}{(G5627)}, Lord{G2962}, they{G846} know{G1987}{(G5736)} that{G3754} I{G1473} imprisoned{G2252}{(G5713)}{G5439}{(G5723)} and{G2532} beat{G1194}{(G5723)} in every{G2596} synagogue{G4864} them that believed{G4100}{(G5723)} on{G1909} thee{G4571}:
And I sayde: Lorde they knowe that I presoned and bet in every synagoge them that beleved on the.
And I sayde: LORDE, they the selues knowe that I put in preson and bett in euery synagoge them that beleued on the.
Then I sayd, Lord, they know that I prisoned, and beat in euery Synagogue them that beleeued in thee.
And I sayde: Lord, they knowe that I prisoned and beat in euery synagogue them that beleued on thee.
And I said, Lord, they know that I imprisoned and beat in every synagogue them that believed on thee:
I said, 'Lord, they themselves know that I imprisoned and beat in every synagogue those who believed in you.
and I said, Lord, they -- they know that I was imprisoning and was scourging in every synagogue those believing on thee;
And I said, Lord, they themselves know that I imprisoned and beat in every synagogue them that believed on thee:
And I said, Lord, they themselves know that I imprisoned and beat in every synagogue them that believed on thee:
I said, 'Lord, they themselves know that I imprisoned and beat in every synagogue those who believed in you.
I replied,‘Lord, they themselves know that I imprisoned and beat those in the various synagogues who believed in you.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20 Og da Stefanus, ditt vitne, ble drept, var jeg der og ga min støtte, og passet på klærne deres som steinet ham.
21 Og han sa til meg: Gå, for jeg vil sende deg langt bort til hedningene.
22 De hørte på ham inntil dette ordet, men da ropte de høyt og sa: Bort med denne mannen fra jorden; han fortjener ikke å leve.
9 Jeg trodde selv at jeg burde gjøre mange ting mot Jesus fra Nasaret.
10 Og dette gjorde jeg i Jerusalem. Jeg fengslet mange av de hellige med myndighet fra yppersteprestene, og da de ble henrettet, stemte jeg imot dem.
11 Jeg straffet dem ofte i synagogene og tvang dem til å spotte Gud; og i min raseri forfulgte jeg dem selv i byer langt borte.
12 Da jeg reiste til Damaskus med fullmakt og oppdrag fra yppersteprestene,
13 så jeg midt på dagen på veien et lys fra himmelen, sterkere enn solen, skinne rundt meg og de som reiste med meg.
14 Vi falt alle til jorden, og jeg hørte en stemme som sa til meg på hebraisk: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg så nådeløst? Det er hardt for deg å stå imot drivkraften.
15 Jeg spurte: Hvem er du, Herre? Og Herren svarte: Jeg er Jesus, han du forfølger.
2 Da de hørte ham tale på hebraisk, ble de enda roligere, og han sa,
3 Jeg er en jøde født i Tarsus i Kilikia, men fikk min utdannelse i denne byen hos Gamaliel, opplært i å følge alle lovens regler etter våre fedres tradisjon; jeg var helhjertet i Guds sak, slik dere er i dag.
4 Jeg forfulgte denne Veien, til og med til døden, og fengslet både menn og kvinner.
5 Det kan ypperstepresten bevitne, sammen med alle rådsmedlemmene, fra hvem jeg fikk brev til brødrene; og jeg dro til Damaskus for å ta dem der som fanger til Jerusalem for å straffe dem.
6 Og mens jeg var på vei, nærmet jeg meg Damaskus da det plutselig midt på dagen lyste et sterkt lys fra himmelen rundt meg.
7 Og da jeg falt til jorden, hørte jeg en stemme si til meg: Saulus, Saulus, hvorfor forfølger du meg?
8 Jeg svarte: Hvem er du, Herre? Og han sa til meg: Jeg er Jesus fra Nasaret, som du forfølger.
9 De som var med meg så lyset, men de hørte ikke stemmen til den som snakket med meg.
10 Jeg spurte: Hva skal jeg gjøre, Herre? Og Herren sa til meg: Reis deg, gå inn i Damaskus; der vil det bli fortalt deg hva du skal gjøre.
11 Og fordi jeg ikke kunne se på grunn av lysets stråleglans, ble jeg ledet av dem som var med meg, og kom slik til Damaskus.
17 Da jeg kom tilbake til Jerusalem og ba i templet, fikk jeg et syn,
18 og jeg så ham si til meg: Skynd deg å forlate Jerusalem, for de vil ikke høre ditt vitnesbyrd om meg.
21 Det er grunnen til at jødene grep meg i tempelet og forsøkte å drepe meg.
13 For dere har hørt om min tidligere livsførsel innen jødedommen, hvordan jeg i overmål forfulgte Guds menighet og forsøkte å ødelegge den:
14 Og jeg gikk lenger i jødedommen enn mange av mine jevnaldrende blant mitt eget folk, i brennende iver etter fedrenes tradisjoner.
4 Alle jøder kjenner til hvordan jeg har levd fra ungdommen av, slik det har vært fra begynnelsen blant mitt folk og i Jerusalem.
5 De kan bekrefte, hvis de vil, at jeg har levd som fariseer, etter den strengeste retningen i vår tro.
13 Og de er ikke i stand til å legge frem bevis for alt det de nå anklager meg for.
14 Men én ting bekjenner jeg overfor deg: jeg tilber våre fedres Gud i henhold til den Veien, som de mener ikke er den rette tro; men jeg tror på alt som står i loven og profetenes bøker.
21 Og alle som hørte ham, var forundret og sa: Er ikke dette mannen som i Jerusalem forfulgte alle som tilbad dette navnet? Og han hadde kommet hit for å ta dem som fanger til yppersteprestene.
22 Og menighetene i Judea som er i Kristus hadde fortsatt ingen kjennskap til mitt ansikt eller person:
23 De hadde bare hørt at han som tidligere forfulgte oss, nå forkynner den troen han tidligere forsøkte å ødelegge;
13 Men Ananias svarte: Herre, jeg har hørt fra mange om denne mannen, hvor mye ondt han har gjort mot dine hellige i Jerusalem.
14 Og her har han myndighet fra yppersteprestene til å arrestere alle som tilber ditt navn.
1 Men Saul, som fortsatt var fylt av et brennende ønske om å drepe Herrens disipler, gikk til ypperstepresten,
2 og ba om brev fra ham til synagogene i Damaskus, slik at hvis han fant noen av Veien der, menn eller kvinner, kunne han ta dem som fanger til Jerusalem.
22 Folkemengden gikk til angrep på dem, og dommerne rev av dem klærne og beordret at de skulle piskes.
23 Etter å ha gitt dem mange slag, kastet de dem i fengsel og ba fangevokteren passe godt på dem.
19 Arbeidet for Herren uten stolthet, gjennom all sorg og plager som kom over meg på grunn av jødenes onde planer:
4 Og han falt til jorden, og en stemme sa til ham: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg så grusomt?
5 Og han sa: Hvem er du, Herre? Og han svarte: Jeg er Jesus, han som du forfølger.
22 Og nå, som dere ser, er jeg på vei til Jerusalem, fanget i ånden, uten å vite hva som skal skje med meg der:
23 Bare at Den Hellige Ånd gjør det klart for meg i hver by at fengsling og lidelser venter meg.
20 Da de hørte dette, priste de Gud, og de sa til ham: 'Bror, du ser hvor mange tusen jøder som har kommet til troen, og de er alle nidkjære for loven.
22 Men vi ønsker å høre hva du mener, for det er kjent at denne læren blir motsagt overalt.»
9 For jeg er den minste av apostlene, og har ingen rett til å kalles apostel, på grunn av mine grusomme angrep på Guds kirke.
11 mine straffelser og smerte; de tingene som skjedde meg i Antiokia, i Ikonium, i Lystra; de harde angrepene jeg møtte: men Herren fridde meg fra dem alle.
15 Mot ham la overprestene og jødenes ledere frem anklager da jeg var i Jerusalem, og ba meg dømme mot ham.
5 Da både hedninger og jøder, sammen med deres ledere, gjorde et voldelig forsøk på å angripe dem og steine dem,
19 Men da jødene protesterte, måtte jeg anke til keiseren, men ikke fordi jeg hadde noe å klage på mot mitt eget folk.