Apostlenes gjerninger 26:4
Alle jøder kjenner til hvordan jeg har levd fra ungdommen av, slik det har vært fra begynnelsen blant mitt folk og i Jerusalem.
Alle jøder kjenner til hvordan jeg har levd fra ungdommen av, slik det har vært fra begynnelsen blant mitt folk og i Jerusalem.
Mitt liv fra ungdom av, slik det først ble levd blant mitt eget folk i Jerusalem, kjenner alle jødene.
Alle jødene kjenner mitt liv fra ung alder av, helt fra begynnelsen, slik jeg levde det blant mitt eget folk og i Jerusalem.
Mitt liv fra ungdommen av, som helt fra begynnelsen har vært blant mitt folk og i Jerusalem, er kjent av alle jødene.
Alle jødene kjenner min livsstil fra min ungdom, fra den tiden jeg var blant mitt eget folk i Jerusalem.
Alle jødene kjenner til mine tradisjoner fra ungdommen, som begynte blant folkene mine i Jerusalem.
Alle jødene vet om mitt liv fra jeg var ung, som begynte blant mitt eget folk i Jerusalem.
Mitt liv fra ungdommen av, hvordan det har vært fra begynnelsen blant mitt folk i Jerusalem, det vet alle jødene,
Mitt liv fra min ungdom, som først var blant mitt eget folk i Jerusalem, kjenner alle jødene;
Alle jødene vet om mitt liv fra ungdommen av, hvordan det har vært fra begynnelsen i mitt eget folk i Jerusalem.
Mitt liv fra ungdommen av, som begynte blant mitt eget folk i Jerusalem, kjenner alle jødene til;
Mitt liv fra ung alder, slik det først var blant mitt eget folk i Jerusalem, kjenner alle jødene.
Mitt liv helt fra ungdommen av, slik det levdes i begynnelsen blant mitt eget folk i Jerusalem, er velkjent for alle jødene.
Mitt liv helt fra ungdommen av, slik det levdes i begynnelsen blant mitt eget folk i Jerusalem, er velkjent for alle jødene.
Mitt liv fra ungdom av, som fant sted blant mitt folk i Jerusalem, er kjent av alle jødene.
The way of life I have lived since my youth, from the very beginning among my own people and in Jerusalem, is well known to all the Jews.
Alle jøder vet hvordan jeg har levd fra min ungdom, både i mitt eget land og i Jerusalem.
Mit Levnet altsaa fra Ungdom af, hvorledes det haver været fra Begyndelsen iblandt mit Folk i Jerusalem, vide alle Jøderne,
My manner of life from my youth, which was at the first among mine own nation at Jerusalem, know all the Jews;
Alle jødene kjenner til mitt liv fra ungdommen av, hvor jeg først levde blant mitt eget folk i Jerusalem.
My manner of life from my youth, which was at the beginning among my own nation at Jerusalem, all the Jews know;
My manner of life from my youth, which was at the first among mine own nation at Jerusalem, know all the Jews;
Alle jødene kjenner min livsførsel fra ungdommen av, den begynte blant mitt eget folk og i Jerusalem.
Mitt liv, fra ungdommen, levde jeg blant mitt folk i Jerusalem, og alle jødene kjenner mitt livsløp,
Alle jødene kjenner til min livsførsel fra ungdommen av, fra begynnelsen blant mitt eget folk og i Jerusalem;
My{G3450} manner of life{G3767} then{G3303} from{G1537} my youth{G3503} up, which{G3588} was{G1096} from{G575} the beginning{G746} among{G1722} mine own{G3450} nation{G1484} and at{G1722} Jerusalem,{G2414} know{G2467} all{G3956} the Jews;{G2453}
My{G3450} manner{G3303}{G3767} of life{G981} from{G1537} my youth{G3503}, which{G3588} was{G1096}{(G5637)} at{G575} the first{G746} among{G1722} mine{G3450} own nation{G1484} at{G1722} Jerusalem{G2414}, know{G2467}{(G5758)} all{G3956} the Jews{G2453};
My lyvynge of a chylde which was at the fyrst amoge myne awne nacion at Ierusalem knowe all the Iewes
My lyuynge truly from youth vp (how it was led from the begynnynge amonge this people at Ierusale) knowe all the Iewes
As touching my life from my childhood, and what it was from the beginning among mine owne nation at Hierusalem, know all the Iewes,
My lyfe, that I haue led of a chylde, which was at the first among myne owne nation at Hierusalem, knowe all the Iewes,
My manner of life from my youth, which was at the first among mine own nation at Jerusalem, know all the Jews;
"Indeed, all the Jews know my way of life from my youth up, which was from the beginning among my own nation and at Jerusalem;
`The manner of my life then, indeed, from youth -- which from the beginning was among my nation, in Jerusalem -- know do all the Jews,
My manner of life then from my youth up, which was from the beginning among mine own nation and at Jerusalem, know all the Jews;
My manner of life then from my youth up, which was from the beginning among mine own nation and at Jerusalem, know all the Jews;
"Indeed, all the Jews know my way of life from my youth up, which was from the beginning among my own nation and at Jerusalem;
Now all the Jews know the way I lived from my youth, spending my life from the beginning among my own people and in Jerusalem.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5 De kan bekrefte, hvis de vil, at jeg har levd som fariseer, etter den strengeste retningen i vår tro.
6 Og nå er jeg her for å bli dømt på grunn av håpet i det løftet Gud ga våre fedre.
13 For dere har hørt om min tidligere livsførsel innen jødedommen, hvordan jeg i overmål forfulgte Guds menighet og forsøkte å ødelegge den:
14 Og jeg gikk lenger i jødedommen enn mange av mine jevnaldrende blant mitt eget folk, i brennende iver etter fedrenes tradisjoner.
15 Men da Gud, som utvalgte meg fra min mors liv, i sin nåde,
16 Ville åpenbare sin Sønn i meg, for at jeg skulle forkynne ham blant hedningene, rådførte jeg meg ikke med noe menneske,
17 Og jeg dro ikke opp til Jerusalem til dem som var apostler før meg; men jeg gikk til Arabia, og vendte tilbake til Damaskus.
2 Konge Agrippa, jeg er glad for at jeg i dag kan forsvare meg overfor deg mot alt det jødene anklager meg for.
3 Særlig fordi du er ekspert på alle spørsmål angående jødene og deres skikker. Derfor ber jeg deg lytte tålmodig til meg.
1 Mine brødre og fedre, hør på beretningen om mitt liv som jeg nå legger frem for dere.
2 Da de hørte ham tale på hebraisk, ble de enda roligere, og han sa,
3 Jeg er en jøde født i Tarsus i Kilikia, men fikk min utdannelse i denne byen hos Gamaliel, opplært i å følge alle lovens regler etter våre fedres tradisjon; jeg var helhjertet i Guds sak, slik dere er i dag.
4 Jeg forfulgte denne Veien, til og med til døden, og fengslet både menn og kvinner.
5 Det kan ypperstepresten bevitne, sammen med alle rådsmedlemmene, fra hvem jeg fikk brev til brødrene; og jeg dro til Damaskus for å ta dem der som fanger til Jerusalem for å straffe dem.
6 Og mens jeg var på vei, nærmet jeg meg Damaskus da det plutselig midt på dagen lyste et sterkt lys fra himmelen rundt meg.
4 Selv om jeg kunne hatt tillit til kjødet: Hvis noen annen mener å ha grunn til tillit til kjødet, har jeg enda mer:
5 Omskåret på den åttende dag, av Israels folk, av Benjamins stamme, en hebreer blant hebreere; i forhold til loven, en fariseer:
6 I bitter hat var jeg en forfølger av kirken; jeg fulgte lovens rettferdighet til punkt og prikke.
19 Og jeg sa: Herre, de vet jo at jeg fengslet og pisket de som trodde på deg i synagogene.
20 Og da Stefanus, ditt vitne, ble drept, var jeg der og ga min støtte, og passet på klærne deres som steinet ham.
9 Jeg trodde selv at jeg burde gjøre mange ting mot Jesus fra Nasaret.
10 Og dette gjorde jeg i Jerusalem. Jeg fengslet mange av de hellige med myndighet fra yppersteprestene, og da de ble henrettet, stemte jeg imot dem.
11 Jeg straffet dem ofte i synagogene og tvang dem til å spotte Gud; og i min raseri forfulgte jeg dem selv i byer langt borte.
12 Da jeg reiste til Damaskus med fullmakt og oppdrag fra yppersteprestene,
13 så jeg midt på dagen på veien et lys fra himmelen, sterkere enn solen, skinne rundt meg og de som reiste med meg.
21 Det er grunnen til at jødene grep meg i tempelet og forsøkte å drepe meg.
22 Men Gud har hjulpet meg til denne dag, og jeg står her som vitne for både store og små, og sier ikke noe annet enn det profetene og Moses sa skulle skje.
14 Men én ting bekjenner jeg overfor deg: jeg tilber våre fedres Gud i henhold til den Veien, som de mener ikke er den rette tro; men jeg tror på alt som står i loven og profetenes bøker.
10 Men du har fulgt min undervisning, mitt liv, mitt mål, og min tro; min tålmodighet, kjærlighet, og min utholdenhet gjennom vanskeligheter;
10 Da guvernøren ga ham et tegn om å svare, sa Paulus: Fordi jeg vet at du har vært dommer over dette folket i mange år, svarer jeg gladelig:
11 Du kan bekrefte at det ikke er mer enn tolv dager siden jeg dro opp til Jerusalem for å tilbe.
19 Men da jødene protesterte, måtte jeg anke til keiseren, men ikke fordi jeg hadde noe å klage på mot mitt eget folk.
17 Etter flere år kom jeg for å gi almisser og offergaver til mitt folk.
18 Da ble jeg funnet ren i tempelet, uten en stor mengde og uten oppstyr; men det var noen jøder fra Asia,
19 Det ville vært best om de var kommet for å vitne om de har noe imot meg.
20 Eller la disse mennene her si hvilken urettferdighet de har sett hos meg da jeg sto foran Sanhedrinet,
21 Bortsett fra denne ene ting jeg ropte ut blant dem: 'Jeg blir dømt i dag på grunn av troen på oppstandelsen fra de døde.'
15 Mot ham la overprestene og jødenes ledere frem anklager da jeg var i Jerusalem, og ba meg dømme mot ham.
21 Deretter dro jeg til områdene i Syria og Kilikia.
22 Og menighetene i Judea som er i Kristus hadde fortsatt ingen kjennskap til mitt ansikt eller person:
17 Etter tre dager innkalte Paulus de fremste blant jødene, og da de var samlet, sa han til dem: «Brødre, selv om jeg ikke har gjort noe mot vårt folk eller fedrenes skikker, ble jeg arrestert i Jerusalem og overgitt til romerne.
6 Men da Paulus forsto at halvparten av dem var saddukeere og resten fariseere, sa han til Rådet: Mine brødre, jeg er en fariseer, og fariseernes sønn. Jeg står her for å bli dømt for håpet om de dødes oppstandelse.
1 Paulus så fast på Rådet og sa: Mine brødre, jeg har levd et liv rettferdig for Gud til denne dagen.
18 Og da de kom, sa han til dem: Dere selv har sett hvordan mitt liv har vært hele tiden fra den dagen jeg kom til Asia,
19 Arbeidet for Herren uten stolthet, gjennom all sorg og plager som kom over meg på grunn av jødenes onde planer:
22 Er de hebreere? Det er jeg også. Er de av Israels folk? Det er jeg også. Er de Abrahams ætt? Det er jeg også.
26 Kongen er kjent med disse tingene, og derfor taler jeg fritt til ham. For jeg er overbevist om at dette ikke er ukjent for ham, da det ikke har foregått i en krok.
39 Men Paulus sa: 'Jeg er en jøde fra Tarsus i Kilikia, en borger av en ikke ubetydelig by. Jeg ber deg om å la meg tale til folket.'
10 Og Paulus sa: Jeg står foran keiserens dommersete, der jeg skal dømmes. Jeg har ikke gjort noe galt mot jødene, som du godt kan se.
31 for at jeg må bli reddet fra dem i Judea som er ulydige, og at min tjeneste for Jerusalem må være velbehagelig for de hellige,