Paulus får ordet og åpner sitt forsvar for Agrippa
Agrippa sa til Paulus: «Du har lov til å tale til ditt forsvar.» Da rakte Paulus ut hånden og begynte sin forsvarstale.
Når det gjelder alt jeg blir anklaget for av jødene, konge Agrippa, regner jeg meg lykkelig over at jeg i dag får legge fram mitt forsvar for deg,
særlig siden du har inngående kjennskap til alle skikkene og stridsspørsmålene blant jødene. Derfor ber jeg deg høre på meg med tålmod.
Paulus’ jødiske bakgrunn og håpet om løftet og oppstandelsen
Mitt liv fra ungdommen av, som helt fra begynnelsen har vært blant mitt folk og i Jerusalem, er kjent av alle jødene.
De har kjent meg fra lenge tilbake – om de vil vitne om det – at jeg levde som fariseer etter den strengeste retning innen vår religion.
Og nå står jeg for retten for håpet om det løftet Gud gav våre fedre.
Dette håpet håper våre tolv stammer å nå fram til, idet de tjener Gud med iver natt og dag. For dette håpets skyld, konge Agrippa, blir jeg anklaget av jødene.
Hvorfor anses det som utrolig blant dere at Gud reiser opp døde?
Paulus som nidkjær forfølger av de kristne
Jeg selv mente at jeg måtte gjøre mye som var imot navnet Jesus fra Nasaret.
Det gjorde jeg også i Jerusalem: Mange av de hellige satte jeg i fengsel, etter å ha fått myndighet fra yppersteprestene, og når de ble drept, stemte jeg for det.
Ofte straffet jeg dem i synagogene og prøvde å tvinge dem til å spotte; i mitt raseri mot dem forfulgte jeg dem helt til byer utenfor landet.
Åpenbaringen på veien og kallet til å være vitne
I dette ærendet var jeg på vei til Damaskus med myndighet og fullmakt fra yppersteprestene.
Midt på dagen, på veien, så jeg, konge, et lys fra himmelen, klarere enn solens glans; det strålte omkring meg og dem som reiste sammen med meg.
Da vi alle var falt til jorden, hørte jeg en stemme som talte til meg på hebraisk: «Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? Det er hardt for deg å stampe mot brodden.»
Jeg sa: «Hvem er du, Herre?» Han sa: «Jeg er Jesus, han som du forfølger.»
Men reis deg og stå på føttene! For derfor åpenbarte jeg meg for deg: for å sette deg til tjener og vitne både om det du har sett og om det jeg vil åpenbare for deg.
Jeg vil berge deg fra ditt eget folk og fra hedningene – dem sender jeg deg nå.
for å åpne øynene deres, så de vender seg fra mørke til lys og fra Satans makt til Gud, for at de kan få tilgivelse for syndene og en arv blant dem som er helliget ved troen på meg.
Lydighet mot synet og forkynnelse som utløste motstand
Derfor, konge Agrippa, var jeg ikke ulydig mot det himmelske synet.
Jeg forkynte først for dem i Damaskus og i Jerusalem, og deretter i hele Judeas land og for hedningene, at de skulle omvende seg og vende om til Gud og gjøre gjerninger som er deres omvendelse verdig.
For dette grep jødene meg i tempelet og forsøkte å ta livet av meg.
Vitnesbyrd i tråd med profetene om lidelse og oppstandelse
Men ved den hjelpen jeg har fått fra Gud, står jeg her til denne dag og vitner for både små og store. Jeg sier ikke noe utenom det som profetene og Moses sa skulle komme,
at Messias skulle lide, og at han som den første av de døde skulle stå opp og forkynne lyset både for folket og for hedningene.
Festus anklager for galskap; Paulus hevder sannhet og åpenhet
Mens han la fram sitt forsvar på denne måten, ropte Festus med høy røst: «Du er fra deg, Paulus! All din store lærdom driver deg til vanvidd.»
Men Paulus sa: «Jeg er ikke fra meg, høyt ærede Festus; det jeg sier, er sanne og forstandige ord.»
Kongen kjenner til disse tingene, og til ham taler jeg også med frimodighet. Jeg er overbevist om at intet av dette har unngått hans oppmerksomhet; for dette har ikke skjedd i en krok.
Appell til Agrippa og ønsket at alle blir som ham
Konge Agrippa, tror du profetene? Jeg vet at du tror.
Agrippa sa til Paulus: «Det er like før du overtaler meg til å bli kristen.»
Paulus sa: «Jeg skulle ønske for Gud at enten det skjer snart eller tar lang tid, ikke bare du, men også alle som hører meg i dag, måtte bli slik som jeg er – bortsett fra disse lenkene.»
Rådslagningen uskyld konstatert, men anken binder hans sak
Etter at han hadde sagt dette, reiste kongen seg, også stattholderen og Berenike og de som satt sammen med dem.
Da de hadde trukket seg tilbake, sa de til hverandre: «Denne mannen gjør ikke noe som fortjener død eller lenker.»
Agrippa sa til Festus: «Denne mannen kunne ha blitt løslatt dersom han ikke hadde anket til keiseren.»