som dager hvor jødene fikk hvile fra sine hatere, og måneden som for dem ble vendt fra sorg til glede, og fra gråt til en god dag; og at de skulle holde dem som dager med fest og glede, ved å sende gaver til hverandre og gode ting til de fattige.
som de dagene da jødene fikk hvile fra sine fiender, og måneden som for dem ble vendt fra sorg til glede, og fra klage til en god dag, at de skulle gjøre dem til dager med fest og glede, med å sende matgaver til hverandre og gaver til de fattige.
slik som de dagene da jødene fikk ro fra sine fiender, og den måneden som ble forvandlet for dem fra sorg til glede og fra sorg til høytidsdag, at de skulle gjøre dem til gledes- og festdager, sende gaver av mat til hverandre og gaver til de fattige.
slik som de dagene da jødene fikk ro fra sine fiender, og den måneden som ble forvandlet for dem fra sorg til glede og fra sørgedag til en god dag, så de skulle gjøre dem til dager med fest og glede, sende matgaver til hverandre og gaver til de fattige.
Disse dagene skal minnes og feires i hver generasjon, i hver familie, i hver provins og i hver by. Disse dagene av Purim skal aldri gå ut av bruk blant jødene, og feiringen av dem skal fortsette blant deres etterkommere.
som de dagene da jødene fikk hvile fra sine fiender, og den måneden som ble vendt for dem fra sorg til glede, og fra klage til en god dag; at de skulle gjøre dem til dager med festing og glede, og sende matgaver til hverandre, og gi gaver til de fattige.
Som dagene da jødene fikk hvile fra fiendene sine, og måneden som ble forvandlet fra sorg til glede, og fra gråt til en god dag: at de skulle gjøre dem til fest- og glededager, å sende gaver til hverandre, og gaver til de fattige.
som de dagene Jødene fikk ro fra sine fiender, og at måneden som ble vendt fra sorg til glede og fra sorg til fest skulle feires med fest og glede, utveksling av gaver og gaver til de fattige.
som de dagene da jødene fikk ro fra sine fiender, og den måneden som ble forvandlet for dem fra sorg til glede og fra sørgedag til festdag. De skulle gjøre dem til dager med fest og glede, og sende gaver til hverandre og til de fattige.
som dagene da jødene fikk hvile fra sine fiender, og måneden som var blitt snudd for dem fra sorg til glede, fra klage til fest. De skulle gjøre disse dagene til dager med fest og glede, sending av gaver til hverandre og gaver til de fattige.
som de dager da jødene hvilte fra sine fiender, og den måneden som ble for dem omgjort fra sorg til glede og fra sørgeskikk til en god dag; at de skal gjøre disse dagene til fest- og gledesdager, til deling med hverandre og til å gi gaver til de fattige.
som dagene da jødene fikk hvile fra sine fiender, og måneden som var blitt snudd for dem fra sorg til glede, fra klage til fest. De skulle gjøre disse dagene til dager med fest og glede, sending av gaver til hverandre og gaver til de fattige.
fordi disse dagene var de dagene da jødene fikk ro fra sine fiender. I denne måneden ble deres sorg vendt til glede, og deres sørgedag ble en høytidsdag. Derfor skulle de gjøre disse dagene til fest- og glededager, med å sende gaver til hverandre og til de fattige.
as the days when the Jews gained relief from their enemies, and as the month that was turned for them from sorrow to joy and from mourning to a holiday; that they should make them days of feasting and joy, and send gifts of food to one another and gifts to the poor.
som de dagene da jødene fikk ro fra sine fiender, og som den måneden da sorgen ble forvandlet til glede og klage til en gledens dag. De skulle gjøre dem til dager med fest og glede og sende gaver til hverandre og gaver til de fattige.
efter de Dage, paa hvilke Jøderne havde faaet Ro for deres Fjender, og den Maaned, som var omvendt for dem fra Bedrøvelse til Glæde og fra Sorg til en lystig Dag, at gjøre de samme (Dage) til Gjæstebuds og Glædes Dage, og (Dage, paa hvilke) den Ene skulde sende den Anden Dele og Gaver til de Fattige.
As the days wherein the Jews rted from their enemi, and the month which was turned unto them from sorrow to joy, and from mourning into a good day: that they should make them days of feasting and joy, and of sending portions one to another, and gifts to the poor.
Som dagene da jødene fikk hvile fra sine fiender, og måneden som ble vendt fra sorg til glede for dem, og fra gråt til en god dag: at de skulle gjøre dem til dager med fest og glede, og sende hverandre matgaver, og gaver til de fattige.
As the days wherein the Jews rested from their enemies, and the month which was turned for them from sorrow to joy, and from mourning into a good day: that they should make them days of feasting and joy, and of sending portions one to another, and gifts to the poor.
As the days wherein the Jews rested from their enemies, and the month which was turned unto them from sorrow to joy, and from mourning into a good day: that they should make them days of feasting and joy, and of sending portions one to another, and gifts to the poor.
som de dagene da jødene fikk ro fra sine fiender, og måneden som ble vendt til glede for dem fra sorg, og fra sørging til en god dag; at de skulle gjøre dem til dager med fest og glede, og sende porsjoner til hverandre, og gaver til de trengende.
Som dager da jødene hvilte fra sine fiender, og den måneden som ble snudd for dem fra sorg til glede, og fra klage til en god dag, for å gjøre dem til dager med fest og glede, og sende gaver til hverandre og gaver til de trengende.
som dagene da jødene fikk hvile fra sine fiender, og måneden som ble vendt for dem fra sorg til glede, og fra klage til en god dag; at de skulle gjøre dem til festdager med glede, og med å sende porsjoner til hverandre, og gaver til de fattige.
as the days{H3117} wherein the Jews{H3064} had rest{H5117} from their enemies,{H341} and the month{H2320} which was turned{H2015} unto them from sorrow{H3015} to gladness,{H8057} and from mourning{H60} into a good{H2896} day;{H3117} that they should make{H6213} them days{H3117} of feasting{H4960} and gladness,{H8057} and of sending{H4916} portions{H4490} one{H376} to another,{H7453} and gifts{H4979} to the poor.{H34}
As the days{H3117} wherein the Jews{H3064} rested{H5117}{(H8804)} from their enemies{H341}{(H8802)}, and the month{H2320} which was turned{H2015}{(H8738)} unto them from sorrow{H3015} to joy{H8057}, and from mourning{H60} into a good{H2896} day{H3117}: that they should make{H6213}{(H8800)} them days{H3117} of feasting{H4960} and joy{H8057}, and of sending{H4916} portions{H4490} one{H376} to another{H7453}, and gifts{H4979} to the poor{H34}.
as the daies wherin ye Iewes came to rest from their enemies, & as a moneth wherin their payne was turned to ioye, and their sorowe in to prosperite: that they shulde obserue the same as dayes of wealth and gladnes, and one to sende giftes vnto another, & to distribute vnto the poore.
According to the dayes wherein the Iewes rested from their enemies, and the moneth which was turned vnto them from sorowe to ioy, and from mourning into a ioyfull day, to keepe them the dayes of feasting, and ioy, and to sende presents euery man to his neyghbour, and giftes to the poore.
As the dayes wherein the Iewes came to rest from their enemies, and as a moneth wherein their paine was turned to ioy, and their sorowe into a ioyful day: and that in those dayes they should make feastes and gladnesse, and one to send giftes vnto another, and to distribute vnto the poore.
As the days wherein the Jews rested from their enemies, and the month which was turned unto them from sorrow to joy, and from mourning into a good day: that they should make them days of feasting and joy, and of sending portions one to another, and gifts to the poor.
as the days in which the Jews had rest from their enemies, and the month which was turned to them from sorrow to gladness, and from mourning into a good day; that they should make them days of feasting and gladness, and of sending portions one to another, and gifts to the needy.
as days on which the Jews have rested from their enemies, and the month that hath been turned to them from sorrow to joy, and from mourning to a good day, to make them days of banquet and of joy, and of sending portions one to another, and gifts to the needy.
as the days wherein the Jews had rest from their enemies, and the month which was turned unto them from sorrow to gladness, and from mourning into a good day; that they should make them days of feasting and gladness, and of sending portions one to another, and gifts to the poor.
as the days wherein the Jews had rest from their enemies, and the month which was turned unto them from sorrow to gladness, and from mourning into a good day; that they should make them days of feasting and gladness, and of sending portions one to another, and gifts to the poor.
as the days in which the Jews had rest from their enemies, and the month which was turned to them from sorrow to gladness, and from mourning into a good day; that they should make them days of feasting and gladness, and of sending presents of food to one another, and gifts to the needy.
as the time when the Jews gave themselves rest from their enemies– the month when their trouble was turned to happiness and their mourning to a holiday. These were to be days of banqueting, happiness, sending gifts to one another, and providing for the poor.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15 For jødene som var i Susa samlet seg igjen på den fjortende dagen i måneden Adar og drepte tre hundre menn i Susa; men de la ikke hånd på deres eiendeler.
16 Og de andre jødene i alle delene av riket samlet seg, kjempet for livet sitt, og fikk frelse fra sine hatere og drepte syttifem tusen av dem; men de la ikke hånd på deres eiendeler.
17 Dette gjorde de den trettende dagen i måneden Adar; og på den fjortende dagen i samme måned hvilte de, og gjorde det til en dag med fest og glede.
18 Men jødene i Susa samlet seg på den trettende og den fjortende dagen i måneden; og på den femtende dagen hvilte de, og gjorde det til en dag med fest og glede.
19 Så jødene på landsbygda som bor i byer uten murer, gjør den fjortende dagen i måneden Adar til en dag med fest og glede, en god dag, en dag for å sende gaver til hverandre.
20 Og Mordekai sendte brev til alle jødene i alle deler av riket til Ahasverus, både nær og fjern,
21 hvor han befalte dem å holde den fjortende dagen i måneden Adar og den femtende dagen i samme måned hvert år,
1 Nå, på den trettende dagen i den tolvte måneden, som er måneden Adar, da tiden kom for at kongens befaling skulle iverksettes, på nettopp den dagen hatere av jødene hadde håpet å få makten over dem; selv om det motsatte hadde skjedd, og jødene hersket over sine hatere.
2 På den dagen samlet jødene seg i byene sine gjennom alle delene av riket til Ahasverus for å angripe alle som prøvde å gjøre ondt mot dem, og alle måtte vike for dem, for frykten for dem hadde kommet over alle folkeslagene.
3 Og alle lederne og høvdingene og herskerne og de som gjorde kongens arbeid støttet jødene, fordi frykten for Mordekai hadde kommet over dem.
23 Og jødene ga sitt ord om å fortsette som de hadde gjort og slik Mordekai hadde gitt dem ordrer skriftlig.
24 Fordi Haman, sønn av Hammedata agagitten, hater av alle jødene, hadde lagt planer for deres ødeleggelse, ved å forsøke å få et utfall ved Pur (det vil si, lodd) med tanke på å utrydde dem og utslette dem.
26 Så disse dagene ble kalt Purim, etter navnet Pur. Og derfor, på grunn av ordene i dette brevet, og av det de hadde sett i forbindelse med denne saken, og hva som hadde kommet til dem,
27 gjorde jødene en regel og ga en forpliktelse, som gjorde at deres etterkommere og alle som sluttet seg til dem skulle gjøre det samme, slik at det kunne være i kraft for alltid, at de skulle holde disse to dagene, som fastsatt i brevet, til den fastsatte tiden hvert år.
28 Og at disse dagene skulle bli husket i hver generasjon og i hver familie, i hver del av riket og i hver by, slik at det aldri skulle være en tid hvor disse Purim-dagene ikke ble holdt blant jødene, eller hvor minnet om dem ble glemt fra deres etterkommere.
29 Da sendte dronning Ester, datter av Abihail, og Mordekai jøden, et annet brev som ga styrke til deres befaling om Purim.
30 Og han sendte brev til alle jødene i de hundre og tjuesju delene av riket til Ahasverus, med sanne ord om fred,
31 som ga lovens kraft til disse Purim-dagene på deres fastsatte tider, som de hadde fått beordret av Mordekai jøden og dronning Ester, og i tråd med reglene de hadde laget for seg selv og sine etterkommere, i forbindelse med deres faste og deres rop om hjelp.
32 Befalingen gitt av Ester ga lovens kraft til reglene om Purim; og det ble skrevet ned i boken.
15 Og Mordekai gikk ut fra kongens nærvær, kledd i kongelige klær av blått og hvitt, med en stor krone av gull og klær av purpurrød lin: og hele byen Susa ropte av glede.
16 Og jødene hadde lys og glede og ære.
17 Og i enhver del av kongeriket og i enhver by, hvor kongens brev og hans befaling kom, gledet jødene seg med stor glede og hadde fest og en god dag. Og et stort antall mennesker fra landet ble jøder, for frykten for jødene hadde kommet over dem.
11 I disse brevene ga kongen jødene i hver by fullmakt til å samles og forsvare seg mot de angrepene, uansett hvilken folkestamme de kom fra, som truet deres liv eller familier eller for å ta eiendeler ved makt,
12 På én dag i hele kong Ahasverus' kongerike, det vil si den trettende dag i den tolvte måneden, måneden Adar.
13 En kopi av denne skrivingen skulle offentliggjøres som en befaling i hver landsdel, slik at jødene kunne være forberedt når dagen kom til å hevne seg mot sine fiender.
3 at han i sitt tredje regjeringsår holdt et festmåltid for alle sine fyrster og tjenere. De militære lederne av Persia og Media, samt de fremste og høvdingene i provinsene, var til stede hos ham.
4 I hele hundreogåtti dager lot han dem se all rikdommen og herligheten i sitt rike og det store velde og ære han hadde.
5 Da denne tiden var omme, holdt kongen et festmåltid for alle folkene som var til stede i borgen Susa, små like mye som store, i sju dager på gårdsplassen i hagen ved kongens hus.
22 Og holdt de usyrede brøds høytid i sju dager med glede; for Herren hadde fylt dem med glede ved å vende Assyrerkongens hjerte til dem for å gi dem hjelp i arbeidet med Guds hus, Israels Gud.
12 Og alle folket gikk bort for å ta mat og drikke, og for å sende mat til andre, og for å være glade, fordi ordene som ble sagt til dem, var blitt forståelige.
7 I den første måneden, måneden Nisan, i det tolvte året av kong Ahasverus prøvde de dag etter dag og måned etter måned å få et tegn ved Pur (det vil si lodd), foran Haman, til tegnet kom ut for den trettende dagen i den tolvte måneden, måneden Adar.
18 Da ga kongen en stor fest for alle sine høvdinger og tjenere, nemlig Esters fest. Og han ga påbud i hele riket om en hviledag, og delte ut rikdom i overflod.
10 Så sa han til dem: Gå nå og ta med dere det beste mat og drikke og send noe til dem som ikke har noe klart: for denne dagen er hellig for vår Herre: og la det ikke være sorg i hjertene; for Herrens glede er deres styrke.
9 På den tiden, den tjue-tredje dagen i den tredje måneden, måneden Sivan, ble kongens skrivere tilkalt; og alt Mordekai befalte ble skrevet ned og sendt til jødene og førerne og myndighetene og overhodene i alle delene av kongeriket fra India til Etiopia, hundreogtjuesju landsdeler, til hver landsdel i den skrift de vanligvis brukte der, og til hvert folk på sitt språk, og til jødene på deres skrift og språk.
1 Den dagen ga kongen hele Haman-familiens eiendom, han som hatet jødene, til dronning Ester. Og Mordekai kom fram for kongen, for Ester hadde fortalt hva han var for henne.
16 Og folket gikk ut og hentet dem og laget seg løvhytter, hver mann på taket av huset sitt, og i de åpne plassene og i de åpne gårdsplassene til Guds hus, og på plassen foran vannporten, og på plassen foran Efraims port.
17 Alle de tidligere fangene som hadde kommet tilbake, laget løvhytter og bodde i dem: for siden Jeshuas sønn, Nuns tid, hadde Israels barn ikke gjort dette. Og det var stor glede.
18 Og dag for dag, fra den første dagen til den siste, leste han fra Guds lovbok. Og de holdt festen i sju dager: og på den åttende dagen var det en hellig samling, som det er foreskrevet i loven.
3 I hver del av riket, der kongens befaling og ordre nådde, var det stor sorg blant jødene. Det var gråt, klage, faste, og mange lå i sekkestrie og aske.
12 Så på den trettende dagen i den første måneden ble kongens skrivere tilkalt, og de skrev Hamans ordre til alle kongens kapteiner og lederne av hver del av hans rike og lederne av hvert folk; for hver del av riket i det skriftspråket som ble brukt der, og til hvert folk på deres språk; det ble signert i kong Ahasverus' navn og stemplet med kongens ring.
13 Og brev ble sendt med budbringere til hver del av riket som befalte drap og ødeleggelse av alle jøder, unge og gamle, små barn og kvinner, på den samme dagen, den trettende dagen i den tolvte måneden, måneden Adar, og tilegnelsen av alle deres eiendeler med makt.
14 En kopi av skrivelsen, for å bli gjort offentlig i hele riket, ble sendt ut til alle folkene, slik at de kunne være klare når den dagen kom.
19 Dette er hva hærskarenes Gud har sagt: Fastetidene i den fjerde måneden, den femte, den sjuende og den tiende måneden, vil for Judas folk bli tider med glede og glade sammenkomster; så vær elskere av trofasthet og fred.
7 Da sa kong Ahasverus til dronning Ester og til jøden Mordekai: Se nå, jeg har gitt Ester Haman-familiens eiendom, og han har hengt fordi han angrep jødene.
43 Og på den dagen gjorde de store ofringer og gledet seg; for Gud hadde gjort dem glade med stor glede; og kvinnene og barna gledet seg med dem: slik at Jerusalems glede kom til de fjerne områder.
23 Og etter folkets ønske ble høytiden forlenget med enda syv dager, og de feiret de syv dagene med glede.
5 Så jødene beseiret alle sine angripere med sverd, død og ødeleggelse, og gjorde mot sine hatere det de ønsket.