Esters bok 9:23
Og jødene ga sitt ord om å fortsette som de hadde gjort og slik Mordekai hadde gitt dem ordrer skriftlig.
Og jødene ga sitt ord om å fortsette som de hadde gjort og slik Mordekai hadde gitt dem ordrer skriftlig.
Og jødene forpliktet seg til å gjøre som de hadde begynt, og slik Mordekai hadde skrevet til dem,
Jødene tok imot det de hadde begynt å gjøre, og det Mordekai hadde skrevet til dem.
Jødene tok imot det de hadde begynt å gjøre, og det som Mordekai hadde skrevet til dem.
Jødene godtok dette som en fast skikk, og hva Mordekai hadde skrevet til dem.
Og jødene forpliktet seg til å gjøre som de hadde begynt, og som Mordekai hadde skrevet til dem;
Og jødene forpliktet seg til å handle som de hadde begynt, og som Mordekai hadde skrevet til dem;
Jødene vedtok å gjøre som de hadde startet, og som Mordekai hadde skrevet til dem.
Jødene tok på seg å holde det de allerede hadde begynt å gjøre, og det som Mordekai hadde skrevet til dem.
Jødene forpliktet seg til å feire slik de hadde begynt, og som Mordekai hadde skrevet til dem.
Og jødene forpliktet seg til å gjøre som de hadde begynt, slik Mordehai hadde skrevet til dem;
Jødene forpliktet seg til å feire slik de hadde begynt, og som Mordekai hadde skrevet til dem.
Jødene tok dette på seg, som de allerede hadde begynt å gjøre, og som Mordekai hadde skrevet til dem.
So the Jews agreed to continue the celebration they had started, doing what Mordecai had written to them.
Så jødene godtok å gjøre det de hadde begynt å gjøre, og det som Mordekai hadde skrevet til dem.
Og (hver af) Jøderne vedtog at gjøre (det), som de havde begyndt, og som Mardochæus havde skrevet dem til.
And the Jews undertook to do as they had begun, and as Mordecai had written unto them;
Jødene tok på seg å gjøre dette, slik de hadde begynt, ifølge det Mordekai hadde skrevet til dem.
And the Jews undertook to do as they had begun, and as Mordecai had written to them;
And the Jews undertook to do as they had begun, and as Mordecai had written unto them;
Jødene påtok seg å gjøre som de hadde begynt, og som Mordekai hadde skrevet til dem;
Og jødene godtok det de hadde begynt å gjøre, og det som Mordekai hadde skrevet til dem.
Og jødene påtok seg å gjøre som de hadde begynt, og som Mordekai hadde skrevet til dem.
And the Jews{H3064} undertook{H6901} to do{H6213} as they had begun,{H2490} and as Mordecai{H4782} had written{H3789} unto them;
And the Jews{H3064} undertook{H6901}{(H8765)} to do{H6213}{(H8800)} as they had begun{H2490}{(H8689)}, and as Mordecai{H4782} had written{H3789}{(H8804)} unto them;
And the Iewes receaued it that they had begonne to do, and that Mardocheus wrote vnto them:
And the Iewes promised to do as they had begun, & as Mordecai had written vnto them,
And the Iewes promised to do as they had begunne, and as Mardocheus had written vnto them:
And the Jews undertook to do as they had begun, and as Mordecai had written unto them;
The Jews undertook to do as they had begun, and as Mordecai had written to them;
And the Jews have received that which they had begun to do, and that which Mordecai hath written unto them,
And the Jews undertook to do as they had begun, and as Mordecai had written unto them;
And the Jews undertook to do as they had begun, and as Mordecai had written unto them;
The Jews accepted the custom that they had begun, as Mordecai had written to them;
So the Jews committed themselves to continue what they had begun to do and to what Mordecai had written to them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24 Fordi Haman, sønn av Hammedata agagitten, hater av alle jødene, hadde lagt planer for deres ødeleggelse, ved å forsøke å få et utfall ved Pur (det vil si, lodd) med tanke på å utrydde dem og utslette dem.
25 Men da denne saken ble lagt fram for kongen, ga han ordrer i brev om at den onde planen han hadde laget mot jødene skulle vendes mot ham selv, og at han og hans sønner skulle bli hengt.
26 Så disse dagene ble kalt Purim, etter navnet Pur. Og derfor, på grunn av ordene i dette brevet, og av det de hadde sett i forbindelse med denne saken, og hva som hadde kommet til dem,
27 gjorde jødene en regel og ga en forpliktelse, som gjorde at deres etterkommere og alle som sluttet seg til dem skulle gjøre det samme, slik at det kunne være i kraft for alltid, at de skulle holde disse to dagene, som fastsatt i brevet, til den fastsatte tiden hvert år.
28 Og at disse dagene skulle bli husket i hver generasjon og i hver familie, i hver del av riket og i hver by, slik at det aldri skulle være en tid hvor disse Purim-dagene ikke ble holdt blant jødene, eller hvor minnet om dem ble glemt fra deres etterkommere.
29 Da sendte dronning Ester, datter av Abihail, og Mordekai jøden, et annet brev som ga styrke til deres befaling om Purim.
30 Og han sendte brev til alle jødene i de hundre og tjuesju delene av riket til Ahasverus, med sanne ord om fred,
31 som ga lovens kraft til disse Purim-dagene på deres fastsatte tider, som de hadde fått beordret av Mordekai jøden og dronning Ester, og i tråd med reglene de hadde laget for seg selv og sine etterkommere, i forbindelse med deres faste og deres rop om hjelp.
32 Befalingen gitt av Ester ga lovens kraft til reglene om Purim; og det ble skrevet ned i boken.
1 Nå, på den trettende dagen i den tolvte måneden, som er måneden Adar, da tiden kom for at kongens befaling skulle iverksettes, på nettopp den dagen hatere av jødene hadde håpet å få makten over dem; selv om det motsatte hadde skjedd, og jødene hersket over sine hatere.
2 På den dagen samlet jødene seg i byene sine gjennom alle delene av riket til Ahasverus for å angripe alle som prøvde å gjøre ondt mot dem, og alle måtte vike for dem, for frykten for dem hadde kommet over alle folkeslagene.
3 Og alle lederne og høvdingene og herskerne og de som gjorde kongens arbeid støttet jødene, fordi frykten for Mordekai hadde kommet over dem.
15 For jødene som var i Susa samlet seg igjen på den fjortende dagen i måneden Adar og drepte tre hundre menn i Susa; men de la ikke hånd på deres eiendeler.
16 Og de andre jødene i alle delene av riket samlet seg, kjempet for livet sitt, og fikk frelse fra sine hatere og drepte syttifem tusen av dem; men de la ikke hånd på deres eiendeler.
17 Dette gjorde de den trettende dagen i måneden Adar; og på den fjortende dagen i samme måned hvilte de, og gjorde det til en dag med fest og glede.
18 Men jødene i Susa samlet seg på den trettende og den fjortende dagen i måneden; og på den femtende dagen hvilte de, og gjorde det til en dag med fest og glede.
19 Så jødene på landsbygda som bor i byer uten murer, gjør den fjortende dagen i måneden Adar til en dag med fest og glede, en god dag, en dag for å sende gaver til hverandre.
20 Og Mordekai sendte brev til alle jødene i alle deler av riket til Ahasverus, både nær og fjern,
21 hvor han befalte dem å holde den fjortende dagen i måneden Adar og den femtende dagen i samme måned hvert år,
22 som dager hvor jødene fikk hvile fra sine hatere, og måneden som for dem ble vendt fra sorg til glede, og fra gråt til en god dag; og at de skulle holde dem som dager med fest og glede, ved å sende gaver til hverandre og gode ting til de fattige.
5 Så jødene beseiret alle sine angripere med sverd, død og ødeleggelse, og gjorde mot sine hatere det de ønsket.
13 En kopi av denne skrivingen skulle offentliggjøres som en befaling i hver landsdel, slik at jødene kunne være forberedt når dagen kom til å hevne seg mot sine fiender.
6 Men det var ikke nok for ham å bare angripe Mordekai, for de hadde gjort det klart for ham hvem Mordekais folk var, så Haman bestemte seg for å utrydde alle jødene, selv Mordekais folk, gjennom hele Ahasverus' rike.
7 I den første måneden, måneden Nisan, i det tolvte året av kong Ahasverus prøvde de dag etter dag og måned etter måned å få et tegn ved Pur (det vil si lodd), foran Haman, til tegnet kom ut for den trettende dagen i den tolvte måneden, måneden Adar.
7 Da sa kong Ahasverus til dronning Ester og til jøden Mordekai: Se nå, jeg har gitt Ester Haman-familiens eiendom, og han har hengt fordi han angrep jødene.
8 Så nå kan dere skrive om jødene det som synes godt for dere, i kongens navn, og forsegle det med kongens signetring; for en skrift skrevet i kongens navn og forseglet med kongens ring kan ikke tilbakekalles.
9 På den tiden, den tjue-tredje dagen i den tredje måneden, måneden Sivan, ble kongens skrivere tilkalt; og alt Mordekai befalte ble skrevet ned og sendt til jødene og førerne og myndighetene og overhodene i alle delene av kongeriket fra India til Etiopia, hundreogtjuesju landsdeler, til hver landsdel i den skrift de vanligvis brukte der, og til hvert folk på sitt språk, og til jødene på deres skrift og språk.
10 Da sa kongen til Haman: Gå straks og ta klærne og hesten, som du har sagt, og gjør det samme for jøden Mordekai, som sitter ved kongens port: sørg for at du gjør alt slik som du har sagt.
11 Og kongen sa til Haman: Pengene er dine, og folket, gjør med dem som du synes er riktig.
12 Så på den trettende dagen i den første måneden ble kongens skrivere tilkalt, og de skrev Hamans ordre til alle kongens kapteiner og lederne av hver del av hans rike og lederne av hvert folk; for hver del av riket i det skriftspråket som ble brukt der, og til hvert folk på deres språk; det ble signert i kong Ahasverus' navn og stemplet med kongens ring.
13 Og brev ble sendt med budbringere til hver del av riket som befalte drap og ødeleggelse av alle jøder, unge og gamle, små barn og kvinner, på den samme dagen, den trettende dagen i den tolvte måneden, måneden Adar, og tilegnelsen av alle deres eiendeler med makt.
14 En kopi av skrivelsen, for å bli gjort offentlig i hele riket, ble sendt ut til alle folkene, slik at de kunne være klare når den dagen kom.
7 Mordekai fortalte ham alt som hadde hendt, og om beløpet Haman hadde lovet å betale til kongens skattkammer for å ødelegge jødene.
8 Han ga også Hatak en kopi av forordningen som var offentliggjort i Susa for å utrydde dem, for at han kunne vise den til Ester og forklare situasjonen. Han ba henne gå inn til kongen, bønnfalle om nåde og anmode for folket sitt.
17 Mordekai gikk av sted og gjorde alt slik Ester hadde befalt ham.
4 Da de hadde sagt dette til ham dag etter dag, og han ikke brydde seg, fortalte de det til Haman for å se om Mordekais oppførsel ville bli oversett, for han hadde sagt til dem at han var jøde.
16 Og jødene hadde lys og glede og ære.
17 Og i enhver del av kongeriket og i enhver by, hvor kongens brev og hans befaling kom, gledet jødene seg med stor glede og hadde fest og en god dag. Og et stort antall mennesker fra landet ble jøder, for frykten for jødene hadde kommet over dem.
9 Om det er kongens behag, la en erklæring om deres ødeleggelse bli nedskrevet: og jeg vil gi dem som har ansvar for kongens affærer, ti tusen talenter sølv for kongens skattkammer.
11 I disse brevene ga kongen jødene i hver by fullmakt til å samles og forsvare seg mot de angrepene, uansett hvilken folkestamme de kom fra, som truet deres liv eller familier eller for å ta eiendeler ved makt,
1 Den dagen ga kongen hele Haman-familiens eiendom, han som hatet jødene, til dronning Ester. Og Mordekai kom fram for kongen, for Ester hadde fortalt hva han var for henne.
5 Og hun sa: Hvis kongen finner det for godt, og hvis jeg har hans velvilje, og dette synes rett for kongen, og jeg har behag for ham, da la det bli sendt brev mot de skrivingene som Haman, Hamedatas sønn, agagitten, sendte ut for å ødelegge jødene i alle delene av kongeriket.
10 de ti sønnene til Haman, sønn av Hammedata, jødenes hater; men de la ikke hånd på noen av deres eiendeler.
11 På den dagen ble antallet av dem som var drept i byen Susa rapportert til kongen.
12 Og kongen sa til dronning Ester: Jødene har drept fem hundre menn i Susa, samt de ti sønnene til Haman; hva har de da gjort i resten av riket! Hva er din bønn nå? For den vil bli gitt til deg; hva annet ønsker du? og det skal gjøres.
13 Da sa Ester: Om det er kongens vilje, la jødene i Susa få tillatelse til å gjøre i morgen som de har gjort i dag, og la det bli gitt ordrer om å henge Hamans ti sønner.
15 Da sendte Ester tilbake dette svaret til Mordekai:
6 Og i Ahasverus' tid, da han ble konge, skrev de en anklage mot folket i Juda og Jerusalem.
3 Så kom Ester igjen fram for kongen, kastet seg ned for hans føtter og tryglet gråtende om å stanse de onde planene til Haman, agagitten, og det han hadde tenkt å gjøre mot jødene.
23 Da de hadde lest brevet fra kongen, skyndte Rehum og Sjinshai, skriveren, og deres venner seg til Jerusalem, til jødene, og stoppet dem med makt.