som ga lovens kraft til disse Purim-dagene på deres fastsatte tider, som de hadde fått beordret av Mordekai jøden og dronning Ester, og i tråd med reglene de hadde laget for seg selv og sine etterkommere, i forbindelse med deres faste og deres rop om hjelp.
for å stadfeste disse Purim-dagene på deres fastsatte tider, slik jøden Mordekai og dronning Ester hadde pålagt dem, og slik de selv hadde fastsatt for seg og sine etterkommere, om fastene og deres klagerop.
for å stadfeste disse Purim-dagene på deres fastsatte tider, slik jøden Mordekai og dronning Ester hadde fastsatt for dem, og slik de hadde fastsatt for seg selv og sine etterkommere, med bestemmelser om fastene og deres klagerop.
for å stadfeste disse Purimsdagene på deres fastsatte tider, slik som jøden Mordekai og dronning Ester hadde fastsatt for dem, og slik som de hadde fastsatt for seg selv og sine etterkommere, om fastene og deres rop.
for å fastsette disse dagene med Purim på deres bestemte tid, slik Mordekai, jøden, og dronning Ester hadde beordret, og som de hadde fastsatt for sine etterkommere, med ord om faste og rop om hjelp.
for å bekrefte disse Purim-dagene på deres fastsatte tider, slik som Mordekai jøden og dronning Ester hadde pålagt dem, og slik som de hadde fastsatt for seg selv og for deres etterkommere, angående sakene med fastene og deres rop.
For å bekrefte disse Purim-dagene i deres fastsatte tider, slik som jøden Mordekai og dronning Ester hadde pålagt dem, og slik de hadde bestemt for seg selv og sine etterkommere, med hensyn til fastene og klagene sine.
for å stadfeste disse Purimsdagene på fastlagte tider, slik Mordekai, Jøden, og dronning Esther hadde fastsatt for dem, slik de hadde fastsatt for seg selv og sine etterkommere for å feire faste og rop om hjelp.
for å stadfeste disse Purimdagene på deres faste tider, slik som Mordekai jøden og dronning Ester hadde fastsatt for dem, og som de hadde påtatt seg selv og sine etterkommere, med hensyn til fastene og skrikene.
for å bekrefte disse Purim-dagene på deres fastsatte tider, slik Mordekai jøden og dronning Ester hadde pålagt dem, og slik de hadde fastsatt for seg selv og sine etterkommere hva angår fastene og deres sørgedager.
for å fastsette Purim-dagene til de gitte tidspunktene, slik Mordehai, jøden, og dronning Esther hadde påbudt dem, og slik de hadde bestemt for seg selv og sine etterkommere om fastens og ropets forhold.
for å bekrefte disse Purim-dagene på deres fastsatte tider, slik Mordekai jøden og dronning Ester hadde pålagt dem, og slik de hadde fastsatt for seg selv og sine etterkommere hva angår fastene og deres sørgedager.
for å fastsette feiringen av disse Purim-dagene på deres bestemte tider, slik Mordekai jøden og dronning Ester hadde pålagt dem, og slik de hadde fastsatt for seg selv og sine etterkommere, med hensyn til faste og klager.
to establish these days of Purim at their appointed times, as Mordecai the Jew and Queen Esther had decreed for them, and as they had established for themselves and their descendants regarding matters of fasting and lamentation.
for å bekrefte disse dagene med purim i deres fastsatte tider, slik som Mordekai, jøden, og dronning Ester hadde bekreftet for dem, og slik som de hadde forpliktet seg selv og sine etterkommere til å overholde bestemmelser om faste og rop om hjelp.
for at stadfæste disse de Purims Dage paa deres bestemte (Tider), ligesom Mardochæus, den Jøde, og Dronning Esther havde stadfæstet for dem, og ligesom de havde stadfæstet for sig selv og for deres Sæd Fasternes og deres Raabs Handeler.
To confirm the days of Purim in their tim appointed, according as Mordecai the Jew and ther the queen had enjoined them, and as they had decreed for themselv and for their seed, the matters of the fastings and their cry.
for å bekrefte dagene med Purim i deres fastsatte tid, slik Mordekai, jøden, og dronning Ester hadde foreskrevet for dem, og slik de hadde vedtatt for seg selv og for sine etterkommere, vedrørende reglene for faste og deres klagemål.
To confirm these days of Purim in their appointed times, according as Mordecai the Jew and Esther the queen had commanded them, and as they had decreed for themselves and for their descendants, in matters of fasting and lamentation.
To confirm these days of Purim in their times appointed, according as Mordecai the Jew and Esther the queen had enjoined them, and as they had decreed for themselves and for their seed, the matters of the fastings and their cry.
for å bekrefte disse dagene av Purim i deres fastsatte tider, i samsvar med det Mordekai jøden og dronning Ester hadde fastsatt for dem, og som de hadde bestemt for seg selv og for deres etterkommere, i saken om fastene og deres rop.
for å sette fast disse Purim-dagene i deres tider, som Mordekai jøden hadde fastsatt for dem, og Ester dronningen, og som de hadde fastsatt for seg selv og sine etterkommere – ting om fastene og deres skrål.
for å bekrefte disse Purim-dagene til deres bestemte tider, som Mordekai jøden og dronning Ester hadde befalt dem, og som de hadde ordnet for seg selv og deres etterkommere, når det gjaldt fastene og deres rop.
to confirm{H6965} these days{H3117} of Purim{H6332} in their appointed times,{H2165} according as Mordecai{H4782} the Jew{H3064} and Esther{H635} the queen{H4436} had enjoined{H6965} them, and as they had ordained{H6965} for themselves{H5315} and for their seed,{H2233} in the matter{H1697} of the fastings{H6685} and their cry.{H2201}
To confirm{H6965}{(H8763)} these days{H3117} of Purim{H6332} in their times{H2165} appointed, according as Mordecai{H4782} the Jew{H3064} and Esther{H635} the queen{H4436} had enjoined{H6965}{(H8765)} them, and as they had decreed{H6965}{(H8765)} for themselves{H5315} and for their seed{H2233}, the matters{H1697} of the fastings{H6685} and their cry{H2201}.
to confirme these dayes of Purim, in their tyme appoynted, acordynges as Mardocheus the Iewe and Hester the quene had ordeined cocernynge them: lyke as they vpon their soule and vpon their sede had cofirmed the actes of the fastinges and of hir coplainte.
To confirme these dayes of Purim, according to their seasons, as Mordecai the Iewe and Ester the Queene had appointed them, & as they had promised for them selues and for their seede with fasting and prayer.
To confirme these dayes of Phurim in their time appoynted, according as Mardocheus the Iewe and Esther the queene had appoynted them: and they bound their soule and their seede to fasting and prayer.
To confirm these days of Purim in their times [appointed], according as Mordecai the Jew and Esther the queen had enjoined them, and as they had decreed for themselves and for their seed, the matters of the fastings and their cry.
to confirm these days of Purim in their appointed times, according as Mordecai the Jew and Esther the queen had enjoined them, and as they had ordained for themselves and for their seed, in the matter of the fastings and their cry.
to establish these days of Purim, in their seasons, as Mordecai the Jew hath established on them, and Esther the queen, and as they had established on themselves, and on their seed -- matters of the fastings, and of their cry.
to confirm these days of Purim in their appointed times, according as Mordecai the Jew and Esther the queen had enjoined them, and as they had ordained for themselves and for their seed, in the matter of the fastings and their cry.
to confirm these days of Purim in their appointed times, according as Mordecai the Jew and Esther the queen had enjoined them, and as they had ordained for themselves and for their seed, in the matter of the fastings and their cry.
to confirm these days of Purim in their appointed times, as Mordecai the Jew and Esther the queen had decreed, and as they had imposed upon themselves and their descendants, in the matter of the fastings and their cry.
to establish these days of Purim in their proper times, just as Mordecai the Jew and Queen Esther had established, and just as they had established both for themselves and their descendants, matters pertaining to fasting and lamentation.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
32 Befalingen gitt av Ester ga lovens kraft til reglene om Purim; og det ble skrevet ned i boken.
17 Dette gjorde de den trettende dagen i måneden Adar; og på den fjortende dagen i samme måned hvilte de, og gjorde det til en dag med fest og glede.
18 Men jødene i Susa samlet seg på den trettende og den fjortende dagen i måneden; og på den femtende dagen hvilte de, og gjorde det til en dag med fest og glede.
19 Så jødene på landsbygda som bor i byer uten murer, gjør den fjortende dagen i måneden Adar til en dag med fest og glede, en god dag, en dag for å sende gaver til hverandre.
20 Og Mordekai sendte brev til alle jødene i alle deler av riket til Ahasverus, både nær og fjern,
21 hvor han befalte dem å holde den fjortende dagen i måneden Adar og den femtende dagen i samme måned hvert år,
22 som dager hvor jødene fikk hvile fra sine hatere, og måneden som for dem ble vendt fra sorg til glede, og fra gråt til en god dag; og at de skulle holde dem som dager med fest og glede, ved å sende gaver til hverandre og gode ting til de fattige.
23 Og jødene ga sitt ord om å fortsette som de hadde gjort og slik Mordekai hadde gitt dem ordrer skriftlig.
24 Fordi Haman, sønn av Hammedata agagitten, hater av alle jødene, hadde lagt planer for deres ødeleggelse, ved å forsøke å få et utfall ved Pur (det vil si, lodd) med tanke på å utrydde dem og utslette dem.
25 Men da denne saken ble lagt fram for kongen, ga han ordrer i brev om at den onde planen han hadde laget mot jødene skulle vendes mot ham selv, og at han og hans sønner skulle bli hengt.
26 Så disse dagene ble kalt Purim, etter navnet Pur. Og derfor, på grunn av ordene i dette brevet, og av det de hadde sett i forbindelse med denne saken, og hva som hadde kommet til dem,
27 gjorde jødene en regel og ga en forpliktelse, som gjorde at deres etterkommere og alle som sluttet seg til dem skulle gjøre det samme, slik at det kunne være i kraft for alltid, at de skulle holde disse to dagene, som fastsatt i brevet, til den fastsatte tiden hvert år.
28 Og at disse dagene skulle bli husket i hver generasjon og i hver familie, i hver del av riket og i hver by, slik at det aldri skulle være en tid hvor disse Purim-dagene ikke ble holdt blant jødene, eller hvor minnet om dem ble glemt fra deres etterkommere.
29 Da sendte dronning Ester, datter av Abihail, og Mordekai jøden, et annet brev som ga styrke til deres befaling om Purim.
30 Og han sendte brev til alle jødene i de hundre og tjuesju delene av riket til Ahasverus, med sanne ord om fred,
7 Da sa kong Ahasverus til dronning Ester og til jøden Mordekai: Se nå, jeg har gitt Ester Haman-familiens eiendom, og han har hengt fordi han angrep jødene.
8 Så nå kan dere skrive om jødene det som synes godt for dere, i kongens navn, og forsegle det med kongens signetring; for en skrift skrevet i kongens navn og forseglet med kongens ring kan ikke tilbakekalles.
9 På den tiden, den tjue-tredje dagen i den tredje måneden, måneden Sivan, ble kongens skrivere tilkalt; og alt Mordekai befalte ble skrevet ned og sendt til jødene og førerne og myndighetene og overhodene i alle delene av kongeriket fra India til Etiopia, hundreogtjuesju landsdeler, til hver landsdel i den skrift de vanligvis brukte der, og til hvert folk på sitt språk, og til jødene på deres skrift og språk.
1 Nå, på den trettende dagen i den tolvte måneden, som er måneden Adar, da tiden kom for at kongens befaling skulle iverksettes, på nettopp den dagen hatere av jødene hadde håpet å få makten over dem; selv om det motsatte hadde skjedd, og jødene hersket over sine hatere.
2 På den dagen samlet jødene seg i byene sine gjennom alle delene av riket til Ahasverus for å angripe alle som prøvde å gjøre ondt mot dem, og alle måtte vike for dem, for frykten for dem hadde kommet over alle folkeslagene.
3 Og alle lederne og høvdingene og herskerne og de som gjorde kongens arbeid støttet jødene, fordi frykten for Mordekai hadde kommet over dem.
12 Så på den trettende dagen i den første måneden ble kongens skrivere tilkalt, og de skrev Hamans ordre til alle kongens kapteiner og lederne av hver del av hans rike og lederne av hvert folk; for hver del av riket i det skriftspråket som ble brukt der, og til hvert folk på deres språk; det ble signert i kong Ahasverus' navn og stemplet med kongens ring.
1 Den dagen ga kongen hele Haman-familiens eiendom, han som hatet jødene, til dronning Ester. Og Mordekai kom fram for kongen, for Ester hadde fortalt hva han var for henne.
2 Kongen tok ringen sin, som han hadde tatt fra Haman, og ga den til Mordekai. Og Ester satte Mordekai over Haman-familiens eiendom.
3 Så kom Ester igjen fram for kongen, kastet seg ned for hans føtter og tryglet gråtende om å stanse de onde planene til Haman, agagitten, og det han hadde tenkt å gjøre mot jødene.
22 Da Mordekai fikk vite om deres plan, sendte han beskjed til Ester, dronningen; og Ester fortalte kongen dette i Mordekais navn.
11 I disse brevene ga kongen jødene i hver by fullmakt til å samles og forsvare seg mot de angrepene, uansett hvilken folkestamme de kom fra, som truet deres liv eller familier eller for å ta eiendeler ved makt,
12 På én dag i hele kong Ahasverus' kongerike, det vil si den trettende dag i den tolvte måneden, måneden Adar.
13 En kopi av denne skrivingen skulle offentliggjøres som en befaling i hver landsdel, slik at jødene kunne være forberedt når dagen kom til å hevne seg mot sine fiender.
15 Da sendte Ester tilbake dette svaret til Mordekai:
16 Gå, samle alle jødene som er i Susa, og fast for meg. Spis og drikk ikke på tre dager, natt eller dag. Jeg og mine tjenestejenter vil også faste. Deretter vil jeg gå inn til kongen, selv om det er imot loven. Hvis det fører til min død, så får det skje.
17 Mordekai gikk av sted og gjorde alt slik Ester hadde befalt ham.
7 Mordekai fortalte ham alt som hadde hendt, og om beløpet Haman hadde lovet å betale til kongens skattkammer for å ødelegge jødene.
8 Han ga også Hatak en kopi av forordningen som var offentliggjort i Susa for å utrydde dem, for at han kunne vise den til Ester og forklare situasjonen. Han ba henne gå inn til kongen, bønnfalle om nåde og anmode for folket sitt.
3 I hver del av riket, der kongens befaling og ordre nådde, var det stor sorg blant jødene. Det var gråt, klage, faste, og mange lå i sekkestrie og aske.
2 Alle hans mektige gjerninger og store styrke, og hele beretningen om den høye posisjonen kongen ga Mordekai, er de ikke skrevet ned i historieboken til kongene i Media og Persia?
3 For Mordekai, jøden, var kun nest etter kong Ahasverus, og stor blant jødene og respektert av sine landsmenn; han arbeidet for sitt folks beste og talte fredens ord til hele sin slekt.
12 Og kongen sa til dronning Ester: Jødene har drept fem hundre menn i Susa, samt de ti sønnene til Haman; hva har de da gjort i resten av riket! Hva er din bønn nå? For den vil bli gitt til deg; hva annet ønsker du? og det skal gjøres.
13 Da sa Ester: Om det er kongens vilje, la jødene i Susa få tillatelse til å gjøre i morgen som de har gjort i dag, og la det bli gitt ordrer om å henge Hamans ti sønner.
12 De fortalte Mordekai dette.
13 Mordekai sendte tilbake dette svaret til Ester: Tro ikke at du alene blant jødene vil unnslippe fordi du er i kongens hus.
5 Og hun sa: Hvis kongen finner det for godt, og hvis jeg har hans velvilje, og dette synes rett for kongen, og jeg har behag for ham, da la det bli sendt brev mot de skrivingene som Haman, Hamedatas sønn, agagitten, sendte ut for å ødelegge jødene i alle delene av kongeriket.
7 I den første måneden, måneden Nisan, i det tolvte året av kong Ahasverus prøvde de dag etter dag og måned etter måned å få et tegn ved Pur (det vil si lodd), foran Haman, til tegnet kom ut for den trettende dagen i den tolvte måneden, måneden Adar.
14 En kopi av skrivelsen, for å bli gjort offentlig i hele riket, ble sendt ut til alle folkene, slik at de kunne være klare når den dagen kom.
16 Og jødene hadde lys og glede og ære.
17 Og i enhver del av kongeriket og i enhver by, hvor kongens brev og hans befaling kom, gledet jødene seg med stor glede og hadde fest og en god dag. Og et stort antall mennesker fra landet ble jøder, for frykten for jødene hadde kommet over dem.
18 Da ga kongen en stor fest for alle sine høvdinger og tjenere, nemlig Esters fest. Og han ga påbud i hele riket om en hviledag, og delte ut rikdom i overflod.
10 Da sa kongen til Haman: Gå straks og ta klærne og hesten, som du har sagt, og gjør det samme for jøden Mordekai, som sitter ved kongens port: sørg for at du gjør alt slik som du har sagt.
20 Ester hadde fortsatt ikke sagt noe om sin slekt eller sitt folk, som Mordekai hadde befalt; for Ester gjorde som Mordekai sa, slik hun hadde gjort da hun bodde hos ham.
21 Dette råd tiltalte kongen og fyrstene, og kongen gjorde som Memukan hadde sagt.