Esekiel 9:3
Og Herrens herlighet hadde løftet seg opp fra kjerubene, hvor den hvilte, til terskelen av huset. Og han ropte til mannen kledd i lin, med skriverens blekkhus ved siden.
Og Herrens herlighet hadde løftet seg opp fra kjerubene, hvor den hvilte, til terskelen av huset. Og han ropte til mannen kledd i lin, med skriverens blekkhus ved siden.
Israels Guds herlighet løftet seg opp fra kjeruben som den hvilte på, til husets terskel. Og han ropte på mannen som var kledd i lin og hadde blekkhornet ved beltet.
Da løftet herligheten til Israels Gud seg opp fra kjeruben som den var over, til husets terskel. Han ropte på mannen som var kledd i lin og hadde skriveutstyret ved hoften.
Da løftet Herrens herlighet seg opp fra kjeruben, som den var over, til tempelets terskel. Han ropte på mannen som var kledd i lin, han som hadde skriverens blekkhus ved beltet.
Herrens herlighet løftet seg opp fra kjeruben som den hvilte på, og beveget seg til dørstokken. Han ropte til mannen kledd i lin, han som hadde skriverens blekkhorn i beltet.
Guds herlighet, Israels Gud, løftet seg fra kjerubene der den hadde vært, til terskelen til huset. Han ropte til mannen som var kledd i lin og hadde skriverhornet ved sin side.
Og Guds herlighet hadde steget opp fra kjeruben, som den var, til husets terskel. Og han kalte på mannen kledd i lin, som hadde skriveren ved sin side.
Israels Guds herlighet løftet seg fra kjerubene, hvor den hadde vært, til husets dørterskel. Han ropte på mannen i linklær med skriveredskapet ved hoften.
Herrens herlighet, som hadde vært over kjerubene, løftet seg opp til husets terskel. Og han kalte på mannen som var kledd i lin og hadde skriverkofferten ved hoftene.
Og Israels Guds herlighet hadde løftet seg fra kjeruben som den var over, til terskelen av huset. Og han ropte til mannen som var kledd i lin, og som hadde skriftsettet ved sin side;
Og Herrens, Israels Guds, herlighet steg opp fra kerubinen der han sto, og nådde husets dørstokk. Han kalte den mannen kledd i lin, som hadde skriverens inkhorn ved sin side.
Og Israels Guds herlighet hadde løftet seg fra kjeruben som den var over, til terskelen av huset. Og han ropte til mannen som var kledd i lin, og som hadde skriftsettet ved sin side;
Israels Guds herlighet løftet seg fra kjerubene som den hadde vært over, til dørterskelen til huset. Han kalte på mannen kledd i lin, som hadde skriveredskap på sine hofter.
Then the glory of the God of Israel went up from above the cherub, on which it had rested, and moved to the threshold of the temple. And he called to the man dressed in linen, who had the writing case at his waist.
Og Herrens herlighet gikk opp fra kjeruben over hvilket den pleide å være, til terskelen av huset. Og han kalte på mannen kledd i linputer, som hadde skriverens blekkhorn ved hoftene.
Og Israels Guds Herlighed opløftedes fra (at være) over Cherub, over hvilken den var, til Husets Dørtærskel; og han kaldte ad den Mand, som var klædt i de Linklæder, som havde det Skriverredskab paa sine Lænder.
And the glory of the God of Israel was gone up from the cherub, whereupon he was, to the threshold of the house. And he called to the man clothed with linen, which had the writer's inkhorn by his side;
Og Herrens herlighet flyttet seg fra kjeruben han var over, til dørterskelen av huset. Og han ropte til mannen kledd i lin, som hadde skriveredskapet ved sin side.
And the glory of the God of Israel had gone up from the cherub, where it had been, to the threshold of the house. And he called to the man clothed with linen, who had the writer's inkwell by his side;
And the glory of the God of Israel was gone up from the cherub, whereupon he was, to the threshold of the house. And he called to the man clothed with linen, which had the writer's inkhorn by his side;
Israels Guds herlighet løftet seg opp fra kjeruben, hvor den var, til terskelen av tempelet, og han kalte på mannen som var kledd i lin, som hadde skriveredskapet ved sin side.
Og Herrens herlighet forlot kjeruben der den hadde vært, og gikk opp til terskelen av huset.
Og Herrens herlighet hadde løftet seg fra kjerubene og stanset ved husets terskel. Og han ropte på mannen som var kledd i lin, og som hadde skriveredskapet ved sin side.
for the glory of the LORDE was gone awaye from the Cherub, and was come downe to the thresholde of the house, & he called the ma, that had the lynnynge rayment vpon him, and the writers ynckhorne by his syde,
And the glorie of the God of Israel was gone vp from ye Cherub, whereupo he was and stoode on the doore of the house, and he called to the man clothed with linnen, which had the writers ynkhorne by his side.
And the glorie of the Lorde of Israel was gone from the Cherub whervpon it was, to the doore of the house: and he called to the man that had the lynnen rayment vpon hym, and the writers inckhorne by his syde,
And the glory of the God of Israel was gone up from the cherub, whereupon he was, to the threshold of the house. And he called to the man clothed with linen, which [had] the writer's inkhorn by his side;
The glory of the God of Israel was gone up from the cherub, whereupon it was, to the threshold of the house: and he called to the man clothed in linen, who had the writer's inkhorn by his side.
And the honour of the God of Israel hath gone up from off the cherub, on which it hath been, unto the threshold of the house.
And the glory of the God of Israel was gone up from the cherub, whereupon it was, to the threshold of the house: and he called to the man clothed in linen, who had the writer's inkhorn by his side.
And the glory of the God of Israel was gone up from the cherub, whereupon it was, to the threshold of the house: and he called to the man clothed in linen, who had the writer's inkhorn by his side.
The glory of the God of Israel was gone up from the cherub, whereupon it was, to the threshold of the house: and he called to the man clothed in linen, who had the writer's inkhorn by his side.
Then the glory of the God of Israel went up from the cherub where it had rested to the threshold of the temple. He called to the man dressed in linen who had the writing kit at his side.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18Da gikk Herrens herlighet ut fra dørterskelen og hvilte over de bevingede vesener.
19De bevingede vesener løftet sine vinger og steg opp fra jorden for øynene mine, med hjulene ved deres side; de hvilte ved den østlige porten til Herrens hus, og Israels Guds herlighet var over dem.
20Dette er de levende skapninger jeg så under Israels Gud ved elven Kebar; og jeg forstod at de var de bevingede vesener.
1Så så jeg at over buens hode, over de bevingede vesener, var det noe som så ut som safirstein, formet som en kongestol.
2Og han sa til mannen kledd i lin: Gå inn mellom hjulene, under de bevingede vesener, og fyll begge hendene med glødende kull fra de bevingede vesener og spre dem over byen. Og han gikk inn for øynene på meg.
3De bevingede vesener sto ved høyre side av huset da mannen gikk inn, og den indre gårdsplassen var full av skyen.
4Herrens herlighet gikk opp fra de bevingede vesener og hvilte over husets dørterskel. Huset ble fylt av skyen og den åpne gårdsplassen ble fylt av Herrens herlighets stråleglans.
5Lyden av de bevingede vesener kunne høres helt ut i den ytre gårdsplassen, lik stemmen til Herskeren over alt.
6Og da han ga ordre til mannen kledd i lin, sa han: Ta ild fra mellom hjulene, fra mellom de bevingede vesener. Så gikk han inn og stilte seg ved siden av et hjul.
7Han rakte hånden ut mot ilden som var mellom de bevingede vesener, tok noe av den og gikk ut.
8Og jeg så noe som lignet menneskehender blant de bevingede vesener under deres vinger.
22Så ble vingene til de bevingede løftet opp, og hjulene var ved deres side; og Israels Guds herlighet var over dem på høye.
23Og Herrens herlighet gikk opp fra byen, og kom til å hvile på fjellet på byens østside.
1Da ropte han høyt i min høring, og sa: La byens tilsynsmenn komme nær, hver mann bevæpnet.
2Og seks menn kom fra den høyere porten som vender mot nord, hver mann med en økse i hånden. Og én mann blant dem var kledd i lin, med en skriver's blekkhus ved siden. De gikk inn og stilte seg ved bronsealteret.
4Herren sa til ham: Gå gjennom byen, midt i Jerusalem, og sett et merke på pannen til de menn som sørger og gråter over alle de avskyelige ting som blir gjort der.
2Der så jeg Israels Guds herlighet komme fra øst, og hans røst var som lyden av store vannmasser, og jorden skinte av hans herlighet.
3Den syn jeg så var som det jeg hadde sett da han kom for å ødelegge byen, og som det jeg hadde sett ved elven Kebar; og jeg falt på mitt ansikt.
4Herrens herlighet kom inn i huset gjennom porten som vendte mot øst.
5Ånden løftet meg opp og tok meg inn i den indre forgård; og jeg så at huset var fylt av Herrens herlighet.
6En stemme inne fra huset talte til meg, og mannen sto ved siden av meg.
1I det sjette året, i den sjette måneden, på den femte dagen i måneden, da jeg var i huset mitt, og de ansvarlige mennene i Juda satt foran meg, kom Herrens hånd over meg der.
2Jeg så en skikkelse som lignet ild; fra midten av kroppen og ned var det ild, og fra midten av kroppen og opp var det som en strålende glans, som elektrum.
3Han rakte ut formen av en hånd og tok meg i håret på hodet; og vinden løftet meg opp mellom jorden og himmelen og førte meg i Guds syner til Jerusalem, ved inngangen til den indre porten som vendte mot nord, hvor setet for bildet av sjalusi var.
4Der så jeg Herrens herlighet, slik som i synet jeg så i dalen.
12Så ble jeg løftet opp av vinden, og bak meg kom lyden av et stort brus da Herrens herlighet ble løftet opp fra sin plass.
22Og Herrens hånd var over meg der; og han sa, Stå opp og gå ut i dalen, og der vil jeg tale med deg.
23Så reiste jeg meg og gikk ut i dalen; og jeg så Herrens herlighet hvile der, slik jeg hadde sett den ved elven Kebar; og jeg bøyde meg ned med ansiktet mot jorden.
24Så kom ånden inn i meg og satte meg på føttene; og han talte til meg og sa: Gå og hold deg inne i huset ditt.
4Så førte han meg til nordporten foran huset. Da jeg så, var Herrens hus fylt av Herrens herlighet, og jeg falt ned på mitt ansikt.
11Da kom mannen kledd i lin, med blekkhuset ved siden, tilbake og sa: Jeg har gjort som du befalte meg.
5Da løftet jeg blikket og så form av en mann kledd i en lin kjortel, og rundt ham var det et belte av det fineste gull.
1Jeg så Herren stå ved alteret og slå mot toppen av søylene så dørtrinnene ristet. Han sa: Jeg vil slå dem til grunnen med jordskjelv; jeg vil felle de siste av dem med sverdet. Om noen av dem flykter, skal de ikke slippe unna, ingen av dem skal være trygge.
9Han sa til meg: Gå inn og se de onde og avskyelige tingene de gjør her.
3Og den ene ropte til den andre: Hellig, hellig, hellig er Herren, hærskarenes Gud. Hele jorden er full av hans herlighet.
4Og dørstolpene skalv ved lyden av ropet, og huset ble fylt med røyk.
7Og han sa til dem: Gjør huset urent, fyll de åpne plassene med døde: gå frem og ødelegg byen.
8Mens de gjorde dette, og jeg var uskadd, kastet jeg meg ned på ansiktet og ropte: Å, Herre! Vil du ødelegge hele Israel i å slippe løs din vrede over Jerusalem?
9Da sa han til meg: Synden til Israels barn og Juda er svært stor, og landet er fullt av blod og byen full av ondskap: for de sier: Herren har forlatt landet, og Herren ser ikke.
27Fra det jeg så, så ut som midten av skikkelsen, oppover og nedover, var det som ild, og det var et lys som strålte rundt den.
3Han førte meg dit, og jeg så en mann som så ut som bronse, med en linje i hånden og en målestang, og han stod i inngangen.
10Da prestene kom ut av det hellige stedet, fylte skyen Herrens hus.
11Så prestene ikke kunne bli stående for å gjøre sitt arbeid på grunn av skyen, for Herrens hus var fylt med Herrens herlighet.
14Slik at prestene ikke kunne fortsette sitt arbeid på grunn av skyen; for Guds hus var fylt av Herrens herlighet.
5Og engelen som snakket med meg gikk ut og sa til meg: Løft øynene dine nå, og se efah-målet som går ut.
15De bevingede vesener hevet seg; dette er de levende skapninger jeg så ved elven Kebar.
1I året da kong Ussia døde, så jeg Herren sittende høyt opphøyd på sin trone, og tempelet var fylt av slepet på kappen hans.
4Da så jeg en stormvind komme fra nord, en stor sky med en ild som flakket, med et klart lys rundt seg, og innenfor noe i midten med fargen som blank rav.
13Deres utstrakte vinger var tjue alen på tvers; de sto oppreist på føttene, vendt mot husets indre del.
17Han sa til meg: Har du sett dette, menneskesønn? Er det en liten ting for Judas barn å gjøre de avskyelige tingene de gjør her? For de har fylt landet med vold og gjør meg stadig sint: og se, de løfter grenene opp til min nese.