1 Mosebok 27:25
Da sa han, Sett det foran meg, så jeg kan spise min sønns kjøtt og gi deg min velsignelse. Og han satte det foran ham, og han spiste; og han ga ham vin, og han drakk.
Da sa han, Sett det foran meg, så jeg kan spise min sønns kjøtt og gi deg min velsignelse. Og han satte det foran ham, og han spiste; og han ga ham vin, og han drakk.
Da sa han: Kom nærmere med det, så vil jeg spise av viltet til min sønn, så jeg kan velsigne deg. Han bar det nær ham, og han spiste; og han rakte ham vin, og han drakk.
Da sa han: La meg få det, så jeg kan spise av min sønns vilt, for at jeg kan velsigne deg. Han bar det til ham, og han spiste; han bar ham også vin, og han drakk.
Da sa han: Bring det hit til meg, så jeg kan spise av min sønns vilt, så jeg kan velsigne deg. Han bar det fram til ham, og han spiste; han kom også med vin til ham, og han drakk.
Isak sa: 'La meg få spise av ditt bytte, min sønn, så jeg kan velsigne deg.' Jakob brakte det til ham, og han spiste. Også vin brakte han til ham, og han drakk.
Så sa han: Bring det nær til meg, og jeg vil spise av min sønns vilt, så min sjel kan velsigne deg. Så brakte han det nær til ham, og han spiste. Han brakte også vin til ham, og han drakk.
Og han sa: Bring det nær til meg, så jeg kan spise av min sønns viltkjøtt, så min sjel kan velsigne deg. Og han brakte det nær til ham, og han spiste; og han brakte ham vin, og han drakk.
Deretter sa Isak: Bring meg maten, så jeg kan spise av min sønns vilt og velsigne deg. Jakob brakte maten til ham, og han spiste, og han brakte ham vin, og han drakk.
Da sa han: 'Bring det nærmere til meg, så jeg kan spise av min sønns vilt, for at min sjel kan velsigne deg.' Så han brakte det til ham, og han spiste, og han brakte vin til ham, og han drakk.
Og han sa: Bring det nær til meg, og jeg vil spise av min sønns vilt, så min sjel kan velsigne deg. Og han bragte det nær til ham, og han spiste; og han bragte ham vin, og han drakk.
Så sa han: "Ta det nærmere, så vil jeg spise av mitt sønns hjortekjøtt, for at min sjel skal velsigne deg." Han førte kjøttet nær til sin far, og han spiste, og han ga ham vin, som han drakk.
Og han sa: Bring det nær til meg, og jeg vil spise av min sønns vilt, så min sjel kan velsigne deg. Og han bragte det nær til ham, og han spiste; og han bragte ham vin, og han drakk.
Da sa Isak: «Kom hit med maten, min sønn, så jeg kan spise av ditt lovbytte og velsigne deg.» Så bragte Jakob det til ham, og han spiste. Han brakte også vin, og Isak drakk.
Then Isaac said, 'Bring it to me so I may eat my son’s game and bless you.' So Jacob brought it to him, and he ate; and he brought him wine, and he drank.
Da sa han: 'Bring det nærmere til meg så jeg kan spise av min sønns bytte, for at min sjel kan velsigne deg.' Og han brakte det nærmere til ham, og han spiste. Han bød ham også vin, og han drakk.
Da sagde han: Bring mig (det) hid, og lad mig æde af min Søns Vildt, at min Sjæl skal velsigne dig; saa bragte han ham det, og han aad, og han bragte ham Viin, og han drak.
And he said, Bring it near to me, and I will eat of my son's venison, that my soul may bless thee. And he brought it near to him, and he did eat: and he brought him wine, and he drank.
Og han sa: Bring det nærmere meg, og jeg vil spise av min sønns vilt, så min sjel kan velsigne deg. Og han brakte det til ham, og han spiste; han brakte ham også vin, og han drakk.
And he said, Bring it near to me, and I will eat of my son's venison, so that my soul may bless you. And he brought it near to him, and he ate: and he brought him wine, and he drank.
And he said, Bring it near to me, and I will eat of my son's venison, that my soul may bless thee. And he brought it near to him, and he did eat: and he brought him wine, and he drank.
Han sa: «Bring det nær til meg, og jeg vil spise av sønnens vilt, så min sjel kan velsigne deg.» Han brakte det nær til ham, og han spiste. Han brakte vin, og han drakk.
Så sa han: 'Gi meg det, så jeg kan spise av fangsten min sønn har brakt, så jeg kan velsigne deg.' Han brakte det til ham, og han spiste. Han ga ham også vin, og han drakk.
Han sa: Bring det nærmere meg, og jeg vil spise av viltet ditt, så min sjel kan velsigne deg. Han brakte det til ham, og han spiste. Han brakte også vin, og han drakk.
And he said,{H559} Bring it near{H5066} to me, and I will eat{H398} of my son's{H1121} venison,{H6718} that my soul{H5315} may bless{H1288} thee. And he brought it near{H5066} to him, and he did eat:{H398} and he brought{H935} him wine,{H3196} and he drank.{H8354}
And he said{H559}{(H8799)}, Bring it near{H5066}{(H8685)} to me, and I will eat{H398}{(H8799)} of my son's{H1121} venison{H6718}, that my soul{H5315} may bless{H1288}{(H8762)} thee. And he brought it near{H5066}{(H8686)} to him, and he did eat{H398}{(H8799)}: and he brought{H935}{(H8686)} him wine{H3196}, and he drank{H8354}{(H8799)}.
Than sayde he: brynge me and let me eate of my sonnes venyson that my soule maye blesse the. And he broughte him and he ate. And he broughte him wyne also and he dranke.
Then sayde he: Bringe me here then to eate of thy venyson my sonne, that my soule maye blesse the. Then he brought it him, and he ate: and he brought him wyne also, and he dranke.
Then said he, Bring it me hither, and I will eate of my sonnes venison, that my soule may blesse thee; he brought it to him, and he ate: also he brought him wine, and he dranke.
Then sayde he: Bryng me, & let me eate of my sonnes venison, that my soule may blesse thee. And he brought hym, and he ate: and he brought hym wine also, and he dranke.
And he said, Bring [it] near to me, and I will eat of my son's venison, that my soul may bless thee. And he brought [it] near to him, and he did eat: and he brought him wine, and he drank.
He said, "Bring it near to me, and I will eat of my son's venison, that my soul may bless you." He brought it near to him, and he ate. He brought him wine, and he drank.
And he saith, `Bring nigh to me, and I do eat of my son's provision, so that my soul doth bless thee;' and he bringeth nigh to him, and he eateth; and he bringeth to him wine, and he drinketh.
And he said, Bring it near to me, and I will eat of my son's venison, that my soul may bless thee. And he brought it near to him, and he did eat. And he brought him wine, and he drank.
And he said, Bring it near to me, and I will eat of my son's venison, that my soul may bless thee. And he brought it near to him, and he did eat: and he brought him wine, and he drank.
He said, "Bring it near to me, and I will eat of my son's venison, that my soul may bless you." He brought it near to him, and he ate. He brought him wine, and he drank.
Isaac said,“Bring some of the wild game for me to eat, my son. Then I will bless you.” So Jacob brought it to him, and he ate it. He also brought him wine, and Isaac drank.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
30 Da Isak hadde fullført velsignelsen over Jakob, og Jakob så vidt hadde forlatt sin far Isak, kom Esau inn fra marken.
31 Da gjorde han klar en rett, god på smak, og tok det til sin far og sa til ham, Reis deg, far, og spis av din sønns kjøtt, så du kan gi meg din velsignelse.
32 Isak, hans far, sa da til ham, Hvem er du? Og han svarte, Jeg er din eldste sønn, Esau.
33 I stor frykt sa Isak, Hvem er da han som har fanget kjøtt og satt det foran meg, og jeg har spist alt før du kom, og gitt ham velsignelsen? Det er gjort.
34 Da Esau hørte sin fars ord, ga han et stort og bittert skrik, og sa til sin far, Velsign meg, også meg, min far!
17 Og hun ga Jakob, sin sønn, kjøttet og brødet som hun hadde gjort i stand.
18 Han gikk inn til sin far og sa, Min far. Og han svarte, Her er jeg: Hvem er du, min sønn?
19 Og Jakob sa, Jeg er Esau, din eldste sønn; jeg har gjort som du sa: Sett deg nå, og spis av mitt kjøtt, så du kan gi meg din velsignelse.
20 Isak sa da, Hvordan har du fått det så fort, min sønn? Og han svarte, Fordi Herren din Gud lot det komme min vei.
21 Isak sa da, Kom nær, så jeg kan kjenne på deg, min sønn, og se om det virkelig er min sønn Esau eller ikke.
22 Da gikk Jakob nær sin far Isak, og han kjente på ham, og sa, Stemmen er Jakobs, men hendene er Esaus.
4 Og lag til en smakfull rett til meg, som jeg liker, og sett det foran meg, så jeg kan spise og gi deg min velsignelse før døden kommer over meg.
5 Isaks ord til Esau ble hørt av Rebekka, og Esau gikk ut for å skaffe kjøtt.
6 Rebekka sa da til Jakob, sin sønn, Din far sa til din bror Esau mens jeg hørte på,
7 Gå og hent kjøtt av viltet til meg, og lag meg en god rett, så jeg kan bli mett og gi deg min velsignelse for Herrens åsyn, før jeg dør.
9 Gå til flokken og hent to fine unge geiter til meg, og jeg skal lage en rett slik din far liker.
10 Og du skal ta den til ham, så han kan spise og gi deg sin velsignelse før han dør.
24 Og han sa, Er du virkelig min sønn Esau? Og han svarte, Det er jeg.
26 Og hans far Isak sa til ham, Kom nå hit, min sønn, og gi meg en kyss.
27 Så kom han nær og ga ham en kyss; da luktet han duften av klærne hans, og han velsignet ham og sa, Se, duften av min sønn er som duften av en mark som Herrens velsignelse har kommet over:
36 Og Esau sa, Er det fordi han heter Jakob at han to ganger har tatt min plass? Han tok min førstefødselsrett, og nå har han tatt min velsignelse. Og han sa, Har du ikke spart noen velsignelse for meg?
37 Da svarte Isak, Jeg har gjort ham til din herre, og alle hans brødre har jeg gjort til hans tjenere; jeg har styrket ham med korn og vin: Hva kan jeg da gjøre for deg, min sønn?
38 Esau sa da til sin far, Er det bare den ene velsignelse du har, min far? Velsign også meg, min far! Og Esau gråt høyt.
14 Så gikk han og hentet dem og tok dem til sin mor, og hun lagde en rett slik hans far likte.
1 Da Isak var gammel og synet hans var blitt svakt slik at han ikke lenger kunne se, kalte han til seg Esau, sin eldste sønn, og sa til ham, Min sønn. Og han svarte, Her er jeg.
28 Isak hadde Esau kjær, fordi hans kjøtt smakte ham godt: men Rebekka hadde Jakob kjær.
29 En dag laget Jakob en suppe da Esau kom hjem, utmattet av sult fra marken;
30 Esau sa til Jakob: Gi meg litt av den røde suppen, for jeg er utsultet: og derfor ble han kalt Edom.
11 Ta da imot min gave med min velsignelse; for Gud har vært meget god mot meg, og jeg har nok: så på hans sterke oppfordring tok han imot det.
34 Så ga Jakob ham brød og linsesuppe; og han spiste og drakk, stod opp og gikk sin vei, og brydde seg lite om sin førstefødselsrett.