1 Mosebok 27:31
Da gjorde han klar en rett, god på smak, og tok det til sin far og sa til ham, Reis deg, far, og spis av din sønns kjøtt, så du kan gi meg din velsignelse.
Da gjorde han klar en rett, god på smak, og tok det til sin far og sa til ham, Reis deg, far, og spis av din sønns kjøtt, så du kan gi meg din velsignelse.
Han laget også en velsmakende rett, bar den inn til sin far og sa til faren: La min far stå opp og spise av sin sønns vilt, så du kan velsigne meg.
Han laget også velsmakende mat og bar den inn til sin far. Han sa til faren: Far må reise seg og spise av sin sønns vilt, så du kan velsigne meg.
Han laget også en velsmakende rett og bar den inn til sin far. Han sa til faren: Reis deg, far, og spis av din sønns vilt, så du kan velsigne meg.
Han lagde også en velsmakende rett og brakte den til sin far. Han sa: 'Far, stå opp og spis av sønns bytte, slik at du kan velsigne meg.'
Han hadde også laget en velsmakende rett, og brakte den til sin far, og sa til sin far: La min far stå opp og spise av sin sønns vilt, så din sjel kan velsigne meg.
Og han hadde også laget velsmakende mat og brakt det til sin far, og sa til sin far: La min far reise seg og spise av sin sons viltkjøtt, så din sjel kan velsigne meg.
Han laget også en god rett og brakte den til sin far og sa: Min far, reis deg og spis av din sønns vilt, så din sjel kan velsigne meg.
Han laget også et deilig måltid og brakte det til sin far. Han sa til sin far: 'Min far, reis deg og spis av din sønns vilt, så din sjel kan velsigne meg.'
Og han hadde også laget en velsmakende rett, brakte den til sin far og sa til sin far: La min far reise seg og spise av sin sønns vilt, så din sjel kan velsigne meg.
Esau hadde også tilberedt herlig mat og brakt den til sin far og sa: "La min far stå opp og spise av sitt sønns hjortekjøtt, så hans sjel kan velsigne meg."
Og han hadde også laget en velsmakende rett, brakte den til sin far og sa til sin far: La min far reise seg og spise av sin sønns vilt, så din sjel kan velsigne meg.
Han laget også en velsmakende rett og brakte den til sin far, og han sa: «Reis deg, far, og spis av ditt sønns lovbytte, så din sjel kan velsigne meg.»
He too prepared a tasty meal and brought it to his father. And he said, 'My father, please sit up and eat some of my game, so that you may bless me.'
Også han laget en velsmakende rett og brakte den til sin far. Han sa til sin far: 'La min far stå opp og spise av sin sønns bytte, så din sjel kan velsigne meg.'
Og han beredte ogsaa en god Ret og bar ind til sin Fader og sagde til sin Fader: Min Fader staae op og æde af sin Søns Vildt, at din Sjæl skal velsigne mig.
And he also had made savoury meat, and brought it unto his father, and said unto his father, Let my father arise, and eat of his son's venison, that thy soul may bless me.
Og han hadde også laget en velsmakende rett, og brakte den til sin far, og sa til sin far: La min far reise seg og spise av sin sønns vilt, så din sjel kan velsigne meg.
And he also had made savory food, and brought it to his father, and said to his father, Let my father arise, and eat of his son's venison, so that your soul may bless me.
And he also had made savoury meat, and brought it unto his father, and said unto his father, Let my father arise, and eat of his son's venison, that thy soul may bless me.
Han lagde også velsmakende mat, og brakte det til sin far. Han sa til sin far: «La min far reise seg og spise av sin sønns vilt, så din sjel kan velsigne meg.»
Han laget også en velsmakende rett og brakte den til sin far, og sa til ham: 'Stå opp, far, og spis av fangsten din sønn har, så du kan velsigne meg.'
Han laget også en velsmakende rett og brakte den til sin far. Han sa til sin far: Reis deg, min far, og spis av viltet til din sønn, så din sjel kan velsigne meg.
And he also made{H6213} savory food,{H4303} and brought it{H935} unto his father;{H1} and he said{H559} unto his father,{H1} Let my father{H1} arise,{H6965} and eat{H398} of his son's{H1121} venison,{H6718} that thy soul{H5315} may bless{H1288} me.
And he also had made{H6213}{(H8799)} savoury meat{H4303}, and brought it{H935}{(H8686)} unto his father{H1}, and said{H559}{(H8799)} unto his father{H1}, Let my father{H1} arise{H6965}{(H8799)}, and eat{H398}{(H8799)} of his son's{H1121} venison{H6718}, that thy soul{H5315} may bless{H1288}{(H8762)} me.
And had made also meate and brought it in vnto his father and sayde vnto him: Aryse my father and eate of thy sonnes venyson that thy soule maye blesse me.
and made meate also, and brought it vnto his father, and sayde vnto him: Aryse my father, and eate of yi sonnes venyson, that thy soule maye blesse me.
And hee also prepared sauourie meate and brought it to his father, and sayd vnto his father, Let my father arise, and eat of his sonnes venison, that thy soule may blesse me.
And he also had made a pleasaunt meate, and brought it vnto his father, and saide vnto his father: let my father aryse, and eate of his sonnes venison, that thy soule may blesse me.
And he also had made savoury meat, and brought it unto his father, and said unto his father, Let my father arise, and eat of his son's venison, that thy soul may bless me.
He also made savory food, and brought it to his father. He said to his father, "Let my father arise, and eat of his son's venison, that your soul may bless me."
and he also maketh tasteful things, and bringeth to his father, and saith to his father, `Let my father arise, and eat of his son's provision, so that thy soul doth bless me.'
And he also made savory food, and brought it unto his father. And he said unto his father, Let my father arise, and eat of his son's venison, that thy soul may bless me.
And he also made savory food, and brought it unto his father; and he said unto his father, Let my father arise, and eat of his son's venison, that thy soul may bless me.
He also made savory food, and brought it to his father. He said to his father, "Let my father arise, and eat of his son's venison, that your soul may bless me."
He also prepared some tasty food and brought it to his father. Esau said to him,“My father, get up and eat some of your son’s wild game. Then you can bless me.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17 Og hun ga Jakob, sin sønn, kjøttet og brødet som hun hadde gjort i stand.
18 Han gikk inn til sin far og sa, Min far. Og han svarte, Her er jeg: Hvem er du, min sønn?
19 Og Jakob sa, Jeg er Esau, din eldste sønn; jeg har gjort som du sa: Sett deg nå, og spis av mitt kjøtt, så du kan gi meg din velsignelse.
20 Isak sa da, Hvordan har du fått det så fort, min sønn? Og han svarte, Fordi Herren din Gud lot det komme min vei.
24 Og han sa, Er du virkelig min sønn Esau? Og han svarte, Det er jeg.
25 Da sa han, Sett det foran meg, så jeg kan spise min sønns kjøtt og gi deg min velsignelse. Og han satte det foran ham, og han spiste; og han ga ham vin, og han drakk.
26 Og hans far Isak sa til ham, Kom nå hit, min sønn, og gi meg en kyss.
27 Så kom han nær og ga ham en kyss; da luktet han duften av klærne hans, og han velsignet ham og sa, Se, duften av min sønn er som duften av en mark som Herrens velsignelse har kommet over:
3 Ta dine piler og buen din og gå ut på marken for å skaffe meg kjøtt;
4 Og lag til en smakfull rett til meg, som jeg liker, og sett det foran meg, så jeg kan spise og gi deg min velsignelse før døden kommer over meg.
5 Isaks ord til Esau ble hørt av Rebekka, og Esau gikk ut for å skaffe kjøtt.
6 Rebekka sa da til Jakob, sin sønn, Din far sa til din bror Esau mens jeg hørte på,
7 Gå og hent kjøtt av viltet til meg, og lag meg en god rett, så jeg kan bli mett og gi deg min velsignelse for Herrens åsyn, før jeg dør.
9 Gå til flokken og hent to fine unge geiter til meg, og jeg skal lage en rett slik din far liker.
10 Og du skal ta den til ham, så han kan spise og gi deg sin velsignelse før han dør.
30 Da Isak hadde fullført velsignelsen over Jakob, og Jakob så vidt hadde forlatt sin far Isak, kom Esau inn fra marken.
32 Isak, hans far, sa da til ham, Hvem er du? Og han svarte, Jeg er din eldste sønn, Esau.
33 I stor frykt sa Isak, Hvem er da han som har fanget kjøtt og satt det foran meg, og jeg har spist alt før du kom, og gitt ham velsignelsen? Det er gjort.
34 Da Esau hørte sin fars ord, ga han et stort og bittert skrik, og sa til sin far, Velsign meg, også meg, min far!
35 Og han sa, Din bror kom med svik og tok din velsignelse.
36 Og Esau sa, Er det fordi han heter Jakob at han to ganger har tatt min plass? Han tok min førstefødselsrett, og nå har han tatt min velsignelse. Og han sa, Har du ikke spart noen velsignelse for meg?
37 Da svarte Isak, Jeg har gjort ham til din herre, og alle hans brødre har jeg gjort til hans tjenere; jeg har styrket ham med korn og vin: Hva kan jeg da gjøre for deg, min sønn?
38 Esau sa da til sin far, Er det bare den ene velsignelse du har, min far? Velsign også meg, min far! Og Esau gråt høyt.
39 Da svarte Isak, hans far, og sa til ham, Borte fra jordens fruktbare steder og borte fra himmelens dugg vil din bolig være.
14 Så gikk han og hentet dem og tok dem til sin mor, og hun lagde en rett slik hans far likte.
28 Isak hadde Esau kjær, fordi hans kjøtt smakte ham godt: men Rebekka hadde Jakob kjær.
29 En dag laget Jakob en suppe da Esau kom hjem, utmattet av sult fra marken;
30 Esau sa til Jakob: Gi meg litt av den røde suppen, for jeg er utsultet: og derfor ble han kalt Edom.
41 Esau hatet Jakob på grunn av velsignelsen hans far hadde gitt Jakob, og han sa i sitt hjerte, Dagene for sorgen over min far nærmer seg; da skal jeg drepe min bror Jakob.
34 Så ga Jakob ham brød og linsesuppe; og han spiste og drakk, stod opp og gikk sin vei, og brydde seg lite om sin førstefødselsrett.