1 Mosebok 27:38
Esau sa da til sin far, Er det bare den ene velsignelse du har, min far? Velsign også meg, min far! Og Esau gråt høyt.
Esau sa da til sin far, Er det bare den ene velsignelse du har, min far? Velsign også meg, min far! Og Esau gråt høyt.
Esau sa til sin far: Har du bare én velsignelse, min far? Velsign også meg, min far! Og Esau hevet stemmen og gråt.
Esau sa til sin far: Har du bare én velsignelse, far? Velsign meg også, far! Og Esau løftet stemmen og gråt.
Esau sa til sin far: Har du bare én velsignelse, far? Velsign også meg, far! Og Esau løftet stemmen og gråt.
Esau sa til faren sin: 'Har du ikke noen annen velsignelse, far? Velsign meg også, far!' Da brøt Esau ut i gråt.
Esau sa til sin far: Har du bare én velsignelse, min far? Velsign meg, også meg, min far. Og Esau løftet sin stemme og gråt.
Og Esau sa til sin far: Har du bare én velsignelse, min far? Velsign meg, også meg, min far. Og Esau løftet stemmen sin og gråt.
Esau sa til sin far: Har du bare denne ene velsignelsen, far? Velsign også meg, far! Og Esau gråt høyt.
Esau sa til sin far: 'Har du bare én velsignelse, far? Velsign meg også, far!' Og Esau løftet sin stemme og gråt.
Esau sa til sin far: Har du bare én velsignelse, min far? Velsign meg, også meg, o min far. Og Esau hevet sin stemme og gråt.
Esau sa til sin far: "Har du bare én velsignelse, min far? Velsign meg også, o min far!" Og Esau løftet stemmen og gråt.
Esau sa til sin far: Har du bare én velsignelse, min far? Velsign meg, også meg, o min far. Og Esau hevet sin stemme og gråt.
Da sa Esau til sin far: «Har du da bare én velsignelse, far? Velsign også meg, far!» Og Esau gråt høyt.
Esau said to his father, 'Do you have only one blessing, my father? Bless me too, my father!' Then Esau lifted up his voice and wept.
Esau sa til sin far: 'Har du bare én velsignelse, far? Velsign også meg, far!' Og Esau gråt høyt.
Og Esau sagde til sin Fader: Haver du ikke uden denne ene Velsignelse, min Fader? velsign mig, ogsaa mig, min Fader! og Esau opløftede sin Røst og græd.
And Esau said unto his father, Hast thou but one blessing, my father? bless me, even me also, O my father. And Esau lifted up his voice, and wept.
Og Esau sa til sin far: Har du bare én velsignelse, far? Velsign meg, også meg, far. Og Esau løftet sin stemme og gråt.
And Esau said to his father, Have you but one blessing, my father? bless me, even me also, O my father. And Esau lifted up his voice, and wept.
And Esau said unto his father, Hast thou but one blessing, my father? bless me, even me also, O my father. And Esau lifted up his voice, and wept.
Esau sa til sin far: «Har du bare én velsignelse, min far? Velsign meg, også meg, min far.» Esau ropte høyt og gråt.
Da sa Esau til sin far: 'Har du bare én velsignelse, far? Velsign meg også, far!' Og Esau gråt høyt.
Esau sa til sin far: Har du bare én velsignelse, min far? Velsign meg, ja, meg også, min far. Esau løftet sin stemme og gråt.
And Esau{H6215} said{H559} unto his father,{H1} Hast thou but one{H259} blessing,{H1293} my father?{H1} Bless{H1288} me, even me also, O my father.{H1} And Esau{H6215} lifted up{H5375} his voice,{H6963} and wept.{H1058}
And Esau{H6215} said{H559}{(H8799)} unto his father{H1}, Hast thou but one{H259} blessing{H1293}, my father{H1}? bless{H1288}{(H8761)} me, even me also, O my father{H1}. And Esau{H6215} lifted up{H5375}{(H8799)} his voice{H6963}, and wept{H1058}{(H8799)}.
And Esau sayde vnto his father? hast thou but yt one blessynge my father? blesse me also my father: so lyfted vp Esau his voyce and wept
Esau sayde vnto his father? Hast thou not one blessynge more my father? O blesse me also my father. And he lift vp his voyce, & wepte.
Then Esau sayde vnto his father, Hast thou but one blessing my father? blesse mee, euen me also, my father: and Esau lifted vp his voyce, and wept.
And Esau sayde vnto his father: hast thou but that one blessyng my father? blesse me, I am also thy sonne O my father. So lyfted vp Esau his voyce, and wept.
And Esau said unto his father, Hast thou but one blessing, my father? bless me, [even] me also, O my father. And Esau lifted up his voice, and wept.
Esau said to his father, "Have you but one blessing, my father? Bless me, even me also, my father." Esau lifted up his voice, and wept.
And Esau saith unto his father, `One blessing hast thou my father? bless me, me also, O my father;' and Esau lifteth up his voice, and weepeth.
And Esau said unto his father, Hast thou but one blessing, my father? Bless me, even me also, O my father. And Esau lifted up his voice, and wept.
And Esau said unto his father, Hast thou but one blessing, my father? Bless me, even me also, O my father. And Esau lifted up his voice, and wept.
Esau said to his father, "Have you but one blessing, my father? Bless me, even me also, my father." Esau lifted up his voice, and wept.
Esau said to his father,“Do you have only that one blessing, my father? Bless me too!” Then Esau wept loudly.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
29 La folk tjene deg og nasjoner bøye seg for deg: Vær herre over dine brødre, og la din mors sønner bøye seg for deg: forbannet være hver den som forbanner deg, og velsignet være de som velsigner deg.
30 Da Isak hadde fullført velsignelsen over Jakob, og Jakob så vidt hadde forlatt sin far Isak, kom Esau inn fra marken.
31 Da gjorde han klar en rett, god på smak, og tok det til sin far og sa til ham, Reis deg, far, og spis av din sønns kjøtt, så du kan gi meg din velsignelse.
32 Isak, hans far, sa da til ham, Hvem er du? Og han svarte, Jeg er din eldste sønn, Esau.
33 I stor frykt sa Isak, Hvem er da han som har fanget kjøtt og satt det foran meg, og jeg har spist alt før du kom, og gitt ham velsignelsen? Det er gjort.
34 Da Esau hørte sin fars ord, ga han et stort og bittert skrik, og sa til sin far, Velsign meg, også meg, min far!
35 Og han sa, Din bror kom med svik og tok din velsignelse.
36 Og Esau sa, Er det fordi han heter Jakob at han to ganger har tatt min plass? Han tok min førstefødselsrett, og nå har han tatt min velsignelse. Og han sa, Har du ikke spart noen velsignelse for meg?
37 Da svarte Isak, Jeg har gjort ham til din herre, og alle hans brødre har jeg gjort til hans tjenere; jeg har styrket ham med korn og vin: Hva kan jeg da gjøre for deg, min sønn?
41 Esau hatet Jakob på grunn av velsignelsen hans far hadde gitt Jakob, og han sa i sitt hjerte, Dagene for sorgen over min far nærmer seg; da skal jeg drepe min bror Jakob.
42 Men Rebekka fikk høre hva Esau hadde i sinne, og hun sendte bud etter Jakob, sin yngste sønn, og sa til ham, Din bror Esau planlegger å drepe deg.
39 Da svarte Isak, hans far, og sa til ham, Borte fra jordens fruktbare steder og borte fra himmelens dugg vil din bolig være.
1 Da Isak var gammel og synet hans var blitt svakt slik at han ikke lenger kunne se, kalte han til seg Esau, sin eldste sønn, og sa til ham, Min sønn. Og han svarte, Her er jeg.
18 Han gikk inn til sin far og sa, Min far. Og han svarte, Her er jeg: Hvem er du, min sønn?
19 Og Jakob sa, Jeg er Esau, din eldste sønn; jeg har gjort som du sa: Sett deg nå, og spis av mitt kjøtt, så du kan gi meg din velsignelse.
12 dersom min far kommer til å ta på meg, vil han tro jeg narrer ham, og han vil gi meg en forbannelse i stedet for en velsignelse.
17 Dere vet jo at selv når han senere ønsket å arve velsignelsen, ble han avvist, for han fant ingen mulighet til endring, selv om han søkte det med tårer.
21 Isak sa da, Kom nær, så jeg kan kjenne på deg, min sønn, og se om det virkelig er min sønn Esau eller ikke.
22 Da gikk Jakob nær sin far Isak, og han kjente på ham, og sa, Stemmen er Jakobs, men hendene er Esaus.
23 Han kjente han ikke igjen, fordi hendene var hårete som Esaus hender: så han ga ham sin velsignelse.
24 Og han sa, Er du virkelig min sønn Esau? Og han svarte, Det er jeg.
25 Da sa han, Sett det foran meg, så jeg kan spise min sønns kjøtt og gi deg min velsignelse. Og han satte det foran ham, og han spiste; og han ga ham vin, og han drakk.
26 Og hans far Isak sa til ham, Kom nå hit, min sønn, og gi meg en kyss.
27 Så kom han nær og ga ham en kyss; da luktet han duften av klærne hans, og han velsignet ham og sa, Se, duften av min sønn er som duften av en mark som Herrens velsignelse har kommet over:
32 Esau svarte: Jeg er like ved å dø; hva nytte har jeg da av førstefødselsretten?
4 Da kom Esau løpende mot ham, omfavnet ham og kysset ham; og de brast begge i gråt.
30 Esau sa til Jakob: Gi meg litt av den røde suppen, for jeg er utsultet: og derfor ble han kalt Edom.
11 Ta da imot min gave med min velsignelse; for Gud har vært meget god mot meg, og jeg har nok: så på hans sterke oppfordring tok han imot det.
6 Rebekka sa da til Jakob, sin sønn, Din far sa til din bror Esau mens jeg hørte på,
10 Og du skal ta den til ham, så han kan spise og gi deg sin velsignelse før han dør.
9 Men Esau sa: Jeg har nok; behold det som er ditt, min bror, for deg selv.
15 Og Esau sa: Da la noen av mine menn bli igjen med deg. Men han sa: Hva er det behov for det, om min herre er fornøyd med meg?
6 Da Esau så at Isak hadde gitt Jakob sin velsignelse og sendte ham til Paddan-Aram for å finne seg en kone der, mens han sa: Ta ikke en kone fra Kanaan,