1 Mosebok 27:4

Norsk oversettelse av BBE

Og lag til en smakfull rett til meg, som jeg liker, og sett det foran meg, så jeg kan spise og gi deg min velsignelse før døden kommer over meg.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 27:25 : 25 Da sa han, Sett det foran meg, så jeg kan spise min sønns kjøtt og gi deg min velsignelse. Og han satte det foran ham, og han spiste; og han ga ham vin, og han drakk.
  • 1 Mos 49:28 : 28 Dette er Israels tolv stammer: og dette er ordene deres far sa til dem, velsignet dem; til hver og en ga han sin velsignelse.
  • 1 Mos 48:9 : 9 Og Josef sa til sin far: Det er sønnene mine, som Gud har gitt meg her i landet. Da sa han: La dem komme nær meg, så jeg kan velsigne dem.
  • Hebr 11:20 : 20 Ved tro velsignet Isak Jakob og Esau med tanke på det som skulle komme.
  • 1 Mos 48:15-20 : 15 Og han velsignet Josef og sa: Måtte Gud, som mine fedre Abraham og Isak tilbad, Gud som har tatt vare på meg hele mitt liv til denne dag, 16 Engelen som har frelst meg fra alt ondt, gi sin velsignelse over disse barna. Måtte mitt navn og mine fedres navn, Abraham og Isak, bli nevnt over dem, og måtte de bli en stor nasjon på jorden. 17 Da Josef så at faren hadde lagt sin høyre hånd på hodet til Efraim, syntes han det var upassende. Så forsøkte han å flytte farens hånd til Manasses hode. 18 Og Josef sa til sin far: Ikke slik, far, for dette er den eldste; legg din høyre hånd på hans hode. 19 Men faren ville ikke, og sa: Jeg gjør det med vilje, min sønn; han vil sikkert bli en nasjon og en stor en, men hans yngre bror vil bli større enn ham, og hans etterkommere vil bli en stor folkeslekt. 20 Han velsignet dem den dagen og sa: Du skal være tegnet på en velsignelse i Israel, for de vil si: Må Gud gjøre deg som Efraim og Manasse; og han satte Efraim foran Manasse.
  • 3 Mos 9:22-23 : 22 Og Aron, løftet hendene mot folket og velsignet dem; og han gikk ned fra å ofre syndofferet, brennofferet og fredsoffrene. 23 Og Moses og Aron gikk inn i møteteltet og kom ut og velsignet folket, og Herrens herlighet ble sett av hele folket.
  • 5 Mos 33:1-9 : 1 Dette er velsignelsen som Moses, Guds mann, ga Israels barn før sin død. 2 Han sa: Herren kom fra Sinai, brøt fram fra Seir; skinte ut fra Paran-fjellet, kom fra Meribat Kadesh: fra hans høyre hånd gikk flammer av ild, hans vrede la landene øde. 3 Alle hans hellige er ved hans hånd; de følger ved hans føtter; de blir båret på hans vinger. 4 Moses ga oss en lov, en arv for Jakobs folk. 5 Og det var en konge i Jeshurun, da folkets ledere og Israels stammer samlet seg. 6 La Reuben leve og ikke dø, la hans menn ikke være få. 7 Og dette er velsignelsen over Juda: han sa, Hør, Herre, Judas røst, og gjør ham ett med sitt folk: la dine hender forsvare hans sak, og vær hans hjelp mot hans angripere. 8 Om Levi sa han, Gi dine Tummim til Levi og la Urim være med din kjære, som du satte på prøve ved Massah, med hvem du var vred ved Meribas vann; 9 Som sa om sin far, Hvem er han? og om sin mor, Jeg har ikke sett henne; han holdt seg atskilt fra sine brødre og ignorerte sine barn: for de lyttet til ditt ord og holdt din pakt. 10 De skal være lærere for dine påbud til Jakob og din lov til Israel: å brenne røkelse foran deg er deres rett, og de skal legge brennoffer på ditt alter. 11 La din velsignelse, Herre, være over hans eiendom, la hans henders arbeid være til glede for deg: måtte de som tar opp våpen mot ham, og alle som hater ham, bli såret i hjertet, uten oppreising igjen. 12 Om Benjamin sa han, Benjamin er Herrens kjære, han vil bli bevart trygt til alle tider; han vil bli dekket av Den Høyeste, hvilende mellom hans armer. 13 Om Josef sa han, La Herrens velsignelse være over hans land; for de gode ting fra himmelen i høyden, og de dype vannene som flyter under jorden, 14 Og de gode ting fra solens frukter, og de gode ting fra månens vekst, 15 Og de ypperste av de eldste fjellene, og de gode ting fra de evige åsene, 16 De gode tingene fra jorden og all dens rikdom, den gode viljen fra ham som ble sett i den brennende busken: måtte de komme over Josefs hode, over ham som var fyrste blant sine brødre. 17 Han er en ung okse, hans herlighet er stor; hans horn er som fjelloksens horn, med hvilke han skal skade alle folkene til jordens ender: de er de titusener av Efraim og de tusener av Manasse. 18 Om Sebulon sa han, Gled deg, Sebulon, i din utferd; og, Isaskar, i dine telt. 19 De vil kalle folket til fjellet og der bære frem rettferdighetens offergaver; for havets rikdommer vil være deres, og sandens skjulte skatter. 20 Om Gad sa han, Velsignet være den som utvider Gads grenser: han hviler som en hunløvinne, tar for seg armen og kroner hodet. 21 Han holdt den første delen for seg selv, for herskerens rett var hans: han satte i kraft Herrens rettferdighet, og hans dommer for Israel. 22 Om Dan sa han, Dan er en ung løve som springer ut fra Basan. 23 Om Naftali sa han, Å Naftali, fylt med gunst og full av Herrens velsignelse: havet og dets fisker skal være hans. 24 Om Asjer sa han, Måtte Asjer få barnevelsignelsen; la ham være til behag for sine brødre, og la hans fot være våt av olje. 25 Dine sko vil være av jern og kobber; og som dine dager, slik vil din styrke være. 26 Det er ingen som Gud i Jeshurun, som rir på himlene til din hjelp, og lar sin herlighet ses i skyene. 27 Dine fedres Gud er ditt sikre hvilested, og under deg er hans evige armer: han driver ut dine haters styrker foran deg, og han sier: La ødeleggelse ramme dem. 28 Og Israel lever i fred, Jakobs kilde for seg selv, i et land av korn og vin, med dugg som faller fra himlene. 29 Lykkelig er du, Israel: hvem er som deg, et folk hvis frelser er Herren, hvis hjelp er ditt skjold, hvis sverd er din styrke! Alle som er mot deg, vil legge seg under din hånd, og dine føtter vil bli plantet på deres høyder.
  • Jos 14:13 : 13 Og Josva velsignet ham; og han ga Hebron til Kaleb, sønn av Jefunne, til arv.
  • Jos 22:6 : 6 Så velsignet Josva dem og sendte dem bort: og de dro tilbake til sine telt.
  • Luk 2:34 : 34 Simeon velsignet dem og sa til Maria, hans mor: Se, han er satt til fall og oppreisning for mange i Israel og til et tegn som blir motsagt.
  • Luk 24:51 : 51 Og mens han velsignet dem, ble han tatt opp til himmelen.
  • 1 Mos 27:27 : 27 Så kom han nær og ga ham en kyss; da luktet han duften av klærne hans, og han velsignet ham og sa, Se, duften av min sønn er som duften av en mark som Herrens velsignelse har kommet over:
  • 1 Mos 27:31 : 31 Da gjorde han klar en rett, god på smak, og tok det til sin far og sa til ham, Reis deg, far, og spis av din sønns kjøtt, så du kan gi meg din velsignelse.
  • 1 Mos 28:3 : 3 Og måtte Gud, hele verdens hersker, gi deg sin velsignelse, gi deg fruktbarhet og vekst, slik at du blir et folk, en hær av mange.
  • 1 Mos 14:19 : 19 og velsignet Abram og sa: Må velsignelsen fra Gud Den Høyeste, himmelens og jordens skaper, hvile på deg, Abram.
  • 1 Mos 24:60 : 60 Og de velsignet Rebekka og sa: O søster, måtte du bli mor til tusener og titusener; og måtte ditt avkom overvinne alle sine fiender.
  • 1 Mos 27:7 : 7 Gå og hent kjøtt av viltet til meg, og lag meg en god rett, så jeg kan bli mett og gi deg min velsignelse for Herrens åsyn, før jeg dør.
  • 1 Mos 27:23 : 23 Han kjente han ikke igjen, fordi hendene var hårete som Esaus hender: så han ga ham sin velsignelse.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 1 Mos 27:5-10
    6 vers
    92%

    5 Isaks ord til Esau ble hørt av Rebekka, og Esau gikk ut for å skaffe kjøtt.

    6 Rebekka sa da til Jakob, sin sønn, Din far sa til din bror Esau mens jeg hørte på,

    7 Gå og hent kjøtt av viltet til meg, og lag meg en god rett, så jeg kan bli mett og gi deg min velsignelse for Herrens åsyn, før jeg dør.

    8 Nå, min sønn, gjør som jeg sier.

    9 Gå til flokken og hent to fine unge geiter til meg, og jeg skal lage en rett slik din far liker.

    10 Og du skal ta den til ham, så han kan spise og gi deg sin velsignelse før han dør.

  • 1 Mos 27:30-33
    4 vers
    86%

    30 Da Isak hadde fullført velsignelsen over Jakob, og Jakob så vidt hadde forlatt sin far Isak, kom Esau inn fra marken.

    31 Da gjorde han klar en rett, god på smak, og tok det til sin far og sa til ham, Reis deg, far, og spis av din sønns kjøtt, så du kan gi meg din velsignelse.

    32 Isak, hans far, sa da til ham, Hvem er du? Og han svarte, Jeg er din eldste sønn, Esau.

    33 I stor frykt sa Isak, Hvem er da han som har fanget kjøtt og satt det foran meg, og jeg har spist alt før du kom, og gitt ham velsignelsen? Det er gjort.

  • 1 Mos 27:24-26
    3 vers
    84%

    24 Og han sa, Er du virkelig min sønn Esau? Og han svarte, Det er jeg.

    25 Da sa han, Sett det foran meg, så jeg kan spise min sønns kjøtt og gi deg min velsignelse. Og han satte det foran ham, og han spiste; og han ga ham vin, og han drakk.

    26 Og hans far Isak sa til ham, Kom nå hit, min sønn, og gi meg en kyss.

  • 1 Mos 27:1-3
    3 vers
    81%

    1 Da Isak var gammel og synet hans var blitt svakt slik at han ikke lenger kunne se, kalte han til seg Esau, sin eldste sønn, og sa til ham, Min sønn. Og han svarte, Her er jeg.

    2 Og han sa, Se, jeg er gammel, og det kan hende min død kommer når som helst.

    3 Ta dine piler og buen din og gå ut på marken for å skaffe meg kjøtt;

  • 1 Mos 27:19-21
    3 vers
    80%

    19 Og Jakob sa, Jeg er Esau, din eldste sønn; jeg har gjort som du sa: Sett deg nå, og spis av mitt kjøtt, så du kan gi meg din velsignelse.

    20 Isak sa da, Hvordan har du fått det så fort, min sønn? Og han svarte, Fordi Herren din Gud lot det komme min vei.

    21 Isak sa da, Kom nær, så jeg kan kjenne på deg, min sønn, og se om det virkelig er min sønn Esau eller ikke.

  • 1 Mos 27:14
    79%

    14 Så gikk han og hentet dem og tok dem til sin mor, og hun lagde en rett slik hans far likte.

  • 1 Mos 27:17
    76%

    17 Og hun ga Jakob, sin sønn, kjøttet og brødet som hun hadde gjort i stand.

  • 1 Mos 25:28-30
    3 vers
    74%

    28 Isak hadde Esau kjær, fordi hans kjøtt smakte ham godt: men Rebekka hadde Jakob kjær.

    29 En dag laget Jakob en suppe da Esau kom hjem, utmattet av sult fra marken;

    30 Esau sa til Jakob: Gi meg litt av den røde suppen, for jeg er utsultet: og derfor ble han kalt Edom.

  • 1 Mos 27:37
    72%

    37 Da svarte Isak, Jeg har gjort ham til din herre, og alle hans brødre har jeg gjort til hans tjenere; jeg har styrket ham med korn og vin: Hva kan jeg da gjøre for deg, min sønn?

  • 1 Mos 33:11
    71%

    11 Ta da imot min gave med min velsignelse; for Gud har vært meget god mot meg, og jeg har nok: så på hans sterke oppfordring tok han imot det.

  • 1 Mos 18:5
    71%

    5 La meg også hente et stykke brød til å styrke dere, slik at dere kan dra videre; for derfor har dere kommet til deres tjener. Og de sa: Gjør som du har sagt.

  • 1 Mos 27:12
    70%

    12 dersom min far kommer til å ta på meg, vil han tro jeg narrer ham, og han vil gi meg en forbannelse i stedet for en velsignelse.

  • 1 Mos 18:7
    69%

    7 Han løp til buskapen, hentet en ung og fin okse og ga den til tjeneren, som skyndte seg å tilberede den.

  • 1 Mos 27:39
    69%

    39 Da svarte Isak, hans far, og sa til ham, Borte fra jordens fruktbare steder og borte fra himmelens dugg vil din bolig være.