1 Mosebok 3:10
Han svarte: Jeg hørte lyden av deg i hagen og ble redd, for jeg var naken, så jeg gjemte meg.
Han svarte: Jeg hørte lyden av deg i hagen og ble redd, for jeg var naken, så jeg gjemte meg.
Han svarte: Jeg hørte deg i hagen og ble redd fordi jeg var naken, og jeg gjemte meg.
Han svarte: Jeg hørte lyden av deg i hagen. Da ble jeg redd fordi jeg var naken, og jeg gjemte meg.
Han svarte: Jeg hørte lyden av deg i hagen og ble redd fordi jeg er naken, og jeg gjemte meg.
Mannen svarte: «Jeg hørte deg i hagen, og jeg ble redd fordi jeg var naken, så jeg gjemte meg.»
Og han svarte: Jeg hørte din stemme i hagen og ble redd, fordi jeg var naken, så jeg skjulte meg.
Og han sa: Jeg hørte din stemme i hagen, og jeg ble redd, så jeg skjulte meg, fordi jeg var naken.
Adam svarte: Jeg hørte stemmen din i hagen, og jeg ble redd fordi jeg var naken, så jeg gjemte meg.
Han svarte: "Jeg hørte lyden av Deg i hagen, og ble redd fordi jeg var naken, så jeg skjulte meg."
Og han svarte: «Jeg hørte lyden din i hagen, og jeg ble redd fordi jeg var naken, så jeg gjemte meg.»
Adam svarte: «Jeg hørte din stemme i hagen og ble redd, for jeg var naken, så jeg gjemte meg.»
Og han svarte: «Jeg hørte lyden din i hagen, og jeg ble redd fordi jeg var naken, så jeg gjemte meg.»
Han svarte: "Jeg hørte din stemme i hagen, og jeg ble redd fordi jeg var naken, så jeg gjemte meg."
He said, 'I heard Your voice in the garden, and I was afraid because I was naked, so I hid myself.'
Han svarte: «Jeg hørte lyden av deg i hagen. Jeg ble redd fordi jeg var naken, og derfor gjemte jeg meg.»
Og han sagde: Jeg hørte din Røst i Haven og frygtede, thi jeg var nøgen, og skjulte mig.
And he said, I heard thy voice in the garden, and I was afraid, because I was naked; and I hid myself.
Han svarte: "Jeg hørte din stemme i hagen, og jeg ble redd fordi jeg var naken. Derfor gjemte jeg meg."
And he said, I heard Your voice in the garden, and I was afraid because I was naked; and I hid myself.
And he said, I heard thy voice in the garden, and I was afraid, because I was naked; and I hid myself.
Mannen svarte: «Jeg hørte stemmen din i hagen, og jeg ble redd fordi jeg var naken, så jeg gjemte meg.»
Han svarte: "Jeg hørte lyden din i hagen, og jeg var redd fordi jeg er naken, så jeg gjemte meg."
Han svarte: Jeg hørte deg i hagen, og jeg ble redd fordi jeg var naken. Derfor gjemte jeg meg.
And he said,{H559} I heard{H8085} thy voice{H6963} in the garden,{H1588} and I was afraid,{H3372} because I{H595} was naked;{H5903} and I hid myself.{H2244}
And he said{H559}{(H8799)}, I heard{H8085}{(H8804)} thy voice{H6963} in the garden{H1588}, and I was afraid{H3372}{(H8799)}, because I{H595} was naked{H5903}; and I hid myself{H2244}{(H8735)}.
And he answered. Thy voyce I harde in the garden but I was afrayd because I was naked and therfore hyd myselfe.
And he saide: I herde thy voyce in the garden, and was afrayed, because I am naked, and therfore I hyd my self.
Who saide, I heard thy voyce in the garden, and was afraide: because I was naked, therefore I hid my selfe.
Which sayde: I hearde thy voyce in the garden, and was afrayde because I was naked, and hyd my selfe.
And he said, I heard thy voice in the garden, and I was afraid, because I [was] naked; and I hid myself.
The man said, "I heard your voice in the garden, and I was afraid, because I was naked; and I hid myself."
and he saith, `Thy sound I have heard in the garden, and I am afraid, for I am naked, and I hide myself.'
And he said, I heard thy voice in the garden, and I was afraid, because I was naked; and I hid myself.
And he said, I heard thy voice in the garden, and I was afraid, because I was naked; and I hid myself.
The man said, "I heard your voice in the garden, and I was afraid, because I was naked; and I hid myself."
The man replied,“I heard you moving about in the orchard, and I was afraid because I was naked, so I hid.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Nå var slangen listigere enn alle dyrene på marken som Herren Gud hadde skapt. Og han sa til kvinnen: Har Gud virkelig sagt at dere ikke får spise frukt fra noe tre i hagen?
2 Og kvinnen sa: Vi får spise frukten av trærne i hagen,
3 men om frukten fra treet midt i hagen har Gud sagt: Dere skal ikke spise av det eller røre ved det, ellers dør dere.
4 Da sa slangen: Dere skal slett ikke dø!
5 For Gud vet at den dagen dere spiser av det, vil øynene deres åpnes, og dere vil bli som Gud, og kjenne godt og ondt.
6 Da så kvinnen at treet var godt å spise av, en fryd for øyet, og fristende fordi det ga visdom. Så hun tok av frukten og spiste, og ga også til mannen sin, som var med henne, og han spiste.
7 Da ble øynene deres åpnet, og de skjønte at de var nakne. Så flettet de sammen fikenblader og laget seg belter.
8 Da hørte de lyden av Herren Gud som vandret i hagen i den svale kveldsbrisen. Og mannen og hans kone gjemte seg for Herren Gud blant trærne i hagen.
9 Men Herren Gud ropte på mannen og sa til ham: Hvor er du?
11 Da sa han: Hvem har fortalt deg at du er naken? Har du spist av treet jeg forbød deg å spise av?
12 Mannen svarte: Kvinnen du satte her hos meg, hun ga meg av treet, så jeg spiste.
13 Da sa Herren Gud til kvinnen: Hva er det du har gjort? Kvinnen svarte: Slangen narret meg, så jeg spiste.
21 Og Herren Gud laget klær av skinn til Adam og hans kone, og kledde dem.
22 Og Herren Gud sa: Se, mannen har blitt som en av oss ved å kjenne godt og ondt. Nå må han ikke rekke ut hånden og også ta av livets tre og spise og leve evig.
23 Så sendte Herren Gud ham ut av Edens hage for å dyrke jorden han var tatt av.
24 Han drev mennesket ut, og øst for Edens hage satte han keruber og et flammende sverd som svingte rundt for å vokte veien til livets tre.
25 Og mannen og hans hustru var nakne, men de skammet seg ikke.
33 Om jeg holdt mine onde handlinger skjult, og min synd i brystets hemmelighet,
17 Til Adam sa han: Fordi du hørte på din kone og spiste av treet jeg forbød deg å spise av, skal jorden være forbannet for din skyld. Med smerte skal du nære deg av den alle dine levedager.
18 Torner og tistler skal den bære for deg, og du skal spise av markens vekster.
13 Kain sa: Min straff er større enn jeg kan bære.
14 Du har jaget meg bort fra jordens overflate og fra ditt ansikt; jeg skal være en vandrer og flyktning på jorden, og alle som ser meg vil drepe meg.
9 Herren sa til Kain: Hvor er din bror Abel? Han svarte: Jeg vet ikke; er jeg min brors vokter?
10 Herren sa: Hva har du gjort? Din brors blod roper til meg fra jorden.
10 Da ble mennene fylt av stor frykt og sa til ham, Hva er det du har gjort? For mennene visste at han flyktet fra Herren, fordi han hadde sagt det til dem.
15 Og Herren Gud tok mannen og satte ham i Edens hage for å arbeide med den og ta vare på den.
16 Og Herren Gud ga mannen befaling, og sa: Du kan fritt ete av alle trærne i hagen:
17 Men av treet til kunnskap om godt og ondt skal du ikke ete; for den dagen du eter av det, skal du visselig dø.
21 Han drakk av vinen og ble beruset, og han lå avkledd i teltet sitt.
22 Kam, Kanaans far, så sin far naken, og fortalte det til de to brødrene sine utenfor.
23 Sem og Jafet tok en kappe, og satte den på ryggen og gikk inn med ansiktene vendt bort, og de dekket til faren sin for ikke å se ham naken.
8 Og Herren Gud plantet en hage øst i Eden; og der satte han mannen som han hadde formet.
9 Og av jorden fikk Herren hvert tre til å vokse opp, gledelig for øyet og godt for mat; og midt i hagen var livets tre og treet til kunnskap om godt og ondt.
25 Så jeg ble redd og gikk bort og gjemte talenten din i jorden. Se, her har du ditt.
18 Og da jeg ropte høyt, løp han ut uten kappen sin.
15 Da han hørte det, løp han ut uten kappen sin.
17 Og Herren sa: Skal jeg skjule for Abraham hva jeg har tenkt å gjøre?
4 Da Herren så at han kom for å se, ropte Gud til ham fra busken og sa: «Moses, Moses.» Og han svarte: «Her er jeg.»
6 Han sa videre: «Jeg er din fars Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud.» Moses skjulte ansiktet sitt, for han var redd for å se på Gud.