1 Mosebok 3:9
Men Herren Gud ropte på mannen og sa til ham: Hvor er du?
Men Herren Gud ropte på mannen og sa til ham: Hvor er du?
Men Herren Gud ropte på Adam og sa til ham: Hvor er du?
Men Herren Gud ropte på mannen og sa til ham: Hvor er du?
Men Gud Herren ropte på mannen og sa til ham: Hvor er du?
Herren Gud ropte på mannen og sa til ham: «Hvor er du?»
Men Herren Gud ropte på Adam og sa til ham: Hvor er du?
Men HERREN Gud ropte på Adam og sa til ham: Hvor er du?
Gud Herren ropte på Adam og sa til ham: Hvor er du?
Men Herren Gud ropte på mannen og sa til ham: "Hvor er du?"
Da kalte Herren Gud på Adam og sa til ham: «Hvor er du?»
HERREN Gud kalte på Adam og spurte: «Hvor er du?»
Da kalte Herren Gud på Adam og sa til ham: «Hvor er du?»
Men Herren Gud kalte på Adam og sa til ham: "Hvor er du?"
But the LORD God called out to the man and said to him, 'Where are you?'
Men Herren Gud ropte på mannen og sa til ham: «Hvor er du?»
Og Gud Herren kaldte ad Adam og sagde til ham: Hvor er du?
And the LORD God called unto Adam, and said unto him, Where art thou?
Herren Gud ropte på Adam og sa til ham: "Hvor er du?"
Then the LORD God called to Adam and said to him, Where are you?
And the LORD God called unto Adam, and said unto him, Where art thou?
Herren Gud ropte til mannen og sa til ham: «Hvor er du?»
Men Herren Gud ropte på mannen og sa til ham: "Hvor er du?"
Men Gud Herren ropte på mannen og sa til ham: Hvor er du?
And Jehovah{H3068} God{H430} called{H7121} unto the man,{H120} and said{H559} unto him, Where art thou?{H335}
And the LORD{H3068} God{H430} called{H7121}{(H8799)} unto Adam{H120}, and said{H559}{(H8799)} unto him, Where art thou{H335}?
And the LORde God called Adam and sayd vnto him where art thou?
And ye LORDE God called Adam, and sayde vnto him: Where art thou?
But the Lord God called to the man, and said vnto him, Where art thou?
And the Lorde called Adam, & sayde vnto hym: where art thou?
¶ And the LORD God called unto Adam, and said unto him, Where [art] thou?
Yahweh God called to the man, and said to him, "Where are you?"
And Jehovah God calleth unto the man, and saith to him, `Where `art' thou?'
And Jehovah God called unto the man, and said unto him, Where art thou?
And Jehovah God called unto the man, and said unto him, Where art thou?
Yahweh God called to the man, and said to him, "Where are you?"
But the LORD God called to the man and said to him,“Where are you?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5 For Gud vet at den dagen dere spiser av det, vil øynene deres åpnes, og dere vil bli som Gud, og kjenne godt og ondt.
6 Da så kvinnen at treet var godt å spise av, en fryd for øyet, og fristende fordi det ga visdom. Så hun tok av frukten og spiste, og ga også til mannen sin, som var med henne, og han spiste.
7 Da ble øynene deres åpnet, og de skjønte at de var nakne. Så flettet de sammen fikenblader og laget seg belter.
8 Da hørte de lyden av Herren Gud som vandret i hagen i den svale kveldsbrisen. Og mannen og hans kone gjemte seg for Herren Gud blant trærne i hagen.
10 Han svarte: Jeg hørte lyden av deg i hagen og ble redd, for jeg var naken, så jeg gjemte meg.
11 Da sa han: Hvem har fortalt deg at du er naken? Har du spist av treet jeg forbød deg å spise av?
12 Mannen svarte: Kvinnen du satte her hos meg, hun ga meg av treet, så jeg spiste.
13 Da sa Herren Gud til kvinnen: Hva er det du har gjort? Kvinnen svarte: Slangen narret meg, så jeg spiste.
17 Til Adam sa han: Fordi du hørte på din kone og spiste av treet jeg forbød deg å spise av, skal jorden være forbannet for din skyld. Med smerte skal du nære deg av den alle dine levedager.
18 Torner og tistler skal den bære for deg, og du skal spise av markens vekster.
19 Med svette skal du spise ditt brød inntil du vender tilbake til jorden, for av den er du tatt. Støv er du, og til støv skal du bli.
20 Mannen kalte sin hustru Eva, fordi hun ble mor til alle som lever.
21 Og Herren Gud laget klær av skinn til Adam og hans kone, og kledde dem.
22 Og Herren Gud sa: Se, mannen har blitt som en av oss ved å kjenne godt og ondt. Nå må han ikke rekke ut hånden og også ta av livets tre og spise og leve evig.
23 Så sendte Herren Gud ham ut av Edens hage for å dyrke jorden han var tatt av.
24 Han drev mennesket ut, og øst for Edens hage satte han keruber og et flammende sverd som svingte rundt for å vokte veien til livets tre.
15 Og Herren Gud tok mannen og satte ham i Edens hage for å arbeide med den og ta vare på den.
16 Og Herren Gud ga mannen befaling, og sa: Du kan fritt ete av alle trærne i hagen:
8 Og Herren Gud plantet en hage øst i Eden; og der satte han mannen som han hadde formet.
9 Og av jorden fikk Herren hvert tre til å vokse opp, gledelig for øyet og godt for mat; og midt i hagen var livets tre og treet til kunnskap om godt og ondt.
1 Nå var slangen listigere enn alle dyrene på marken som Herren Gud hadde skapt. Og han sa til kvinnen: Har Gud virkelig sagt at dere ikke får spise frukt fra noe tre i hagen?
2 Og kvinnen sa: Vi får spise frukten av trærne i hagen,
3 men om frukten fra treet midt i hagen har Gud sagt: Dere skal ikke spise av det eller røre ved det, ellers dør dere.
9 Herren sa til Kain: Hvor er din bror Abel? Han svarte: Jeg vet ikke; er jeg min brors vokter?
10 Herren sa: Hva har du gjort? Din brors blod roper til meg fra jorden.
4 Da Herren så at han kom for å se, ropte Gud til ham fra busken og sa: «Moses, Moses.» Og han svarte: «Her er jeg.»
7 Herren sa til Satan: Hvor kommer du fra? Satan svarte: Fra å vandre hit og dit på jorden.
25 Og mannen og hans hustru var nakne, men de skammet seg ikke.
19 Og av jorden formet Herren Gud alle markens dyr og alle himmelens fugler, og førte dem til mannen for å se hvilke navn han ville gi dem: og hva enn han kalte hver levende skapning, det ble navnet dens.
16 Da ropte Eli: Samuel, min sønn. Og Samuel svarte: Her er jeg.
14 Du har jaget meg bort fra jordens overflate og fra ditt ansikt; jeg skal være en vandrer og flyktning på jorden, og alle som ser meg vil drepe meg.
2 Og Herren sa til Satan: Hvor kommer du fra? Satan svarte Herren: Fra å vandre hit og dit på jorden og gå rundt på den.
17 Og Herren sa: Skal jeg skjule for Abraham hva jeg har tenkt å gjøre?
15 En mann så ham vandre rundt i landet og sa til ham: Hva leter du etter?
6 Herren sa til Kain: Hvorfor er du sint, og hvorfor er ansiktet ditt trist?
11 Men Herrens engel ropte til ham fra himmelen og sa: Abraham, Abraham! Og han svarte: Her er jeg.
33 Om jeg holdt mine onde handlinger skjult, og min synd i brystets hemmelighet,
21 Og Herren Gud lot en dyp søvn komme over mannen, og mens han sov, tok han en av benene fra siden hans og lukket kjøttet igjen på dets sted.
1 Dette er boken om slektshistorien til Adam. På den dagen Gud skapte mennesket, skapte han det i Guds bilde;
4 Herren ropte på Samuel, og han svarte: Her er jeg.
23 Og mannen sa: Dette er nå ben av mine ben og kjøtt av mitt kjøtt: la henne kalles kvinne, fordi hun ble tatt ut av mannen.
16 Og Kain gikk bort fra Herrens åsyn og bosatte seg i landet Nod øst for Eden.
8 For tredje gang ropte Herren på Samuel. Han stod opp, gikk til Eli og sa: Her er jeg, for du ropte på meg. Da forstod Eli at det var Herren som ropte på gutten.
2 Gud ser ned fra himmelen på menneskenes barn for å se om det finnes noen med visdom, noen som søker Gud.
10 Da kom Herren og ropte som før: Samuel, Samuel. Og Samuel svarte: Tal, Herre, din tjener hører.