1 Mosebok 31:37
Nå som du har gjennomsøkt mine ting, hva har du funnet som tilhører deg? Legg det frem her foran våre folk, så de kan dømme mellom oss!
Nå som du har gjennomsøkt mine ting, hva har du funnet som tilhører deg? Legg det frem her foran våre folk, så de kan dømme mellom oss!
Når du nå har gjennomsøkt alle mine eiendeler, hva av husets eiendeler har du funnet? Sett det her fram for mine og dine brødre, så de kan dømme mellom oss to.
Du har gjennomsøkt alle mine eiendeler. Hva har du funnet av noe som hører ditt hus til? Legg det her fram for mine og dine brødre, så får de dømme mellom oss to.
Du har ransaket alle eiendelene mine. Hva har du funnet av ting fra ditt hus? Legg det fram her for mine og dine slektninger, så får de dømme mellom oss to!
Du har undersøkt alt jeg eier. Hva har du funnet som tilhører ditt hus? Legg det fram her foran mine og dine slektninger, så de kan dømme mellom oss.
Siden du har lett gjennom alle mine eiendeler, hva har du funnet av alle dine husgjenstander? Sett det her foran mine brødre og dine brødre, så de kan dømme mellom oss.
Når du har lett i alle mine ting, hva har du funnet av alt ditt hus? Sett det her foran mine brødre og dine brødre, så de kan dømme mellom oss to.
Nå som du har gjennomsøkt alt jeg eier, hva har du funnet av dine eiendeler? Legg det frem for våre slektninger, så de kan dømme mellom oss begge.
Du har gjennomsøkt alt jeg eier; hva fant du av alt ditt husgods? Sett det her for mine brødre og dine brødre, så de kan dømme mellom oss.
Du har lett gjennom alt jeg eier; hva har du funnet av alt ditt husholdningsgods? Sett det her foran mine slektninger og dine slektninger, så de kan dømme mellom oss begge.
Mens du har gravd gjennom alt mitt gods, hva har du funnet av alt du eier? Legg det fram her foran våre brødre, både dine og mine, så de kan dømme mellom oss.»
Du har lett gjennom alt jeg eier; hva har du funnet av alt ditt husholdningsgods? Sett det her foran mine slektninger og dine slektninger, så de kan dømme mellom oss begge.
Du har gjennomsøkt alle mine eiendeler. Hva fant du av dine ting? Legg det fram her foran mine og dine slektninger, så de kan dømme mellom oss to.
You have searched through all my belongings. What have you found that belongs to your household? Place it here in front of my relatives and yours, and let them judge between us.
Etter at du har kjent gjennom alt mitt gods, hva har du funnet av alle ting fra ditt hus? Sett det her framfor mine og dine brødre, så de kan dømme mellom oss to.
Efterdi du haver følet og randsaget alt mit Tøi, hvad haver du fundet af alt dit Huses Tøi? læg det her for mine Brødre og dine Brødre, at de maae dømme imellem os to.
Whereas thou hast searched all my stuff, what hast thou found of all thy household stuff? set it here before my brethren and thy brethren, that they may jud betwixt us both.
Siden du har gjennomsøkt alle mine ting, hva har du funnet av ditt husgeråd? Legg det her foran mine brødre og dine brødre, slik at de kan dømme mellom oss begge.
Whereas you have searched all my goods, what have you found of all your household goods? set it here before my brethren and your brethren, that they may judge between us both.
Whereas thou hast searched all my stuff, what hast thou found of all thy household stuff? set it here before my brethren and thy brethren, that they may judge betwixt us both.
Nå som du har rast rundt blant alt mitt, hva har du funnet av alt som tilhører ditt hus? Sett det her foran mine slektninger og dine slektninger, så de kan dømme mellom oss.
Du har gjennomsøkt alt mitt gods; hva har du funnet av alle tingene i ditt hus? Sett det her foran mine slektninger og dine slektninger, så kan de dømme mellom oss to.
Nå som du har følt deg fram gjennom alle mine eiendeler, hva har du funnet av alle dine huslige eiendeler? Legg det her foran våre brødre, så de kan dømme mellom oss.
Whereas{H3588} thou hast felt{H4959} about all my stuff,{H3627} what hast thou found{H4672} of all thy household{H1004} stuff?{H3627} Set{H7760} it here{H3541} before my brethren{H251} and thy brethren,{H251} that they may judge{H3198} betwixt{H996} us two.{H8147}
Whereas{H3588} thou hast searched{H4959}{(H8765)} all my stuff{H3627}, what hast thou found{H4672}{(H8804)} of all thy household{H1004} stuff{H3627}? set{H7760}{(H8798)} it here{H3541} before my brethren{H251} and thy brethren{H251}, that they may judge{H3198}{(H8686)} betwixt{H996} us both{H8147}.
Thou hast searched all my stuffe and what hast thou founde of all thy housholde stuffe? put it here before thi brethern and myne and let the iudge betwyxte vs both.
Thou hast searched all my housholde stuff, & what hast thou founde of thy housholde stuff? Laye it here before my brethren & thyne, yt they maye iudge betwene vs both.
Seeing thou hast searched all my stuffe, what hast thou foud of all thine houshold stuffe? put it here before my brethren & thy brethren, that they may iudge betweene vs both.
Thou hast tossed vp all my stuffe, and what hast thou founde of all thy householde stuffe? put it here before thy brethren and my brethren, that they may iudge betwixt vs both.
Whereas thou hast searched all my stuff, what hast thou found of all thy household stuff? set [it] here before my brethren and thy brethren, that they may judge betwixt us both.
Now that you have felt around in all my stuff, what have you found of all your household stuff? Set it here before my relatives and your relatives, that they may judge between us two.
for thou hast felt all my vessels: what hast thou found of all the vessels of thy house? set here before my brethren, and thy brethren, and they decide between us both.
Whereas thou hast felt about all my stuff, what hast thou found of all thy household stuff? Set it here before my brethren and thy brethren, that they may judge betwixt us two.
Whereas thou hast felt about all my stuff, what hast thou found of all thy household stuff? Set it here before my brethren and thy brethren, that they may judge betwixt us two.
Now that you have felt around in all my stuff, what have you found of all your household stuff? Set it here before my relatives and your relatives, that they may judge between us two.
When you searched through all my goods, did you find anything that belonged to you? Set it here before my relatives and yours, and let them settle the dispute between the two of us!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
30 Nå ser jeg at du drar av sted av lengsel etter din fars hus; men hvorfor har du stjålet mine guder?
31 Jakob svarte Laban: Jeg fryktet at du kunne ta dine døtre fra meg med makt.
32 Når det gjelder dine guder, så la den som har dem, dø: søk gjennom våre ting foran våre slektninger, og ta det som er ditt. Jakob visste ikke at Rakel hadde tatt dem.
33 Så Laban gikk inn i Jakobs telt og deretter inn i Leas telt og to kamelkvinners telt, men fant dem ikke; så gikk han ut av Leas telt og inn i Rakels.
34 Men Rakel hadde tatt avgudene og lagt dem i kamelenes sadelvesker, og satt seg på dem. Og Laban lette gjennom hele teltet, men fant dem ikke.
35 Og hun sa til sin far: Bli ikke sint, herre, fordi jeg ikke reiser meg for deg, for jeg har det på kvinnemåten. Så han lette uten å finne avgudene.
36 Da ble Jakob sint og irettesatte Laban: Hva er min forbrytelse, hva er min synd, siden du så ivrig har forfulgt meg?
42 Hvis ikke min fars Gud, Abrahams Gud og Isaks redsler, hadde vært med meg, ville du sendt meg tomhendt bort. Men Gud har sett min nød og mitt arbeid, og denne natten gav han deg beskjed.
43 Da svarte Laban: Disse kvinnene er mine døtre, og disse barna er mine barn, disse flokkene er mine, og alt du ser er mitt. Men hva kan jeg gjøre i dag for mine døtre eller deres barn?
44 Kom, la oss lage en pakt, du og jeg, og la den være et vitne mellom oss.
12 Og han sa: Se, alle bukkene er stripete, flekkete og spraglete: for jeg har sett hva Laban har gjort mot deg.
1 Nå hørte Jakob hva Labans sønner sa: Jakob har tatt alt vår fars eiendom, og på denne måten har han ervervet all denne rikdommen.
2 Og Jakob så at Labans holdning til ham ikke lenger var som før.
50 Hvis du er hard mot mine døtre eller tar andre koner ved siden av dem, da er Gud vitne mellom oss, selv om ingen mann ser det.
51 Og Laban sa: Se denne stein og denne minnestein som jeg har satt mellom oss,
52 disse er vitne om at jeg ikke vil gå forbi dem til deg, og du skal ikke gå forbi dem eller denne minnesteinen til meg i ond hensikt.
15 Laban sa til Jakob: «Skal du arbeide for meg uten lønn fordi du er min slektning? Fortell meg hva du vil ha som betaling.»
26 Gi meg mine koner og mine barn, som jeg har tjent deg for, og la meg dra; for du vet alt arbeidet jeg har gjort for deg.
27 Og Laban sa: Om jeg kan si det, ikke dra; for jeg har sett gjennom tegn at Herren har vært god mot meg på grunn av deg.
28 Si da hva din lønn skal være, så vil jeg gi det.
29 Da sa Jakob: Du har sett hva jeg har gjort for deg, og hvordan kveget ditt har trives under min omsorg.
30 For før jeg kom hadde du lite, det har vokst mye, og Herren har velsignet deg i alt jeg har gjort; men når skal jeg gjøre noe for min egen familie?
31 Og Laban sa: Hva skal jeg gi deg? Og Jakob sa: Ikke gi meg noe; men hvis du vil gjøre dette for meg, skal jeg fortsette å ta vare på flokken din.
38 I tjue år har jeg vært hos deg; dine sauer og geiter har ikke mistet noen avkom, og ikke en bukk har jeg tatt til mat.
39 Det som ble revet bort av villdyr, brakte jeg ikke til deg, men erstattet det selv; av meg krevde du erstatning for alt som ble stjålet, dag eller natt.
25 Da Laban innhentet Jakob, hadde Jakob satt opp sitt telt i fjellene; og Laban og hans brødre slo også opp sine telt i Gileads fjell.
26 Og Laban sa til Jakob: Hvorfor dro du av sted i hemmelighet og tok mine døtre som om de var krigsfanger?
27 Hvorfor stakk du av i hemmelighet og fortalte meg ikke om det, så jeg kunne ha sendt deg med glede og sanger, med tamburin og lyre?
33 Så vil du kunne teste min ære i framtiden; hvis du finner noen geiter som ikke er flekkete eller spraglede, eller noen sauer som ikke er svarte, kan du ta meg for en tyv.
34 Og Laban sa: La det være som du sier.
16 Den rikdom som Gud har tatt fra ham, tilhører oss og våre barn; så det Gud har sagt til deg, gjør det.
14 Da svarte Rakel og Lea: Har vi noe igjen som arv i vår fars hus?
15 En mann så ham vandre rundt i landet og sa til ham: Hva leter du etter?
16 Og han sa: Jeg leter etter brødrene mine; vær så snill og fortell meg hvor de vokter flokken.
8 Og han sa: Hva var alle disse hjordene som jeg så på veien? Jacob svarte: De var en gave for at jeg kunne finne nåde i min herres øyne.
9 På denne måten har Gud tatt bort deres fars buskap og gitt den til meg.
45 Til han har glemt hva du har gjort mot ham og ikke lenger er sint; da skal jeg sende bud etter deg for å hente deg tilbake. Skal jeg miste dere begge på én dag?
19 Mens Laban var opptatt med saueklippingen, tok Rakel i hemmelighet med seg husgudene fra sin fars hus.