1 Mosebok 31:52
disse er vitne om at jeg ikke vil gå forbi dem til deg, og du skal ikke gå forbi dem eller denne minnesteinen til meg i ond hensikt.
disse er vitne om at jeg ikke vil gå forbi dem til deg, og du skal ikke gå forbi dem eller denne minnesteinen til meg i ond hensikt.
Denne røysen skal være et vitne, og denne støtten skal være et vitne: Jeg skal ikke gå forbi denne røysen til deg, og du skal ikke gå forbi denne røysen og denne støtten til meg for å gjøre skade.
Denne haugen skal være et vitne, og støtten et vitne: Jeg vil ikke gå forbi denne haugen mot deg, og du skal ikke gå forbi denne haugen og denne støtten mot meg for å gjøre ondt.
Denne varden er vitne, og denne støtten er vitne: Jeg vil ikke gå forbi denne varden til deg, og du skal ikke gå forbi denne varden og denne støtten til meg for å gjøre noe ondt.
vil være et vitne. Denne haugen er vitne og denne støtte er vitne at jeg ikke skal gå over haugen til deg, og du ikke skal gå over haugen eller støtte til meg med onde hensikter.
Denne haugen være vitne, og denne bautasteinen være vitne, at jeg ikke vil krysse denne haugen til deg, og at du ikke skal krysse denne haugen og denne bautasteinen til meg, for å gjøre skade.
At denne haugen skal være vitne, og dette minnesmerket skal være vitne, at jeg ikke vil krysse denne haugen til deg, og at du ikke skal krysse denne haugen og dette minnesmerket til meg for å gjøre skade.
Denne haug skal være et vitne, og dette minnesmerke skal være et vitne, at jeg ikke skal gå over denne haugen til deg, og at du ikke skal gå over denne haugen og dette minnesmerke til meg med onde hensikter.
Denne haugen er et vitne, og denne støtte også. Jeg skal ikke gå forbi denne haugen for å gjøre deg noe ondt, og du skal ikke gå forbi denne haugen og denne støtte for å gjøre meg noe ondt.
'Denne haugen skal være et vitne, og denne støtten skal være et vitne, at jeg ikke vil krysse over denne haugen mot deg, og at du ikke vil krysse over denne haugen og denne støtten mot meg, for å gjøre skade.'
la denne haugen og denne søylen være et vitne på at jeg ikke skal passere over den for å gjøre deg ondt, og at du ikke skal passere over den for å gjøre meg ondt.»
'Denne haugen skal være et vitne, og denne støtten skal være et vitne, at jeg ikke vil krysse over denne haugen mot deg, og at du ikke vil krysse over denne haugen og denne støtten mot meg, for å gjøre skade.'
Denne haugen er et vitne, og minnesteinen er et vitne: Om jeg går forbi denne haugen mot deg for å skade deg, eller hvis du går forbi denne haugen og denne minnesteinen mot meg for å skade meg.
This heap is a witness, and this pillar is a witness, that I will not pass beyond this heap to harm you, and you will not pass beyond this heap and this pillar to harm me.
Denne røysen skal være vitne, og denne støtte skal være et vitne, at jeg ikke skal gå forbi denne røysen til deg, og at du ikke skal gå forbi denne røysen og denne støtte til meg for å gjøre ondt.
denne Hob skal væer Vidne, og det Kjendemærke skal være Vidne, at jeg skal ikke fare til dig over denne Hob, og at du skal ikke fare til mig over denne Hob og dette Kjendemærke, til det Onde.
This heap be witness, and this pillar be witness, that I will not pass over this heap to thee, and that thou shalt not pass over this heap and this pillar unto me, for harm.
Denne haugen skal være et vitne og denne støtten et vitne, at jeg ikke vil krysse denne haugen for å skade deg, og at du ikke skal krysse denne haugen og denne støtten for å skade meg.
This heap is a witness, and this pillar is a witness, that I will not pass over this heap to you, and that you shall not pass over this heap and this pillar to me, for harm.
This heap be witness, and this pillar be witness, that I will not pass over this heap to thee, and that thou shalt not pass over this heap and this pillar unto me, for harm.
Måtte denne haugen være et vitne, og må støtten være et vitne, at jeg ikke vil passere denne haugen til deg, og at du ikke vil passere denne haugen og denne støtten til meg, for å skade.
Denne haugen er et vitne, og støtten er et vitne, at jeg ikke vil gå forbi denne haugen til deg, og du skal ikke gå forbi denne haugen og denne støtten til meg for ondt.
Denne haugen er et vitne, og denne steinen er et vitne, at jeg ikke skal gå forbi denne haugen til deg, og at du ikke skal gå forbi denne haugen og denne steinen til meg, for å gjøre skade.
This heap{H1530} be witness,{H5707} and the pillar{H4676} be witness,{H5713} that I will not pass over{H5674} this heap{H1530} to thee, and that thou shalt not pass over{H5674} this heap{H1530} and this pillar{H4676} unto me, for harm.{H7451}
This heap{H1530} be witness{H5707}, and this pillar{H4676} be witness{H5713}, that I will not pass over{H5674}{(H8799)} this heap{H1530} to thee, and that thou shalt not pass over{H5674}{(H8799)} this heap{H1530} and this pillar{H4676} unto me, for harm{H7451}.
this heape be wytnesse and also this marcke that I will not come ouer this heape to the ad thou shalt not come ouer this heape ad this marke to do any harme.
the same heape be wytnesse, and the same marckstone also be wytnesse, yf I passe ouer vnto the, or yf thou passe ouer this heape & marckstone vnto me, to do eny harme.
This heape shall be witnesse, and the pillar shall be witnesse, that I will not come ouer this heape to thee, and that thou shalt not passe ouer this heape and this pillar vnto me for euill.
This heape be witnesse, and also this stone set vp on ende, that I wyll not come ouer this heape to thee, and thou shalt not come ouer this heape and this stone set vp on ende vnto me, to do any harme.
This heap [be] witness, and [this] pillar [be] witness, that I will not pass over this heap to thee, and that thou shalt not pass over this heap and this pillar unto me, for harm.
May this heap be a witness, and the pillar be a witness, that I will not pass over this heap to you, and that you will not pass over this heap and this pillar to me, for harm.
this heap `is' witness, and the standing pillar `is' witness, that I do not pass over this heap unto thee, and that thou dost not pass over this heap and this standing pillar unto me -- for evil;
This heap be witness, and the pillar be witness, that I will not pass over this heap to thee, and that thou shalt not pass over this heap and this pillar unto me, for harm.
This heap be witness, and the pillar be witness, that I will not pass over this heap to thee, and that thou shalt not pass over this heap and this pillar unto me, for harm.
May this heap be a witness, and the pillar be a witness, that I will not pass over this heap to you, and that you will not pass over this heap and this pillar to me, for harm.
“This pile of stones and the pillar are reminders that I will not pass beyond this pile to come to harm you and that you will not pass beyond this pile and this pillar to come to harm me.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
42 Hvis ikke min fars Gud, Abrahams Gud og Isaks redsler, hadde vært med meg, ville du sendt meg tomhendt bort. Men Gud har sett min nød og mitt arbeid, og denne natten gav han deg beskjed.
43 Da svarte Laban: Disse kvinnene er mine døtre, og disse barna er mine barn, disse flokkene er mine, og alt du ser er mitt. Men hva kan jeg gjøre i dag for mine døtre eller deres barn?
44 Kom, la oss lage en pakt, du og jeg, og la den være et vitne mellom oss.
45 Da tok Jakob en stein og satte den opp som en minnestein.
46 Og Jakob sa til folket sitt: Samle steiner; og de gjorde det, og de hadde et måltid der ved steinene.
47 Og Laban kalte det Jegar-sahaduta, men Jakob kalte det Galed.
48 Og Laban sa: Disse steinene er et vitne mellom deg og meg i dag. Derfor ble det kalt Galed,
49 og Mispa, fordi han sa: Måtte Herren vokte mellom oss når vi ikke lenger kan se hverandre.
50 Hvis du er hard mot mine døtre eller tar andre koner ved siden av dem, da er Gud vitne mellom oss, selv om ingen mann ser det.
51 Og Laban sa: Se denne stein og denne minnestein som jeg har satt mellom oss,
53 Måtte Abrahams Gud og Nahors Gud, deres fars Gud, være vår dommer. Da avla Jakob en ed ved den Gud som Isak fryktet.
29 Det står i min makt å gjøre deg ondt; men din fars Gud talte til meg i natt og sa: Vokt deg for å si noe, verken godt eller vondt, til Jakob.
30 Nå ser jeg at du drar av sted av lengsel etter din fars hus; men hvorfor har du stjålet mine guder?
31 Jakob svarte Laban: Jeg fryktet at du kunne ta dine døtre fra meg med makt.
32 Når det gjelder dine guder, så la den som har dem, dø: søk gjennom våre ting foran våre slektninger, og ta det som er ditt. Jakob visste ikke at Rakel hadde tatt dem.
31 Og Laban sa: Hva skal jeg gi deg? Og Jakob sa: Ikke gi meg noe; men hvis du vil gjøre dette for meg, skal jeg fortsette å ta vare på flokken din.
36 Da ble Jakob sint og irettesatte Laban: Hva er min forbrytelse, hva er min synd, siden du så ivrig har forfulgt meg?
37 Nå som du har gjennomsøkt mine ting, hva har du funnet som tilhører deg? Legg det frem her foran våre folk, så de kan dømme mellom oss!
12 Og han sa: Se, alle bukkene er stripete, flekkete og spraglete: for jeg har sett hva Laban har gjort mot deg.
13 Jeg er Betels Gud, der hvor du salvet en stenstøtte og avla en ed til meg: nå, forlat dette landet og vend tilbake til ditt fødeland.
15 Og se, jeg vil være med deg, og beskytte deg hvor du enn går, og føre deg tilbake til dette landet; jeg vil ikke forlate deg før jeg har oppfylt det jeg har sagt til deg.
1 Nå hørte Jakob hva Labans sønner sa: Jakob har tatt alt vår fars eiendom, og på denne måten har han ervervet all denne rikdommen.
2 Og Jakob så at Labans holdning til ham ikke lenger var som før.
3 Da sa Herren til Jakob: Vend tilbake til dine fedres land, og til dine slektninger, og jeg vil være med deg.
24 Da kom Gud til Laban arameeren i en drøm om natten og sa til ham: Vokt deg for å si noe, verken godt eller vondt, til Jakob.
25 Da Laban innhentet Jakob, hadde Jakob satt opp sitt telt i fjellene; og Laban og hans brødre slo også opp sine telt i Gileads fjell.
23 Så gi meg nå din ed, i Guds navn, at du ikke vil svike meg eller mine etterkommere, men at slik jeg har vært god mot deg, så vil du være god mot meg og dette landet hvor du har bodd.
30 Og han sa: Ta disse sju lammene fra meg som et vitne på at jeg har gravd denne brønnen.
27 Men for å være et vitne mellom oss og dere, og mellom de kommende generasjoner, at vi har retten til å tilbe Herren med våre brennoffer og våre offer av dyr og våre fredsoffer; slik at deres barn ikke vil kunne si til våre barn i fremtiden, Dere har ingen del i Herren.
28 Og de sa: Vi så klart at Herren var med deg; derfor sa vi: La oss få en pakt mellom oss og deg, og la oss inngå en avtale med deg;
27 Josva sa til hele folket: Se, denne steinen skal være et vitne mot oss, for den har hørt alle Herrens ord som han har talt til oss; derfor skal den være et vitne mot dere, for at dere ikke skal fornekte deres Gud.
28 Si da hva din lønn skal være, så vil jeg gi det.
9 Da sa Jakob: Gud, min far Abrahams Gud, og min far Isaks Gud, Herren som sa til meg, Vend tilbake til ditt land og din slekt, og jeg vil gjøre det godt for deg.
14 Jakob reiste en støtte der hvor Gud hadde talt med ham, og helte ut drikkeoffer på den og olje.
21 så jeg kommer i fred tilbake til min fars hus, da skal Herren være min Gud.
19 Laban sa: «Det er bedre at jeg gir henne til deg enn til en annen mann; bli her hos meg.»
5 Og han sa til dem: Det er tydelig for meg at farens deres holdning overfor meg ikke lenger er som før; men min fars Gud har vært med meg.
12 Se, min far, se kanten av kappen din i min hånd: for det at jeg skar av kappen din og ikke drepte deg, vitner om at jeg ikke har onde hensikter, og jeg har ikke gjort deg noe vondt, selv om du venter på en mulighet til å ta livet mitt.