1 Mosebok 43:19

Norsk oversettelse av BBE

Og sa: Å, min herre, vi kom hit første gang for å kjøpe mat.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 81%

    20 Da vi kom til hvilestedet vårt, åpnet vi sekkene våre, og da så vi at hver manns penger lå øverst i sekken, alle pengene i full vekt, og vi har dem med oss for å gi dem tilbake.

    21 Vi har også med oss mer penger for å kjøpe mat. Vi vet ikke hvem som la pengene i våre sekker.

    22 Da sa tjeneren: Fred være med dere, frykt ikke. Deres Gud, deres fedres Gud, har gitt dere skatt i sekkene; jeg fikk deres penger. Så lot han Simeon komme ut til dem.

    23 Tjeneren førte dem inn i Josefs hus, ga dem vann til å vaske føttene sine, og ga mat til deres esler.

    24 De gjorde i stand gaven til Josef før han kom midt på dagen, for de hadde blitt fortalt at de skulle spise her.

    25 Da Josef kom inn, ga de ham gaven de hadde med seg, og kastet seg til jorden foran ham.

    26 Han spurte dem hvordan de hadde det, og om deres gamle far som de hadde fortalt om, om han fremdeles levde.

  • 80%

    15 Da Josef så Benjamin med dem, sa han til sin overtjener: Ta disse mennene inn i huset mitt, og gjør klar et måltid, for de skal spise med meg ved middagstid.

    16 Tjeneren gjorde som Josef hadde sagt, og førte mennene inn i Josefs hus.

    17 Mennene var engstelige fordi de var blitt ført inn i Josefs hus, og de sa: Det er på grunn av pengene som ble lagt tilbake i sekkene våre første gang. Han leter etter en anledning til å overfalle oss og ta oss til fange sammen med våre esler.

    18 Så de gikk fram til Josefs overtjener ved inngangen til huset.

  • 10 Og de sa til ham: Nei, herre; dine tjenere har kommet for å kjøpe mat.

  • 74%

    1 Så ga han befaling til tjeneren som hadde ansvar for huset hans: Fyll mennenes sekker med så mye mat som de kan bære, og legg pengene deres i munnen på hver sekk.

    2 Og legg begeret mitt, mitt sølvbeger, i den yngstes sekk sammen med pengene hans. Og han gjorde som Josef sa.

    3 Og ved daggry ble mennene, med sine esler, sendt av sted.

    4 Og da de ikke hadde kommet langt ut av byen, sa Josef til tjeneren som hadde ansvar for huset hans: Gå etter dem, og når du tar dem igjen, si til dem: Hvorfor har dere gjort ondt mot godt?

  • 7 Da Josef så sine brødre, kjente han dem igjen, men han gjorde seg ukjent for dem og talte hardt til dem. Han sa: Hvor kommer dere fra? Og de svarte: Fra Kanaans land for å kjøpe mat.

  • 72%

    14 Så kom Juda og brødrene hans til Josefs hus, og han var der fortsatt. Og de kastet seg ned for ham.

    15 Og Josef sa: Hva er det dere har gjort? Visste dere ikke at en som jeg har makt til å se skjulte ting?

  • 72%

    7 Og de sa til ham: Hvorfor sier min herre slike ting? Det er langt fra oss, dine tjenere, å gjøre noe slikt.

    8 Se, pengene som var i munnen på sekkene våre, ga vi tilbake til deg da vi kom fra Kanaan. Hvordan kunne vi da ta sølv eller gull fra din herres hus?

  • 7 Så sa Juda til faren sin, Israel: Send gutten med meg, så drar vi av sted, så vi ikke omkommer, både vi, du og våre små.

  • 14 Og Josef sa: Det er som jeg sa; dere har kommet med en hemmelig hensikt.

  • 23 De var ikke klar over at Josef forsto dem, for han benyttet en tolk til å snakke med dem.

  • 29 Da de kom til Jakob, deres far, i Kanaans land, fortalte de ham om alt de hadde opplevd, og sa:

  • 11 En dag gikk han inn i huset for å gjøre sitt arbeid, og det var ingen av husets menn inne.

  • 32 Disse mennene er gjetere og har med seg sitt småfe, storfe og alt de eier.

  • 4 Da sa Joseph til brødrene: Kom nærmere meg. Og de kom nærmere. Han sa: Jeg er Joseph, broren deres, som dere sendte til Egypt.

  • 25 Så ga Josef ordre om at sekkene deres skulle fylles med korn, og at hver manns penger skulle bli lagt tilbake i hans sekk, og at mat skulle gis dem for reisen. Dette ble gjort.

  • 2 Juda sa da til ham: Mannen sa til oss under ed at vi ikke måtte komme tilbake uten vår bror.

  • 19 Dersom dere er ærlige menn, la en av dere holdes i fengsel, mens dere andre drar for å ta korn til deres sultende familier;

  • 71%

    17 Mannen sa: De har dratt herfra, for jeg hørte dem si: La oss dra til Dotan. Så Josef dro etter dem og fant dem i Dotan.

    18 Men de så ham på lang avstand, og før han kom nær dem planla de i hemmelighet å ta livet av ham.

    19 De sa til hverandre: Se, her kommer denne drømmeren.

  • 24 Og da vi kom tilbake til din tjener, vår far, fortalte vi ham min herres ord.

  • 35 Da de tok kornet ut av sekkene sine, så de at hver manns pengebylt lå i sekken; og da de og deres far så pengene, ble de fylt av frykt.

  • 1 Da gikk Josef til farao og sa: Min far og mine brødre har kommet fra Kanaan med sine flokker og alt de eier, og de er nå i landet Gosen.

  • 27 Nå, på nattens hvileplass, åpnet en av dem sekken sin for å gi eselet sitt mat, og oppdaget at pengene lå i sekken.

  • 17 Så satte han dem i fengsel i tre dager.

  • 16 Og nyheten om dette nådde faraos hus, og det ble sagt at Josephs brødre var kommet, og farao og hans tjenere likte dette.

  • 5 Og Israels sønner kom sammen med de andre for å kjøpe korn, for det var stor hungersnød i Kanaan.

  • 18 Så gikk brødrene hans og falt for hans føtter, og sa: Vi er dine tjenere.

  • 18 Og da året var omme, kom de til ham det andre året og sa: Vi kan ikke holde det skjult for vår herre at alle våre penger er brukt opp, og all vår buskap tilhører vår herre; det er ingenting igjen å gi vår herre bortsett fra våre kropper og vår jord.

  • 69%

    6 Og om morgenen, da Josef kom til dem, så han at de så triste ut.

    7 Og han spurte Faraos tjenere som var i fengsel med ham: Hvorfor ser dere så triste ut?

  • 3 Så dro Josefs ti brødre ned til Egypt for å kjøpe korn.