1 Mosebok 43:31
De serverte ham for seg selv, dem for seg selv, og egypterne som spiste sammen med ham for seg selv, for egypterne kunne ikke spise med hebreerne, det var avskyelig for dem.
De serverte ham for seg selv, dem for seg selv, og egypterne som spiste sammen med ham for seg selv, for egypterne kunne ikke spise med hebreerne, det var avskyelig for dem.
Han vasket ansiktet, gikk ut igjen, behersket seg og sa: Sett fram maten.
Så vasket han ansiktet og kom ut. Han behersket seg og sa: Sett fram maten!
Så vasket han ansiktet, gikk ut, og han behersket seg og sa: Sett fram maten!
Etter at han hadde vasket ansiktet, kom han ut og, kontrollerte seg, sa han: 'Sett maten på bordet.'
Og han vasket ansiktet, gikk ut, og behersket seg, og sa: Sett frem brødet.
Så vasket han ansiktet sitt, gikk ut, tok seg sammen, og sa: "Sett fram brødet."
De serverte ham separat, dem separat, og egypterne som spiste med ham, separat; for egyptere kan ikke spise med hebreerne, det ville være en styggedom for dem.
Etter at han hadde vasket ansiktet sitt, kom han ut, behersket seg og sa: Sett fram maten.
Deretter vasket han ansiktet, gikk ut igjen, behersket seg og sa: Server maten.
Han vasket ansiktet, gikk ut, samlet seg og sa: 'Legg frem brød.'
Deretter vasket han ansiktet, gikk ut igjen, behersket seg og sa: Server maten.
Deretter vasket han ansiktet sitt, kom ut og behersket seg, og sa: «Sett fram maten!»
After washing his face, he came out and, controlling himself, said, "Serve the food."
Etter at han hadde vasket ansiktet, kom han ut, mestret selvbeherskelse og sa: «Sett fram maten.»
Saa lagde de for ham særdeles, og for dem særdeles, og for Ægypterne, som aade med ham, særdeles; fordi Ægypterne kunne ikke æde Brød med Ebræerne, thi det er Ægypterne en Vederstyggelighed.
And he washed his face, and went out, and refrained himself, and said, Set on bread.
Deretter vasket han ansiktet sitt, gikk ut, behersket seg, og sa: Sett på maten.
And he washed his face, and went out, and restrained himself, and said, Serve the meal.
And he washed his face, and went out, and refrained himself, and said, Set on bread.
Han vasket ansiktet sitt og gikk ut igjen. Han behersket seg og sa: "Sett maten fram."
Han vasket ansiktet, kom ut, behersket seg og sa: «Server maten.»
Han vasket ansiktet, kom ut og behersket seg og sa: Sett frem maten.
And he washed{H7364} his face,{H6440} and came out;{H3318} and he refrained{H662} himself, and said,{H559} Set on{H7760} bread.{H3899}
And he washed{H7364}{(H8799)} his face{H6440}, and went out{H3318}{(H8799)}, and refrained{H662}{(H8691)} himself, and said{H559}{(H8799)}, Set on{H7760}{(H8798)} bread{H3899}.
And he wasshed his face and came out and refrayned himselfe and bad sett bread on the tabl
And whan he had washed his face, he wente out, and refrayned him self, and sayde: set bred (on the table.)
Afterward he washed his face, & came out, and refrained himselfe, and sayd, Set on meate.
And he washed his face, and came out, and refrayned hym selfe, and sayde: set bread on the table.
And he washed his face, and went out, and refrained himself, and said, Set on bread.
He washed his face, and came out. He controlled himself, and said, "Serve the meal."
and he washeth his face, and goeth out, and refraineth himself, and saith, `Place bread.'
And he washed his face, and came out; and he refrained himself, and said, Set on bread.
And he washed his face, and came out; and he refrained himself, and said, Set on bread.
He washed his face, and came out. He controlled himself, and said, "Serve the meal."
Then he washed his face and came out. With composure he said,“Set out the food.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
32 De ble plassert foran ham etter alder, den eldste først og den yngste sist, og de så forundret på hverandre.
33 Josef sendte mat til dem fra sitt bord, men han ga fem ganger så mye til Benjamin som til de andre. Og de drakk seg glade sammen med ham.
30 Etter å ha vasket ansiktet kom han ut igjen, og kontrollerte sine følelser før han sa: Sett maten fram.
24 De gjorde i stand gaven til Josef før han kom midt på dagen, for de hadde blitt fortalt at de skulle spise her.
25 Da Josef kom inn, ga de ham gaven de hadde med seg, og kastet seg til jorden foran ham.
1 Da Joseph ikke lenger klarte å holde følelsene tilbake foran dem som var med ham, ga han ordre om at alle skulle sendes ut, og ingen var til stede da han fortalte brødrene sine hvem han var.
2 Og hans gråt var så høy at egypterne og hele faraos hus hørte det.
1 Da kornet de hadde hentet i Egypt var brukt opp, sa faren deres til dem: Dra tilbake og skaff oss litt mat.
2 Juda sa da til ham: Mannen sa til oss under ed at vi ikke måtte komme tilbake uten vår bror.
3 Hvis du lar vår bror dra med oss, skal vi gå ned og kjøpe mat.
4 Men hvis du ikke vil sende ham, drar vi ikke ned, for mannen sa til oss at vi ikke måtte komme uten vår bror.
6 Og han ga Josef kontroll over all sin eiendom, uten å holde rede på noe, bortsett fra maten han selv spiste. Nå var Josef meget vakker både i skikkelse og ansikt.
12 Josef sørget for mat til sin far og sine brødre og hele sin fars husstand, etter behovene til deres familier.
15 Da Josef så Benjamin med dem, sa han til sin overtjener: Ta disse mennene inn i huset mitt, og gjør klar et måltid, for de skal spise med meg ved middagstid.
16 Tjeneren gjorde som Josef hadde sagt, og førte mennene inn i Josefs hus.
17 Mennene var engstelige fordi de var blitt ført inn i Josefs hus, og de sa: Det er på grunn av pengene som ble lagt tilbake i sekkene våre første gang. Han leter etter en anledning til å overfalle oss og ta oss til fange sammen med våre esler.
55 Da hele Egypt sultet, ropte folket til farao etter brød, og farao sa til dem: Gå til Josef, og gjør det han sier.
6 Josef var da hersker over hele landet, og det var han som solgte korn til folket. Josefs brødre kom og bøyde seg ned for ham med ansiktene mot jorden.
7 Da Josef så sine brødre, kjente han dem igjen, men han gjorde seg ukjent for dem og talte hardt til dem. Han sa: Hvor kommer dere fra? Og de svarte: Fra Kanaans land for å kjøpe mat.
33 Og de satte mat foran ham, men han sa: Jeg vil ikke spise før jeg har fortalt mitt ærend. Og de sa: Gjør det.
15 Så kysset han alle brødrene sine og gråt over dem. Deretter våget brødrene hans å snakke med ham.
24 Og han vendte seg bort fra dem og gråt; deretter kom han tilbake og snakket med dem og tok Simeon og bandt ham foran øynene deres.
25 Så ga Josef ordre om at sekkene deres skulle fylles med korn, og at hver manns penger skulle bli lagt tilbake i hans sekk, og at mat skulle gis dem for reisen. Dette ble gjort.
1 Så ga han befaling til tjeneren som hadde ansvar for huset hans: Fyll mennenes sekker med så mye mat som de kan bære, og legg pengene deres i munnen på hver sekk.
2 Og legg begeret mitt, mitt sølvbeger, i den yngstes sekk sammen med pengene hans. Og han gjorde som Josef sa.
23 Men han ville ikke, og sa: Jeg har ingen lyst på mat. Men tjenerne hans, sammen med kvinnen, tvang ham til å ta litt mat, og han ga etter for dem. Så reiste han seg fra jorden og satte seg på sengen.
25 Så satte de seg ned for å spise; og da de så opp, så de en karavane med ismaelitter som kom fra Gilead på vei til Egypt med krydder og parfyme på kamelene sine.
14 Da sendte farao bud etter Josef, og de hentet ham raskt ut av fengselet; og etter at han hadde klipt håret og skiftet klær, kom han fram for farao.
17 Og farao sa til Joseph: Si til brødrene dine: Last opp dyrene deres og dra tilbake til Kanaans land;
4 Da sa Joseph til brødrene: Kom nærmere meg. Og de kom nærmere. Han sa: Jeg er Joseph, broren deres, som dere sendte til Egypt.
31 Josef sa til brødrene sine og sin fars folk: Jeg skal gå og gi beskjed til farao, og si til ham: Mine brødre og min fars folk fra Kanaans land har kommet til meg.
16 Han tok bort all mat fra landet, slik at folket var uten brød.
23 Men du sa til dine tjenere: Dersom deres yngste bror ikke kommer med dere, skal dere ikke se mitt ansikt igjen.
25 Og vår far sa: Gå igjen og skaff oss litt mat.
33 Og landets hersker sa: På denne måten kan jeg være sikker på at dere er ærlige menn; la en av dere bli her med meg, mens dere drar for å hente korn til deres familier.
8 Han tok smør, melk og den tilberedte oksen og satte det fram for dem, og han stod ved dem under treet mens de spiste.
30 Så gjorde han et gjestebud for dem, og de spiste og drakk.