Jobs bok 17:13

Norsk oversettelse av BBE

Hvis jeg venter på dødsriket som mitt hus, hvis jeg har lagt min seng i mørket;

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Job 3:13 : 13 For da kunne jeg ha gått til min hvile i stillhet, og i søvn vært i fred,
  • Job 10:21-22 : 21 Før jeg drar til det sted hvorfra jeg ikke vil komme tilbake, til landet der alt er mørkt og svart, 22 Et land av tykk mørke, uten orden, der selv lyset er mørkt.
  • Job 14:14 : 14 Hvis døden tar et menneske, vil han komme til liv igjen? Alle mine plagede dager ville jeg vente, til tiden kom for min oppreisning.
  • Job 17:1 : 1 Min ånd er knust, mine dager er over, det siste hvilestedet er klart for meg.
  • Job 30:23 : 23 For jeg er sikker på at du vil sende meg tilbake til døden, og til stedet bestemt for alle levende.
  • Sal 27:14 : 14 Sett din tillit til Herren; vær sterk og ta mot til deg, ja, sett din tillit til Herren.
  • Sal 139:8 : 8 Farer jeg opp til himmelen, er du der; gjør jeg mitt leie i dødsriket, er du der.
  • Jes 57:2 : 2 De hviler på sitt siste hvilested, hver og en går rett frem.
  • Klag 3:25-26 : 25 Herren er god mot dem som venter på ham, mot sjelen som søker ham. 26 Det er godt å håpe og stille vente på Herrens frelse.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 79%

    13 Om du bare ville holde meg trygg i underverdenen, gjemme meg i et hemmelig sted til din vrede er forbi, gi meg en fast tid når jeg kan komme i din erindring igjen!

    14 Hvis døden tar et menneske, vil han komme til liv igjen? Alle mine plagede dager ville jeg vente, til tiden kom for min oppreisning.

  • 79%

    14 Hvis jeg sier til jorden, Du er min far; og til ormen, Min mor og min søster;

    15 Hvor er da mitt håp? og hvem vil se min lengsel?

    16 Vil de gå ned med meg til dødsriket? Vil vi gå ned sammen i støvet?

  • 79%

    11 Mine dager er forbi, mine planer er brutt, selv hjertets ønsker.

    12 De forandrer natt til dag; de sier, Lyset er nær det mørke.

  • 78%

    3 Den onde har jaktet på min sjel; mitt liv er knust ned til jorden: han har satt meg i mørket, som de som lenge har vært døde.

    4 På grunn av dette er min ånd overveldet; og mitt hjerte er fullt av frykt.

  • 6 Han holder meg i mørke steder, som dem som lenge har vært døde.

  • 1 Min ånd er knust, mine dager er over, det siste hvilestedet er klart for meg.

  • 77%

    11 Sier jeg, 'Bare mørket må dekke meg, og lyset omkring meg bli natt,'

    12 så er selv mørket ikke mørkt for deg; natten lyser som dagen, for mørke og lys er like for deg.

  • 77%

    18 Hvorfor fikk du meg til å forlate min mors liv? Det hadde vært bedre for meg å ånde ut, og for ikke noe øye å ha sett meg,

    19 Og for at jeg skulle vært som om jeg ikke hadde vært; tatt fra min mors liv rett til mitt siste hvilested.

    20 Er ikke mine dager få i antall? Vend ditt blikk bort fra meg, slik at jeg kan få litt glede,

    21 Før jeg drar til det sted hvorfra jeg ikke vil komme tilbake, til landet der alt er mørkt og svart,

    22 Et land av tykk mørke, uten orden, der selv lyset er mørkt.

  • 17 For jeg er overmannet av mørket, og av den svarte natten som dekker mitt ansikt.

  • 74%

    16 I mørket lager han hull i husets vegger: om dagen stenger de seg inn, de har ingen kunnskap om lyset.

    17 For midnatt er som morgen for dem, de blir ikke plaget av frykt for mørket.

  • 10 Jeg sa: I mine rolige dager går jeg ned til dødsriket. Resten av mine år blir tatt fra meg.

  • Job 7:3-4
    2 vers
    74%

    3 Slik har jeg fått måneder av smerte uten mening som min arv, og netter av tretthet er gitt meg.

    4 Når jeg legger meg, sier jeg: Når blir det tid for å stå opp? Men natten er lang, og jeg vender meg fra side til side til morgenen gryr.

  • Job 3:4-5
    2 vers
    74%

    4 Den dagen—la den være mørk; la Gud ikke legge merke til den fra oven, og la ikke lyset skinne på den;

    5 La mørket og den svarte natten ta den til seg; la den være skjult av en sky; la dagens skygger sende frykt over den.

  • 13 Når jeg sier: I min seng vil jeg finne trøst, der vil jeg få hvile fra min sykdom;

  • 2 Av ham er jeg ført inn i mørket, hvor det ikke finnes lys.

  • 6 Du har satt meg i den dypeste grav, i mørkets dyp.

  • 8 Farer jeg opp til himmelen, er du der; gjør jeg mitt leie i dødsriket, er du der.

  • 8 Min vei er blokkert av ham så jeg ikke kan gå; han har gjort veiene mine mørke.

  • 26 For jeg ventet godt, men ondt kom; jeg ventet lys, og det ble mørkt.

  • 21 Og hvorfor tar du ikke bort min synd, og lar mine misgjerninger ta slutt? For nå går jeg ned i støvet, og du vil søke etter meg nøye, men jeg vil være borte.

  • 7 Mine øyne er blitt mørke av min smerte, og hele kroppen min er redusert til en skygge.

  • 72%

    12 Min bolig blir revet opp og bortført fra meg som en gjetergjeld. Mitt liv blir rullet sammen som en vevers tråd, jeg blir skåret av veven. Fra dag til natt overgir du meg til smerte.

    13 Jeg roper i smerte til morgenen, det er som om en løve knuser alle mine bein.

  • 3 For min sjel er full av lidelser, og mitt liv har kommet nær dødsriket.

  • 6 Lyden av min sorg er en tretthet for meg; hele natten gjør jeg min seng våt av gråt; den er gjennomvåt av tårer som flyter fra mine øyne.

  • 19 Hvor går veien til lysets hvilested, og hvor er mørkets lagerrom;

  • 9 La morgenstjernene bli mørke; la den søke lys, men ikke finne det; la den ikke se daggryets øyne.

  • 6 Lyset er mørkt i hans telt, og lyset som skinner over ham er slukket.

  • 5 Dødens bånd omringet meg, og dødens feller grep fatt i meg.

  • 21 Til de som ønsker døden, men den kommer ikke; som søker etter den mer enn etter skjulte skatter;

  • 23 For jeg er sikker på at du vil sende meg tilbake til døden, og til stedet bestemt for alle levende.

  • 3 Dødens nett var rundt meg, og underverdenens smerter holdt meg fast; jeg var fylt av trøbbel og sorg.

  • 16 Mitt ansikt er rødt av gråt, og mine øyne blir mørke.

  • 15 Slik at en hard død virker bedre for min sjel enn mine smerter.

  • 17 Kjøttet er borte fra mine ben, og de gir meg ingen ro; mine smerter tar aldri slutt.

  • 16 Eller som et barn dødt ved fødselen kunne jeg aldri ha kommet til eksistens; som små barn som ikke har sett lyset.

  • 6 Dødens bånd omsnørte meg, og dødsrikets snarer kom over meg.