Jobs bok 31:32
Den reisende overnattet ikke på gaten, for mine dører var åpne for alle reisende;
Den reisende overnattet ikke på gaten, for mine dører var åpne for alle reisende;
Den fremmede overnattet ikke i gaten; jeg åpnet dørene mine for den veifarende.
Den fremmede måtte ikke overnatte ute; dørene mine åpnet jeg for veifarende.
Den fremmede måtte ikke overnatte ute; jeg åpnet dørene for veifareren.
Den fremmede har aldri overnattet utenfor; jeg åpnet dørene mine for den reisende.
Den fremmede overnattet ikke på gaten; men jeg åpnet dørene mine for den reisende.
Fremmede har ikke gjort opphold i gaten; men jeg åpnet mine dører for de reisende.
— ja, fremmede måtte ikke ligge utenfor om natten, jeg åpnet dørene for den reisende —
Ingen fremmed overnattet ute, jeg åpnet dørene mine for den som reiste.
Den fremmede overnattet ikke på gaten, men jeg åpnet dørene mine for den reisende.
Den fremmede sov ikke på gaten; jeg åpnet derimot dørene mine for den reisende.
Den fremmede overnattet ikke på gaten, men jeg åpnet dørene mine for den reisende.
En fremmed har ikke blitt tvunget til å sove ute, men mine dører åpnet jeg for reisende.
but no stranger had to spend the night in the street, for my door was always open to the traveler—
De fremmede overnattet ikke ute, jeg åpnet min dør for de reisende.
— (ja) en Fremmed maatte ikke ligge udenfor om Natten, jeg lod mine Døre op for den Veifarende —
The stranger did not lodge in the street: but I opened my doors to the traveller.
Den fremmede fikk ikke bo på gaten; men jeg åpnet mine dører for den reisende.
The stranger did not lodge in the street, but I opened my doors to the traveler.
The stranger did not lodge in the street: but I opened my doors to the traveller.
(Den fremmede har ikke overnattet på gaten; Men jeg har åpnet dørene mine for den reisende);
En fremmed overnattet ikke på gaten, jeg åpnet dørene mine for den reisende.
(Den fremmede har ikke vært ute i gaten; men jeg har åpnet mine dører for den reisende);
(The sojourner{H1616} hath not lodged{H3885} in the street;{H2351} But I have opened{H6605} my doors{H1817} to the traveller);{H734}
The stranger{H1616} did not lodge{H3885}{(H8799)} in the street{H2351}: but I opened{H6605}{(H8799)} my doors{H1817} to the traveller{H734}.
I haue not suffred a straunger to lye wt out, but opened my dores vnto him.
The stranger did not lodge in the streete, but I opened my doores vnto him, that went by the way.
The straunger dyd not lodge in the streete, but I opened my doores vnto him that went by the way.
The stranger did not lodge in the street: [but] I opened my doors to the traveller.
(The foreigner has not lodged in the street; But I have opened my doors to the traveler);
In the street doth not lodge a stranger, My doors to the traveller I open.
(The sojourner hath not lodged in the street; But I have opened my doors to the traveller);
(The sojourner hath not lodged in the street; But I have opened my doors to the traveller);
(the foreigner has not lodged in the street, but I have opened my doors to the traveler);
But no stranger had to spend the night outside, for I opened my doors to the traveler–
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20 Og den gamle mannen sa: Fred være med deg; la alle dine behov være min omsorg; bare ikke tilbring natten på torget.
21 Så tok han dem inn i sitt hus og ga eslene mat; og etter å ha vasket føttene, spiste og drakk de.
22 Mens de nøt måltidet, kom noen udugelige menn fra byen omkring huset, banket på døren og sa til den gamle mannen, husets herre: Send ut mannen som kom til ditt hus, så vi kan nyte ham.
23 Husets herre gikk ut til dem og sa: Nei, mine brødre, gjør ikke denne onde gjerning; denne mannen har kommet inn i mitt hus, og dere skal ikke gjøre ham noe slikt.
31 Om folkene i mitt telt ikke sa, «Hvem har ikke blitt mettet av hans kjøtt?»
15 De forlot veien der for å overnatte i Gibea: de gikk inn og satte seg på torget, for ingen tok dem inn i sitt hus for natten.
33 Om jeg holdt mine onde handlinger skjult, og min synd i brystets hemmelighet,
34 Av frykt for det store folket, eller av frykt for at familier ville gjøre narr av meg, så jeg forble stille, og gikk ikke ut av min dør;
15 Jeg er fremmed for mine kvinnetjenere, og synes for dem som en fra et annet land.
33 Og hvis en fremmed bor i landet sammen med deg, skal du ikke gjøre livet vanskelig for ham;
34 La ham være som en av dine egne og vis ham kjærlighet som deg selv; for dere bodde i et fremmed land, i Egyptens land: Jeg er Herren deres Gud.
17 Da han så den reisende på torget, sa den gamle mannen: Hvor er dere på vei? Og hvor kommer dere fra?
18 Og han sa til ham: Vi er på vei fra Betlehem i Juda til fjellområdet i Efraim: der er jeg fra, og jeg dro til Betlehem i Juda, og nå er jeg på vei tilbake, men ingen vil ta meg inn i sitt hus.
2 Han sa: Mine herrer, kom inn i deres tjeners hus og bli der i natt. Vask føttene deres, og i morgen tidlig kan dere dra videre. Men de sa: Nei, vi vil være på torget i natt.
3 Men han insisterte så sterkt at de gikk med ham inn i huset hans. Han lagde et måltid til dem og bakte usyret brød, som de spiste.
31 Og han sa til ham: Kom inn, du som er velsignet av Herren; hvorfor står du der ute? For jeg har gjort huset klart for deg, og et sted for kamelene.
32 Da kom mannen inn i huset, og Laban løste båndene rundt kamelene og ga dem tørt gress og mat, og han ga vann til mannen og de som var med ham for å vaske føttene.
43 Jeg var fremmed, og dere tok ikke imot meg, naken, og dere kledde meg ikke, syk og i fengsel, og dere så ikke til meg.
35 For jeg var sulten, og dere ga meg mat; jeg var tørst, og dere ga meg drikke; jeg var fremmed, og dere tok imot meg;
2 Vær gjestfrie, for på den måten har noen hatt engler som gjester uten å vite det.
38 Og når så vi deg som fremmed og tok imot deg, eller naken og kledde deg?
3 Sannelig, jeg skal ikke gå inn i mitt hus eller legge meg i min seng,
10 La oss lage et lite rom for ham på taket, med seng, bord, stol og lampe, så han kan bo der når han kommer til oss.»
21 Måtte Herren være lovprist, for han har gjort sin underfulle nåde kjent for meg i en sterk by.
18 Som gir rettferdig dom for enken og det farløse barnet, og i sin nåde gir mat og klær til den fremmede.
19 Vær derfor vennlige mot den fremmede som bor blant dere, for dere selv bodde som fremmede i Egypt.
6 Fordi en venn av meg er kommet til meg på reise, og jeg har ingenting å sette foran ham;
7 Og han, der inne i huset, ville svare: Ikke bry meg; døren er nå lukket, og mine barn er i sengen med meg; jeg kan ikke stå opp og gi deg noe?
19 Om jeg så en som holdt på å dø av mangel på klær, og de fattige hadde ingenting å dekke seg med;
20 Om hans rygg ikke velsignet meg, og ullen fra mine sauer ikke varmet ham;
21 Om min hånd var løftet mot den som ikke gjorde skade, når jeg så at jeg hadde støtte fra dommerne;
11 Skal jeg ta mitt brød og mitt vann og mitt kjøtt som jeg har tilberedt til klipperne mine, og gi det til menn som jeg ikke vet hvor kommer fra?
8 Og du har ikke overgitt meg i fiendens hånd; du har satt mine føtter i åpent rom.
19 For bare til dem ble landet gitt, og ingen fremmede var blant dem:)
7 og ikke gjør noen urett, men gir skyldneren tilbake det som er hans, og ikke tar noe med vold, men gir mat til den som trenger det, og klær til den nakne;
35 Og hvis din bror blir fattig og ikke er i stand til å klare seg, da skal du holde ham hos deg, hjelpe ham som du ville en fra et annet land som bor blant deg.
27 Deres soverom var rundt huset til Gud, for de hadde ansvaret for det, og var ansvarlige for å åpne det morgen for morgen.
29 Og levitten, fordi han ikke har del eller arv i landet, samt fremmede og farløse barn og enker som bor blant dere, skal komme og spise og være mette; og derfor vil Herrens deres Guds velsignelse være over dere i alt dere gjør.
39 Det som ble revet bort av villdyr, brakte jeg ikke til deg, men erstattet det selv; av meg krevde du erstatning for alt som ble stjålet, dag eller natt.
16 Om jeg holdt tilbake de fattiges ønske; om enken forgjeves så etter hjelp fra meg;
32 Likeledes også for utlendingen, som ikke tilhører ditt folk Israel, men kommer fra et fjernt land for ditt navns skyld, for ditt navn er stort, din sterke hånd og utstrakte arm, når han kommer for å be, vendt mot dette huset,
19 Jeg lever som en fremmed i landet: Ikke la dine lærdommer være skjult for meg.
16 eller gjør urett mot noen, eller tar noe fra en skyldner, eller tar eiendom med vold, men gir mat til den som trenger det, og klær til den nakne;
20 Så handelsmennene og selgerne av alle slags varer tilbrakte natten utenfor Jerusalem en eller to ganger.
12 Hør min bønn, Herre, og vend øret til mitt rop, gi svar på mine tårer: for min tid her er kort for dine øyne, og om litt er jeg borte, som alle mine fedre.
29 Folkene i landet har handlet grusomt, tatt menns eiendeler med makt; de har vært harde mot de fattige og de som er i nød, og har gjort urett mot mannen fra et fremmed land.