Josva 2:9
og sa til dem: Det er klart for meg at Herren har gitt dere landet, og frykten for dere har kommet over oss.
og sa til dem: Det er klart for meg at Herren har gitt dere landet, og frykten for dere har kommet over oss.
Og hun sa til mennene: Jeg vet at Herren har gitt dere landet. Frykten for dere har falt over oss, og alle som bor i landet, har mistet motet på grunn av dere.
og sa til mennene: «Jeg vet at Herren har gitt dere landet, at redselen for dere har falt over oss, og at alle som bor i landet, har mistet motet for dere.
og sa til mennene: «Jeg vet at Herren har gitt dere landet. Redselen for dere har falt over oss, og alle som bor i landet har mistet motet på grunn av dere.
Hun sa til mennene: 'Jeg vet at Herren har gitt dere dette landet, og at frykten for dere har falt over oss. Alle som bor i landet, smelter av frykt for dere.'
og sa til dem: Jeg vet at Herren har gitt dere landet, og at redselen for dere har falt over oss, og at alle innbyggerne i landet mister motet på grunn av dere.
Og hun sa til mennene: Jeg vet at Herren har gitt dere landet, og at vi er redde for dere.
Hun sa til mennene: Jeg vet at Herren har gitt dere landet, og at frykten for dere har falt over oss, og at alle landets innbyggere har mistet motet på grunn av dere.
og sa til dem: "Jeg vet at Herren har gitt dere dette landet. Frykten for dere har falt over oss, og alle landets innbyggere skjelver foran dere.
og sa til dem: Jeg vet at Herren har gitt dere landet, og at frykten for dere har falt over oss, og at alle innbyggerne i landet skjelver for dere.
Hun sa til dem: 'Jeg vet at Herren har gitt dere dette landet, og at dere har gjort oss redde, slik at alle innbyggerne i landet skjelver for dere.'
og sa til dem: Jeg vet at Herren har gitt dere landet, og at frykten for dere har falt over oss, og at alle innbyggerne i landet skjelver for dere.
og sa til mennene: 'Jeg vet at Herren har gitt dere landet, og at frykten for dere har falt over oss, og at alle innbyggerne i landet har mistet motet på grunn av dere.'
and said to them, "I know that the LORD has given you this land and that fear of you has fallen on us, so that all who live in this country are melting in fear because of you.
Hun sa til mennene: «Jeg vet at Herren har gitt dere landet og at frykt for dere har falt over oss, og at alle innbyggerne i landet skjelver for dere.
Og hun sagde til Mændene: Jeg veed, at Herren haver givet eder Landet, og at eders Forfærdelse er falden paa os, og at alle Landets Indbyggere ere mistrøstige for eders Ansigt.
And she said unto the men, I know that the LORD hath given you the land, and that your terror is fallen upon us, and that all the inhabitants of the land faint because of you.
Og hun sa til mennene: 'Jeg vet at Herren har gitt dere landet, og at frykten for dere har falt over oss, og at alle landets innbyggere mister motet på grunn av dere.'
And she said unto the men, I know that the LORD has given you the land, and that your terror has fallen upon us, and that all the inhabitants of the land faint because of you.
And she said unto the men, I know that the LORD hath given you the land, and that your terror is fallen upon us, and that all the inhabitants of the land faint because of you.
Hun sa til mennene: Jeg vet at Herren har gitt dere landet, og at frykten for dere har falt på oss, og at alle innbyggerne i landet smelter bort for dere.
Hun sa til dem: 'Jeg vet at Herren har gitt dere landet, og at frykten for dere har kommet over oss, og at alle innbyggerne i landet har mistet motet for dere.
og sa til dem: Jeg vet at Herren har gitt dere landet, og at frykten for dere har falt over oss; alle innbyggerne i landet har mistet motet på grunn av dere.
and she said{H559} unto the men,{H582} I know{H3045} that Jehovah{H3068} hath given{H5414} you the land,{H776} and that the fear{H367} of you is fallen{H5307} upon us, and that all the inhabitants{H3427} of the land{H776} melt{H4127} away before{H6440} you.
And she said{H559}{(H8799)} unto the men{H582}, I know{H3045}{(H8804)} that the LORD{H3068} hath given{H5414}{(H8804)} you the land{H776}, and that your terror{H367} is fallen{H5307}{(H8804)} upon us, and that all the inhabitants{H3427}{(H8802)} of the land{H776} faint{H4127}{(H8738)} because{H6440} of you.
and sayde vnto the: I knowe that the LORDE shal delyuer you the londe, for the feare of you is fallen vpon vs, and all the inhabiters of the londe are discoraged at youre commynge.
And saide vnto the men, I knowe that the Lord hath giuen you the land, and that the feare of you is fallen vpon vs, and that all the inhabitants of the land faint because of you.
And sayd vnto the men: I knowe that the Lorde hath geuen you the land, for the feare of you is fallen vpo vs, and the inhabitantes of the lande faint at the presence of you:
And she said unto the men, I know that the LORD hath given you the land, and that your terror is fallen upon us, and that all the inhabitants of the land faint because of you.
and she said to the men, I know that Yahweh has given you the land, and that the fear of you is fallen on us, and that all the inhabitants of the land melt away before you.
and she saith unto the men, `I have known that Jehovah hath given to you the land, and that your terror hath fallen upon us, and that all the inhabitants of the land have melted at your presence.
and she said unto the men, I know that Jehovah hath given you the land, and that the fear of you is fallen upon us, and that all the inhabitants of the land melt away before you.
and she said unto the men, I know that Jehovah hath given you the land, and that the fear of you is fallen upon us, and that all the inhabitants of the land melt away before you.
and she said to the men, "I know that Yahweh has given you the land, and that the fear of you has fallen on us, and that all the inhabitants of the land melt away before you.
She said to the men,“I know the LORD is handing this land over to you. We are absolutely terrified of you, and all who live in the land are cringing before you.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10 For vi har hørt hvordan Herren tørket opp Rødehavet foran dere da dere kom ut av Egypt, og hva dere gjorde med de to amoreiske kongene på den andre siden av Jordan, Sihon og Og, som dere viet til bann.
11 Og på grunn av disse nyhetene ble våre hjerter som vann, og ingen av oss hadde mot igjen på grunn av dere, for Herren deres Gud er Gud i himlene der oppe og på jorden her nede.
23 Så kom de to mennene ned fra fjellene, krysset over og kom tilbake til Josva, sønnen av Nun; og de ga ham en fullstendig rapport om hva som hadde skjedd.
24 Og de sa til Josva: Sannelig, Herren har gitt hele landet i våre hender; og alle folkene i landet har blitt som vann på grunn av oss.
8 Før mennene la seg til hvile, gikk hun opp til dem på taket,
24 Og de svarte Josva: Fordi dine tjenere hadde hørt at Herren din Gud hadde gitt befaling til sin tjener Moses om å gi dere hele dette landet og å tilintetgjøre alle folkene som bodde der, på grunn av dere; så vi fryktet for våre liv på grunn av dere, og derfor gjorde vi dette.
28 Hvor skal vi dra nå? Våre brødre har gjort oss motløse ved å si: Folket der er større og høyere enn vi, og byene er store og befestet helt opp til himmelen. Og vi har også sett anakittene der.
29 Da sa jeg til dere: Frykt ikke for dem.
25 Fra nå av vil jeg legge frykt for dere i alle folkeslag under himmelen, som vil høre om dere og skjelve av redsel og sorg på grunn av dere.
1 Da nyheten nådde alle kongene av amorittene vest for Jordan, og alle kongene av kanaanittene ved havet, om hvordan Herren hadde tørket opp Jordan før Israels barn, inntil de hadde gått over, ble deres hjerter som vann, og det var ingen mer ånd i dem på grunn av Israels barn.
2 Et folk stort og høyreist, Anakittenes sønner, som dere kjenner til og om hvem det er sagt: Alle viker tilbake for Anakittenes sønner.
25 Alle folk skal vike for deg, for Herren din Gud vil legge frykt for deg over hele landet du går gjennom, slik han har sagt.
20 Da sa jeg til dere: Dere har nådd amorittenes fjelland, som Herren vår Gud gir oss.
21 Se nå, Herren din Gud har gitt deg dette land i din hånd. Gå opp og ta det i eie, som Herren, dine fedres Gud, har sagt. Frykt ikke og bli ikke motløse.
22 Dere kom alle til meg og sa: La oss sende menn foran oss for å utforske landet og bringe oss rapport om veien vi skal ta og byene vi kommer til.
8 Og Herren sa til Josva: Frykt dem ikke, for jeg har gitt dem i dine hender; ingen av dem vil kunne stå seg mot deg.
9 Bare vær ikke i strid med Herren og frykt ikke folket i landet, for de vil bli vårt brød; deres beskyttelse er tatt bort, og Herren er med oss. Vær ikke redd for dem.
2 Men Herren sa til meg: Frykt ikke for ham, for jeg har overgitt ham, hele hans folk og hans land til deg; gjør med ham som du gjorde med Sihon, amorittenes konge, som hersket i Hesjbon.
11 Så gikk dere over Jordan og kom til Jeriko; og mennene i Jeriko kjempet mot dere, sammen med amorittene, perisittene, kanaanittene, hetittene, girgasittene, hivittene og jebusittene; og jeg ga dem i deres hender.
15 Øverste i Edom ble forferdet; de sterke menn i Moab ble grepet av frykt: hele folket i Kanaan smeltet bort.
16 Frykt og sorg kom over dem; ved styrken av din arm ble de stille som stein; inntil ditt folk gikk over, Herre, inntil folket du har gjort til ditt gikk over.
14 Og mennene sa til henne: Vårt liv for deres dersom du holder vår sak hemmelig; og når Herren gir oss landet, vil vi være trofaste og gode mot deg.
15 Så lot hun dem fire seg ned fra vinduet med et tau, for huset hun bodde i, var på bymuren.
16 Og hun sa til dem: Gå til fjellene, ellers vil de mennene som jakter på dere, ta dere igjen; hold dere i sikkerhet der i tre dager, til de som leter etter dere har kommet tilbake, så kan dere dra videre.
17 Og mennene sa til henne: Vi vil bare være ansvarlige for denne eden du har latt oss avlegge,
11 Våre ledere og hele vårt folk sa til oss: Ta med mat til reisen og gå til dem, og si: Vi er deres tjenere; inngå en pakt med oss.
9 Og jeg tok dere ut av egypternes hender og alle som var grusomme mot dere, og jeg jaget dem ut foran dere og ga dere deres land.
10 Og jeg sa til dere: Jeg er Herren deres Gud; dere skal ikke tilbe gudenes Amorittene, i hvis land dere bor, men dere hørte ikke på min stemme.
4 Og kvinnen tok de to mennene og gjemte dem; så sa hun: Ja, mennene kom til meg, men jeg visste ikke hvor de kom fra.
8 O Herre, hva skal jeg si nå når Israel har gitt seg før sine fiender?
9 For når nyheten når kanaanittene og alle landets folk, vil de omringe oss og utslette vårt navn fra jorden. Hva vil du gjøre for å bevare ditt store navns ære?
7 Da dere kom til dette stedet, kom Sihon, kongen av Hesbon, og Og, kongen av Basan, ut for å kjempe mot oss, og vi beseiret dem.
10 Når dere kommer dit, vil dere treffe et folk som lever uten bekymring, og landet er romslig. Gud har gitt det i våre hender, et sted med alt mennesket trenger.
24 Slik at alle folkene på jorden kan se at Herrens hånd er sterk; og at de skal frykte Herren deres Gud for alltid.
2 Og det ble sagt til kongen av Jeriko: Se, noen menn har kommet hit i natt fra Israels barn for å utforske landet.
10 Og Josva sa: Ved dette skal dere forstå at den levende Gud er blant dere, og at han uten tvil vil drive bort foran dere kanaanittene, hetittene, hivittene, perisittene, girgasittene, amorittene og jebusittene.
9 De sa til ham: Dine tjenere er kommet fra et veldig fjernt land på grunn av Herren din Guds navn; for vi har hørt om hans store navn og alt det han gjorde i Egypt,
8 Og jeg førte dere inn i amorittenes land på den andre siden av Jordan; og de gikk til krig mot dere, men jeg ga dem i deres hånd og dere tok landet; og jeg utryddet dem foran dere.
9 For da de dro opp til Eskoldalen og så landet, tok de fra Israels barn lysten til å gå inn i landet som Herren hadde gitt dem.
25 Og Josva sa til dem: Frykt ikke og vær ikke nedslåtte; vær sterke og modige: for slik vil Herren gjøre med alle dere fører krig mot.
25 De tok med seg noe av landets frukt, kom tilbake til oss og ga oss sin rapport, og sa: Det er et godt land som Herren vår Gud gir oss.
3 Lytt, Israel: I dag går dere ut i kamp; vær sterke i hjertet; la ikke frykten overmanne dere på grunn av dem som er imot dere.
2 ble han svært redd, for Gibeon var en stor by, som en av kongens byer, større enn Ai, og alle mennene der var krigere.
27 Jeg vil sende min frykt foran deg, sette på flukt alle folkene som du kommer til; alle de som er imot deg vil flykte, snu ryggen til deg.
1 Da sa Herren til Josva: Frykt ikke og vær ikke nedslått! Ta med deg alle stridsmennene og dra opp mot Ai, for jeg har gitt Ai, kongen og hans folk og by og land, i din hånd.
36 Fra Aroer ved kanten av Arnon-dalen og fra byen i dalen så langt som til Gilead, var det ingen by som var sterk nok til å holde oss ute; Herren vår Gud ga dem alle i våre hender: