Spionene og Rahab

1

Og Josva, sønn av Nun, sendte to menn fra Shittim for å speide i hemmelighet, og sa: Gå og se på landet, selv Jeriko. De dro og kom inn i et hus til en sexarbeider, som het Rahab, og ble der.

2

Og det ble sagt til kongen i Jeriko: Se, menn har kommet hit i natt fra Israels barn for å utforske området.

3

Og kongen i Jeriko sendte bud til Rahab og sa: Bring mannen som har gått inn i huset ditt, for de er kommet for å undersøke hele landet.

4

Og kvinnen tok de to mennene og skjulte dem, og sa: Det kom menn til meg, men jeg vet ikke hvor de er fra.

5

Og det skjedde omtrent da porten ble stengt, da det var mørkt, at mennene gikk ut; hvor de dro, vet jeg ikke; forfølg dem raskt, så dere vil nå dem.

6

Men hun hadde ført dem opp på taket av huset og skjult dem med lin hun hadde lagt i orden der oppe.

7

Og mennene forfulgte dem veien til Jordan, til der hvor man kan krysse. Og så snart de som forfulgte dem hadde gått ut, stengte de porten.

Rahabs bekjennelse og pakten med spionene

8

Og før de la seg ned, kom hun opp til dem på taket.

9

Og hun sa til mennene: Jeg vet at Herren har gitt dere landet, og at vi er redde for dere.

10

For vi har hørt hvordan Herren tørket opp Rødehavet for dere, da dere kom ut av Egypt, og hva dere gjorde med de to kongene av amorittene, Sihon og Og, som dere helt utryddet.

11

Og da vi hørte disse tingene, smeltet hjertene våre; det var ikke mer mot i noen mann på grunn av dere; for Herren deres Gud, han er Gud i himmelen ovenfor og på jorden under.

12

Nå ber jeg dere, sverge til meg ved Herren, siden jeg har vist dere vennlighet, at dere også vil vise meg mildhet.

13

Og at dere vil redde min far, min mor, mine brødre, mine søstre og alt de har, og berge livene våre fra døden.

14

Og mennene svarte henne: Vårt liv for deres liv, hvis dere ikke forteller om denne saken. Og det skal bli slik, når Herren har gitt oss landet, at vi vil behandle dere vennlig.

Flukten og instrueringene

15

Da senket hun dem med et tau gjennom vinduet; for huset hennes var i bymuren, og hun bodde på muren.

16

Og hun sa til dem: Gå opp i fjellet, så dere ikke blir møtt av forfølgerne; og skjul dere der i tre dager, så forfølgerne har returnert; så kan dere gå deres vei.

17

Og mennene sa til henne: Vi vil ikke bli ansett som ansvarlige for eden som du har fått oss til å sverge.

18

Se, når vi kommer inn i landet, skal du binde en rød tråd i vinduet som du lot oss ned gjennom; og du skal bringe din far, din mor, og dine brødre, og hele din fars hus til deg.

19

Og det skal bli slik, at den som går ut gjennom døren fra huset ditt til gaten, han er ansvarlig for seg selv, og vi vil være uskyldige; og den som er med deg i huset, hans blod skal være over vårt hode, hvis noen rører ved ham.

20

Og hvis du forteller om denne saken, da vil vi anse eden som ugyldig.

21

Og hun sa: Som dere har sagt, så skal det være. Og hun sendte dem bort, og de dro; og hun bandt den røde tråden i vinduet.

Spionene vender tilbake til Josva

22

Og de gikk og oppholdt seg der i tre dager, til forfølgerne hadde returnert; og forfølgerne søkte dem gjennom hele veien, men fant dem ikke.

23

Så de to mennene vendte tilbake, krysset over og kom til Josva, sønn av Nun, og fortalte ham alt som skjedde med dem.

24

Og de sa til Josva: Sannelig, Herren har overgitt oss hele landet; for alle innbyggerne i landet er redde for oss.