Josva 7:6
Da kastet Josva seg ned på jorden foran Herrens ark til kvelden, og alle Israels høvdinger med ham, og de strødde støv på hodene sine.
Da kastet Josva seg ned på jorden foran Herrens ark til kvelden, og alle Israels høvdinger med ham, og de strødde støv på hodene sine.
Da rev Josva klærne sine, og han og Israels eldste kastet seg ned med ansiktet mot jorden foran HERRENS paktskiste til om kvelden, og de strødde støv på hodet.
Josva flerret klærne sine, falt med ansiktet mot jorden foran Herrens paktark til om kvelden, han og Israels eldste. De strødde støv på hodene sine.
Josva rev klærne sine og kastet seg med ansiktet mot jorden foran Herrens paktkiste til kvelden, både han og Israels eldste. De strødde støv på hodet.
Josva rev sønder klærne sine og falt til jorden på sitt ansikt foran Herrens ark til kvelden, han og Israels eldste, og de strødde støv på hodet.
Josva rev sine klær, falt ned på sitt ansikt foran Herrens ark til kvelds, han og Israels eldste, og de strødde støv på sine hoder.
Og Josva rev klærne sine, og falt ned på sitt ansikt foran Herrens ark til kvelden, han og de eldste i Israel, og strødde støv på hodene sine.
Josva rev i stykker klærne sine og kastet seg ned med ansiktet mot jorden foran Herrens paktsark helt til kvelden, han og de eldste i Israel, og de strødde jord på hodene sine.
Da sønderrev Josva sine klær, og han falt på sitt ansikt til jorden foran Herrens ark til kvelden, han og Israels eldste, og de strødde støv på hodene sine.
Josva rev sine klær og falt ned til jorden på sitt ansikt foran Herrens ark til aftenen sammen med Israels eldste, og de kastet støv på hodene sine.
Josva rev sine klær og falt med ansiktet mot jorden foran Herrens paktark inntil kvelden, både han og Israels eldste, og de la støv over hodet.
Josva rev sine klær og falt ned til jorden på sitt ansikt foran Herrens ark til aftenen sammen med Israels eldste, og de kastet støv på hodene sine.
Josva flerret klærne sine og kastet seg ned med ansiktet mot jorden foran Herrens ark til kvelden, han og Israels eldste. De kastet støv på hodene sine.
Then Joshua tore his clothes and fell face down to the ground before the ark of the Lord, remaining there until evening. The elders of Israel did the same and put dust on their heads.
Josva rev sine klær og kastet seg ned med ansiktet mot jorden foran Herrens ark, helt til kvelden, med Israels eldste, og de strødde jord på hodene sine.
Og Josva sønderrev sine Klæder og faldt paa sit Ansigt til Jorden for Herrens Ark indtil Aftenen, han og de Ældste af Israel; og de opkastede Støv paa deres Hoved.
And hua rent his clothes, and fell to the earth upon his face before the ark of the LORD until the eventide, he and the elders of Israel, and put dust upon their heads.
Da rev Josva klærne sine og kastet seg ned med ansiktet mot jorden foran Herrens paktkiste til kvelden, han og Israels eldste, og de strødde jord på hodene sine.
And Joshua tore his clothes, and fell to the earth upon his face before the ark of the LORD until the evening, he and the elders of Israel, and put dust upon their heads.
And Joshua rent his clothes, and fell to the earth upon his face before the ark of the LORD until the eventide, he and the elders of Israel, and put dust upon their heads.
Josva rev sine klær i stykker, falt til jorden med ansiktet ned foran Herrens ark til kvelden, han og Israels eldste; og de strødde støv på hodet sitt.
Josva rev sine klær og kastet seg ned med ansiktet mot jorden foran Herrens paktsark til kvelden, sammen med Israels eldste, og de kastet jord over hodene sine.
Josva rev sønder sine klær og falt på sitt ansikt til jorden foran Herrens ark til kvelden, han og Israels eldste, og de strødde støv på hodene sine.
As for Iosua he rente his clothes, and fell vpon his face vnto the earth before the Arke of the LORDE, vntill the eueninge, with the Elders of Israel, and cast dust vpon their heades.
Then Ioshua rent his clothes, and fell to the earth vpon his face before the Arke of the Lord, vntill the euentide, he, and the Elders of Israel, and put dust vpon their heads.
And Iosuah rent his clothes, & fell to the earth vpo his face before the arke of the Lorde vntill the euentide, he and the elders of Israel, and put earth vpon their heades.
¶ And Joshua rent his clothes, and fell to the earth upon his face before the ark of the LORD until the eventide, he and the elders of Israel, and put dust upon their heads.
Joshua tore his clothes, and fell to the earth on his face before the ark of Yahweh until the evening, he and the elders of Israel; and they put dust on their heads.
And Joshua rendeth his garments, and falleth on his face to the earth before the ark of Jehovah till the evening, he and the elders of Israel, and they cause dust to go up on their head.
And Joshua rent his clothes, and fell to the earth upon his face before the ark of Jehovah until the evening, he and the elders of Israel; and they put dust upon their heads.
And Joshua rent his clothes, and fell to the earth upon his face before the ark of Jehovah until the evening, he and the elders of Israel; and they put dust upon their heads.
Joshua tore his clothes, and fell to the earth on his face before the ark of Yahweh until the evening, he and the elders of Israel; and they put dust on their heads.
Joshua tore his clothes; he and the leaders of Israel lay face down on the ground before the ark of the LORD until evening and threw dirt on their heads.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Og Josva sa: O Herre Gud, hvorfor har du ført oss over Jordan for å gi oss over i amorittenes hender til ødeleggelse? Om vi bare hadde blitt på den andre siden av Jordan!
8O Herre, hva skal jeg si nå når Israel har gitt seg før sine fiender?
9For når nyheten når kanaanittene og alle landets folk, vil de omringe oss og utslette vårt navn fra jorden. Hva vil du gjøre for å bevare ditt store navns ære?
10Da sa Herren til Josva: Reis deg; hvorfor ligger du med ansiktet mot jorden?
5Da falt Moses og Aron på sine ansikter foran hele forsamlingen.
6Og Josva, Nuns sønn, og Kaleb, Jefunnes sønn, som var blant dem som hadde vært og sett landet, rev sine klær i sorg.
10Josva ga folket en befaling og sa, Dere skal ikke rope eller si et ord før den dagen jeg sier til dere: Rope høyt! Da skal dere rope høyt.
11Han fikk Herrens ark til å gå rundt byen én gang, så gikk de tilbake til leiren for natten.
12Tidlig neste morgen sto Josva opp, og prestene tok opp Herrens ark.
12En mann fra Benjamin løp fra slaget og kom til Sjilo samme dag med revet klær og jord på hodet.
23Og de tok dem ut av teltet og brakte dem tilbake til Josva og Israels barn og la dem ned for Herrens åsyn.
24Da tok Josva og hele Israel Akan, sønn av Serah, sølvet, kappen og gullklumpen, hans sønner og døtre, hans okser og esler, hans sauer og telt og alt han hadde, og førte dem til Akor-dalen.
25Og Josva sa: Hvorfor har du brakt ulykke over oss? I dag vil Herren bringe ulykke over deg. Og hele Israel deltok i å steine ham; de steinet ham til døde og brente ham med ild.
26Og de la en stor dynge steiner over ham, som er der til denne dag, så avtok Herrens vrede. Derfor ble stedet kalt Akor-dalen, til denne dag.
6Josva, sønn av Nun, kalte prestene til seg og sa til dem, Ta opp paktens ark, og la sju prester ta sju horn og gå foran Herrens ark.
7Han sa til folket, Gå framover, gå rundt byen, og la de væpnede mennene gå foran Herrens ark.
8Da Josva hadde talt til folket, gikk de sju prestene med sine sju horn foran Herren, blåste i hornene, og Herrens paktsark fulgte etter dem.
3Nå var Josva kledd i urene klær og sto foran engelen.
13Da Josva var nær Jeriko, løftet han blikket og så en mann foran seg med et trukket sverd i hånden: og Josva gikk mot ham og sa: Er du med oss eller mot oss?
14Og han sa: Nei; men jeg har kommet som høvding for Herrens hær. Da falt Josva ned med ansiktet mot jorden i tilbedelse og sa: Hva har min Herre å si til sin tjener?
15Og høvdingen for Herrens hær sa til Josva: Ta av deg skoene, for stedet du står på er hellig. Og Josva gjorde det.
6Deretter sa Josva til prestene: Ta opp paktkisten og gå foran folket. Så tok de opp paktkisten og gikk foran folket.
19Og Josva sa til Akan: Min sønn, gi ære og pris til Herren, Israels Gud; fortell meg nå hva du har gjort, og skjul ingenting for meg.
20Og Akan svarte Josva: Jeg har virkelig syndet mot Herren, Israels Gud, og dette har jeg gjort:
5Mennene fra Ai drepte omkring trettiseks av dem, jaget dem fra byen helt til steinbruddene, og slo dem på veien ned, så folkets hjerter ble som vann.
18Josjafat bøyde seg med ansiktet mot jorden, og hele Juda og Jerusalems innbyggere falt ned for Herren og tilba ham.
2kalte Josva til seg hele Israel, deres ledere, høvdinger, dommere og tilsynsmenn, og sa til dem: Jeg er gammel og full av år.
1På den tjuefjerde dagen i denne måneden samlet Israels barn seg, fastende med sekkeler og støv på seg.
1Da samlet Josva alle Israels stammer i Sikem; og han kalte på Israels eldste, høvdingene, dommerne og tilsynsmennene; og de trådte fram for Gud.
15På den sjuende dagen sto de tidlig opp i daggryet og gikk rundt byen på samme måte, men denne dagen gikk de rundt byen sju ganger.
16Den sjuende gangen, da prestene blåste i hornene, sa Josva til folket, Rope høyt nå; for Herren har gitt dere byen.
8Og du skal gi prestene, de som bærer paktkisten, denne ordren: Når dere kommer til vannkanten i Jordan, skal dere stanse der.
9Og Josva sa til Israels barn: Kom hit og hør Herrens, deres Guds ord.
27Og den dagen gjorde Josva dem til tjenere, som feller ved og henter vann for folket og for Herrens alter, på det stedet han hadde valgt, til denne dag.
11Se, Herrens paktkiste, han som er herre over hele jorden, går foran dere inn i Jordan.
1Da Hiskia hørte om det, rev han av seg kappen, kledde seg i sekkestrie og gikk inn i Herrens hus.
15Så sa Herren til Josva:
11Når kongen hørte ordene i lovens bok, rev han sine klær i fortvilelse.
7Og folket var tro mot Herren alle Josvas dager, og alle de ansvarlige mennene som levde etter Josvas død, og hadde sett alt det store verket som Herren hadde gjort for Israel.
7Så kom Josva og alle krigerne med ham mot dem plutselig ved vannet i Merom, og gikk til angrep på dem.
6Og Herrens engel talte til Josva og sa:
15Så opptrådte Josva og hele Israel som om de ble slått og flyktet mot ødemarken.
14Vognen kom inn på marken til Josva fra Bet-Semes, og stanset der ved en stor stein. De tok treet fra vognen og ofret kyrne som brennoffer til Herren.
24Og de svarte Josva: Fordi dine tjenere hadde hørt at Herren din Gud hadde gitt befaling til sin tjener Moses om å gi dere hele dette landet og å tilintetgjøre alle folkene som bodde der, på grunn av dere; så vi fryktet for våre liv på grunn av dere, og derfor gjorde vi dette.
10For prestene som bar paktsarken ble stående midt i Jordan til alle de påbudene som Moses fra Herren hadde gitt Josva var utført: da krysset folket raskt over.
27Og da solen gikk ned, ble de tatt ned fra trærne etter Josvas befaling, og lagt i hulen der de hadde gjemt seg; og store steiner ble rullet foran huleåpningen, hvor de ligger til denne dag.