Da gråt Samsons kone over ham og sa: Du har virkelig ingen kjærlighet til meg, bare hat; du har gitt folket mitt en vanskelig gåte og ikke gitt meg svaret. Han sa til henne: Se, jeg har ikke engang gitt svaret til min far eller mor, skulle jeg da gi det til deg?
Da gråt Samsons kone for ham og sa: Du hater meg bare og elsker meg ikke. Du har lagt fram en gåte for mitt folk, og du har ikke fortalt meg den! Han sa til henne: Se, jeg har ikke fortalt den verken til faren min eller moren min; skulle jeg da fortelle den til deg?
Da gråt Samsons kone over ham og sa: «Du hater meg bare, du elsker meg ikke. Du har gitt en gåte til mitt folks sønner, men meg har du ikke fortalt den.» Han sa til henne: «Se, jeg har ikke fortalt den til faren og moren min; skulle jeg da fortelle den til deg?»
Da gråt Samsons kone over ham og sa: «Du hater meg bare, du elsker meg ikke! Du har stilt en gåte for mitt folks sønner, men meg har du ikke fortalt den.» Han sa til henne: «Se, jeg har ikke fortalt det til faren og moren min heller; skulle jeg da fortelle det til deg?»
Samsons kone gråt for ham og sa: «Du bare hater meg; du elsker meg ikke. Du har gitt en gåte til folket mitt, men du har ikke fortalt meg!» Han svarte: «Se, jeg har ikke engang fortalt faren min eller moren min. Skulle jeg da fortelle deg?»
Samsons kone gråt for ham og sa: "Du bare hater meg og elsker meg ikke. Du har gitt en gåte til mitt folks barn, men ikke fortalt meg den." Han sa til henne: "Se, jeg har ikke fortalt det til min far eller min mor, og skulle jeg fortelle deg det?"
Og Simsons kone gråt foran ham og sa: Du er ikke glad i meg, men hater meg; du har stilt en gåte for folket mitt, men du har ikke fortalt meg den. Og han sa til henne: Se, jeg har ikke fortalt det til min far eller min mor, skal jeg da fortelle deg det?
Da gråt Samsons kone for ham og sa: Du hater meg, du elsker meg ikke. Du har gitt en gåte til folkene mine og ikke forklart meg den. Men han sa til henne: Jeg har ikke engang forklart den for min far eller min mor, hvorfor skulle jeg forklare den for deg?
Simsons kone gråt for ham og sa: 'Du hater meg bare, du elsker meg ikke. Du har gitt gåten til mine folk og fortalt den ikke til meg.' Han sa: 'Se, jeg har ikke fortalt den til min far eller mor, og skulle jeg da fortelle den til deg?'
Samsons kone gråt for ham og sa: Du bare hater meg og elsker meg ikke. Du har gitt en gåte til mitt folk og ikke fortalt meg svaret. Han svarte: Se, jeg har ikke fortalt det til min far eller mor, så skulle jeg fortelle det til deg?
Samsons kone gråt for ham og sa: 'Du hater meg bare og elsker meg ikke; du har stilt en gåte for mitt folk, men du har ikke fortalt den til meg.' Og han svarte: 'Se, jeg har ikke fortalt den til min far eller min mor – skal jeg gi deg svaret?'
Samsons kone gråt for ham og sa: Du bare hater meg og elsker meg ikke. Du har gitt en gåte til mitt folk og ikke fortalt meg svaret. Han svarte: Se, jeg har ikke fortalt det til min far eller mor, så skulle jeg fortelle det til deg?
Samsons hustru gråt for ham og sa: "Du hater meg bare, og elsker meg ikke. Du har fremsatt en gåte til mitt folks sønner, men har ikke fortalt meg den." Han svarte henne: "Se, jeg har ikke fortalt det til min far eller mor, og skulle jeg da fortelle det til deg?"
So Samson’s wife wept before him and said, 'You only hate me; you do not love me. You have posed a riddle to my people, but you have not told me the answer.' He replied, 'I have not even told it to my father or mother; why should I tell you?'
Samsons kone gråt over ham og sa: 'Du hater meg bare, og elsker meg ikke. Du har gitt gåten til mitt folk, men har ikke fortalt meg løsningen.' Han sa til henne: 'Se, jeg har ikke engang fortalt det til min far eller mor, og skulle jeg da fortelle det til deg?'
Da græd Samsons Hustru over ham og sagde: Du hader mig ikkun og har mig ikke kjær, du har fremsat en mørk Tale for mit Folks Børn og ikke forklaret den for mig; og han sagde til hende: See, jeg haver ikke forklaret den for min Fader og for min Moder, og skulde jeg forklare den for dig?
And Samson's wife wept before him, and said, Thou dost but hate me, and lovest me not: thou hast put forth a riddle unto the children of my people, and hast not told it me. And he said unto her, Behold, I have not told it my father nor my mother, and shall I tell it thee?
Samsons kone gråt foran ham og sa: Du hater meg bare og elsker meg ikke. Du har fortalt en gåte til mitt folks menn, men har ikke fortalt den til meg. Han svarte: Se, jeg har ikke fortalt den til min far eller mor, og skulle jeg da fortelle den til deg?
And Samson's wife wept before him and said, You only hate me, and love me not. You have put forth a riddle to the children of my people, and have not told it to me. And he said to her, Behold, I have not told it to my father or my mother, and shall I tell you?
And Samson's wife wept before him, and said, Thou dost but hate me, and lovest me not: thou hast put forth a riddle unto the children of my people, and hast not told it me. And he said unto her, Behold, I have not told it my father nor my mother, and shall I tell it thee?
Samsons kone gråt foran ham og sa: Du hater meg bare og elsker meg ikke. Du har kommet med en gåte til mine landsmenn, men ikke forklart meg den. Han sa til henne: Se, jeg har ikke engang forklart den for min far eller mor, og skal jeg forklare den for deg?
Samsons kone gråt og sa til ham: 'Du bare hater meg og elsker meg ikke! Du har gitt folket mitt en gåte, men meg har du ikke forklart den.' Han svarte: 'Se, jeg har ikke engang fortalt den til min far og mor, skulle jeg fortelle den til deg?'
Samsons kone gråt foran ham og sa: Du hater meg bare, du elsker meg ikke. Du har satt fram en gåte for mitt folks sønner, men ikke fortalt meg det. Han sa til henne: Se, jeg har ikke fortalt det til min far eller mor, og skal jeg si det til deg?
And Samson's{H8123} wife{H802} wept{H1058} before him, and said,{H559} Thou dost but hate{H8130} me, and lovest{H157} me not: thou hast put forth{H2330} a riddle{H2420} unto the children{H1121} of my people,{H5971} and hast not told{H5046} it me. And he said{H559} unto her, Behold, I have not told{H5046} it my father{H1} nor my mother,{H517} and shall I tell{H5046} thee?
And Samson's{H8123} wife{H802} wept{H1058}{(H8799)} before him, and said{H559}{(H8799)}, Thou dost but hate{H8130}{(H8804)} me, and lovest{H157}{(H8804)} me not: thou hast put forth{H2330}{(H8804)} a riddle{H2420} unto the children{H1121} of my people{H5971}, and hast not told{H5046}{(H8689)} it me. And he said{H559}{(H8799)} unto her, Behold, I have not told{H5046}{(H8689)} it my father{H1} nor my mother{H517}, and shall I tell{H5046}{(H8686)} it thee?
Then wepte Samsons wife before him, and sayde: Thou art displeased at me, and louest me not: thou hast expressed a darke sentence vnto the children of my people, and hast not tolde it me. But he sayde vnto her: Beholde, I haue not tolde it vnto my father and mother, and shulde I tell it the?
And Samsons wife wept before him, and savd, Surely thou hatest mee and louest mee not: for thou hast put forth a riddle vnto the children of my people, and hast not told it mee; hee sayd vnto her, Beholde, I haue not told it my father, nor my mother, and shall I tell it thee?
And Samsons wyfe wept before him and sayd, Surely thou hatest me and louest me not: for thou hast put foorth a riddle vnto the children of my folke, and hast not tolde it me. And he sayde vnto her: Beholde, I haue not tolde it my father and my mother, and shall I tell it thee?
And Samson's wife wept before him, and said, Thou dost but hate me, and lovest me not: thou hast put forth a riddle unto the children of my people, and hast not told [it] me. And he said unto her, Behold, I have not told [it] my father nor my mother, and shall I tell [it] thee?
Samson's wife wept before him, and said, You do but hate me, and don't love me: you have put forth a riddle to the children of my people, and haven't told it me. He said to her, Behold, I haven't told it my father nor my mother, and shall I tell you?
And Samson's wife weepeth for it, and saith, `Thou hast only hated me, and hast not loved me; the riddle thou hast put forth to the sons of my people -- and to me thou hast not declared it;' and he saith to her, `Lo, to my father and to my mother I have not declared `it' -- and to thee I declare `it'!'
And Samson's wife wept before him, and said, Thou dost but hate me, and lovest me not: thou hast put forth a riddle unto the children of my people, and hast not told it me. And he said unto her, Behold, I have not told it my father nor my mother, and shall I tell thee?
And Samson's wife wept before him, and said, Thou dost but hate me, and lovest me not: thou hast put forth a riddle unto the children of my people, and hast not told it me. And he said unto her, Behold, I have not told it my father nor my mother, and shall I tell thee?
Samson's wife wept before him, and said, "You just hate me, and don't love me. You have put forth a riddle to the children of my people, and haven't told it me." He said to her, "Behold, I haven't told it my father nor my mother, and shall I tell you?"
So Samson’s bride cried on his shoulder and said,“You must hate me; you do not love me! You told the young men a riddle, but you have not told me the solution.” He said to her,“Look, I have not even told my father or mother. Do you really expect me to tell you?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9 Han tok honningen i hånden og spiste mens han gikk videre; da han kom til sin far og mor, ga han dem også noe, men han sa ikke at han hadde tatt honningen fra løvens kropp.
10 Samson dro ned til kvinnen og holdt et gjestebud der, slik det var vanlig blant unge menn.
11 Han fikk tretti venner, og de var med ham.
12 Samson sa: Nå har jeg en gåte for dere; hvis dere kan gi meg svaret innen de syv dagene gjestebudet varer, skal jeg gi dere tretti lintøy og tretti festdrakter.
13 Men hvis dere ikke kan gi meg svaret, skal dere gi meg tretti lintøy og tretti festdrakter. Og de sa til ham: Fortell oss gåten, så vi kan høre den.
14 Han sa: Fra den som eter, kom det mat, og fra den sterke kom det søte. Etter tre dager hadde de ennå ikke funnet svaret.
15 På den fjerde dagen sa de til Samsons kone: Be mannen din om svaret på gåten, ellers brenner vi deg og din fars hus med ild; har du invitert oss hit for å plyndre oss?
17 Hele de syv dagene gjestebudet varte fortsatte hun å gråte over ham, og på den syvende dagen ga han henne svaret, for hun ga ham ingen ro; og hun sendte beskjed til folkene sine.
18 Så sa mennene i byen til ham på den syvende dagen før han gikk inn til bruden: Hva er søtere enn honning? Og hva er sterkere enn en løve? Da sa han til dem: Hadde dere ikke pløyd med min ku, hadde dere ikke funnet gåtens svar.
19 Herrens ånd kom over ham med styrke, og han drog ned til Asjkalon, drepte tretti menn der, tok klærne deres og gav dem til dem som hadde gitt svaret på gåten hans. Rasende gikk han deretter tilbake til sin fars hus.
20 Men Samsons kone ble gitt til vennen hans, som hadde vært forloveren hans.
4 Etter dette ble han forelsket i en kvinne i Sorekdalen som het Dalila.
5 Fyrstene av filisterne kom opp til henne og sa: Bruk din makt over ham og finn ut hva hemmeligheten bak hans store styrke er, og hvordan vi kan overvinne ham og binde ham for å gjøre ham svak. Hver og en av oss vil gi deg elleve hundre sekel sølv.
6 Så Dalila sa til Samson: Fortell meg hva hemmeligheten bak din store styrke er, og hvordan du kan bli bundet og gjort svak.
7 Samson svarte henne: Hvis jeg blir bundet med syv ferske buestrenger som aldri har blitt tørket, vil jeg miste styrken og bli som hvem som helst annen mann.
8 Da brakte filisterfyrstene henne syv ferske buestrenger som aldri hadde vært tørket, og hun bandt dem stramt rundt ham.
9 Hun hadde menn som lå i skjul i det indre rommet, og hun sa til ham: Filisterne er over deg, Samson. Men han brøt buestrengene som en flamme fortærer en tråd. Så hemmeligheten bak hans styrke ble ikke kjent.
10 Da sa Dalila til Samson: Du har bare lekt med meg med falske ord; fortell meg hvordan du kan bli bundet.
11 Han svarte henne: Hvis de bare binder meg med nye, tykke tau som aldri har vært brukt, vil jeg bli svak og bli som hvem som helst annen mann.
12 Så Dalila tok nye, tykke tau og bandt dem stramt rundt ham og sa: Filisterne er over deg, Samson. Og menn lå i skjul i det indre rommet. Tauene løsnet fra armene hans like enkelt som tråder.
13 Da sa Dalila til Samson: Du har lekt med meg med falske ord inntil nå; fortell meg virkelig, hvordan kan du bli bundet? Han sa til henne: Hvis du fletter de sju hårfleksene mine inn i vev-stykket ditt og fester det med pluggen, vil jeg bli svak og bli som hvem som helst annen mann.
14 Mens han sov, flettet hun de sju hårfleksene hans inn i vev-stykket og festet det med pluggen, og sa til ham: Filisterne er over deg, Samson. Han våknet og rev opp både vev-stykket og pluggen.
15 Hun sa til ham: Hvordan kan du si at du elsker meg når hjertet ditt ikke er med meg? Tre ganger har du lekt med meg og ikke fortalt meg hemmeligheten bak din store styrke.
16 Dag etter dag presset hun ham uten å gi seg, til han var så trøtt at han ønsket seg død.
17 Så åpnet han hele sitt hjerte for henne og sa: Mitt hår har aldri blitt klippet, for jeg har vært viet til Gud fra min fødsel. Hvis håret mitt blir klippet, vil min styrke forsvinne, og jeg vil bli som hvem som helst annen mann.
18 Da Dalila så at han hadde åpnet sitt hjerte for henne, sendte hun beskjed til filisterfyrstene, og sa: Kom denne gangen, for han har åpenbart hele sitt hjerte for meg. Så kom fyrstene av filisterne opp til henne, og bragte pengene med seg.
19 Hun fikk ham til å sove i fanget sitt, og tilkalte en mann for å klippe av de sju hårfleksene hans. Da ble han svak og mistet sin styrke.
20 Dalila ropte: Filisterne er over deg, Samson! Da han våknet fra søvnen, sa han: Jeg vil gå ut som før og fri meg. Men han visste ikke at Herren hadde forlatt ham.
1 Nå dro Samson ned til Timna og så en kvinne i Timna, en av filisternes døtre.
2 Da han kom tilbake, sa han til sin far og mor: Jeg har sett en kvinne i Timna, en av filisternes døtre. Hent henne nå til meg som kone.
3 Men hans far og mor sa til ham: Er det ingen kvinne blant dine slektninger eller blant hele mitt folk, siden du må gå til de uomskårne filisterne for å få en kone? Men Samson sa til sin far: Hent henne til meg, for hun behager meg.
4 Hans far og mor visste ikke at dette var fra Herren, som hadde til hensikt å skade filisterne. For på den tiden hersket filisterne over Israel.
5 Så gikk Samson ned til Timna, sammen med sin far og mor, og kom til vingårdene i Timna; og en ung løve kom brølende mot ham.
6 Herrens ånd kom over ham med kraft, og han rev løven i stykker med hendene, som om det var et kje; men han sa ingenting til sin far og mor om hva han hadde gjort.
7 Han gikk ned og talte med kvinnen, og hun behaget Samson.
1 Kort tid etter, ved tiden for kornhøsten, tok Samson med seg et geitekje og dro for å besøke sin kone. Han sa: Jeg vil gå inn til min kone i hennes rom. Men hennes far nektet å la ham gå inn.
2 Hennes far sa: Jeg trodde du hatet henne, så jeg ga henne til vennen din. Men er ikke hennes yngre søster vakrere enn henne? Vær så snill, ta henne i stedet.
3 Da sa Samson til dem: Denne gangen vil jeg gjøre opp med filisterne, for jeg vil gjøre dem stor skade.
6 Da sa filisterne: Hvem har gjort dette? Og de svarte: Samson, svigersønnen til timnaitten, fordi han tok sin kone og ga henne til sin venn. Så gikk filisterne opp og brente henne og farens hus.
7 Samson sa til dem: Hvis dere gjør dette, vil jeg ta full hevn på dere; og da vil det være slutt.
10 Og mennene i Juda sa: Hvorfor har dere kommet opp mot oss? De svarte: Vi har kommet for å ta Samson, for å gjøre mot ham som han har gjort mot oss.
11 Da dro tre tusen menn fra Juda ned til kløften ved klippen i Etam og sa til Samson: Er det ikke klart for deg at filisterne hersker over oss? Hva er det du har gjort mot oss? Han svarte dem: Jeg har bare gjort mot dem som de gjorde mot meg.
12 De sa til ham: Vi har kommet for å ta deg og gi deg i hendene på filisterne. Samson sa til dem: Sverg at dere ikke vil skade meg selv.
23 Men hans kone sa til ham: Hvis Herren hadde ment å drepe oss, ville han ikke ha tatt imot vårt brennoffer og vårt matoffer, eller gitt oss slike instrukser om barnet.
24 Kvinnen fødte en sønn og ga ham navnet Samson; han ble voksen, og Herrens velsignelse var over ham.
16 Og jentas far skal si til de ansvarlige mennene: Jeg ga min datter til denne mannen som hans kone, men han har ingen kjærlighet til henne;
27 Huset var fullt av menn og kvinner, alle filisternes fyrster var der, og omtrent tre tusen menn og kvinner sto på taket for å se på Samson mens han underholdt dem.
19 Og folket sa til meg, Vil du ikke gjøre klart for oss meningen med disse tingene; er det for oss du gjør dem?
36 Og hun sa til ham: Min far, du har avlagt et løfte til Herren; gjør deretter med meg som du har sagt, for Herren har gitt dine fiender, Ammonittene, i din hånd.
8 Hennes mann Elkana sa til henne: «Hanna, hvorfor gråter du? Hvorfor vil du ikke spise? Hvorfor er hjertet ditt sorgfullt? Er jeg ikke mer for deg enn ti sønner?»