Markus 4:41

Norsk oversettelse av BBE

Og de ble svært redde og sa til hverandre: Hvem er dette, som til og med vinden og sjøen adlyder?

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Luk 8:25 : 25 Han sa til dem: Hvor er troen deres? Og i frykt og undring sa de til hverandre: Hvem er han? Selv vinden og vannet lyder hans ord!
  • 1 Sam 12:24 : 24 Bare frykt Herren, og vær hans sanne tjenere med hele deres hjerte, og husk på de store ting han har gjort for dere.
  • Sal 89:7 : 7 Gud skal fryktes sterkt blant de hellige og æres av dem som omgir ham.
  • Matt 14:32 : 32 Da de steg opp i båten, stilnet vinden.
  • Mark 5:33 : 33 Kvinnen, som nå visste hva som hadde skjedd med henne, kom skjelvende og kastet seg ned for ham og fortalte hele sannheten.
  • Jona 1:9-9 : 9 Han svarte dem, Jeg er en hebreer, og jeg frykter Herren, himmelens Gud, som har skapt hav og tørt land. 10 Da ble mennene fylt av stor frykt og sa til ham, Hva er det du har gjort? For mennene visste at han flyktet fra Herren, fordi han hadde sagt det til dem.
  • Jona 1:15-16 : 15 Så tok de Jona og kastet ham i havet, og havet stilnet fra sin vrede. 16 Da ble mennene fylt av stor ærefrykt for Herren, de ofret til Herren og avla løfter til ham.
  • Mal 2:5 : 5 Min pakt med ham var liv og fred på min side, og jeg ga dem til ham; på hans side frykt, og han hadde frykt for meg og ga mitt navn ære.
  • Matt 8:27 : 27 Men mennene undret seg og sa: Hva slags mann er dette, som til og med vinden og sjøen adlyder?
  • Job 38:11 : 11 Og sa, Hit skal du komme og ikke lenger; her skal dine stolte bølger stoppe?
  • 1 Sam 12:18-20 : 18 Så ba Samuel til Herren; og Herren sendte torden og regn den dagen: og hele folket fryktet Herren og Samuel. 19 Og hele folket sa til Samuel: Be til Herren din Gud for oss, så vi ikke dør, for i tillegg til alle våre synder har vi gjort dette onde, å ønske oss en konge. 20 Da sa Samuel til folket: Frykt ikke: Sannelig, dere har gjort ondt, men vend dere ikke bort fra Herren; vær hans tjenere med hele deres hjerte.
  • Hebr 12:28 : 28 Derfor, siden vi får et rike som ikke kan rokkes, la oss ha nåde, så vi kan gi Gud det behagelige tilbedelse med ærefrykt og respekt;
  • Åp 15:4 : 4 Hvem vil ikke ha frykt for deg, Herre, og gi din navn ære? For du alene er hellig; for alle nasjoner vil komme og tilbe for deg; for din rettferdighet er blitt åpenbart.
  • Mark 7:37 : 37 Og de var voldsomt forundret og sa: Alt han gjør er godt. Han får til og med de døve til å høre og de stumme til å tale.
  • Luk 4:36 : 36 Alle ble forundret og sa til hverandre: Hva slags ord er dette? For med myndighet og makt befaler han de urene åndene, og de kommer ut.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 92%

    24 Og da ble det en voldsom storm på sjøen, så båten nesten gikk under; men han sov.

    25 De kom til ham og vekket ham og sa: Herre, frels, vi går under.

    26 Han sa til dem: Hvorfor er dere redde, dere lite troende? Så reiste han seg opp og truet vinden og sjøen, og det ble fullstendig stille.

    27 Men mennene undret seg og sa: Hva slags mann er dette, som til og med vinden og sjøen adlyder?

  • 90%

    22 En dag gikk han om bord i en båt med disiplene sine, og han sa til dem: La oss dra over til den andre siden av sjøen. Og de satte ut.

    23 Mens de seilte, sovnet han. En stor vindstorm kom over sjøen, båten ble fylt med vann, og de var i fare.

    24 Da kom de til ham og vekket ham og sa: Mester, mester, vi går under! Han våknet og truet vinden og bølgene, og stormen la seg, og det ble stille.

    25 Han sa til dem: Hvor er troen deres? Og i frykt og undring sa de til hverandre: Hvem er han? Selv vinden og vannet lyder hans ord!

    26 De kom til Gerasener-landet, som ligger rett overfor Galilea.

  • 88%

    35 Og den dagen, da kvelden kom, sa han til dem: La oss dra over til den andre siden.

    36 Og de gikk bort fra folkemengden og tok ham med seg, slik han var, i båten. Og andre båter var med ham.

    37 Og en stor storm av vind kom, og bølgene slo inn i båten, slik at den begynte å fylle seg.

    38 Og han selv lå bak i båten og sov på en pute. De vekket ham og sa: Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?

    39 Han våknet opp og truet vinden, og sa til sjøen: Stille, vær fredfull. Og vinden stilnet, og det ble en stor fred.

    40 Han sa til dem: Hvorfor er dere redde? Har dere ennå ingen tro?

  • 81%

    47 Da det ble kveld, var båten midt på sjøen, mens han var alene på land.

    48 Han så at de hadde vanskeligheter med å ro, fordi vinden var imot dem. Rundt den fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen, og han ville passere dem.

    49 Men da de så ham gå på sjøen, trodde de at det var et spøkelse, og de ropte høyt.

    50 Alle så ham og ble forskrekket. Straks talte han til dem og sa: Vær ved godt mot! Det er meg. Frykt ikke.

    51 Han gikk opp til dem i båten, og vinden stilnet. De ble helt overveldet,

  • 80%

    24 Men båten var allerede langt ute på sjøen og i uro på grunn av bølgene, for vinden var imot dem.

    25 Og i den fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen.

    26 Og da de så ham gå på sjøen, ble de forferdet og sa: Det er et spøkelse; og de skrek av frykt.

    27 Men straks talte Jesus til dem og sa: Vær ved godt mot; det er meg, frykt ikke.

  • 79%

    30 Men da han så vinden, ble han redd og begynte å synke. Han ropte: Herre, frels meg!

    31 Straks rakte Jesus hånden ut, grep ham og sa til ham: Du lite troende, hvorfor tvilte du?

    32 Da de steg opp i båten, stilnet vinden.

    33 Og de som var i båten tilba ham og sa: Sannelig, du er Guds Sønn.

    34 Da de kom over sjøen, la de til i Gennesaret.

  • 79%

    10 Da ble mennene fylt av stor frykt og sa til ham, Hva er det du har gjort? For mennene visste at han flyktet fra Herren, fordi han hadde sagt det til dem.

    11 De sa til ham, Hva skal vi gjøre med deg, så havet kan bli rolig for oss? For havet ble stadig mer opprørt.

    12 Han svarte dem, Ta meg opp og kast meg i havet, så vil havet bli rolig for dere. For jeg vet at denne store stormen er kommet over dere på grunn av meg.

    13 Mennene prøvde å ro tilbake til land, men klarte det ikke, for havet raste enda mer mot dem.

  • 78%

    18 Sjøen begynte å bli urolig fordi det blåste kraftig.

    19 Etter å ha rodd tre-fire mil, så de Jesus komme gående på sjøen nær båten, og de ble redde.

    20 Men han sa til dem: Det er jeg, vær ikke redde.

    21 Da ville de ta ham om bord i båten, og med det samme var båten ved land der de skulle.

  • 27 Alle ble forferdet og undret seg, og de sa til hverandre: Hva er dette? En ny lære med myndighet! Til og med de urene åndene befaler han, og de adlyder ham.

  • 37 Men de ble forferdet og redde, for de trodde de så en ånd.

  • 36 Alle ble forundret og sa til hverandre: Hva slags ord er dette? For med myndighet og makt befaler han de urene åndene, og de kommer ut.

  • 73%

    6 Da de hørte dette, falt disiplene ned på ansiktene sine i stor frykt.

    7 Og Jesus kom og rørte ved dem og sa: Reist dere og frykt ikke.

  • 25 For han reiser stormvinden, som løfter bølgene høyt.

  • 32 De ble forbauset over hans lære, for ordet hans hadde myndighet.

  • 54 Da offiseren og de som holdt vakt over Jesus sammen med ham, så jordskjelvet og det som skjedde, ble de meget forskrekket og sa: Sannelig, dette var Guds Sønn.

  • 43 Alle ble slått av undring over Guds storhet. Mens alle undret seg over alt det han gjorde, sa han til disiplene sine,

  • 8 Men da folket så det, ble de fylt med frykt, og de ga Gud ære, som hadde gitt slik myndighet til mennesker.

  • 9 For han og alle som var med ham, var fulle av undring over den store fangsten de hadde fått.

  • 37 Og folket fra Gerasener-området ba Jesus om å dra bort fra dem, fordi de var fylt av frykt. Så han gikk om bord i båten og dro tilbake.

  • 1 Igjen underviste han ved sjøen. Og en veldig stor folkemengde kom til ham, så han gikk inn i en båt på sjøen og satte seg ned; og alle folkene var på land ved sjøen.