Matteus 1:10

Norsk oversettelse av BBE

Hiskias sønn var Manasse; og Manasses sønn var Amon; og Amons sønn var Josjia;

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Kong 13:2 : 2 På Herrens befaling ropte han ut mot alteret og sa: Å, alter, alter! Så sier Herren: Fra Davids ætt skal det fødes et barn, ved navn Josjia, og han skal ofre de prestene fra offerhaugene som brenner røkelse på deg, og menneskebein skal brennes på deg.
  • 2 Kong 20:21-23:30 : 21 Og Hiskia la seg til hvile med sine fedre; og Manasse, hans sønn, ble konge i hans sted. 1 Manasse ble konge da han var tolv år gammel; han regjerte i Jerusalem i femtifem år, og hans mor het Hefzibah. 2 Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, slik som de avskyelige gjerningene til de nasjonene som Herren hadde utryddet foran Israels barn. 3 Han bygde opp igjen offerhaugene som Hiskia, hans far, hadde revet ned; han reiste altere for Ba'al og laget en Asjera, slik som Akab, kongen av Israel, hadde gjort; han tilba og tjente alle himmelens hærskarer. 4 Han reiste altere i Herrens tempel, som Herren hadde sagt: I Jerusalem vil jeg sette mitt navn. 5 Og han reiste altere for alle himmelens hærskarer i de to forgårdene i Herrens hus. 6 Han lot sin sønn gå gjennom ilden, og han drev med trolldom og spådom; han innsatte dem som hadde kontroll over ånder og undre; han gjorde mye ondt i Herrens øyne og vakte hans harme. 7 Han satte det bildet av Asjera som han hadde laget, i det huset som Herren hadde sagt til David og hans sønn Salomo: I dette huset, og i Jerusalem, byen som jeg har valgt ut blant alle Israels stammer, vil jeg sette mitt navn for alltid. 8 Og jeg vil aldri igjen la Israel vandre bort fra det landet som jeg ga deres fedre, hvis de bare tar vare på å gjøre alle mine befalinger, og holder hele den loven som min tjener Moses ga dem. 9 Men de hørte ikke, og Manasse fikk dem til å gjøre mer ondt enn de folkene som Herren utslettet for Israels barn. 10 Og Herren talte gjennom sine tjenere profetene, 11 Fordi Manasse, kongen av Juda, har gjort disse avskyelige tingene, og gjort mer ondt enn alle amorittene før ham, og fått Juda til å synde med sine avguder, 12 derfor sier Herren, Israels Gud: Jeg vil sende en slik ulykke over Jerusalem og Juda at det vil svi i ørene på alle som hører om det. 13 Og over Jerusalem vil jeg strekke Samarias målesnor og stadens lodd, huset til Akab; og jeg vil tørke Jerusalem foret, og snu den opp ned som et fat. 14 Og jeg vil kaste bort resten av min arv og gi dem i hendene på deres fiender, som vil ta eiendommene deres og herligheten deres. 15 Fordi de har gjort ondt i mine øyne og vaket min harme fra den dagen deres fedre gikk ut av Egypt til denne dag. 16 I tillegg til dette, utøste Manasse mye uskyldig blod, slik at Jerusalem var full av blodsutgytelse fra den ene enden til den andre, i tillegg til å få Juda til å synde i Herrens øyne. 17 Er ikke resten av Manasses gjerninger, alt det han gjorde, og hans synder, skrevet i boken om Judas kongers historie? 18 Manasse sovnet med sine fedre, og ble gravlagt i hagen til sitt hus, i Uzzas hage; og Amon, hans sønn, ble konge etter ham. 19 Amon var tjue-to år gammel da han ble konge, og han regjerte to år i Jerusalem. Hans mor het Mesjullemet, datteren til Harus fra Jotba. 20 Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, slik som sin far Manasse hadde gjort. 21 Han vandret i alle sin fars veier og tjente de avgudene hans far hadde tjent og tilbad dem. 22 Han vendte seg bort fra Herren, sine fedres Gud, og gikk ikke i hans veier. 23 Og Amons tjenere sammensverget seg mot ham, og drepte kongen i hans hus. 24 Men folket i landet drepte alle dem som hadde sammensverget seg mot kongen, og Josjia, hans sønn, ble konge etter ham. 25 Er ikke resten av Amons gjerninger skrevet i boken om Judas kongers historie? 26 Han ble lagt i sin grav i Uzzas hage, og hans sønn Josjia ble konge etter ham. 1 Josjia var åtte år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i trettien år. Hans mor het Jedida, datter av Adaja fra Boskat. 2 Han gjorde det som var rett i Herrens øyne, og fulgte veiene til sin forfader David, uten å vike av til høyre eller venstre. 3 I det attende året etter at han ble konge, sendte Josjia Safan, sønn av Asalja, sønn av Mesjullam, skriveren, til Herrens hus og sa til ham: 4 Gå opp til Hilkia, ypperstepresten, og la ham gi ut pengene som er blitt samlet inn i Herrens hus, og som dørvaktene har samlet fra folket. 5 La dem gis til dem som leder arbeidet på Herrens hus, slik at de kan betale arbeiderne som reparerer skadene i Herrens hus. 6 Til tømrerne og bygningsarbeiderne og steinhoggerne, og for å kjøpe treverk og hugget stein til oppbyggingen av huset. 7 De trengte ikke å gi regnskap for pengene som ble overlevert dem, for de brukte midlene med ærlighet. 8 Da sa Hilkia, ypperstepresten, til skriveren Safan: Jeg har funnet boken med loven i Herrens hus. Og Hilkia ga den til Safan. 9 Etter å ha lest den, gikk Safan, skriveren, inn til kongen og ga en rapport om hva som var gjort, og sa: Dine tjenere har gitt ut pengene som var i huset, og de har gitt dem til dem som leder arbeidet på Herrens hus. 10 Da sa Safan, skriveren, til kongen: Hilkia, presten, har gitt meg en bok, og han leste den for kongen. 11 Når kongen hørte ordene i lovens bok, rev han sine klær i fortvilelse. 12 Og han ga ordre til Hilkia, presten, og Akikam, sønn av Safan, og Akbor, sønn av Mika, og Safan, skriveren, og Asaja, kongens tjener, og sa: 13 Gå og søk Herren for meg, for folket og for hele Juda om ordene i denne boken som er funnet; for Herrens vrede er stor mot oss, fordi våre fedre ikke har gitt akt på ordene i denne boken og ikke har fulgt alt som er skrevet i den. 14 Så gikk Hilkia, presten, og Akikam og Akbor og Safan og Asaja til profetinnen Hulda, hustru til Sjallum, sønn av Tikva, sønn av Harhas, vokter av kledene. Hun bodde i Jerusalem, i den andre delen av byen, og de snakket med henne. 15 Og hun sa til dem: Dette sier Herren, Israels Gud: Si til mannen som sendte dere til meg. 16 Dette er Herrens ord: Se, jeg vil sende ulykke over dette stedet og dets folk, alt som står skrevet i boka som Judas konge har lest; 17 Fordi de har vendt seg bort fra meg, brent røkelse til andre guder og vekket min vrede med sine gjerninger. Derfor vil min sinne være tent mot dette stedet, og det vil ikke bli slukket. 18 Men til Judas konge som sendte dere for å søke Herren, skal dere si: Dette sier Herren, Israels Gud, om ordene som du har hørt: 19 Fordi ditt hjerte var ydmykt, og du bøyde deg for meg da du hørte hva jeg sa om dette stedet og dets folk, at de skulle bli en ødeplass og en forbannelse, og fordi du viste sorg og gråt for meg, har jeg hørt deg, sier Herren. 20 Derfor vil jeg la deg forenes med dine fedre, så du blir begravet i fred, og dine øyne skal ikke se all den ulykke jeg vil sende over dette stedet. Så de brakte dette budskapet tilbake til kongen. 1 Da sendte kongen bud og samlet alle de ansvarlige mennene fra Juda og Jerusalem. 2 Kongen gikk opp til Herrens hus, sammen med alle mennene fra Juda og hele folket i Jerusalem, prestene og profetene, og hele folket, små og store, og de lyttet mens han leste fra lovboken som var funnet i Herrens hus. 3 Kongen tok plass ved søylen og inngikk en pakt for Herrens ansikt, om å følge Herrens veier og holde hans bud, påbud og lover av hele sitt hjerte og hele sin sjel, og å holde ordene i pakten som er skrevet i denne boken; og hele folket lovte å holde denne pakten. 4 Deretter ga kongen ordre til Hilkia, øverstepresten, prestene av den andre rang og dørvokterne, om å fjerne alle de tingene som var laget for Baal, Asjera og alle stjernehimmelen fra Herrens hus; han brente dem utenfor Jerusalem i Kedron-dalens marker og spredte støvet etter dem i Betel. 5 Han satte en stopp for de falske prestene som hadde blitt innsatt av Judas konger for å ofre på offerhaugene i byene i Juda og rundt Jerusalem, samt for dem som ofret til Baal, solen, månen, stjernebilder og alle himmelens stjerner. 6 Og Asjera-statuen tok han ut av Herrens hus og brente den nede ved Kedron-bekken, knuste den til støv og spredte støvet der folket hadde sine gravsteder. 7 Han rev ned husene der man drev med rituell prostitution i Herrens hus, hvor kvinnene vevde klær for Asjera. 8 Han førte alle prestene til Jerusalem fra Judas byer, og vanhelliget stedene hvor prestene hadde ofret fra Geba til Beer-Seba; han rev ned offerhaugene ved inngangen til Josva, styrets leder, på venstre side av byporten. 9 Prester fra offerhaugene fikk aldri komme opp til Herrens alter i Jerusalem, men de spiste usyret brød blant sine brødre. 10 Han vanhelliget Tofet i Hinnoms barns dal, for at ingen skulle ofre sin sønn eller datter gjennom ild til Molok. 11 Og han fjernet hestene som Judas konger hadde viet til solen, ved inngangen til Herrens hus, ved rommet til Nathan-Melek, hoffmannen, som var i den ytre delen av bygningen, og sol-vognene brente han opp. 12 Og altarna på taket av Ahaz' øvre rom, som Judas konger hadde laget, og altarna som Manasse hadde laget i de to forgårdene av Herrens hus, ble revet ned og knust til støv, og støvet kastet i Kedron-bekken. 13 De høye stedene foran Jerusalem, på sørsiden av ødeleggelsesfjellet, som Salomo, Israels konge, hadde laget for Astarte, de avskyelige guden til sidonierne, for Kamos, den avskyelige guden til Moab, og for Milkom, den avskyelige guden til ammonittenes barn, ble vanhelliget. 14 Steinstøttene ble knust til biter og Asjera-stengene kuttet ned, og stedene der de hadde vært, ble fylt med menneskebein. 15 Og alteret i Betel, og offerhaugen som Jeroboam, Nebats sønn, som fikk Israel til å synde, hadde reist, ble revet ned; han brente haugen og knuste den til støv, og Asjera-statuen ble også brent. 16 Josjia så omkring og oppdaget gravstedene på fjellet og sendte og hentet bein fra gravene og brente dem på alteret, slik at han vanhelliget det, i tråd med Herrens ord som mannen fra Gud hadde sagt da Jeroboam sto ved alteret på høytidsdagen, og søkte hvilestedet til Guds mann som hadde forutsagt dette. 17 Hva er det gravminnet jeg ser der borte? Og byens menn svarte ham: Det er gravminnet til Guds mann fra Juda som forutsa alt dette som du har gjort med Betel-alteret. 18 Da sa han: La det stå; ingen må flytte hans ben. Så lot de hans ben være sammen med profeten fra Samarias ben. 19 Josjia fjernet alle husene til offerhaugene i Samarias byer, som Israels konger hadde reist, og som gjorde Herren rasende. Han gjorde med dem som han hadde gjort i Betel. 20 Og alle prestene ved offerhaugene der ble drept på alterne, og bein ble brent på dem; deretter vendte han tilbake til Jerusalem. 21 Kongen ga ordre til hele folket: Feir påsken for Herren deres Gud, slik som det står skrevet i denne lovboken. 22 I sannhet hadde en slik påske aldri blitt feiret i alle dagene til Israels dommere og kongene i Israel eller Juda. 23 I det attende året av kong Josjias styre ble denne påsken feiret for Herren i Jerusalem. 24 Josjia fjernet alle dem som kontrollerte ånder, trollmennene, avgudene, og alle de avskyelige tingene som ble sett i Juda og Jerusalem, for å oppfylle ordene i pakten som Hilkia, presten, hadde funnet i Herrens hus. 25 Aldri før hadde det vært en konge som ham, som vendte seg til Herren med hele sitt hjerte, hele sin sjel og hele sin styrke, i samsvar med Moseloven; og etter ham var det ingen konge som var lik ham. 26 Men fortsatt hadde ikke Herrens vrede vendt seg bort fra Juda, på grunn av alt det Manasse hadde gjort for å vekke Herrens vrede. 27 Og Herren sa: Jeg vil kaste Juda bort fra meg, slik jeg kastet Israel; jeg vil ikke ha mer å gjøre med denne byen som jeg gjorde hellig, Jerusalem, eller det hellige huset som jeg sa at mitt navn skulle være i. 28 Resten av Josjias gjerninger, og alt han gjorde, er de ikke skrevet i boken om Judas kongers historie? 29 I hans dager dro farao Neko, kongen av Egypt, mot kongen av Assyria til Eufrat; og kong Josjia dro ut mot ham, men ble drept i Megiddo da han møtte ham. 30 Hans tjenere fraktet hans legeme i en vogn fra Megiddo til Jerusalem, og gravla ham der. Folket i landet tok Josjias sønn Joahas, salvet ham, og gjorde ham til konge etter hans far.
  • 2 Kong 24:3-4 : 3 Dette skjedde bare ved Herrens ord for å fjerne dem fra hans ansikt på grunn av Manasses synder og alt det onde han gjorde; 4 Og på grunn av de uskyldiges blod, for han fylte Jerusalem med de rettferdiges blod; og Herren hadde ingen tilgivelse for det.
  • 1 Krøn 3:13-15 : 13 Hans sønn Akas, hans sønn Hiskia, hans sønn Manasse. 14 Hans sønn Amon, hans sønn Josjia. 15 Og Josjias sønner: den eldste Johanan, den andre Jojakim, den tredje Sidkia, den fjerde Sjallum.
  • 2 Krøn 32:33-35:27 : 33 Så gikk Hiskia til hvile med sine fedre, og de la hans kropp i den øvre del av gravene til Davids sønner; og hele Juda og folket i Jerusalem ga ham ære ved hans død. Og Manasse, hans sønn, ble konge i hans sted. 1 Manasse var tolv år gammel da han ble konge, og han regjerte i femtifem år i Jerusalem. 2 Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, og fulgte de motbydelige veiene til de folkene som Herren hadde fordrevet fra landet foran Israels barn. 3 Han bygde opp igjen offerhaugene som hans far Hiskia hadde revet ned, og han laget altere for Baalene, og trestolper, og tilba og tjente alle himmelens hærskarer. 4 Han laget altere i Herrens hus, om hvilket Herren hadde sagt: I Jerusalem skal mitt navn være for alltid. 5 Og han laget altere for alle himmelens hærskarer i de to forgårdene til Herrens hus. 6 Han lot også sine barn gå gjennom ilden i Hinnoms sønnedalen, drev med spådom og tegntyderi, og ga posisjoner til dem som hadde kontroll over ånder og undringsmenn; han gjorde mye ondt i Herrens øyne og vekte hans vrede. 7 Og han satte det bildet han hadde laget i Guds hus, huset som Gud hadde sagt til David og til hans sønn Salomo: I dette huset og i Jerusalem, byen som jeg har valgt ut av alle stammene i Israel, skal jeg sette mitt navn for alltid. 8 Og aldri mer vil jeg la Israels føtter bli rykket opp fra landet jeg har gitt deres fedre, bare hvis de tar seg i vare for å gjøre etter alle mine befalinger, inkludert hele loven, budene og forskriftene gitt dem av Moses. 9 Men Manasse fikk Juda og folkene i Jerusalem til å fare vill, slik at de gjorde mer ondt enn de nasjonene som Herren hadde utryddet foran Israels barn. 10 Herrens ord kom til Manasse og hans folk, men de ga ingen oppmerksomhet. 11 Derfor sendte Herren mot dem kommandantene for den assyriske hæren, som tok Manasse til fange og førte ham bort i lenker til Babylon. 12 Og i sin nød ropte han til Herren sin Gud, og ydmyket seg for sine fedres Gud. 13 Han bad til Gud, og i svar på hans bønn lot Gud ham vende tilbake til Jerusalem og til sitt rike. Da forstod Manasse at Herren var Gud. 14 Etter dette bygde han en ytre mur for Davids by, på vestlige siden av Gihon i dalen, så langt som veien til fiskeporten; og han satte en meget høy mur rundt Ofel, og satte hærførere i alle de befestede byene i Juda. 15 Han fjernet de fremmede gudene og bildet ut av Herrens hus, og alle de alterene han hadde satt opp på haugen av Herrens hus og i Jerusalem, og kastet dem ut av byen. 16 Han satte Herrens alter i stand, ofret fredsofre og takkeofre på det, og befalte at hele Juda skulle tjene Herren, Israels Gud. 17 Men folket fortsatte å ofre på offerhaugene, men bare til Herren deres Gud. 18 Resten av Manasses gjerninger, og hans bønn til sin Gud, og ordene som seerne talte til ham i navnet til Herren, Israels Gud, er skrevet i Israels kongers krønike. 19 Og den bønnen som han bad til Gud, og hvordan Gud svarte ham, og alle hans synder og misgjerninger, og stedene hvor han hadde bygd offerhauger og satt opp trestolper og bilder før han ydmyket seg, er skrevet i seernes krønike. 20 Så sov Manasse sammen med sine fedre, og de la ham til hvile i sitt hus, og Amon, hans sønn, ble konge i hans sted. 21 Amon var tjue-to år gammel da han ble konge, og han regjerte i to år i Jerusalem. 22 Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, slik som hans far Manasse hadde gjort; og Amon ofret til alle bildene som hans far Manasse hadde laget, og tjente dem. 23 Han ydmyket seg ikke for Herren, slik hans far Manasse hadde gjort, men fortsatte å synde mer og mer. 24 Og hans tjenere la en hemmelig plan mot ham og drepte ham i hans hus. 25 Men folket i landet drepte alle dem som hadde deltatt i planen mot kong Amon, og gjorde hans sønn Josjia til konge i hans sted. 1 Josjia var åtte år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i trettien år. 2 Han gjorde det som var rett i Herrens øyne, og fulgte sin far David uten å vike til høyre eller venstre. 3 I det åttende året av sitt styre, mens han ennå var ung, vendte hans hjerte seg først til Gud, sin far Davids Gud; i det tolvte året begynte han å fjerne alle offerhaugene, billedstøttene og bildene av tre og metall fra Juda og Jerusalem. 4 Han fikk ødelagt Baals altere mens han selv var til stede; han hugget ned solbildene som stod over dem; og billedstøttene av tre og metall knuste han til støv, og spredde støvet over gravene til dem som hadde ofret til dem. 5 Han brente presteben på deres altere, og slik renset han Juda og Jerusalem. 6 Og i alle byene i Manasse, Efraim og Simeon så langt som til Naftali, ødela han husene rundt om. 7 Han fikk revet ned de altere og billedstøtter av tre og knuste bildene til støv, og hugget ned alle solbildene i hele Israels land, og dro så tilbake til Jerusalem. 8 I det attende året av sitt styre, da landet og tempelet var renset, sendte han Sjafan, sønn av Asalja, Maaseja, byens leder, og Joa, sønn av Joakas, sekretæren, for å reparere det som var skadet i Herrens hus, hans Gud. 9 De kom til Hilkia, ypperstepresten, og ga ham alle pengene som var samlet inn i Guds hus, som levittene, dørvokterne, hadde fått fra Manasse og Efraim og de som var igjen av Israel, og fra hele Juda og Benjamin og folket i Jerusalem. 10 Og de ga det til dem som hadde ansvar for arbeidet i Herrens hus, og de ga det videre til arbeiderne som arbeidet med reparasjonene, 11 til tømrerne og bygningsmennene for å skaffe til veie tilhugget stein og tre for å forbinde bygningen, og for å lage bjelkene til husene som Judas konger hadde latt forfalle. 12 Mennene utførte arbeidet grundig; de som hadde myndighet over dem var Jahat og Obadja, levitter av Meraris sønner, og Sakarja og Mesjullam, av Kehatittenes sønner, som hadde ansvar for å se til at arbeidet ble gjort, og andre levitter med ferdigheter i musikk, 13 hadde ansvar for transportarbeiderne og ga instruksjoner til alle som utførte noe arbeid; blant levittene var det skrivere, tilsynsmenn og dørvakter. 14 Mens de tok ut pengene som hadde blitt samlet inn til Herrens hus, kom Hilkia, presten, over lovboken som Herren hadde gitt ved Moses. 15 Da sa Hilkia til Sjafan, skriveren: Jeg har funnet lovboken i Herrens hus. Og Hilkia ga boken til Sjafan. 16 Sjafan tok boken til kongen og ga ham en rapport om alt som hadde blitt gjort og sa: Dine tjenere gjør alt som har blitt dem pålagt; 17 de har tatt ut alle pengene som var i Herrens hus og gitt dem til dem som har ansvar for arbeidet og til arbeiderne. 18 Så sa Sjafan, skriveren, til kongen: Hilkia, presten, har gitt meg en bok; og han begynte å lese noe av den for kongen. 19 Da kongen hørte ordene i loven, rev han klærne sine i sorg. 20 Han ga ordre til Hilkia og til Akikam, sønn av Sjafan, og Abdon, sønn av Mika, og Sjafan, skriveren, og Asaja, kongens tjener, og sa, 21 Gå og søk råd fra Herren for meg og for de som er igjen i Israel og Juda, angående ordene i denne boken som har blitt funnet; for stor er Herrens vrede som er sluppet løs over oss, fordi våre fedre ikke har holdt Herrens ord eller gjort det som står skrevet i denne boken. 22 Så gikk Hilkia, og de som kongen hadde sendt, til kvinnen Huldah, profetinne, kona til Arkivvokteren Sjallum, sønn av Tokhat, sønn av Hasra, som bodde i Jerusalem, i den andre bydelen, og samtalte med henne om dette. 23 Hun sa til dem: Dette sier Herren, Israels Gud, Si til mannen som sendte dere til meg, 24 Dette er Herrens ord: Se, jeg vil bringe ondt over dette stedet og dets befolkning, ja, alle forbannelsene som er skrevet i boken som de har lest for kongen av Juda; 25 fordi de har forlatt meg ved å brenne ofre til andre guder og hisset meg til vrede med sine handlinger; derfor er min vrede sluppet løs over dette stedet og kan ikke slukkes. 26 Men til kongen av Juda som sendte dere for å søke Herren: Dette sier Herren, Israels Gud: Fordi du har lyttet til mine ord, 27 og ditt hjerte var mykt, og du ydmyket deg for Gud da du hørte hans ord om dette stedet og dets folk, og du gråt og viser tegn på sorg, har jeg hørt deg, sier Herren. 28 Se, jeg lar deg hvile hos dine fedre, og du skal bli lagt i din grav i fred, og dine øyne skal ikke se alt det onde jeg kommer til å sende over dette stedet og dets folk. Slik tok de denne beskjed tilbake til kongen. 29 Kongen sendte bud og samlet alle ledende menn i Juda og Jerusalem. 30 Kongen gikk opp til Herrens hus, sammen med folkene fra Juda og Jerusalem, prestene og levittene, hele folket, både små og store; og mens de var til stede, leste han for dem fra lovboken som var blitt oppdaget i Herrens hus. 31 Ved søylen stod kongen og avga et løfte for Herren om å følge Herrens vei og holde hans bud, forskrifter og lover av hele sitt hjerte og sjel, og for å oppfylle ordene i denne pakten som var skrevet i boken. 32 Han fikk hele folket i Jerusalem og Benjamin til å love å holde den. Og folket i Jerusalem holdt Herrens pakke, Gud til deres fedre. 33 Josjia fjernet alle avskyelige ting fra alle landene som tilhørte Israels barn, og han fikk alle i Israel til å tjene Herren deres Gud. Så lenge han levde, holdt de seg trofaste mot Herren, Gud til deres fedre. 1 Josjia feiret påske for Herren i Jerusalem; på den fjortende dagen i den første måneden slaktet de påskelammet. 2 Han satte prestene i deres oppgaver og styrket dem for arbeidet i Guds hus. 3 Han sa til levittene, som lærte hele Israel og var hellige for Herren: Se, den hellige paktsarken er i det huset som Salomo, Davids sønn, Israels konge, bygde; den trenger ikke lenger bæres på ryggen deres. Vær nå Herrens, deres Guds, tjenere og hans folk Israel, 4 og gjør dere klare i deres avdelinger, etter deres familier, slik det er foreskrevet i skriftene til David, Israels konge, og hans sønn Salomo. 5 Ta plassene deres i det hellige stedet, fordelt på familiene til deres brødre, folket, og for hver avdeling la det være en del av en familie av levittene. 6 Slakt påskelammet, hellige dere, og gjør det klart for deres brødre, slik at de instrukser gitt av Herren gjennom Moses kan bli fulgt. 7 Josjia ga lam og geiter fra flokken som påskeoffer for alle de tilstedeværende, til antallet på tretti tusen, og tre tusen okser: disse var fra kongens private eiendom. 8 Og hans høvdinger ga frivillig en gave til folket, prestene og levittene. Hilkia, Sakarja og Jehiel, lederne av Guds hus, ga prestene til påskeofrene to tusen seks hundre småfe og tre hundre okser. 9 Og Konanja, Sjemaja og Natan'el, hans brødre, og Hasjabja, Jeiel og Josabad, lederne for levittene, ga til levittene for påskeofrene fem tusen småfe og fem hundre okser. 10 Så alt var klargjort, og prestene tok sine plasser med levittene i deres avdelinger, slik kongen hadde sagt. 11 De slaktet påskelammene, blodet ble tappet av prestene da det ble gitt dem, og levittene flådde dem. 12 De tok bort brennofferene, så de kunne bli gitt for å bli ofret til Herren for familiene i folket, slik det er nedskrevet i boken til Moses. Og de gjorde det samme med oksene. 13 Påskelammet ble stekt over ilden, som det står i loven; og de hellige offerene ble kokt i gryter, kar og boller, og raskt brakt til folket. 14 Og etter det gjorde de seg klare for seg selv og for prestene; for prestene, sønnene av Aron, bar brennofferene og fettet til natten; så levittene gjorde klart det som trengtes for seg selv og prestene, sønnene av Aron. 15 Asafs sønner, melodimakerne, var på sine plasser, som beordret av David, Asaf, Heman og Jedutun, kongens seer; og dørvokterne var plassert ved hver dør: det var ikke nødvendig for dem å forlate sine plasser, for deres brødre, levittene, gjorde det klart for dem. 16 Så alt som trengtes for Herrens tilbedelse ble gjort klart samme dag for å holde påsken og bære fram brennofferene på Herrens alter, som kong Josjia hadde gitt ordre om. 17 Og alle Israels barn som var tilstede holdt påske og usyrede brøds høytid på den tid i syv dager. 18 Ingen påske som denne hadde blitt holdt i Israel fra Samuels, profetens, dager; og ingen av Israels konger hadde noensinne holdt en påske som den Josjia, prestene og levittene og alle de av Juda og Israel som var tilstede, og folket i Jerusalem, holdt. 19 I Josjias attende år av regjering ble denne påsken holdt. 20 Etter alt dette, og etter at Josjia hadde satt huset i stand, dro Neko, kongen av Egypt, opp for å føre krig i Karkemisj ved Eufrat-elven; og Josjia dro ut mot ham. 21 Men han sendte representanter til ham og sa: Hva har jeg å gjøre med deg, konge av Juda? Jeg har ikke kommet mot deg denne dagen, men mot dem jeg er i krig med; og Gud har gitt meg ordre om å gå raskt videre: hold deg utenfor Guds vei, for han er med meg, ellers vil han sende ødeleggelse over deg. 22 Josjia ville likevel ikke trekke seg, men holdt fast i sitt mål om å kjempe mot ham og ga ingen oppmerksomhet til Nekos ord, som kom fra Gud, og han dro videre til kampen i Megiddo-dalen. 23 Bueskytterne rettet sine piler mot kong Josjia, og kongen sa til sine tjenere: Ta meg bort, for jeg er hardt såret. 24 Hans tjenere tok ham ut av krigsvognene, satte ham i hans andre vogn og førte ham til Jerusalem, hvor han døde, og de la hans kropp i fedrenes hvilested. Og i hele Juda og Jerusalem var det stor sorg for Josjia. 25 Jeremia skrev en klagesang om Josjia; og til denne dag nevnes Josjia av alle melodimakerne, menn og kvinner, i deres klagesanger; de gjorde det til en regel i Israel, og sangene er nedskrevet blant klagesangene. 26 Nå resten av Josjias gjerninger, og det gode han gjorde, i samsvar med det som er nedskrevet i Herrens lov, 27 Og alle hans gjerninger, både de første og de siste, er nedskrevet i boken om Israels og Judas konger.
  • Jer 1:2-3 : 2 Herrens ord kom til ham i Josias dager, sønn av Amon, konge i Juda, i det trettende året av hans regjering. 3 Og igjen i dagene til Jojakim, Josias sønn, konge i Juda, til det ellevte året til Sidkia, Josias sønn, konge i Juda; inntil Jerusalem ble inntatt i den femte måneden.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Matt 1:5-9
    5 vers
    88%

    5 Salmon fikk Boas med Rahab; og Boas fikk Obed med Rut; og Obed far til Isai;

    6 Isai var far til kong David; og David fikk Salomo med hun som hadde vært Urias hustru;

    7 Salomos sønn var Rehabeam; og Rehabeams sønn var Abia; og Abias sønn var Asa;

    8 Asas sønn var Josafat; og Josafats sønn var Joram; og Jorams sønn var Ussia;

    9 Ussias sønn var Jotam; og Jotams sønn var Akas; og Akas' sønn var Hiskia;

  • 1 Krøn 3:10-16
    7 vers
    84%

    10 Salomos sønn var Rehabeam, hans sønn var Abia, hans sønn Asa, hans sønn Josjafat.

    11 Hans sønn Joram, hans sønn Akasja, hans sønn Joas.

    12 Hans sønn Amasja, hans sønn Asarja, hans sønn Jotam.

    13 Hans sønn Akas, hans sønn Hiskia, hans sønn Manasse.

    14 Hans sønn Amon, hans sønn Josjia.

    15 Og Josjias sønner: den eldste Johanan, den andre Jojakim, den tredje Sidkia, den fjerde Sjallum.

    16 Og Jojakims sønner: Jekonja, hans sønn, Sidkia, hans sønn.

  • Matt 1:11-15
    5 vers
    83%

    11 Josjias sønner var Jekonja og hans brødre, på den tiden da de ble ført bort til Babylon.

    12 Etter bortførelsen til Babylon fikk Jekonja sønnen Sjealtiel; og Sjealtiel fikk Serubabel;

    13 Serubabel fikk Abihud; og Abihud fikk Eljakim; og Eljakim fikk Asor;

    14 Asor fikk Sadok; og Sadok fikk Akim; og Akim fikk Elihud;

    15 Elihud fikk Eleasar; og Eleasar fikk Mattan; og Mattan fikk Jakob;

  • 1 Krøn 6:8-9
    2 vers
    79%

    8 Og Ahitub var far til Sadok, og Sadok var far til Ahimaas,

    9 Og Ahimaas var far til Asarja, og Asarja var far til Johanan,

  • 1 Krøn 9:42-43
    2 vers
    77%

    42 Og Akas var far til Jara; og Jara var far til Almeta, Azmavet og Simri; og Simri var far til Moza.

    43 Og Moza var far til Binea; og Refaia var hans sønn, Eleasa hans sønn, Asel hans sønn.

  • 1 Krøn 8:36
    76%

    36 Og Akas ble far til Jehoadda; og Jehoadda var far til Alemeth og Azmavet og Simri; og Simri var far til Mosa;

  • 1 Krøn 2:37-41
    5 vers
    76%

    37 Og Zabad var far til Eflal, og Eflal var far til Obed,

    38 Og Obed var far til Jehu, og Jehu var far til Asarja,

    39 Og Asarja var far til Heleks, og Heleks var far til Eleasa,

    40 Og Eleasa var far til Sisamai, og Sisamai var far til Sjallum,

    41 Og Sjallum var far til Jekamja, og Jekamja var far til Elishama.

  • Neh 12:10-11
    2 vers
    76%

    10 Og Jeshua var far til Jojakim, og Jojakim var far til Eljashib, og Eljashib var far til Jojada,

    11 Og Jojada var far til Jonatan, og Jonatan var far til Jaddua.

  • 1 Krøn 6:13-14
    2 vers
    75%

    13 Og Sjallum var far til Hilkia, og Hilkia var far til Asarja,

    14 Og Asarja var far til Seraja, og Seraja var far til Josadak;

  • Matt 1:2
    74%

    2 Abrahams sønn var Isak; og Isaks sønn var Jakob; og Jakobs sønner var Juda og hans brødre;

  • Luk 3:29-31
    3 vers
    74%

    29 sønn av Josva, sønn av Eliezer, sønn av Jorim, sønn av Mattat, sønn av Levi,

    30 sønn av Simeon, sønn av Juda, sønn av Josef, sønn av Jonam, sønn av Eljakim,

    31 sønn av Melea, sønn av Menna, sønn av Mattata, sønn av Natan, sønn av David,

  • 2 Kong 20:21
    74%

    21 Og Hiskia la seg til hvile med sine fedre; og Manasse, hans sønn, ble konge i hans sted.

  • 1 Krøn 6:11
    73%

    11 Og Asarja var far til Amarja, og Amarja var far til Ahitub,

  • 1 Krøn 2:12
    73%

    12 Og Boas var far til Obed, og Obed var far til Isai,

  • Luk 3:25-26
    2 vers
    73%

    25 sønn av Mattatias, sønn av Amos, sønn av Nahum, sønn av Esli, sønn av Naggai,

    26 sønn av Maath, sønn av Mattatias, sønn av Semein, sønn av Josek, sønn av Joda,

  • Sef 1:1
    72%

    1 Herrens ord kom til Sefanja, sønn av Kusji, sønn av Gedalja, sønn av Amarja, sønn av Hiskia, i dagene til Josjia, sønn av Amon, kongen av Juda.

  • 2 Krøn 33:20
    72%

    20 Så sov Manasse sammen med sine fedre, og de la ham til hvile i sitt hus, og Amon, hans sønn, ble konge i hans sted.

  • Rut 4:22
    72%

    22 Obed ble far til Isai, og Isai ble far til David.

  • Luk 3:33
    71%

    33 sønn av Amminadab, sønn av Admin, sønn av Arni, sønn av Hesron, sønn av Peres, sønn av Juda,

  • Rut 4:19
    71%

    19 Hesron ble far til Ram, og Ram ble far til Amminadab;

  • 2 Kong 21:18
    71%

    18 Manasse sovnet med sine fedre, og ble gravlagt i hagen til sitt hus, i Uzzas hage; og Amon, hans sønn, ble konge etter ham.

  • 2 Kong 18:1
    70%

    1 I det tredje året til Hosea, sønn av Ela, konge over Israel, ble Hiskia, sønn av Akas, konge over Juda.

  • 2 Kong 21:26
    70%

    26 Han ble lagt i sin grav i Uzzas hage, og hans sønn Josjia ble konge etter ham.

  • 2 Kong 21:1
    70%

    1 Manasse ble konge da han var tolv år gammel; han regjerte i Jerusalem i femtifem år, og hans mor het Hefzibah.

  • 1 Krøn 6:6
    70%

    6 Og Uzzi var far til Serahja, og Serahja var far til Merajot;