Nehemja 4:3
Tobia ammonitten sto ved siden av ham og sa: Bygningen deres er så svak at hvis en rev går opp på den, vil steinmuren rase sammen.
Tobia ammonitten sto ved siden av ham og sa: Bygningen deres er så svak at hvis en rev går opp på den, vil steinmuren rase sammen.
Tobia, ammonitten, sto ved siden av ham og sa: Det de bygger – om en rev skulle gå opp på det, ville den bryte ned steinmuren deres.
Men vi ba til vår Gud og satte ut vakt mot dem dag og natt.
Men vi ba til vår Gud og satte vakt mot dem dag og natt på grunn av dem.
Men vi ba til vår Gud og satte opp vakter mot dem, dag og natt, på grunn av trusselen de utgjorde.
Tobia amonitten sto ved siden av ham, og han sa: Selv det de bygger, om en rev går opp der, vil han bryte ned deres steinmur.
Nå satt Tobiah ammonitten ved siden av ham og sa: Selv om de bygger, hvis en rev går opp på det, vil han rive ned muren deres.
Tobja, ammonitten, var ved hans side og sa: Selv om de bygger, skal en rev komme opp og rive ned steinmuren deres.
Men vi ba til vår Gud, og vi satte vakter både dag og natt for å forsvare oss mot dem.
Nå var Tobia ammonitten ved hans side, og han sa: Selv det de bygger, hvis en rev går opp, vil han bryte ned steinmuren deres.
Nå var Tobija, ammonitten, nær ham, og han sa: Selv det de bygger, om en rev skulle kravle opp, skal den knekke muren deres ned.
Nå var Tobia ammonitten ved hans side, og han sa: Selv det de bygger, hvis en rev går opp, vil han bryte ned steinmuren deres.
Vi ba til vår Gud og satte ut vaktpost mot dem dag og natt på grunn av dem.
So we prayed to our God and set a guard against them day and night because of their threats.
Men vi ba til vår Gud og satte vakter mot dem både dag og natt for å beskytte oss mot dem.
Og Tobia, den Ammoniter, var hos ham, og han sagde: Om de end bygge, (dog) dersom en Ræv drog op, da skal den nedrive deres Steenmuur.
Now Tobiah the Ammonite was by him, and he said, Even that which they build, if a fox go up, he shall even break down their sto wall.
Tobia ammonitten stod ved siden av ham og sa: Selv det de bygger, hvis en rev hopper opp på det, vil den bryte ned steinmuren deres.
Now Tobiah the Ammonite was beside him, and he said, Even what they build, if a fox goes up, he will break down their stone wall.
Now Tobiah the Ammonite was by him, and he said, Even that which they build, if a fox go up, he shall even break down their stone wall.
Tobias ammonitten som sto ved siden av ham, sa: Selv det de bygger, hvis en rev går opp på det, vil han rive ned steinmuren deres.
Tobia ammonitten som sto ved siden av ham, sa: Det de bygger – hvis en rev skulle gå opp på det, ville den bryte ned steinmuren deres.
Tobia ammonitten sto ved siden av ham og sa: Det de bygger, kan til og med en rev rive ned når den løper opp på deres steinmur.
Now Tobiah{H2900} the Ammonite{H5984} was by him,{H681} and he said,{H559} Even that which they are building,{H1129} if a fox{H7776} go up,{H5927} he shall break down{H6555} their stone{H68} wall.{H2346}
Now Tobiah{H2900} the Ammonite{H5984} was by him{H681}, and he said{H559}{(H8799)}, Even that which they build{H1129}{(H8802)}, if a fox{H7776} go up{H5927}{(H8799)}, he shall even break down{H6555}{(H8804)} their stone{H68} wall{H2346}.
And Tobias the Ammonite beside him saide: Let the builde on, yf a foxe go vp, he shall breake downe their stonye wall.
And Tobiah the Ammonite was beside him, and said, Although they buylde, yet if a foxe goe vp, he shall euen breake downe their stonie wall.
And Tobiah the Ammonite was beside him, and sayde: Though they buyld, yet if a foxe go vp, he shall breake downe their stony wall.
Now Tobiah the Ammonite [was] by him, and he said, Even that which they build, if a fox go up, he shall even break down their stone wall.
Now Tobiah the Ammonite was by him, and he said, Even that which they are building, if a fox go up, he shall break down their stone wall.
And Tobiah the Ammonite `is' by him and saith, `Also, that which they are building -- if a fox doth go up, then it hath broken down their stone wall.'
Now Tobiah the Ammonite was by him, and he said, Even that which they are building, if a fox go up, he shall break down their stone wall.
Now Tobiah the Ammonite was by him, and he said, Even that which they are building, if a fox go up, he shall break down their stone wall.
Now Tobiah the Ammonite was by him, and he said, "What they are building, if a fox climbed up it, he would break down their stone wall."
Then Tobiah the Ammonite, who was close by, said,“If even a fox were to climb up on what they are building, it would break down their wall of stones!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Da Sanballat hørte at vi bygget muren, ble han veldig sint, og i sin vrede hånte han jødene.
2 Foran landsmennene og Samarias hær sa han: Hva driver disse svake jødene med? Skal de styrke seg selv? Skal de ofre? Skal de gjøre jobben ferdig på en dag? Skal de få steinene som har blitt brent til å gjenoppstå fra støvet?
4 Hør, vår Gud, for vi er foraktet: la deres hån vendes tilbake på dem selv, og la dem bli overgitt til ødeleggelse i et land hvor de er fanger.
5 La ikke deres misgjerning bli skjult eller deres synd slettet foran deg: for de har gjort deg sint foran bygningsarbeiderne.
6 Så fortsatte vi å bygge muren, og hele muren ble koblet sammen halvveis opp; for folket arbeidet hardt.
7 Men da Sanballat og Tobia og araberne og ammonittene og ashdodittene fikk høre at byggingen av Jerusalems murer gikk fremover og de ødelagte stedene ble gjort i stand, ble de fulle av vrede;
8 Og de planla alle sammen å komme og angripe Jerusalem og skape trøbbel der.
9 Men vi ba til Gud, og satte vakter mot dem dag og natt på grunn av dem.
10 Og Juda sa: Arbeidernes styrke gir etter, og det er så mye avfall; det er umulig for oss å sette opp muren.
11 Og de som var imot oss sa: Uten at de vet det og uten å bli sett, vil vi komme blant dem og drepe dem, og arbeidet vil stoppe.
12 Og det skjedde at da jødene som bodde nær dem kom, sa de til oss ti ganger, Fra alle retninger kommer de mot oss.
17 Så sa jeg til dem: Dere ser hvilken dårlig tilstand vi er i; hvordan Jerusalem ligger øde og portene er brent med ild: kom, la oss bygge opp Jerusalems mur, så vi ikke lenger blir til skam.
18 Så fortalte jeg dem hvordan min Guds hånd hadde vært over meg, og kongens ord han hadde sagt til meg. Da sa de: La oss begynne å bygge. Så styrket de hendene sine for det gode arbeidet.
19 Men da Sanballat fra Horon og Tobia, tjenestemannen, ammonitten, og Geshem, araberen, hørte om det, lo de av oss og sa: Hva er det dere gjør? Vil dere gjøre opprør mot kongen?
20 Da svarte jeg dem og sa: Himmelens Gud vil hjelpe oss; derfor vil vi hans tjenere begynne å bygge: men dere har ingen del eller rett eller krav i Jerusalem.
1 Da det ble kjent for Sanballat, Tobia, Gesjem araberen og de andre som hatet oss, at jeg hadde fullført byggingen av muren, og at det ikke var noen brudd igjen (selv om jeg på den tiden ikke hadde satt dørene på plass i portene);
2 sendte Sanballat og Gesjem melding til meg og sa: Kom, la oss møtes i en av småbyene på slettene i Ono. Men deres hensikt var å skade meg.
12 Da skjønte jeg at Gud ikke hadde sendt ham: han hadde kommet med dette budskapet som en profet mot meg fordi Tobia og Sanballat hadde bestukket ham.
13 For denne grunn hadde de gitt ham penger, for at jeg skulle bli overvunnet av frykt og gjøre som han sa og synde, så de kunne ha et ondt ord å si om meg og bringe skam over meg.
14 Husk på, Gud, Tobia og Sanballat og hva de har gjort, og også Noadia, kvinnen som var profet, og de andre profetene som ville skremme meg.
15 Så var muren fullført på den tjuefemte dagen i måneden Elul, i løpet av femtito dager.
16 Når våre fiender fikk høre om dette, ble alle folkene rundt oss redde og storlig beskjemmet, for de forsto at dette arbeidet var utført med vår Guds hjelp.
17 Videre, i de dager sendte lederne i Juda mange brev til Tobia, og hans brev kom til dem.
12 Vi gir beskjed til kongen om at jødene som kom fra deg, har nådd oss i Jerusalem; de bygger opp igjen den opprørske og onde byen; murene er i ferd med å bli ferdige, og de murer soklene.
13 Kongen må være klar over at når denne byen og dens murer er ferdige, vil de ikke betale skatt, avgift eller toll, og dette vil føre til tap for kongene.
10 Da Sanballat fra Horon og Tobia, tjenestemannen, ammonitten, hørte om det, ble de svært opprørte fordi det var kommet en mann for å hjelpe Israels barn.
3 Samtidig kom Tattenai, guvernøren for landet på den andre siden av elven, og Sjetar-Bosenai og deres menn til dem og spurte: Hvem ga dere tillatelse til å bygge dette huset og denne muren?
4 Deretter sa de til dem: Hva heter mennene som arbeider på dette bygget?
6 Og i det sto det: Det ryktes blant folkene, og Gesjem sier det også, at du og jødene planlegger å gjøre opprør mot kongen, og at det er derfor du bygger muren; og at du har tenkt å bli deres konge.
15 Og da de som var imot oss fikk høre at vi visste om planene deres og at Gud hadde gjort deres hensikt til ingenting, gikk vi alle tilbake til muren, hver til sitt arbeid.
17 De som bygget muren og de som flyttet materialer gjorde sin del, alle arbeidet med én hånd, med sitt spyd i den andre.
18 Hver bygningsmann arbeidet med sitt sverd ved sin side. Og ved min side var det en som blåste i hornet.
19 Og jeg sa til de store og høvdingene og resten av folket: Arbeidet er stort og spredt, og vi er langt fra hverandre på muren.
1 Nå fikk fiendene til Juda og Benjamin høre at de som hadde kommet tilbake, holdt på å bygge et tempel for Herren, Israels Gud;
8 Dette er for å gi kongen beskjed om at vi dro inn i landet Juda, til det store Guds hus, som er bygget med store steiner, og har sine vegger forsterket med tre; arbeidet pågår flittig, og de gjør det godt.
9 Så spurte vi de ansvarlige mennene, hvem ga dere tillatelse til å bygge dette huset og disse veggene?
4 Da forsøkte folket i landet å svekke judaernes kraft, og de gjorde dem redde under byggingen.
4 Før dette hadde presten Eljasjib, som hadde ansvaret for rommene i Guds hus, et vennskap med Tobia.
3 De sa til meg: Den lille gruppen jøder som nå bor der i landet, er i store vanskeligheter og vanære. Jerusalems mur er brutt ned, og portene er brent opp med ild.
16 Vi informerer deg om at dersom byen og murene blir ferdigbygd, vil din makt i landet bortenfor elven gå tapt.
19 Og de roste hans gode gjøremål foran meg og brakte ham rapporter om mine ord. Og Tobia sendte brev for å skremme meg.
7 Da jeg kom tilbake til Jerusalem, skjønte jeg hvilket ondt Eljasjib hadde gjort for Tobia ved å forberede et rom for ham i Guds hus.
1 Da sto Eljasjib, ypperstepresten, opp sammen med sine brødre, prestene, og begynte byggingen av Fårporten. De gjorde den hellig og satte dørene på plass. De gjorde den hellig helt til Tårnet Meah, og videre til Tårnet Hananel.
10 Og dere hadde husene i Jerusalem talt, rev ned husene for å styrke muren.
15 Så om natten dro jeg opp langs bekken, inspiserte muren; så vendte jeg tilbake og kom inn igjen gjennom dalporten.
19 Ved siden av ham arbeidet Eser, sønn av Jeshua, herskeren over Mispa, med å reparere en annen del overfor våpenlageret ved svingen på muren.
5 Krigsvognene stormer gjennom gatene, de styrter inn i hverandre på de brede veiene, ser ut som brennende lys, løper som lynflammer.
11 For steinen vil rope ut fra veggen, og bjelken vil svare fra treverket.
12 Og når muren har falt, skal de ikke si til dere, Hvor er kalken som dere kalket den med?
18 På grunn av Sions fjell som er øde; sjakaler vandrer der.