Salmenes bok 38:13
Men jeg lukket ørene som en mann uten hørsel; som en mann uten stemme, som aldri åpner munnen.
Men jeg lukket ørene som en mann uten hørsel; som en mann uten stemme, som aldri åpner munnen.
Men jeg er som en døv, jeg hører ikke; jeg er som en stum som ikke åpner munnen.
De som står meg etter livet, legger snarer; de som søker min ulykke, taler ødeleggelse. Hele dagen planlegger de svik.
De som står meg etter livet, legger snarer; de som søker min ulykke, taler om ødeleggelse. Svik planlegger de hele dagen.
De som jakter på mitt liv setter opp feller, og de som ønsker meg ondt snakker om ulykker, de planlegger svik hele dagen.
Men jeg, som en døv, hørte ikke, og jeg var som en stum som ikke åpner sin munn.
Men jeg var som en døv mann og hørte ikke; jeg var som en stum mann som ikke åpner sin munn.
De som ønsker mitt liv, legger feller for meg, og de som søker min ulykke, snakker om hvordan de kan skade meg, og de tenker ut svik hele dagen.
De som søker mitt liv, legger snarer for meg, og de som ønsker meg ondt, snakker om ødeleggelse; hele dagen tenker de ut list.
Men jeg, som en døv, hører ikke, og er som en stum mann som ikke åpner sin munn.
Men jeg hørte ikke, som en døv, og jeg var som en stum mann som ikke åpner munnen sin.
Men jeg, som en døv, hører ikke, og er som en stum mann som ikke åpner sin munn.
De som søker å ta mitt liv, legger feller for meg; de som ønsker meg vondt, snakker om skade, og de funderer på bedrageri hele dagen.
Those who seek my life lay snares for me; those who seek to harm me speak of ruin and plot deception all day long.
De som søker mitt liv, setter feller for meg; de som ønsker meg vondt, snakker om undergang og grunner hele dagen på svik.
Og de, som søge efter mit Liv, sætte Snarer, og de, som søge min Ulykke, tale om, (hvorledes de kunne gjøre mig) Skade, og grunde den ganske Dag paa allehaande Svig.
But I, as a deaf man, heard not; and I was as a dumb man that openeth not his mouth.
Men jeg, som en døv mann, hører ikke; som en stum mann åpner jeg ikke min munn.
But I, like a deaf man, do not hear, and I am like a mute man who does not open his mouth.
But I, as a deaf man, heard not; and I was as a dumb man that openeth not his mouth.
Men jeg, som en døv, hører ikke, og som en stum åpner jeg ikke munnen.
Jeg, som en døv, hører ikke. Og som en stum åpner jeg ikke munnen.
Men jeg er som en døv som ikke hører, og som en stum som ikke åpner munnen.
But I, as a deaf{H2795} man, hear{H8085} not; And I am as a dumb man{H483} that openeth{H6605} not his mouth.{H6310}
But I, as a deaf{H2795} man, heard{H8085}{(H8799)} not; and I was as a dumb man{H483} that openeth{H6605}{H8799)} not his mouth{H6310}.
As for me, I was like a deaf ma, and herde not: and as one that were domme, not openynge his mouth.
But I as a deafe man heard not, and am as a dumme man, which openeth not his mouth.
As for me, as one deafe I woulde not heare: and I was as one that is dumbe who coulde not open his mouth.
But I, as a deaf [man], heard not; and [I was] as a dumb man [that] openeth not his mouth.
But I, as a deaf man, don't hear. I am as a mute man who doesn't open his mouth.
And I, as deaf, hear not. And as a dumb one who openeth not his mouth.
But I, as a deaf man, hear not; And I am as a dumb man that openeth not his mouth.
But I, as a deaf man, hear not; And I am as a dumb man that openeth not his mouth.
But I, as a deaf man, don't hear. I am as a mute man who doesn't open his mouth.
But I am like a deaf man– I hear nothing; I am like a mute who cannot speak.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14 Så jeg var som en mann hvis ører er lukket, og i munnen er det ingen skarpe ord.
15 Hos deg, Herre, er mitt håp: du vil gi meg svar, Herre, min Gud.
16 Jeg sa: La dem ikke glede seg over meg; når foten min glipper, la dem ikke bli opphøyet med stolthet mot meg.
9 Jeg var stille og holdt min munn lukket, for det var du som hadde gjort det.
10 La din hånd ikke lenger være tung over meg; jeg tærer bort under dine slag.
1 Til sangmesteren. Av Jedutun. En salme av David. Jeg sa: Jeg vil passe på min vei, så jeg ikke synder med min tunge; jeg vil vokte min munn når synderen er foran meg.
2 Jeg var stille, jeg sa ingenting, selv ikke godt; og jeg ble fylt med sorg.
18 Lytt, dere som har lukkede ører; og la deres øyne åpnes, dere blinde, så dere kan se.
19 Hvem er blind, om ikke min tjener? hvem har tilstoppede ører, om ikke han som jeg sender? hvem er så blind som min trofaste, eller hvem har så lukkede ører som Herrens tjener?
20 Ser mye, men husker ingenting; hans ører er åpne, men han hører ikke.
16 De har munn, men kan ikke tale, de har øyne, men kan ikke se;
17 De har ører, men kan ikke høre; og det er ingen åndedrag i deres munn.
12 De som ønsker å ta livet mitt legger feller for meg; de som planlegger å ødelegge meg taler ondt om meg, hele dagen er deres tanker fulle av bedrag.
5 Jeg har ikke satt meg imot ham, eller latt mitt hjerte snu seg bort fra ham.
22 Herrens hånd var over meg dagen før mannen som hadde rømt kom til meg, og han åpnet min munn før hans ankomst. Da han kom til meg om morgenen, kunne jeg tale og var ikke lenger stum.
15 Etter at han hadde sagt disse ordene til meg, vendte jeg ansiktet mot jorden og kunne ikke si noe.
8 Åpne din munn for dem som ikke har stemme, i saken til dem som er i ferd med å dø.
12 Jeg har gått ut av menneskers sinn og minne som en død mann; jeg er som et knust kar.
13 Falske utsagn kommer til mine ører; frykt er på alle kanter: de snakker sammen mot meg, de planlegger å ta livet mitt.
7 Han ble plaget, men han var ydmyk og sa ikke et ord; som et lam som føres til slakt, og som en sau som er stum foran dem som klipper den, så åpnet han ikke sin munn.
13 De åpner gapet mot meg, lik brølende løver.
3 Da jeg tiet, tæret mine ben bort av min daglige klage.
8 Jeg er svak og nedtrykt; jeg ropte ut som en løve på grunn av smerten i mitt hjerte.
13 Derfor taler jeg til dem i lignelser; fordi de ser uten å se, og hører uten å høre, og forstår ikke.
19 Men jeg var lik et forsvarsløst lam ført til slakt; jeg hadde ingen anelse at de la onde planer mot meg, og sa: Kom, la oss gjøre hans mat til trøbbel, hindre ham fra de levendes land, så minnet om navnet hans ikke lenger finnes.
10 De fremstående holdt tilbake sine ord, og tungene deres var klebet til ganene.
11 For når det nådde deres ører, sa folk at jeg virkelig var lykkelig; og når deres øyne så meg, ga de sitt vitnesbyrd til meg;
19 Er det noen som kan ta opp argumentet mot meg? Hvis det er slik, ville jeg være stille og gi fra meg livet.
34 Av frykt for det store folket, eller av frykt for at familier ville gjøre narr av meg, så jeg forble stille, og gikk ikke ut av min dør;
13 Jeg roper i smerte til morgenen, det er som om en løve knuser alle mine bein.
14 Jeg klager som en svale, jeg jamrer som en due; mine øyne ser opp av lengsel. Å Herre, jeg er knust, gå i rette for meg.
15 Hva skal jeg si? Det er han som har gjort det. Hele min tid er jeg urolig, jeg vrir meg uten hvile.
3 Øynene til dem som ser skal ikke lukkes, og de som hører skal lytte til ordet.
26 Og jeg vil gjøre tungen din festet til ganen, så du ikke har stemme og ikke kan protestere mot dem; for de er et opprørsk folk.
14 Jeg vil ikke legge frem slike ord, eller bruke deres uttalelser som svar til ham.
15 Frykt har overvunnet dem, de har ingen flere svar å gi; de har kommet til slutten av sine ord.
16 Og skal jeg fortsette å vente mens de ikke har noe mer å si? mens de holder seg stille og gir ingen flere svar?
18 Og på den dagen vil de som har lukkede ører høre ordene i boken; og de blindes øyne vil se gjennom tåken og mørket.
8 Men du sa innen mitt hørsel, og din stemme nådde mine ører:
13 Jeg ga ikke oppmerksomhet til mine læreres stemme, mitt øre vendte seg ikke til dem som veiledet meg!
6 De har ører, men hører ikke; de har nese, men lukter ikke;
17 Lytt nøye til mine ord, og behold det jeg sier i deres sinn.
4 Jeg regnes blant dem som går ned i graven; jeg har blitt som en mann uten håp:
21 Folk lyttet til meg, ventet og holdt seg stille for mine forslag.
27 På den dagen vil munnen din åpnes for den som har unnsluppet trygt, og du vil si ord til ham og leppene dine vil ikke lenger være lukket: slik vil du være et tegn for dem, og de vil vite at jeg er Herren.
22 Jeg var uvitende og uforstandig; jeg var som et dyr foran deg.
12 For det var ikke min fiende som talte ondt om meg; det ville ikke vært en sorg for meg; det var ikke en utenfor min vennskapskrets som reiste seg mot meg, ellers ville jeg skjult meg fra ham.
20 Du gir ikke svar på mitt rop, og tar ikke notis av min bønn.
32 Nå var det sted i boken hvor han leste dette: Han ble ført bort som en sau for å bli drept; og som et lam er taus når det blir klippet, slik åpnet han ikke sin munn.
16 Eller som et barn dødt ved fødselen kunne jeg aldri ha kommet til eksistens; som små barn som ikke har sett lyset.