Johannes' åpenbaring 7:10
De ropte med høy røst: «Frelsen tilhører vår Gud, som sitter på tronen, og Lammet.»
De ropte med høy røst: «Frelsen tilhører vår Gud, som sitter på tronen, og Lammet.»
Og de ropte med høy røst: Frelsen tilhører vår Gud, han som sitter på tronen, og Lammet.
Og de ropte med høy røst: Frelsen tilhører vår Gud, han som sitter på tronen, og Lammet.
Og de ropte med høy røst: Frelsen tilhører vår Gud, han som sitter på tronen, og Lammet.
Og de ropte med høy stemme og sa: Frelse til vår Gud som sitter på tronen, og til Lammet.
Og de ropte med stor stemme og sa: Frelse til vår Gud, som sitter på tronen, og til Lammet.
Og de ropte med høy stemme og sa: Frelsen tilhører vår Gud som sitter på tronen, og til Lammet.
Og de ropte med høy røst: Frelsen tilhører vår Gud, han som sitter på tronen, og Lammet!
Og de ropte med høy røst og sa, Frelsen tilhører vår Gud, som sitter på tronen, og Lammet.
Og de ropte med høy røst og sa: «Frelsen tilhører vår Gud som sitter på tronen, og Lammet.»
og ropte med høy røst: Frelsen tilhører vår Gud som sitter på tronen, og Lammet.
De ropte med høy røst: 'Frelse til vår Gud som sitter på tronen, og til Lammet!'
Og de ropte med høy røst og sa: «Frelsen tilhører vår Gud, som sitter på tronen, og Lammet.»
Og de ropte med høy røst og sa: «Frelsen tilhører vår Gud, som sitter på tronen, og Lammet.»
Og de ropte med høy røst: Frelsen tilhører vår Gud, som sitter på tronen, og Lammet.
And they cried out in a loud voice, “Salvation belongs to our God, who sits on the throne, and to the Lamb!”
Og de ropte med høy røst: 'Frelsen tilhører vår Gud, som sitter på tronen, og Lammet.'
og som raabte med høi Røst og sagde: Saliggjørelsen tilhører vor Gud, ham, som sidder paa Thronen, og Lammet!
And cried with a loud voice, saying, Salvation to our God which sitteth upon the throne, and unto the Lamb.
Og de ropte med høy røst: 'Frelsen tilhører vår Gud som sitter på tronen, og Lammet.'
And cried with a loud voice, saying, Salvation belongs to our God who sits upon the throne, and to the Lamb.
And cried with a loud voice, saying, Salvation to our God which sitteth upon the throne, and unto the Lamb.
De ropte med høy røst og sa: "Frelsen tilhører vår Gud, som sitter på tronen, og Lammet!"
Og de ropte med høy røst og sa: 'Frelsen tilhører vår Gud, han som sitter på tronen, og til Lammet!'
og de ropte med høy røst: Frelsen tilhører vår Gud, som sitter på tronen, og Lammet.
and{G2532} they cry{G2896} with a great{G3173} voice,{G5456} saying,{G3004} Salvation{G4991} unto our{G2257} God{G2316} who{G3588} sitteth{G2521} on{G1909} the throne,{G2362} and{G2532} unto the Lamb.{G721}
And{G2532} cried{G2896}{(G5723)} with a loud{G3173} voice{G5456}, saying{G3004}{(G5723)}, Salvation{G4991} to our{G2257} God{G2316} which{G3588} sitteth{G2521}{(G5740)} upon{G1909} the throne{G2362}, and{G2532} unto the Lamb{G721}.
and cryed with a lowde voyce sayinge: salvacion be asscribed to him that syttith apon the seate of oure god and vnto the lambe.
and cryed with a loude voyce, sayenge: saluacion be asscribed to him yt sytteth vpon the seate of oure God, and vnto the lambe.
And they cried with a loud voice, saying, Saluation commeth of our God, that sitteth vpon the throne, and of the Lambe.
And cryed with a loude voyce, saying: Saluation be ascribed to hym that sitteth vpon the throne of our God, and vnto the lambe.
And cried with a loud voice, saying, Salvation to our God which sitteth upon the throne, and unto the Lamb.
They cried with a loud voice, saying, "Salvation be to our God, who sits on the throne, and to the Lamb!"
and crying with a great voice, saying, `The salvation `is' to Him who is sitting upon the throne -- to our God, and to the Lamb!'
and they cry with a great voice, saying, Salvation unto our God who sitteth on the throne, and unto the Lamb.
and they cry with a great voice, saying, Salvation unto our God who sitteth on the throne, and unto the Lamb.
They cried with a loud voice, saying, "Salvation be to our God, who sits on the throne, and to the Lamb!"
They were shouting out in a loud voice,“Salvation belongs to our God, who is seated on the throne, and to the Lamb!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Etter dette hørte jeg en lyd som fra en stor skare mennesker i himmelen, som sa: Lovpris Herren; frelse og ære og makt tilhører vår Gud,
4 Og jeg gråt sårt, for det var ingen som var verdig til å åpne boken eller se inn i den.
5 Da sa en av de eldste til meg: Gråt ikke! Se, Løven av Judas stamme, Davids rot, har seiret og kan åpne boken med dens syv segl.
6 Og jeg så midt foran tronen og de fire skapningene, og midt blant de eldste, et Lam stå der som om det var blitt slaktet, med syv horn og syv øyne, som er Guds syv ånder sendt ut over hele jorden.
7 Og Lammet kom og tok boken fra høyre hånd av ham som satt på tronen.
8 Og da Lammet hadde tatt boken, falt de fire skapningene og de tjuefire eldste ned foran Lammet, hver av dem hadde en harpe og gullskåler fulle av røkelse, som er de helliges bønner.
9 Og de sang en ny sang og sa: Du er verdig til å ta boken og åpne seglene, for du ble slaktet og med ditt blod kjøpte du mennesker for Gud fra hver stamme og tungemål og folk og nasjon.
10 Og du har gjort dem til et kongerike og prester for vår Gud, og de skal herske på jorden.
11 Og jeg så, og jeg hørte lyden av mange engler rundt omkring tronen og skapningene og de eldste; tallet på dem var ti tusen ganger ti tusen og tusen ganger tusen.
12 Og de sa med høy røst: Verdig er Lammet som ble slaktet, til å få kraft og rikdom og visdom og styrke og ære og herlighet og velsignelse.
13 Og jeg hørte hver skapning i himmelen og på jorden og under jorden og i havet, og alt som er i dem, si: Ham som sitter på tronen, og Lammet, tilhører velsignelsen og æren og herligheten og makten i all evighet.
14 Og de fire skapningene sa: Amen. Og de eldste falt ned og tilba.
9 Etter dette så jeg en stor skare som ingen kunne telle, fra alle nasjoner og stammer og folk og språk, stå foran tronen og Lammet, kledd i hvite kapper med palmegrener i hendene.
11 Alle englene stod rundt tronen, de eldste og de fire vesener, og de falt ned på ansiktet foran tronen og tilba Gud,
12 og sa: «Amen! Lovprisning og ære og visdom og takksigelse og ære og makt og styrke tilhører vår Gud i all evighet! Amen.»
13 En av de eldste svarte meg og sa: «Hvem er disse som er kledd i hvite kapper, og hvor kommer de fra?»
14 Jeg svarte: «Herre, du vet det.» Da sa han til meg: «Dette er de som kommer fra den store trengselen; de har vasket sine kapper og gjort dem hvite i Lammets blod.
15 Derfor står de foran Guds trone og tjener ham dag og natt i hans tempel; og han som sitter på tronen vil beskytte dem.
3 Og igjen sa de: Lovpris Herren. Og røyken fra henne stiger opp i all evighet.
4 Og de tjuefire eldste og de fire skapningene falt ned på sine ansikter og tilba Gud som sitter på troen, og sa: Ja, lovpris Herren.
5 Og en røst kom fra tronen, som sa: Gi lovprisning til vår Gud, alle hans tjenere, små og store, dere som frykter ham.
6 Og jeg hørte lyden av en stor hær, som lyden av mange vann og som lyden av mektige tordenskrall, som sa: Lovpris Herren, for Herren vår Gud, den Allmektige hersker, er konge.
7 La oss glede oss og juble, og gi ham ære; for tiden er kommet for Lammet til å inngå ekteskap, og hans brud har gjort seg klar.
3 Han ropte med høy røst, som en løve som brøler, og da han ropte, lot de syv tordener høre sine røster.
10 Og de ropte med høy røst og sa: Hvor lenge, Herre, hellig og sann, vil du vente før du dømmer og hevner vårt blod på dem som bor på jorden?
2 Og jeg så et hav som lignet glass blandet med ild; og de som hadde overvunnet dyret og hans bilde og tallet for hans navn, var på sine plasser ved glasshavet, med Guds musikkinstrumenter i sine hender.
3 Og de sang Moses' sang, Guds tjener, og Lammets sang, og sa: Store og underfulle er dine gjerninger, Herre Gud, Allhersker; sanne og rettferdige er dine veier, evige Konge.
8 De fire vesenene hadde hver av dem seks vinger, fulle av øyne rundt omkring og inni. Uten opphold dag og natt sier de: Hellig, hellig, hellig, er Herren Gud, Allmektig, han som var, som er, og som kommer.
9 Og når vesenene gir ære og heder til ham som sitter på tronen, til han som lever i all evighet,
10 falleri de tjuefire eldste ned for han som sitter på tronen, og tilber Gud, han som lever i all evighet, og legger sine kroner ned for tronen og sier:
15 Da den sjuende engelen blåste i basunen, lød det sterke stemmer i himmelen, som sa: Verdens rike har blitt vår Herres og hans Messias' rike, og han skal herske i all evighet.
16 De tjuefire eldste som satt foran Gud på sine troner, kastet seg ned på ansiktet og tilbad Gud og sa:
17 Vi takker deg, Herre Gud, Den Allmektige, du som er og som var, fordi du har tatt din store makt og begynt å herske.
7 og ropte høyt: Frykt Gud og gi ham ære; for timen for hans dom er kommet; og tilbe ham som skapte himmelen og jorden og havet og vannkildene.
17 For Lammet, som er midt på tronen, skal være deres hyrde og lede dem til kilder med levende vann, og Gud vil tørke bort hver tåre fra deres øyne.»
1 Og jeg så Lammet på Sions berg, og sammen med ham var det hundre og førtifire tusen, merket på pannen med hans navn og hans Fars navn.
2 Og en røst fra himmelen nådde mine ører, som lyden av store vannmasser og lyden av høy torden: og stemmen jeg hørte var som lyden av musikere som spiller på instrumenter.
3 Og de sang som en ny sang foran tronen og foran de fire skapningene og de eldste: og ingen kunne lære sangen utenom de hundre og førtifire tusen, de som er løskjøpt fra jorden.
16 Og de ropte til fjellene og klippene: Fall over oss og skjul oss for ansiktet til ham som sitter på tronen, og for Lammets vrede.
17 For den store dag for deres vrede er kommet, og hvem kan stå seg?
14 De skal føre krig mot Lammet, men Lammet skal seire over dem, for det er herrenes Herre og kongenes Konge. De som er med Lammet, er kalt, utvalgt og trofast.
15 Og han sa til meg: Vannene du så, hvor skjøgen sitter, er folk og skarer, nasjoner og språk.
1 Og jeg så i høyre hånd av ham som satt på tronen, en bok med skrift inni og på baksiden, forseglet med syv segl.
2 Og jeg så en mektig engel som ropte med høy røst: Hvem er verdig til å åpne boken og bryte seglene?
10 Og en stor røst i himmelen sa: Nå er frelsen og makten og vår Guds rike og hans Kristi myndighet kommet, for anklageren av våre brødre, som anklager dem hver dag og natt for vår Gud, er kastet ned.
5 Fra tronen kom lyn og stemmer og tordenskrall. Foran tronen brant det syv ildfakkel, som er Guds syv ånder.
6 Og foran tronen var det noe som lignet et glasshav, klart som krystall. Rundt tronen, både på midten og rundt omkring, var det fire vesener fulle av øyne.
9 Og han sa til meg: Skriv, lykkelig er de som er innbudt til Lammets bryllupsmåltid. Og han sa til meg: Dette er Guds sanne ord.
1 Og jeg så en elv med livets vann, klar som krystall, som strømmer ut fra Guds og Lammets trone,
5 Og i deres munn var det ingen løgn, for de er uten feil.