Høysangen 6:1
Hvor har din elskede gått, du vakreste blant kvinner? Hvor har din elskede vendt seg, så vi kan lete etter ham sammen med deg?
Hvor har din elskede gått, du vakreste blant kvinner? Hvor har din elskede vendt seg, så vi kan lete etter ham sammen med deg?
Hvor er din elskede gått, du skjønneste blant kvinner? Hvor har din elskede tatt veien, så vi kan lete etter ham sammen med deg?
Hvor har kjæresten din gått, du vakreste blant kvinner? Hvor tok kjæresten din veien? Vi vil lete etter ham sammen med deg.
Hvor er din kjæreste gått hen, du vakreste blant kvinner? Hvilken vei har din kjæreste tatt? Vi vil lete etter ham sammen med deg.
Hvor har din elskede gått, du vakreste av kvinner? Hvor har din elskede vent seg hen, så vi kan lete etter ham sammen?
Hvor har din elskede dratt, du vakreste blant kvinner? Hvor har din elskede vendt seg? La oss lete etter ham sammen med deg.
Hvor har din elskede gått, du vakreste blant kvinner? La oss søke ham sammen med deg.
Hvor har kjæresten din gått, du vakreste blant kvinner? Hvor har han vendt seg hen? Så vil vi lete etter ham med deg.
Hvor har din elskede dratt, du vakreste blant kvinner? Hvor har han vendt seg, så vi kan lete etter ham sammen med deg?
Hvor er din elskede dratt, du vakreste blant kvinner? Hvor har din elskede vendt seg bort? Så vi kan lete etter ham sammen med deg.
Hvor har din elskede tatt veien, du vakreste blant kvinner? Hvor har din elskede vendt bort, slik at vi kan lete etter ham sammen med deg?
Hvor er din elskede dratt, du vakreste blant kvinner? Hvor har din elskede vendt seg bort? Så vi kan lete etter ham sammen med deg.
Hvor har din elskede gått, du vakre blant kvinner? Hvor har din elskede vendt seg, så vi kan søke ham med deg?
Where has your beloved gone, O most beautiful among women? Where has your beloved turned, that we may seek him with you?
Hvor har din elskede gått, du vakreste blant kvinner? Hvor har din elskede vendt seg hen, så vi kan lete etter ham sammen med deg?
Hvor er din Kjæreste hengangen, o du deiligste iblandt Qvinderne! hvor haver din Kjæreste vendt sig hen? saa ville vi opsøge ham med dig.
Whither is thy beloved gone, O thou fairest among women? whither is thy beloved turned aside? that we may seek him with thee.
Hvor har din elskede gått, du vakreste blant kvinner? Hvor har han tatt veien, så vi kan lete etter ham sammen med deg?
Where has your beloved gone, O most beautiful among women? Where has your beloved turned aside? That we may seek him with you.
Whither is thy beloved gone, O thou fairest among women? whither is thy beloved turned aside? that we may seek him with thee.
Hvor har din elskede dratt, du vakreste blant kvinner? Hvor har din elskede gått, så vi kan lete etter ham sammen med deg?
Hvor har din elskede dratt, du vakre blant kvinner? Hvor har han vendt seg, så vi kan lete etter ham med deg?
Hvor er din elskede gått, du vakreste blant kvinner? Hvor har han vendt seg, så vi kan søke ham med deg?
Whither is thy beloved{H1730} gone,{H1980} O thou fairest{H3303} among women?{H802} Whither hath thy beloved{H1730} turned{H6437} him, That we may seek{H1245} him with thee?
Whither is thy beloved{H1730} gone{H1980}{(H8804)}, O thou fairest{H3303} among women{H802}? whither is thy beloved{H1730} turned aside{H6437}{(H8804)}? that we may seek{H1245}{(H8762)} him with thee.
Whither is thy loue gone the (o thou fayrest amonge weme) whither is thy loue departed, that we maye seke him with the?
O the fairest among women, whither is thy welbeloued gone? whither is thy welbeloued turned aside, that we may seeke him with thee?
Whyther is thy loue gone then O thou fairest among women? whyther is thy loue departed, and we wyll seke hym with thee?
¶ Whither is thy beloved gone, O thou fairest among women? whither is thy beloved turned aside? that we may seek him with thee.
Where has your beloved gone, you fairest among women? Where has your beloved turned, that we may seek him with you? Beloved
Whither hath thy beloved gone, O fair among women? Whither hath thy beloved turned, And we seek him with thee?
Whither is thy beloved gone, O thou fairest among women? Whither hath thy beloved turned him, That we may seek him with thee?
Whither is thy beloved gone, O thou fairest among women? Whither hath thy beloved turned him, That we may seek him with thee?
Where has your beloved gone, you fairest among women? Where has your beloved turned, that we may seek him with you? Beloved
The Lost Lover FoundThe Maidens to the Beloved: Where has your beloved gone, O most beautiful among women? Where has your beloved turned? Tell us, that we may seek him with you.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2 Min elskede har gått ned i hagen sin, til krydderbedene, for å finne føde i hagene og plukke liljer.
3 Jeg tilhører min elskede, og min elskede tilhører meg; han finner føde blant liljene.
4 Du er vakker, min kjære, som Tirsa, like strålende som Jerusalem; fryktinngytende som en hær med bannere.
5 Vend dine øyne vekk fra meg, for de overvinner meg; håret ditt er som en flokk med geiter som hviler på Gileads fjellsider.
6 Jeg åpnet døren for min elskede; men min elskede hadde dratt videre, og var borte, sjelen min ble svak da han vendte seg fra meg; jeg fulgte etter ham, men jeg kom ikke nær ham; jeg ropte navnet hans, men han svarte meg ikke.
7 Vekterne som går rundt i byen overmannet meg; de slo meg og såret meg; vekterne på murene tok sløret mitt fra meg.
8 Jeg sier til dere, Jerusalems døtre, dersom dere ser min elskede, hva vil dere si til ham? At jeg er overveldet av kjærlighet.
9 Hva er din elskede mer enn andre, du vakreste blant kvinner? Hva er din elskede mer enn andre, siden du sier dette til oss?
10 Min elskede er lys og rød, den fremste blant ti tusen.
7 Si meg, du som jeg elsker, hvor vokter du flokken din, og hvor lar du den hvile ved middagstid? Hvorfor skal jeg vandre som en som dekker ansiktet, ved dine venners flokker?
8 Hvis du ikke vet det, du vakreste blant kvinner, følg da sporene av flokken og før dine unge geiter til hyrdenes telt.
9 Min elskede, jeg sammenligner deg med en hest i Faraos vogn.
7 Jeg ber dere, Jerusalems døtre, ved markens gazeller, ikke vekke kjærligheten før den selv vil.
8 Lyden av min elskede! Se, han kommer hoppende over fjellene, løpende over åsene.
9 Min elskede er som en gasell; se, han står bak vår vegg, han ser inn gjennom vinduene, viser seg gjennom gluggene.
10 Min elskede talte til meg og sa: Stå opp, min elskede, min vakre, og kom.
1 Om natten i min seng lette jeg etter ham som min sjel elsker; jeg lette etter ham, men fant ham ikke.
2 Jeg vil stå opp nå og gå rundt i byen, på gatene og torgene vil jeg lete etter ham som min sjel elsker; jeg lette etter ham, men fant ham ikke.
3 Vekterne som gikk rundt i byen traff på meg; jeg spurte dem: Har dere sett ham som mitt hjerte lengter etter?
4 Jeg hadde knapt forlatt dem da jeg møtte ham som min sjel elsker. Jeg grep ham og lot ham ikke gå før jeg hadde tatt ham med til min mors hus og inn i rommet til henne som fødte meg.
5 Jeg ber dere, Jerusalems døtre, ved markens gaseller, ikke vekke kjærligheten før den selv vil.
6 Hvem er det som kommer opp fra ødemarken som røk av røkelse, duftende av myrra og allslags krydder fra kjøpmannen?
10 Jeg tilhører min kjære, og hans lengsel er etter meg.
11 Kom, min kjære, la oss gå ut på marken; la oss finne ro blant sypresstrærne.
12 La oss tidlig gå til vingårdene; la oss se om vinstokken blomstrer, om dens unge frukt vises, og om granateplet blomstrer. Der vil jeg gi deg min kjærlighet.
6 Hvor vakker og hvor herlig du er, min elskede, til fryd.
4 Ta meg med deg, la oss løpe av sted: kongen har ført meg inn i sitt hus. Vi vil glede oss og fryde oss i deg, vi vil prise din kjærlighet høyere enn vin. Med rette elsker de deg.
9 Min due, min fullkomne, er unik; hun er den eneste av sin mor, den kjæreste for henne som fødte henne. Døtrene så henne og lovpriste henne; ja, dronningene og konkubinene, de hyllet henne.
10 Hvem er hun som stråler som morgenlyset, vakker som månen, klar som solen, og fryktinngytende som en hær med bannere?
11 Jeg gikk ned i nøttehagen for å se dalens grønnskaper og for å se om vintreet spirte og granatepletrærne blomstret.
1 Jeg har kommet inn i hagen min, min søster, min brud; for å ta min myrra med mitt krydder; min voks med min honning; min vin med min melk. Spis, venner; drikk vin, ja, bli overveldet av kjærlighet.
2 Jeg sover, men hjertet mitt er våkent; det er lyden av min elskede ved døren, som sier: Lukk opp for meg, min søster, min kjærlighet, min due, min veldig vakre; hodet mitt er vått av dugg, og håret mitt med nattens dråper.
16 Min elskede er min, og jeg er hans; han beiter blant liljene.
17 Til dagen svale og skyggene flykter, vend tilbake, min elskede, og vær som en gasell på Bether-fjellene.
6 Før kvelden kommer, og himmelen langsomt blir mørk, vil jeg gå til myrrafjellet og til røkelseshøyden.
13 Kom tilbake, kom tilbake, du Shulammitt; kom tilbake, kom tilbake, så våre øyne kan se deg. Hva vil dere se i Shulammitt-en? En sverddans.
13 Min kjære er som en pose med myrra som hviler hele natten mellom brystene mine.
14 Min elskede er som en klase henna-blomster i En-Gedis vingårder.
15 Se, du er vakker, min kjæreste, du er vakker; dine øyne er som duer.
8 Kom med meg fra Libanon, min brud, med meg fra Libanon; se fra toppen av Amana, fra toppen av Senir og Hermon, fra løvenenes tilholdssted, fra leopardenes fjell.
9 Du har tatt mitt hjerte, min søster, min brud; du har tatt mitt hjerte, med ett blikk har du tatt det, med én kjede av halsen din!
10 Hvor skjønn er din kjærlighet, min søster! Hvor mye bedre er din kjærlighet enn vin, og duften av dine oljer enn noen parfyme!
13 Du som har ditt hvilested i hagene, venner lytter til din stemme; la meg også høre den.
14 Kom fort, min elskede, og vær som en gasell på krydderfjellene.
16 Våkne opp, nordavind; og kom, søravind, blås på min hage, så dens krydder kan komme ut. La min elskede komme inn i sin hage, og ta av dens gode frukter.
5 Hvem er hun som kommer opp fra ødemarken, lent på sin elskede? Det var jeg som vekket deg under epletreet, der din mor fødte deg; der led hun ved din fødsel.
16 Munnen hans er den søteste; ja, han er gjennomført vakker. Dette er min elskede, og dette er min venn, Jerusalems døtre.
14 Min due, du som er i klippens sprekker, i fjellets skjul: La meg se ditt ansikt, la meg høre din stemme; for din stemme er søt, og ditt ansikt er vakkert.
1 Se, du er skjønn, min elskede, du er skjønn; du har dueøyne; ditt hår er som en flokk av geiter som hviler på Gileads skråning.
2 La ham kysse meg med kyssene fra sin munn, for din kjærlighet er bedre enn vin.