1 Samuelsbok 1:12
Mens hun fortsatte å be for Herrens åsyn, merket Eli hennes munn.
Mens hun fortsatte å be for Herrens åsyn, merket Eli hennes munn.
Mens hun fortsatte å be for Herren, la Eli merke til munnen hennes.
Mens hun ba lenge for Herrens ansikt, la Eli merke til munnen hennes.
Mens hun ba lenge for Herrens ansikt, la Eli merke til munnen hennes.
Mens hun bad lenge for Herrens ansikt, så Eli på henne.
Mens hun fortsatte å be for Herren, la Eli merke til hennes munn.
Da hun fortsatte å be foran HERREN, la Eli merke til leppene hennes.
Mens hun ba lenge foran Herren, la Eli merke til leppene hennes.
Det skjedde, mens hun fortsatte å be for Herren, at Eli la merke til hennes munn.
Mens hun ba lenge for Herren, la Eli merke til hennes lepper.
Mens hun fortsatte å be foran HERREN, la Eli merke til at leppene hennes rørte seg.
Mens hun ba lenge for Herren, la Eli merke til hennes lepper.
Mens hun fortsatte å be for Herren, fulgte Eli med på munnen hennes.
As she continued praying before the LORD, Eli observed her mouth.
Mens hun fortsatte å be for Herren, la Eli merke til munnen hennes.
Og det skede, der hun længe havde bedet for Herrens Ansigt, da tog Eli vare paa hendes Mund.
And it came to pass, as she continued praying before the LORD, that Eli marked her mouth.
Mens hun fortsatt ba for Herren, la Eli merke til munnen hennes.
And it came to pass, as she continued praying before the LORD, that Eli watched her mouth.
And it came to pass, as she continued praying before the LORD, that Eli marked her mouth.
Mens hun ba lenge for Herren, la Eli merke til hennes munn.
Mens hun holdt frem med å be til Herren, la Eli merke til munnen hennes.
Mens hun ba lenge for Herren, fulgte Eli med hennes munn.
And wha she had prayed longe before ye LORDE, Eli toke hede to hir mouth,
And as she continued praying before the Lord, Eli marked her mouth.
And as she continued praying before the Lord, Eli marked her mouth.
And it came to pass, as she continued praying before the LORD, that Eli marked her mouth.
And it hath been, when she multiplied praying before Jehovah, that Eli is watching her mouth,
And it came to pass, as she continued praying before Jehovah, that Eli marked her mouth.
And it came to pass, as she continued praying before Jehovah, that Eli marked her mouth.
Now while she was a long time in prayer before the Lord, Eli was watching her mouth.
It happened, as she continued praying before Yahweh, that Eli saw her mouth.
It turned out that she did a great deal of praying before the LORD. Meanwhile Eli was watching her mouth.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Nå snakket Hanna i sitt hjerte; bare leppene beveget seg, men stemmen ble ikke hørt; derfor trodde Eli at hun var full.
14Eli sa til henne: Hvor lenge vil du være full? Fjern vinen fra deg.
15Hanna svarte: Nei, min herre, jeg er en kvinne som har en bedrøvet ånd. Jeg har ikke drukket vin eller sterk drikk, men jeg har utøst min sjel for Herren.
16Tenk ikke på din tjenestekvinne som en ond kvinne; for ut av overflod av min klage og provokasjon har jeg talt inntil nå.
17Da svarte Eli: Gå i fred, og Israels Gud gi deg ditt ønske som du har bedt ham om.
18Hun sa: La din tjenestekvinne finne nåde for dine øyne. Så gikk kvinnen sin vei og spiste, og hennes ansikt var ikke bedrøvet lenger.
19De sto tidlig opp om morgenen og tilba foran Herren, og dro tilbake og kom hjem til Rama. Og Elkana kjente sin kone Hanna, og Herren husket henne.
20Da tiden var kommet, unnfanget Hanna og fødte en sønn, og hun kalte ham Samuel, for hun sa: Jeg har bedt ham av Herren.
21Mannen Elkana dro opp med hele sitt hus for å ofre det årlige offeret for Herren, og sitt løfte.
22Men Hanna dro ikke opp; hun sa til sin mann: Jeg vil ikke dra opp før barnet er avvent; da skal jeg ta ham, så han kan tre fram for Herren og bli der for alltid.
23Elkana, hennes mann, sa til henne: Gjør det som synes godt for deg; bli her til du har avvent ham; bare Herren oppfylle sitt ord. Så ble kvinnen hjemme og ga bryst til sin sønn til hun avvent ham.
24Da hun hadde avvent ham, tok hun ham med seg, med tre okser, en efa mel, og en skinnsekk med vin, og hun førte ham til Herrens hus i Silo: Gutten var da ung.
25De slaktet oksen og førte gutten til Eli.
26Hun sa: Å, min herre, så sant din sjel lever, min herre, jeg er kvinnen som sto her hos deg og ba til Herren.
27For denne gutten ba jeg, og Herren har gitt meg min bønn som jeg ba om.
28Derfor har jeg også gitt ham til Herren; så lenge han lever, skal han være gitt til Herren. Og han tilba Herren der.
2Han hadde to koner; den ene het Hanna, og den andre Peninna. Peninna hadde barn, men Hanna hadde ingen barn.
3Denne mannen dro opp hvert år fra sin by for å tilbe og ofre til Herren, hærskarenes Gud, i Silo. Der var Elis to sønner, Hofni og Pinhas, prester for Herren.
4Den dagen Elkana ofret, ga han gaver til Peninna, sin kone, og til alle hennes sønner og døtre.
5Men til Hanna ga han en dobbel del, for han elsket Hanna, selv om Herren hadde lukket hennes morsliv.
6Hennes rival hånte henne hardt for å gjøre henne urolig, fordi Herren hadde lukket hennes morsliv.
7Som han gjorde år etter år, når hun dro opp til Herrens hus, hånte elle henne; derfor gråt hun og spiste ikke.
8Elkana, hennes mann, sa til henne: Hanna, hvorfor gråter du? Hvorfor spiser du ikke? Hvorfor er ditt hjerte bedrøvet? Er jeg ikke bedre for deg enn ti sønner?
9Da reiste Hanna seg etter at de hadde spist og drukket i Silo. Prest Eli satt på stol ved dørstolpen til Herrens tempel.
10Hun var meget trist til sinns, og hun ba til Herren og gråt sterkt.
11Hun avla et løfte og sa: Herre, hærskarenes Gud, hvis du virkelig ser din tjenestekvinnes nød og husker meg, og ikke glemmer din tjenestekvinne, men gir din tjenestekvinne en mannsbarn, da skal jeg gi ham til Herren alle hans livsdager, og ingen barberkniv skal komme på hans hode.
20Eli velsignet Elkana og hans hustru, og sa: Må Herren gi deg avkom av denne kvinnen for det lån som ble gitt Herren. Så dro de hjem igjen.
21Herren besøkte Hanna, og hun ble gravid, og fødte tre sønner og to døtre. Barnet Samuel vokste for Herren.
22Eli var blitt meget gammel; og han hørte alt det hans sønner gjorde mot hele Israel, og hvordan de lå med kvinnene som tjente ved inngangen til møteteltet.
1Hannah ba og sa: Mitt hjerte jubler i Herren; min styrke blir opphøyd i Herren; min munn smiler over mine fiender, for jeg gleder meg i din frelse.
11Elkana dro hjem til Rama, til sitt hus. Men barnet tjente Herren for Eli, presten.
36Hun sa til ham: Min far, du har åpnet din munn til Herren; gjør med meg som det har gått ut fra din munn, siden Herren har tatt hevn for deg på dine fiender, ammonittene.
12Da sa kvinnen: La din tjenerinne få tale et ord til min herre kongen. Han sa: Tal.
1Samuel tjente hos Herren under Eli. Herrens ord var sjeldent i de dager; det var ingen hyppige åpenbaringer.
2På den tiden skjedde det at Eli lå på sin plass (hans øyne hadde begynt å bli svake, så han ikke kunne se),
24Etter disse dager ble Elisabet, hans hustru, gravid, og hun holdt seg bortgjemt i fem måneder og sa:
25"Så har Herren gjort med meg i de dager da han så til meg for å ta bort min vanære blant menneskene."
16Han sa: Neste år ved denne tid skal du holde en sønn i dine armer. Hun sa: Nei, min herre, du Guds mann; ikke lyv til din tjenestekvinne.
41Det skjedde at da Elisabet hørte Marias hilsen, sprang barnet i hennes liv, og Elisabet ble fylt med Den Hellige Ånd.
42Hun ropte med høy røst og sa: "Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er frukten av ditt liv!
5Samuel sa: Samle hele Israel til Mispa, så vil jeg be til Yahweh for dere.
18Da hun så at Rut var bestemt på å bli med henne, sluttet hun å snakke til henne.
36Se, også Elisabet, din slektning, har unnfanget en sønn i sin alderdom; og dette er den sjette måned for henne som ble kalt ufruktbar.
15Samuel lå til morgenen og åpnet dørene til Herrens hus. Samuel fryktet for å fortelle Eli om synet.
13Hun kalte Herrens navn som hadde talt til henne, "Du er en Gud som ser," for hun sa: "Har jeg virkelig blitt i live etter å ha sett ham?"
14Da Eli hørte lyden av skriket, sa han: Hva betyr lyden av denne larmen? Mannen skyndte seg og kom og fortalte Eli.
8Det skjedde, mens han utførte prestetjeneste for Gud etter sin gruppe,
22Gud husket Rakel, og Gud hørte på henne og åpnet livmoren hennes.
3Herrens engel viste seg for kvinnen og sa til henne: Se, du er barnløs og har ikke født, men du skal bli med barn og føde en sønn.
9Da sa Eli til Samuel: Gå og legg deg; og hvis han roper på deg, skal du si: Tal, Herre, for din tjener hører. Så gikk Samuel og la seg på sin plass.